Kristiiin
-
Innlegg
172 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Innlegg skrevet av Kristiiin
-
-
Team Me - Show Me
Noen som vet hva sangen som går mellom 1:15:00 og 01:19:00 ut i denne filmen heter? Man hører den i bakgrunnen av de som prater. den er tydelig rundt 01:15:40. (1t:15m:40s)
Linken: http://www.ustream.tv/recorded/20086934
Teksten går sånn her eller noe: "Im playing with the dangerous blade again, but im happy as can be but you are..." er sikkert helt feil, men er sånn jeg har tydet teksten. Må finne navnet på den!!
-
Føler meg helt alene. Har "venner", men er blitt paranoid nok til å forestille meg at folk ofte snakker stygt om meg bak ryggen min. Er 21 år, aldri hatt kjæreste, aldri hatt noen form for seksuell eller kjærlig kontakt med noen. Var lange kjemperedd for å dø alene, men nå ser jeg på det som en uungåelighet. Jeg er ikke flink med folk, og bruker gjerne flere uker eller måneder på å etablere forhold som andre skaper på dager. Jeg tror ikke jeg er i fare for selvmord per dags dato, men er redd for at jeg kan drepe meg selv når moren min dør, ettersom jeg føler det slik at hun er den eneste som ville savne meg dersom jeg skulle gå bort. Det siste jeg ønsker er å skape smerte for andre.
Føler meg som en dårlig person. Er eldste bror i en søskenflokk på tre. Mor og far skilte seg etter faren min var uttro mot moren min, prøver å tilgi han men klarer det ikke. Prøver å være en god bror og være venn med lillesøsknene mine, men jeg klarer omtrent ikke prate med broren min, og har et veldig overfladisk forhold til søsteren min.
Har aldri pratet med noen om hvordan jeg har det. De fleste antar nok at jeg er som alle andre. Har tenkt på psykolog kun for å ha noen å prate med, men innser at det sikkert ikke er som i filmer, og at jeg sikkert ikke vil oppnå et venneforhold til den eventuelle psykologen min.
Redd for å være alene med folk. Jeg prater i et sett om masse piss jeg ikke bryr meg om bare for å få meg selv til å slutte å tenke på hva de tenker om
Blir lett forelsket i folk jeg såvidt har møtt. Ønsker nærhet med noen mer enn alt annet. Ønsker å føle det som om noen bryr seg om meg. Ønsker å kunne fortelle dette til noen jeg kjenner. Ønsker å kunne gi noen en klem. Ønsker å være glad. Ønsker å elske noen, ønsker å kunne fortelle noen at jeg elsker dem.
Jeg vil oppleve det å glede seg til i morgen.
Beklager rotete innlegg. Jeg skrev rett fem det jeg tenkte.
Postet av anonym: ccd9441932a5cbb1c32787c427d28409
spesielt å lese noen som har så like tanker som meg selv. Jeg tok steget og dro til psykolog (selvom jeg ikke visste hva h*n skulle kunne hjelpe meg med) Var ikke som i filmer, men jeg er på vei mot å klare å åpne meg, og går alltid derfra med en veldig god følelse. Målet er at den følelsen skal vare lenger enn én dag. Det hadde vært noe... Jeg vil ofte vekk fra denne verdenen, men på grunn av min mor, spesielt, er det ikke et alternativ. Derfor både hater jeg og elsker henne.
Dette skulle ikke handle om meg; jeg synes du skal være sterk nok til å prøve å gå til psykolog!
-
Jeg har vært i samme situasjon. Studerer i Trondheim og ville gå til psykolog uten å blande inn foreldrene mine. Siden jeg studerer på NTNU får jeg psykologhjelp, og må kun betale 600 kroner til sammen i året, uavhengig hvor lenge jeg vil holde på. Ventetiden er lang, 3 mnd for min del, men når du først er inni systemet får du én time i uken.
-
Hadde virkelig håpet at jeg skulle slippe å føle behovet for å poste noe her igjen. Men helvete heller. I dag er jeg noe så sinnsvakt deprimert at jeg ikke aner hvor jeg skal gjøre av meg. Denne blytunge følelsen som er en gammel kjenning, men som jeg aldri lærer meg å unngå. Jeg tror virkelig at når jeg er glad (som jeg er ofte, noe overfladisk vel å merke) så er det et stor feit løgn. At det er "dette" som er grunnstammen min. Mitt egentlig jeg. Jeg hater alle som er glad i meg med en skremmende intensitet. Hadde det ikke vært for at jeg ikke orker at de skal lide hadde jeg reddet meg selv fra dette makabre helvete for lenge siden.
skriveFØKKINGSleif. orker da faen ikke kombinasjonen å være miserabel OG være tard i norsk.
-
Ok. Har ikke mye og gå på men skal prøve...
Sang fra ca midten av 90tallet.
En dame som synger
Rock/pop låt som jeg tror var en stor hit da den kom
Det jeg husker av tektsten er at slutten av refrenget slutter med hey hey yeah, dudupa dudupa.
Et av utdrag av verset tror jeg går... but i miss you baby so muuuuuch, there is why I aaaaiieeeee hey hey
Her snakker vi definitivt om Cranberries - when you're gone
-
Ble henvist til psykolog i Trondheim nå, noen som vet hvor lang ventetid det er?
Postet av anonym: a39dcc8407bfca98567e13955ea473c4
Jeg har måttet vente nesten 3 mnd. Det vil da si til første psykologtime. Etter det fikk jeg time én gang i uken.
Det var gjennom Sit. Gjelder deg deg også?
-
-
http://www.melodypile.com/Ever/mid/trouble-ever.mid
Hva heter denne sangen/artisten og hvor kan jeg finne den? står "trouble", men har lett meg grønn etter sangen og finner den ikke noe sted! er en jazzy gammel låt.
en million takk
-
Jeg er på utkikk etter et band jeg hørte på fest i går som jeg likte veldig. Husker ikke navnet, men vet at det ble formet i 2007 (i følge wikipedia), og at det er britisk. Vet også at navnet var langt, 4-5 ord. Jeg tror det inneholdt enten "the" eller "club" som et av disse ordene. Er imidlertid ikke sikker på om begge disse var en del av navnet.
Musikken er jeg litt usikker på hvor jeg skal plassere. Kan best beskrive den med at det var veldig god bakgrunnsmusikk. Var litt bass og stemning, men mer rytmer og instrument som var fremtredene, enn vokalisten.
two door cinema club?
-
1
-
-
jeg tar gjerne imot!!
-
-
skjønner ikke det jeg heller!!
-
-
Denne lengselen etter nærhet, etter intimitet, etter kjærlighet driver meg til vanvidd. Alt jeg vil er å ha et menneske som elsker meg. Et menneske som kan holde meg i hånden og legge seg ved min side om kvelden. Denne lengselen river meg i filler. Det som hjertet vil rive seg løs fra sitt kroppslige fengsel å hoppe ut i lyset. Jeg holder ikke ut. Befri meg fra disse lenker jeg har selv har smidd. Kveld etter kveld ligger jeg der, med blanke øyne og et tomt blikk. Ensomheten er en konstant følgesvenn, men den er på ingen måte min venn.
Ett hundre prosent meg...
-
1
-
-
-
-
-
(..) Prøvde meg til og med i tråden "Trenger du noen å snakke med?" La til over 40 stykker men ingen er interessert i å høre på meg engang. Skulle bare ønske jeg hadde noen å snakke om hverdagslige og morsomme ting med..
Jeg var kontakt i "Trenger du noen å snakke med?" før. Går tilbake for deg. kontakt meg om du trenger en å snakke med. Alle fortjener en som vil lytte.
-
Hei du
Jeg sitter og lurer på akkurat det samme ATM. Venninnen min er supersnill og den mest sympatiske personen jeg kjenner, men får meg ikke til å si det. Har sagt at jeg kan bli veldig nedfor i perioder, så skjuler det ikke 100%.
Har tenkt mye på det i det siste, som sagt, og funnet frem til at det mest ansvarlige er å ikke gjøre det.(Les: for meg) Jeg tror at lettelsen det blir for meg ikke veier opp for bekymringen jeg påfører henne. Enkel matematikk.
Håper egentlig at du kan overbevise meg om det motsatte, da en liten del av meg liker tanken på at vi har et så godt vennskasforhold at vi kan si alt til hverandre. Men igjen leder det tilbake til tanken om at det er litt ego.
Håper du gjør det! Oppdater meg gjerne om hva du gjør
-
Verden er hard, mot alle - dyr som menneske.
Jeg sitter her, jeg vil dø, jeg vil leve, jeg vil jakte og jeg vil tenke.. Alt for ofte ser jeg på dyrene i naturen, instinktet sier "overlev" og det overkjører alle andre tanker de har!
Hvorfor kan ikke jeg gjøre dette? For flerfoldige tusen år siden kunne jeg vel det, men nå har menneskeheten blitt sivilisert, vi har skapt samfunn og vi har skapt regler, etiske koder.
Selvmord, en handling som ingen andre dyr vurderer - en "sykdom" som kun rammer mennesker. Jeg vil dø, det finnes ingen grunn til det.. Jeg trenger ikke og beskytte mine barn, dronningen min er ikke i fare og flokken min lever i beste velgående.
Evolusjon har tydligvis brakt fram en sykdom i min art, den eneste grunnen jeg kan tenke meg er at vi vokser for fort, forandringer kommer fortere en vi utvikles. Jeg har blitt valgt til og dø, jeg kan bekjempe det med piller og terapi, men fremdeles er det der en plass.
Jeg vil bare gjøre slutt på det, game over - endelig fred fra mine tanker.
Ting dør hele tiden, folk flest bruker uttryket 1 av 6 milliarder - jeg velger en annen vinkel. Til og med en maur er et liv, min død er like ubetydelig.. eller kansje betydelig i den store sammenhengen.
*Knas*.. følte den noe smerte?
Jeg vet ikke, jeg får vel aldri vite det.
Et barn sulter, en fugel blir skutt, en bombe sprenger, en bil krasjer, en byggning kollapser.. Alt er tilfeldig, men alle dør - ingen har overlevd livet, vil noen år til eller fra gjøre noe forskjell?
Du vet i Norge er det ikke vanskelig og få søvn medisiner.. alt jeg trenger nå er flasken med sprit i skapet og et varmt, deilig, avslappende bad.
Jeg føler det allerede .. for 6 år siden var et barn, tanken eksisterte ikke en gang. For 2 år siden kom de første. For 1 år siden kollapset skole gangen min som følge av tankene. For et halvt år siden kom det første kuttet på håndledet. For 1 månede siden forsvant det siste fristedet, søvn.. alle mine drømmer, den endelige følelsen av fred som nå kun kan oppnås på en måte. For 1 uke siden kuttet jeg alle bånd....... snart ... snart kan jeg endelig omfavne det endelige mørket.
På en bisarr måte liker jeg det du skriver. Når jeg blir voldtatt av depresjonen sammenlikner jeg også livene våre med maur. Er somewhat tilfredsstillende. Før gadd jeg å sitte i timesvis å beskrive hva jeg følte om denslags, nå er det deilig å bare se en som deg skrive tankene mine.
Oppfordrer selvfølgelig ikke til at du skal "omfavne mørket". Håper du finner en måte å føle deg bedre på. Lykke til!
-
Valentinsdagen kan brenne
-
Jeg synes ofte transvestitter er uappetittelige og vulgære. Hadde det vært en pen mann som i utkledning så ut som en pen kvinne, hadde jeg kunnet ha sex med vedkommende. Ikke noe jeg drømmer om, dog.
-
Ja jeg blei med han fyren ut idag. Han er jo kun 1 år eldre en meg(enda mere flaut).
Vi gikk ned til bilen og skulle kjøre 40 min. Jeg bare gikk og ikke sa noenting er helt stille. Setter oss i bilen. Han spør meg om noen ting bare,hvilken skole jeg går på og sånne ting. Ellers sa jeg ikke en dritt hele turen.
Spør tilbake!!! hvis han spør deg om hvordan det går på skolen, spør om hvordan det går på jobben.
Bare et lite snev av interesse for den andre personens liv, selvom spørsmålene er aldri så tørre, kan vise seg å ha stor effekt. Og vips, så står dere 1-1, ingen viser signifikant mindre interesse enn den andre. (det er en kjip ubalanse, som fører til kjip stemning)
Nøkkelord: gjensidig interesse
-
mine artsfrenders forskjellige musikksmak har alltid fascinert meg, og jeg har i det siste tenkt mye på opplevelsen man har når man hører på musikk. Er de like kvalitativt forskjellige som selve musikken er, eller har opplevelsene en fellesnevner?
Her legger jeg frem et personlig eksempel av to musikksjangre, og en kort forklaring av min opplevelse:
Metall: via uredde, ukamuflerte uttrykk, opplever jeg en mektig drivkraft i meg som overtar meg selv, styrker mine tilstedeværende aggressive tanker og demper mine rolige og rasjonelle tanker
Elektronika: det noe kalde, uavhengige og objektive ved elektronika trekker meg ved siden av meg selv, der det føles som tankesettet mitt tilnærmet totalt fornyes og nye perspektiv dannes.
Fellesnevneren her, er en midlertidig forandring av tankesett idét musikken høres på.
Kommentarer om grov overanalysering er uønskede og overflødige- TS er fullstendig klar over det.
Jeg er veldig interessert i å vite om noen har noen eksempler dere vil dele om deres opplevelser, der dere enten nevner én type, eller sammenlikner flere forskjellige.
Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)
i Helse
Skrevet
Ok, la oss si at du ikke har sosial angst. Du bør allikevel oppsøke hjelp fordi du har fått deg selv til å tro at du har hatt det i flere år. Veldig legitim grunn i mine øyne.