Ohaio

Dersom du blir buande i utlandet lenger enn du tenker så må du skatte når du selg boligen sidan du ikkje har budd der minst eit år i løpet av dei siste to år, og då forsvinn eventuell fortjeneste fort.

Dette visste jeg ikke. Godt poeng, men sannsynligheten er altså svært liten for at jeg blir værende permanent i utlandet.  

Det er snakk om å være borte i to til tre år. Sannsynligheten for at jeg komme tilbake er høy, men man vet selvsagt aldri. Jeg har familie og venner i byen som kan bistå hvis det er krise, men jeg kan selvsagt ikke belage meg alt for mye på dem.

Ellers ser jeg at man ikke skatter hvis leieinntektene er under 20 000 i året. Gjelder dette når man har trukket fra alle utgifter og lån for boligen? I så fall kunne man vel lagt seg på en leie som bare akkurat dekket nedbetaling av renter? 

Hei,

jeg flytter mest sannsynlig til utlandet om et pår måneder for å jobbe i noen år. Jeg har opparbeidet en del egenkapital og er egentlig klar til å ta opp et lån og kjøpe bolig, som så kan stå klar til jeg kommer hjem igjen. Spørsmålet er om det lønner seg å kjøpe nå og leie ut, når man ikke har tenkt til å bo der selv på en stund, eller om det er like greit å vente?

Vi vet selvfølgelig ikke hva som skjer med boligprisene fremover, men jeg har forstått at jeg må skatte på eventuelle leieinntekter, og jeg er usikker på om man får dette til å gå opp med renter, nedbetaling av lån, leieutgifter, slitasje osv. For ikke å snakke om at å administrere en uteleiebolig fra utlandet vil være tungvint, og derfor lite attraktivt hvis det ikke lønner seg økonomisk.

Takk til de som eventuelt tar seg tid til å svare på spørsmålene mine   

Hei!

Takk for svar! Jeg bruker datamaskinen til en del 3d-modellering og ressurskrevende fotobehandling, men er relativt fornøyd med maskinens ytelse på dette i dag.

Hva er denne ryzen-cpu-en og vil den vært kompatibel med mitt hovedkort? 

Og Mener dere at den CPU-en jeg har i dag fortsatt holder seg godt sammenlignet med dagens CPU-er på markedet, men ikke skjermkortet?

Vennlig hilsen

Ohaio

Heisann, 

etter flere års avbrekk har jeg fått en oppblomstrende ny interesse for flysimulator, etter at xplane 11 nå ble sluppet. Dette er som kjent noen av de mest ressurskrevende dataprogrammene man kan drive med. Jeg er ikke fornøyd med min framerate og innser at det kanskje er på tide å oppgradere. Når jeg flyr ser jeg på task manager at CPU-en ofter kjører på 100%, så dette er vel kanskje det mest naturlige å oppgradere? 

Ellers er det vel kanskje lurt med et nytt skjermkort også? Uansett, jeg bygde pc-er da jeg var unggutt, men nå vet jeg lite om hva som passer med hva, så om det hadde vært mulig med noen tips om hva jeg burde oppgradere og som er komaptibelt med min maskin, hadde jeg blitt kjempeglad. Detter er oppsettet for øyeblikket:

Skjerm: NVIDIA GeForce GTX 770

CPU: Haswell Intel Core i7 4771, 3.5 ghz

moderbrett: ASUS Maximus VI Hero

16 gig DDR minne

og en 200 GB SSD som er nesten full 

Har ikke noe konkret budsjett, men vil selvfølgelig få mest mulig for minst mulig

Vennlig hilsen 

Ohaio

Som et resultat av den lett humoristiske striden om hvem som står for verdiskapningen i dette landet, begynte jeg å lure på om forholdet var det samme før oljealderen. Vi vet jo at oljeindustrien har en tendens til å presse ut tradisjonell industri. Jeg har lett litt rundt på internett, men de fleste beretninger om Norges økonomiske historie tar selvfølgelig ikke hensyn til vår regionale penislengdekonkurranse.

Men hvis vi likevel skal være smålige: De største suksessene jeg kjenner til i norsk industrihistorie stammer fra Østlandet, som for eksempel Norsk Hydro, Akers mekaniske verksted, Tandberg radiofabrikk, Kongsberggruppen og Christiania spikererk. Jeg vet ikke hvem som skal ta æren for Elkem? Mange av rederiene våre har vel hatt sine hovedkvarter i Oslo, men drevet sin virksomhet på Vestlandet. Tømmer og fiske var vel også stort før oljen, men det er jo næringer som i liten grad krever innovasjon. Sannheten er selvfølgelig at norsk økonomi alltid har vært et samarbeid på tvers av fylkesgrenser, men hadde vestlendingene hatt en argument om vi skulle ført den samme diskusjonen i 1960?

For å svare på trådstarters problemstilling: Konspirasjonsteorier er vel ikke et nytt fenomen? Hvis det er mer fremtredende i dag enn tidligere, tror jeg for min del at det er en uheldig konsekvens av vår tids relativisme og informasjonsoverflod. En verden der alt kan nyanseres og drøftes er en verden som er frustrerende å leve i for gjennomsnittsmennesket. Den er vanskelig å forstå. Alle mennesker har en trang til å generalisere, og vi søker automatisk enkle forklaringer. I tilegg er det en forførende tanke å betrakte seg selv som den eneste som ”ser sannheten”. Hvis man på toppen av dette befinner deg i midtsjiktet hva gjelder begavelse; intelligent nok til å sette seg inn kompliserte sammenhenger, men ikke til fullt ut å forstå dem, så er man nok spesielt utsatt.

Jeg tror mentaliteten til konspirasjonsteoretikerne ligner den som hersket blant ML-ere. De oppnår mening i livet gjennom å være de eneste ”klarsynte” i saker som vekker oppsikt. Den eneste forskjellen er at det i dag mangler relevante, idealistiske organisasjoner som kan styre sannhetssøkerne i en halvveis fornuftig retning.

http://www.theverge.com/2012/11/9/3625562/lucasfilm-star-wars-episode-7-michael-arndt

Da er det bekreftet at Michael Arndt skal lage manus til den nye Star Wars-filmen. Mannen bak Oscar-vinneren "Little Miss Sunshine", "Toy Story 3" og den neste Hunger Games-filmen. Jeg har nå stor tro på dette prosjektet. Toy Story 3 var helt genial, selv om den kanskje ikke kan sammenlignes med Star Wars. Men jeg har troen på at denne Michael Arndt er en allsidig fyr, basert på karrieren hans hittil. Nå må vi bare krysse fingrene for en god regissør.

Neste gang noen blir drept på grunn av en film eller tegneserie, eller Bhatti og gjengen er ute og lager kvalme, bør Islamsk råd arrangere en demonstrasjon mot alle former for vold og ekstremisme i islam. Det ville være den beste måten å vise at norske muslimer tar tydelig avstand fra alle de holdningene vi i stadig større grad assosierer med deres religion. Det er vanlig blant norske muslimer å beskylde media for å spre usannheter om muslimer, som de mener har gitt dem et ufortjent dårlig rykte. Men man har også et ansvar for å bidra til å skape et godt rykte for seg selv. Jeg kan forstå argumentet som av og til dukker opp om at det ikke er enhver moderat muslims ansvar å hele tiden ta avstand fra det andre muslimer gjør eller mener. Men jeg ville sammenlignet det med drapet på Benjamin Hermansen. Det var begått av nynazister som nyter svært lite sympati eller forståelse i det norske samfunn, og så godt som ingen nordmenn vil føle at de har noe med disse gruppene å gjøre. Likevel marsjerte 40 000 nordmenn i fakkeltog til Youngstorget den gangen for å vise tydelig for alle minoriteter at vi tar avstand fra rasistisk motivert vold. Det var å sende et riktig signal. Det burde norske muslimer også gjøre. At de ikke har gjort det allerede styrker mine mistanker om at de er alt for fastlåst i en oss-og-dem-tenkning til å kunne gå i seg selv på noen måte, og at de rett og slett ikke forstår at Moyaldeen og Bhatti skader Islam mye mer enn en karikatur noensinne ville kunne gjøre.

Hei,

Lenge siden jeg gikk på skolen og har helt glemt hvordan man regner likninger. Kan noen forklare meg hvordan man går frem for å løse denne:

1 / (0,17 + 0,07/1,4 + x/0,035 + 0,2/2,1 + 0,17) = 0,35

Jeg var også kvalm de to første dagene, men det har gitt seg nå. Merker fortsatt svært lite. Kan jeg spørre hvorfor du gikk over til 100mg etter bare ti dager?

Hei,

Jeg har gått på Zoloft, en serotonin-reopptakshemmer, i to uker, men merker foreløpig liten effekt. Jeg tar en tablett på 50mg hver dag, men har fått beskjed om at jeg kan øke til 100mg etter hvert, dersom det er behov.

Hittil opplever jeg svært liten forskjell. Min seksuelle interesse har muligens sunket litt, som jeg er blitt fortalt skal være en vanlig bivirkning med Zoloft, men foreløpig er ikke dette blitt problematisk. Ellers er følelseslivet muligens blitt en tanke mer stabilt, men det er svært vanskelig å si om dette er placebo eller ikke. Jeg skal vente minst en måned før jeg vurderer å doble dosen, men er det noen av dere som har prøvd Zoloft eller andre serotonin-reopptakshemmere, og som kan dele deres erfaringer, spesielt med tanke på de første ukene?

Dette varierer fra skole til skole. Det er stor forskjell på arkitekturutdanningene rundt omkring i verden. Der det stilles krav til fordypning i matte og fysikk, legges det som regel større vekt på ingeniøraspektene i faget. I England tror jeg de fleste skolene har en kunsterisk innrettet opplæring. Med andre ord slipper du realfagskravet. Mange av disse "kunstskolene" har dog opptaksprøve, men ikke på langt nær alle. Bare å undersøke på skolenes hjemmesider. Når det er sagt skal det på de fleste skoler ikke all verdens til for å bestå opptaksprøvene til arkitektur.

Jeg kjenner en arkitekt som nettopp gikk ut fra University of Creative Arts i England. Jeg tror det skal være et meget godt valg, men de har vel opptaksprøve. http://www.ucreative.ac.uk/

Regissøren, Øyvind Vennerød er død, men han har to sønner, Christian og Petter Vennerød. Jeg har ikke klart å finne mail-adressene deres, men jeg fant twitter-kontoen til det som angivelig skal være Christian Vennerød: http://twitter.com/christianvenn

Jeg har ikke twitter og gidder ikke lage en konto for å fortsette jakten. Men det er unektelig litt spennende og jeg håper noen andre vil ta opp jakten. Kanskje Christian og Petter har papirer og manus fra faren liggende på et loft? Tvilsomt, men mer sannsynlig er det at de kjenner noen som kan bringe oss et steg nærmere løsningen.

Også mulig å prøve Produsentforeningen, som Øyvind Vennerød var forman i.

http://www.produsentforeningen.no/Info.aspx?wpage=3

Jeg går på bachelor i journalistikk ved Høgskolen i Oslo. Du lærer alt meget grundig fra bunnen av, inkludert repetisjon av norsk rettskriving. Jeg vil samtidig hevde at universitetsutdannelse i journalistikk ikke nødvendigvis er den beste veien å gå. Man får selvfølgelig en praksisperiode på høyskolen som er verdifull i forhold til å knytte kontakter, men personlig mener jeg at du blir en mye bedre journalist av å jobbe et par år i en liten lokalavis.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å finne en slik jobb hvis du ikke bor på et lite sted, men det finnes smale lokalaviser overalt som slettes ikke stiller høye krav til sine ansatte. Og mange jeg kjenner på høyskolen har jobbet noen år i lokalavis, uten noe som helst å vise til fra før. Slik lærer man i hvert fall mye bedre og lettere enn på skolen, mener jeg, og det regnes som vel så verdifult som en bachelor i journalistikk av de store redaksjonene.

Etter å ha jobbet noen år i lokalavis ville jeg studert noe jeg kunne tenke meg å skrive om som journalist, som politikk, jus, historie eller kunst. Slik har man også noe å falle tilbake på. På siden kan man jobbe i studentavis. Med en slik bakgrunn vil du bli veldig attraktiv for de store avisene. Lær deg i tillegg fotografering, web og video i fritiden, og jeg vil nærmest garantere deg jobb. De fleste i Aftenposten og VG har gått denne veien og ikke journalistikk-utdanningen.

Ble nettopp ferdig med Greven av Monte Christo. Til tider kanskje litt for fantastisk, men for det meste var dette en del av sjarmen, og alt i alt har det vært den beste romanen jeg har lest på minst et år. Jeg likte den så godt at jeg vil fortsette med Dumas og lese De tre musketerer som neste bok.

Gå på biblioteket og lån den første boken i Kongen-triologien av Kåre Holt! Den handler om kong Sverre og baserer seg mye på kongesagaen. Du får en fantastisk beretning om Norge og Skandinavia i middelalderen!

Bøkene var utgangspunktet for særoppgaven min for noen år siden og ble oppdaget ved en tilfeldighet fordi jeg, som deg, var på jakt etter historiske romaner, men var nødt til å bruke en norsk forfatter til oppgaven min. Holt har siden stått for meg som en av de skjulte juveler i norsk litteratur. Han har også skrevet bøker om lokalmiljøet i Tønsberg rundt 30-tallet, der han jobbet som journalist, og om motstandskampen under krigen, men de fleste bøkene hans handler om norsk middelalder. Han skriver med et språk som er veldig engasjerende, vakkert og levende og som aldri blir klissete eller forutsigbart, slik det har en tendens til å bli i historiske romaner. Og selv om bøkene er fylt med de mengder blodhevn, henrettelser og krig som man ville forvente av en middelalder-roman, er det mye filosofi mellom linjene. Mine varmeste anbefalinger i hvert fall.

Helt riktig!

Min strenge far syntes ikke noe om mitt yrkesvalg. Jeg skulle bli ingeniør, men helsen min var så dårlig at det var vanskelig å studere. Istedenfor hang jeg på en lokal kro med mine anarkist-venner, der rusmidler og sex var en selvsagt del av livet. Her fant jeg ut hva jeg egentlig ville bli. Og det gikk veldig bra.

Hvem er jeg?

Nytt hint: Min mor og min ene søster døde av tuberkolose. Det gjorde nesten jeg også.

Er det bare meg, eller har norsk film vært en større katastrofe enn vanlig etter at Max Manus kom ut? Jeg tror ikke det har vært en eneste produksjon som har interessert meg.

Senest i dag så jeg på TV at Margreth Olins Engelen er vår Oscar-kandidat. Jeg har riktignok ikke sett den, men "en historie om kvinner. Om det å bære og arve mammas sår. Når avhengighet styrer alle valgene du tar", med Maria Bonnevie, regissert av Margreth Olin? Tja. Vel. Hvis vi ville score ”følelses-poeng” i Amandus-festivalen for unge filmskapere pleide vi å lage dokumenterer og kortfilmer om Heroin-misbrukere. Det var på en måte den første tragiske gruppen man tydde til hvis man hadde et ”budskap”. Det blir så veldig oppbrukt, kjedelig og norsk, i hvert fall i filmsammenheng. Filmanmelderen i Dagsnytt atten var like skeptisk til nominasjonen som meg, og han hadde sett den.

Det verste er at jeg virkelig trodde at norsk film var på vei inn i en gullalder. På begynnelsen av 2000-tallet fikk vi noen virkelig gode kunstfilmer, som for en gangs skyld ikke var pretensiøse, jeg tenker selvfølgelig på Salmer fra kjøkkenet, Elling, Den brysomme mannen og Tatt av kvinnen. Og så kom Max Manus. Ikke et mesterverk, men den første og eneste norskproduserte popcorn-filmen som virkelig er underholdende. Jeg hadde videre ventet meg en rekke kostbare filmatiseringer av norsk krigshistorie, samt flere små skjønnheter basert på Erlend Loe-romaner og Bent Hamers fantasi. Men hva fikk vi? Appelsinpiken, Olsenbanden jr – Det sorte gullet, Yatzy, Kommandør Treholt & Ninjatroppen og Engelen? Hvorfor?

Som vernepliktig journalist i Sjøforsvarets, Hærens eller delvis Luftforsvarets kommunikasjonsavdeling får du muligheten til å oppleve omtrent alt Forsvaret har å by på (hvis du er dyktig), men er samtidig hevet over en god del av de firkantede reglene (sersjantene) og frysing/sult. Men unngå Forsvarets mediesenter. Da får du ikke embarkere med så mange kule avdelinger, men må for det meste skrive smiskende portrettintervjuer om alle mulige offiserer som kommer og går på Akershus. Dette krever selvfølgelig at du har litt interesse for å skrive, fotografere og designe. Men jeg kan nesten love at du får oppleve mer enn omtrent alle andre vernepliktige i Forsvaret.

På Cold Response i fjor besøkte jeg en rekke avdelinger som regnes som action-pregete. Panser, TMBN, KJK. Det var ikke mye de hadde sett eller opplevd. Men for all del. Det kan jo også ha sin sjarm.

Rekruttene som skal avtjene verneplikten i Luftforsvaret blir for det meste sett ned på av rekruttene i Sjøforsvaret. Populært er dere kjent som Pongoer - fugler som ikke kan fly Men lykke til likevel.

Selv om Madla kan være gøy blir det nedtur for de fleste når de kommer i fast stilling. Gå for å bli vernepliktig journalist, presseassistent på FOH, TMO eller NATO-tjeneste. Sjåfør-tjenesten kan være brukbar. Og unngå å bli V&S-soldat på Sola. Tilbrakte en dag med dem. Mer deprimert gjeng har jeg aldri sett.

Aha. Takk for oppklaringen. Men er det et allmenngyldig prinsipp i norsk jus at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft, verken den ene eller andre veien? Eller baserer du svaret ditt på at noen faktisk har prøvd på dette?

Hei,

 

Skal skrive en presentasjon om VM i Sør-Afrika som en historisk hendelse. Lurer på hvilke følger VM hadde på landet, økonomiske ringvirkninger osv. Hvor viktig var egentlig VM 2010 for Sør-Afrika? Ga arrangementet noen negative følger? Flott om jeg kunne få noen lange svar som utdyper skikkelig.

 

Takk på forhånd

http://lmgtfy.com/?q=economic+results+wc+2010

Hvis vi ser spørsmålet i lys av et historie-materialistisk syn, har det vel sammenheng med at Oslo tilbyr den korteste sjø- og landveien til Sentral-Europa. Ved å legge byen innerst i Oslofjorden tvinger man samtidig invaderende styrker til å seile en lang og farlig rute, som Blücher bittert måtte erfare.

Jeg har også lest at Karl den 12. hadde store vanskeligheter med å få logistikken til å gå opp begge gangene han prøvde å ta Kristiania fra landsiden. Da de svenskene troppene endelig inntok byen dro befolkningen en liten ”Moskva” og trakk seg tilbake til den norske utgaven av Thermopyle, i Drammens-området, der de ventet på at svenskene skulle gå lei av den lille gjørmeklumpen de hadde erobret. Sånn sett var jo ikke Oslo et dårlig valg.