Gå til innhold

mortenmm

Medlemmer
  • Innlegg

    562
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av mortenmm

  1. Takker for svar!

     

    Kanskje jeg skulle prøvd å reklamere på det... Skader jo ikke å sende komplett en mail iallefall for å høre med de.

    Hovedmålet nå er å få maskinen til å fungere igjen slik at det går an å spille på den, men de fleste komponentene skal byttes ut på lengre sikt, så etter sjermkortet blir det ny prosessor=)

  2. Hei!

     

    Nå har skjermkortet mitt sluttet å være sammarbeidsvillig, og jeg tenker å bytte til et kort til en rimelig penge.

    Har sett litt rundt på forumet at dette og dette anbefales, men er usikker på hva jeg skal velge. Vet ikke hva som kan yte bra med den maskinvaren jeg har fra før? Hvor eventuelt flaskehalsen ligger?

     

    Intel Core 2 Quad Q9300 2.5GHz

    Corsair TWIN2X 6400C4DHX DDR2, 4096MB

    Asus P5N-D, nForce-750i SLI, Socket-775

    XFX GeForce 9800GX2 680M 1GB XXX PCI-E (ødelagt)

    Corsair Powersupply 750W

    150 Gb 10000 rpm

    500 Gb harddisk 7200 rpm

    Samsung Syncmaster 226BW (1680x1050)

     

    Takker for alle innspill!

  3. Vakt og sikring er dem som sitter i bommen ved inngangen til leiren og kontrollerer innpasserende trafikk. Det er kun vakt og sikring og wing ops(disse er bare 8 stykker) som går under 139 luftving.

     

    Vi er ikke i 139 luftving, da vår avdeling heter FLO/F/TRANS, og vi jobber utelukkende med logistikk. Hoveddelen av vår avdeling (FLO/F/TRANS) jobber på Gardermoen militære flybase, men en liten del av oss er sendt til Bardufoss for å ta oss av trafikken av gods her.

     

    Vi bor på kaserne med vakt og sikring og wing ops, som begge er 139, og regner oss da som en del av dem. Men egentlig har vi ikke noe med dem å gjøre. Hvis du skjønner?=)

     

    Vi får utdelt bereten som det egentlig kun er vakt og sikring(baseforsvar) som skal ha, slik at vi ikke skal skille oss ut fra de andre.

     

    lhb_102.gif

  4. Jeg tjenestegjør i FLO/F/TRANS ( altså FLO/Forsyning/Transport), og det er vi som bestiller flybilletter til dem som skal på perm, laster av og på lastebiler som kommer innom, og losser og lesser fly når de dukker opp =) Tittelen vår er da på fint 'Terminalassistent'. Vi arbeider i selve terminalbygningen på flyplassen i Bardufoss, og leiren ligger rett bak terminalbygget.

    Vi er 9 stykker i avdelingen, og er egentlig ikke i 139 Luftving da dette er Vakt & Sikring, men vi er så liten at vi regner oss som en del av dem da vi bor på kaserne med dem.

     

    Det blir som en vanlig jobb da, men rimelig fornøyd med tjenesten ettersom vi har gode permordninger og greie arbeidsdager. Kjenner dog at det skal bli godt å dimme, bare 3 måneder igjen;)

     

    Du da, hvor holder du til?

  5. Angående uniformsregler har jeg og erfart at det varierer veldig fra base til base. Mange av de jeg var på rekruttskolen med som er i andre avdelinger i luft som må gå med dressen hver gang de skal på perm. I 139 Luftving i Bardufoss er det ingen kontroll på det, og jeg har verken brukt dressen eller båtluen siden rekrutten. Nå drar jeg kun hjem i M04 og beret. Bare glad jeg slipper å stresse med strenge uniformsregler =)

  6. Sitter for øyeblikket på FLO/TRANS i bardufoss, og vi driver med handling av fly og booking av flybilletter til folk som skal på perm. Begynner å bli lei, men kan ikke klage. Vi har 4 uker på og 2 uker av, og ikke fått utdelt våpen eller feltutstyr engang. Vi har biler vi kan bruke så mye vi vil, og har en 08:00 - 15:30 jobb og fri i helgene.

     

    Glad vi slipper felt og nazi-inspeksjoner og slikt som på madla, det holdt for meg:)

  7. Jeg så heller ikke hvor viktig det var for meg at hun gjorde slike små ting i hverdagen, det var det som gjorde at det var verdt å stå opp om morningen. Jeg ser nå at de kranglene vi hadde om små ting egentlig ikke betydde en dritt.

    Jeg er i militæret, og det betydde så sinnsykt mye å vite at jeg hadde en hjemme som ventet på meg og tok imot meg når jeg kom hjem, en som savnet meg og som prøvde å få tiden til å gå frem til jeg kom hjem neste gang. Jeg er også typen som liker trygghet og å alltid ha en du kan gå til som støtter deg i alt. På dette tidspunktet kunne det heller ikke falle meg inn å se på en annen dame en gang. Senest i natt drømte jeg om henne og lå kun og tenkte på hvilken idiot jeg er som kunne la denne damen gå.

     

    Det eneste jeg og du ikke må gjøre er å mase på dem. Er de uten oss en god stund innser de kanskje hvor mye de også var avhengig av oss. Jeg har prøvd å vise at jeg vil behandle henne som en prinsesse og gjort alle mulige romantiske ting, men det eneste hun svarer er at hun trenger tid. Det eneste som holder meg gående er troen på at det er en mening med dette. Finner vi tilbake til hverandre, ja så kommer iallefall jeg til å sette mer pris på de små tingene, og være mer bevisst på å si hvor mye hun betyr for meg.

     

    Uansett om det ordner seg for oss med damene eller ikke, så har vi iallefall lært en saftig lærepenge, og etter dette tror jeg verken du eller jeg noensinne kommer til å ta sånne ting for gitt.

     

    Det hjelper iallefall sinnsykt å få ut alt, selv om det er her på forumet eller til venner.

  8. Det gjør virkelig vondt å lese om dette, for jeg prøver også å komme over drømmedama. Vi var sammen i 2 år, var bestevenner og snakket om alt. Jeg vet også at uansett hva du gjør i hverdagen, så er det noe som minner deg om henne. Jeg begynner å bli bedre nå, takket være gode venner. Noe av det viktigste er å holde seg opptatt, og ha noe å gjøre som får dagene til å gå.

     

    Det hjelper mye å snakke ut om alle følelsene med hverandre. Men det som har hjulpet meg aller mest, er å snakke ut om alt og grine fra seg til en venn som støtter deg (her fant jeg fort ut at gutter var dårlige på å prate om følelser, så jeg snakket ut om alt med en jente som faktisk skjønte hva jeg gikk gjennom og ville høre på sutringen min). Bare få ut alt av følelser. Det verste er å holde de for seg selv og la de hope seg opp inni deg.

    Selv om det er vanskelig, så må du finne tilbake til gledene i livet. Du hadde jo et fint liv før hun kom inn i bildet? Du må finne tilbake til de tingene du liker. Vær deg selv!

    Ikke sitt å se på bilder av dere i timesvis, det hjelper ingenting! Stol på meg, jeg har vært der! Og Facebook gjør ikke akkurat ting lettere på den fronten...

    Det verste med så lange forhold er at man er så integrert i hverandres liv.

     

    Du må ha tro på at det er en mening med dette. Hvis dette er damen du skal dele livet med, så finner dere tilbake til hverandre. Gjør dere ikke det, så møter du en ny fantastisk jente som du vil tilbringe resten av livet med. Du må tro på at alt har en mening.

    Hold hodet hevet og se fremover!

     

    Vet det var mye av det du ikke ville høre, men etter min erfarng er det kun det som hjelper.

    Jeg vet at alt ser mørkt ut og at du ikke kunne tenkt deg noen annen dame, at livet ser meningsløst ut, Og at det føles som om hjertet er hakket opp i 1000 biter som aldri vil bli satt sammen igjen. Det er lys i tunnelen, men beklageligvis er tid det eneste som kan gjøre det bedre.

    Hold ut!

  9. Livet er for kjipt....

     

    Meg og eksen var sammen i to år, og vi har vært veldig gode venner i 5 år. Siste halvåret begynte vi å gå lei hverandre og var ganske teit mot hverandre. Millitæret har bidratt mye til kranglingen. Jeg sa til henne at jeg ville ha pause og at jeg måtte tenke litt. Hun ble knust, men jeg trengte det virkelig.

    Etter en måned gjorde hun det slutt, hun orket ikke å ha det slik lenger. Men etter den måneden var jeg stormforelsket igjen, og skjønte at selv om vi har kranglet mye og vært teit, så er denne jenten alt for meg og at jeg virkelig trenger henne i livet mitt. Problemet var at jeg hadde tatt hun for gitt.

    Hun sa hun hadde blitt så såret at hun trengte å være for seg selv.

    Alt jeg vil er å få en ny sjanse, og å gjøre opp for alle de dumme småtingene som jeg har gjort mot henne. Jeg ser nå hvor høyt jeg elsker henne!

    Hun sier at hun ble så såret at hun ikke har følelser for meg lenger, og at hun må bygge seg selv opp igjen på egenhånd. Jeg greier ikke engang å tilgi meg selv for å ha vært så dum og kranglet om småting når hun betyr så mye for meg.

    Ingenting jeg gjør har noe mening uten henne, jeg sover dårlig, jeg drømmer om henne hver natt, jeg finner ingen glede uten henne!

    Jeg har ikke bare mistet den jeg elsker men min aller beste venn også!

    Må også få med at det er nesten 2 måneder siden hun slo opp...

     

    Hvordan er det mulig å være så blind! Jeg er virkelig sint på meg selv!

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dagene lenger.....

  10. -Fikk kaptein Sabletann på VHS til til jul da jeg var 17 av min onkel (litt sent?), og året etter fikk jeg en gammel sekk han hadde funnet på loftet.

    -Fikk pornofilm (hvor hovedkomponentene var damer og maiskolber....) og en liter sprit til 18-års dagen av en venninne.

    -Fikk en korkåpner hvor håndtaket var en dildo til jul da jeg var 18 av en kompis... (kleint....)

×
×
  • Opprett ny...