Reverend_Jim

Men men, jeg regner med at du har noe på lur right? Siden du vet så mye om fløyte-teknikk og klang osv. Looking forward to hear it

Klart, en må jo være virtuos for å legitimt kunne kritisere andres teknikk. Det er forholdsvis lett å skjønne hva fløytisten prøver på her, og for alle som har hørt på Herbie Mann i mer enn ti minutter er det ikke veldig vanskelig å høre at det ikke er spesielt vellykket. Dere kaller det jazz, men har null følelse for låta, og "improvisasjonene" mangler retning. Det hele blir en middelmådig og stakkato framstilling av noe som i utgangspunktet er dynamisk og intuitivt. Skal dere først gjøre ei cover-låt uten å tilføre noe nytt får dere i hvert fall sørge for å mestre teknikken som trengs.

Kan jeg få spørre hvorfor du valgte å dele dette med oss i første omgang?

Edit: Baserte dette på øvingsopptaket. Så nettopp videoopptaket, og det var jævlig mye bedre. Lyden er alt for dårlig til at jeg kan si noe konkret, men høres ut som om det er tre år mellom de to opptakene. Mye mer dynamikk, og tilsynelatende bedre teknikk, men jeg står fremdeles på det jeg sa om improvisasjonene. Ser heller ikke poenget med å gjøre ei låt som allerede er gjort, men dere kommer i hvert fall ut av det i god behold. Hvorfor postet du øvingsopptaket igjen?

Dette var litt bom. Fløytisten har den styggeste klangen i instrumentet sitt jeg noen gang har hørt, og hele greia er strengt tatt bare Jethro Tull-låta på valium. Helt greit gjennomført, men det er absolutt ingenting som skiller dette fra mengden. Fløytisen er hinsides all teknikk dog, så her trengs det øving. Ser ikke helt poenget med å melde seg på UKM med ei cover-låt i første omgang. Go practice. Go go go. Gadget.

 

 

Jess, da snakkes vi på fylkenmønstring right? Ettersom vi kom videre.

Hvordan i all verden kom dere videre med ei så dårlig cover-låt? Er det ikke et minstekrav om at du må spille din egen musikk en gang?

Dette var litt bom. Fløytisten har den styggeste klangen i instrumentet sitt jeg noen gang har hørt, og hele greia er strengt tatt bare Jethro Tull-låta på valium. Helt greit gjennomført, men det er absolutt ingenting som skiller dette fra mengden. Fløytisen er hinsides all teknikk dog, så her trengs det øving. Ser ikke helt poenget med å melde seg på UKM med ei cover-låt i første omgang. Go practice. Go go go. Gadget.

Er det noe poeng i dette? Alt jeg hører er en mongoloid, banal akkord-progresjon, dårlig lyd og ingenting annet. Hurra.

Hadde egentlig ikke så veldig trua på dette, men det groova da relativt bra. Ble litt anonymt, men det gjorde låta bare mer behagelig. Bra jobb.

På tide med litt kritikk.

Gitarlyden blir alt for tørr og virker lite gjennomtenkt. Ellers er riffene greie og strømlinjeformede. Ikke noe spesielt spennende, men ikke jævlig dårlige heller. Komposisjonen virker lite målrettet, og det er ikke noe som rettferdiggjør at låta er nesten ti minutter lang, så det blir litt gjesping mot slutten. Kill your darlings-prinsippet hadde dere med sikkerhet kunne benyttet dere litt av her. Melodilinjene fungerer greit, og gir sårt trengt variasjon i låta. Vokalisten fungerer teknisk, men er totalt blottet for sjel. Synger temmelig surt på renvokal-partiene, og brøt harmonien noe fryktelig. Han har en grei tone i stemmen, men bommer helt vanvittig på enkelte plasser. Vet han hva han synger om? Gir inntrykk av å være fryktelig uinspirert. Det jeg plukket opp av tekst virket uansett jævlig cheesy. Overgangene var, som noen andre påpekte, vel... ikke til stede, så det hadde kanskje vært en idé å lagt litt mer arbeid i disse. I de rene partiene var ikke dette så ille, så de fungerte vel og bra.

"Potensial" er ordet jeg sitter igjen med etter å ha hørt låta et par ganger nå. Trenger ikke bli så dumt med litt fartstid, men dere trenger virkelig en god porsjon egenart. I dag høres det bare ut som om noen har kjørt Opeth gjennom en kopimaskin, kopiert kopien, kopiert den igjen, og prøvd å skrive av kopien i blinde.

Fatalt. Dårlig riffing, kjip vokal, kjip video, kjipt band.

Next!

Nei, fyfaen, dette var kleint. Overcheesy melodilinjer og dårlige riff. Tight var det heller ikke. Vi trenger virkelig ikke nok et band av denne typen.

For øyeblikket har vi ingen store ambisjoner innen musikk

Her mista jeg interessen. Får være måte på.

Conradi.

Dere gutter burde høre "Constant Shallowness Leads to Evil" av Coil. Dette er et album eller en EP, jeg er faktisk ikke helt sikker.

 

Her har vi mange spor som heter "Tunnel of Goats" fra I til noen og 20.

 

Dere kommer til å ELSKE dette.

Steike bra skive.

Dette er fremdeles dårlig og umorsomt.

Paracoccidioidomicosisproctitissarcomucosis

Begynte på en sang for et par timer siden.

Tenkte eg skulle prøve å lage en behagelig og chill melodi, så legger ut litt av det jeg har laget.

Vent gjerne med å legg ut det du holder på med. Ingenting negativt med låta, men det er veldig vanskelig å vite på hvilket grunnlag en skal dømme det du driver med, når du allerede i første setning nærmest kaller det en skisse. Ikke vær så kåt på respons. Bruk lang tid på idéen, og sov gjerne på den. Synes nesten det virker som om du ikke helt vet hvor du vil hen selv, og hvis du trenger respons herfra for å finne ut det, er kanskje det en indikasjon på at idéen ikke er helt 100 prosent. Tiden er din venn.

Men hva synes dere av det lille jeg har lagt ut?

Hva er bra eller dårlig?

Herlig nissete. Selv om jeg kanskje ikke har gitt inntrykk av det til nå liker jeg dette forholdsvis bra. Du skaper et ganske fyldig lydbilde til å drive med så minimal musikk, noe som er nødvendig, så sånn sett kommer du bra ut av det. Uansett, melodilinjene blir litt for banale og oppbrukte, så litt mer arbeid her kunne kanskje vært en idé.

Viss du liker det, synes du det er ''orginalt''?

Nei, ikke i det hele tatt, og jeg skjønner ærlig talt ikke hvorfor du spør om det. Skriv hva du føler for, og la utfallet bli som det blir. Alt trenger ikke være nyskapende, og i denne typen musikk er det jævlig imponerende om du får til å være det.

Jeg har ikke fikset lyden eller noe bare mekket melodien... Men dere fatter kanskje hva jeg prøver....

Nei, og det er vel også problemet. Ingen tittel, ingen briefing i OP om hva du prøver på. Det tonale språket er ikke universalt, så her trengs det litt mer teskje.

Uansett, lykke til videre. Dette trenger ikke å bli så dumt, så du må for all del fortsette.

Trivium - Ascendancy

 

Den er intens, rå, og samtidig harmonisk og melodiøs. Jeg digger den av hele mitt hjerte.

Jeg synes mye bra om mange metalalbum i forskjellige sjangrer og elsker denne musikken, men er det ett album som varmer hjertet mitt hver eneste gang jeg hører på og som jeg kan høre om og om og om og om igjen uten å bli lei så er det Ascendancy. Et mesterstykke etter min mening som jeg ikke tror kommer til å gjenta seg fra Trivium ihvertfall (noe jeg sier ut i fra siste album som sugde i forhold). Er nok andre som kanskje klarer det også, men foreløpig er det ikke noensom jeg har hørt.

Er det ikke litt tidlig å kalle denne skiva "tidenes metal-skive"? Ascendancy er bare to år gammel, så det blir litt tidlig å uttale seg såpass bastant om hvor bra dette er. Tviler ikke på at du elsker dette hemningsløst, men jeg har en stygg følelse av at denne vil være så godt som glemt om ti år. Godt mulig jeg misforstår emnet helt her, men det hadde kanskje vært en idé å gi skivene i hvert fall fem år i platespilleren før dommen faller. Hvis ikke kan dette lett ende opp i å bli nok et "Hva er favorittskiva di nå"-emne. Trivium blir for meg et band som ender opp med å være en blek kopi av storheter fra tidligere år. Et Metallica-riff her, et Anthrax-riff der. Synes det bør være en viss andel egenart i ei skive som skal ha denne tittelen, og gjerne bør den være et skritt videre fra røttene. Dette ser jeg ærlig talt ikke i Trivium, uansett hvor mye jeg prøver.

Du forutsetter(?) at stoffbruk viser deg "flere sider av virkeligheten". Jeg er ikke udelt sikker på at det er virkeligheten - uansett side - man opplever av å ruse seg. Virkeligheten finner du ute på gata, ikke i pilleglasset.

Tja. Forsåvidt ganske meningsløst å spekulere i om en har riktigst inntrykk av virkeligheten påvirket eller upåvirket, men jeg mener bestemt at en, ved å ruse seg, setter i gang tankeprosesser som det i utgangspunktet ikke finnes et grunnlag for, og at disse ofte gir interessante perspektiv som er vel verdt å ta med seg videre. Det er vel strengt tatt også hele poenget.

At hjernen påvirkes er det ikke noen tvil om, men om det er til det bedre er det vanskeligere å si noe definitivt om. Rett og slett fordi man ikke vet hvordan resultatet hadde vært uten for den enkelte artist på et gitt tidspunkt.

Snakker hovedsaklig av egen erfaring, og er helt enig i at det er liten vits i å spekulere i hvorvidt andres bruk av rusmidler har gagnet dem og kunsten deres.

Geir

Les den siste posten min og svar på den i stedet. Presiserer hva jeg mener i mye større grad der, og uttaler meg litt mer generelt.

Musikk er uansett bedre når man selv er rusa, det regner jeg med vi kan være enige om.

Da kan du jo kanskje komme med noen argumenter du også?

Tja, jeg har lite å komme med som ikke er sagt. Poenget mitt er at rus i stor grad gir en nye perspektiv, og når det dreier seg om musikk som stikker hakket dypere enn VG-lista, kan disse perspektivene være gull verdt. All "tenkende", utforskende og eksperimenterende musikk tjener på at musikerene har opplevd flere sider av virkeligheten. Med det sagt, jeg mener ikke at det er helt vitalt å ruse seg for å skape god musikk, men en god del stoffer påvirker de delene av hjernen som er i bruk i en komposisjonsprosess, da primært hallucinogener.

Alt for kort, men det du legger fram er veldig spennende. Dette er en veldig interessant måte å komponere på, som veldig få mestrer til det fulle, men jeg synes du er inne på noe her. Liker lydbildet og de små variasjonene, men kan til en viss grad være enig med cun i at det kanskje ikke bør være så voldelig.

Brrra.

Høres ut som støv. Rens det selv hvis du vet hva du driver med. Hvis ikke koster det omtrent en tusenlapp.

Canon rock er meningsløs.

Fixed.

Uansett, det hjelper ikke å være en dyktig gitarist så lenge en er stygg. Kle på deg og spill noe du mener. Herregud. Vil du virkelig bli nachspiel-gitarist?

Så klart hjelper det å ruse seg dersom en skal skrive. Trodde dette var barnelærdom? Uansett mongoloid å dra fram enkelttilfeller som bevis på at "rusen ødelegger mer enn det inspirerer". Hadde Electric Wizard vært like bra på kamillete og tofu? Jimi Hendrix? Beatles? Seriøst, selv ikke dere kan tro på dette.

Uff. Dette vil bli pinlig, skal jeg dømme ut fra samplene. Hjelper ikke med Jørn Lande heller. Gah.

Men det lages utrolig mye bra Alternativ/Indie Rock for tiden. F.eks Franz Ferdinand, The Killers, Modest Mouse, Interpol, Hot Hot Heat, The White Stripes, Arctic Monkeys osv osv.

Hvordan er noe av dette alternativt?

Jeg har to spørsmål til deg reverend_jim (litt ironisk navn der )

 

1) Alle har blind aksept for noe. Så jeg spør deg, hva er det som gjør at du lar deg provosere av noen former for blind aksept og ikke for andre?

Det har jeg aldri sagt at jeg gjør. Jeg mener selvsagt ikke med det at alle problemstillinger bør vies like mye tankekraft og ressurser. For eksempel mener jeg ikke at andre menneskers refleksjoner (eller mangel på refleksjoner) over hva de skal ha til frokost bør være like stor gjenstand for kritisk tenkning, som for eksempel eksistensielle, juridiske eller andre samfunnsrelaterte spørsmål.

Alle har ting som de har akseptert uten å sette seg ned og kritisk analysere saken. F. eks. vil de aller fleste være enige i at det er galt å stjele, men de fleste har aldri satt seg ned og kritisk tenkt over om det faktisk er galt å stjele, eller hvorfor det er galt å stjele. Man har bare fått det "inn med morsmelka". Livet er nødvendigvis slik at noen ting må man bare akseptere.

Her er vi fundamentalt uenige. Blind aksept av et lovverk forutsetter at personen det vedrører gir klarsignal til opphavsmennenes bruk av makt, mot personens vilje, og det trenger ikke nødvendigvis å være så heldig. Verden forandrer seg, og derfor bør problemstillinger som angår utviklingen ha en fast plass i skuddlinjen. Å akseptere alt en får inn med morsmelka blir å stagnere.

Om man skulle sette seg ned og tenke kritisk over absolutt alle aspekt av livet, ville man aldri hatt tid å gjøre noe annet.

Som jeg har nevnt i andre ord tidligere: valgene som utelukkende angår individet er totalt uinteressante. Religion og livssyn er aspekter ved et menneske som til syvende og sist går utover andre, og da mener jeg virkelig det bør være noe gjennomtenkt.

2) Jeg har flere venner som er religiøse (jeg er ikke for ordens skyld), som har satt seg ned og gjort en veldig kritisk analyse av deres valg. Hvor passer disse inn i ditt bilde?

Hvis argumentasjonen for en guddom er av typen ”verden er stor -> jeg forstår den ikke -> det finnes en gud”, så vil jeg plassere dem lavest mulig, men jeg velger å anta (for å kunne fortsette ressonementet, om ikke annet) at argumentasjonen er litt mer innfløkt enn som så.

Det trenger ikke nødvendigvis være et motsetningsforhold mellom kritisk tenkning og religiøs overbevisning, men jeg synes det lukter litt når den kritiske analysen fører dem tilbake til en arkaisk hippie-kult fra midt-østen. Jeg er uansett veldig interessert i å se argumentasjonen for dette livssynet, så jeg kan si noe mer konstruktivt om det, men som sagt, jeg har mine tvil. Kritisk tenkning handler først og fremst om å anerkjenne det faktum at vi så langt ikke har et svar, for deretter å utfordre det etablerte. Religiøse (og noen ganger også vitenskapsmenn) har funnet dette svaret, og overser de mange hullene som finnes i det, og dermed blir den kritiske tenkningen ganske amputert. Kjærlighet gjør blind.

Jeg vil hevde følgende: Religion har skapt mye vondt i verden, men den har også ført med seg mye godt. Mennesket har en naturlig trang til å kunne forklare sin egen eksistens. Vitenskapen har enda ikke klart å gi noe svar på dette, derfor tyr svært mange til religion. Å ta fra mennesket religion, vil være å benekte en naturlig trang, og vil føre med seg mye vondt.

9638454[/snapback]

Du mener med dette at løgn er bedre enn å ikke ha noe svar?

Det er den manglende evnen til kritisk tenkning som provoserer meg. Den blinde aksepten for at noe kan være opplest og vedtatt har jeg vanvittig lite toleranse for. Jeg, som så mange andre, er interessert i å se en utvikling som på en eller annen måte kan forbedre situasjonen, hovedsaklig for meg selv, men også andre mennesker, og jeg er hellig (hah) overbevist om at tilbakevisningen av det kristne trossystemet er et enormt skritt i denne retningen.