spacekim

Hei!

Har selv vært i Orlando tre ganger de siste tre årene nå Fantastisk område med mange muligheter for å få en fin ferie!

Når det gjelder hotell har jeg de to siste gangene bodd på dette og har vært veldig fornøyd hver gang. Servicen er ypperlig og rommene holder veldig god standard. I tillegg er det et stort badeområde, med uteservering, sykkel - og gangstier, og flere restauranter på selve hotellet, med hver sine spesialiteter. Det er også kort vei til alle de større parkene i området.

Ang. bilutleie leide jeg selv fra Hertz sist jeg var av gårde. Bestilling og alt ble ordnet før avreise, og med diverse kampanjer som pågikk i den perioden ble heller ikke prisen så ille, selv om jeg kun var 20 på det tidspunktet.

Hva man bør gjøre i Orlando er et veldig godt spørsmål, ettersom det er veldig mye å se

De obligatoriske tingene er Epcot, Universal Studios osv. Regn gjerne en dag pr park. Nå er ikke mai høysesong, men det kan være greit å ta høyde for eventuelle køer ved de ulike attraksjonene. Selv synes jeg Universal Studios var mer gøy enn Disney-parkene, med mange bra attraksjoner basert på alt ifra Jurassic Park til Harry Potter. Som nevnt av andre er også Florida Mall verdt et besøk. Om dere er på utkikk etter å få tak i klær og sko til rimelige priser er det et par outlet-senter i området som har masser av butikker hvor man kan gjøre noen veldig gode kjøp. Etter shoppingen har gjort sitt med lommeboken kan dere så ta et godt måltid på den italienske restauranten på det ene senteret

Selv synes jeg Kennedy Space Center også er et obligatorisk stopp ved en tur til Orlando. Det ligger ca 40 minutters kjøretur øst for Orlando, og har et veldig bra besøkssenter. Her er det IMAX-kino, masse utstillinger og flust med raketter og annet fra amerikansk romfartshistorie. Det er også noen fine bussturer man kan ta som lar dere komme inn på selve Kennedy Space Center, som kun ellers er for ansatte og folk med sikkerhetsklarering. En god mulighet til å komme tett på stedet der NASA har skutt opp mennesker de siste 50 årene. Spesielt monteringsbygget VAB er et imponerende skue på nært hold. Guidene på disse bussene er ofte gamle NASA-ansatte fra Apollo-dagene som sitter på utrolig mye kunnskap og enda flere anekdoter fra "the golden age".

Om dere er ute etter et adrenalinkick (vet ikke hvordan det er med deg og formen din med tanke på sykdommen), så er et fallskjermhopp i Titusville et godt forslag. Her kan dere hoppe fra opptil 18 000 fot, for en ganske beskjeden pris sammenlignet med her i Norge. Utsikten er fenomenal, og dere ser store deler av Floridakysten, samt Kennedy Space Center ovenifra (Titusville ligger rett ved romsenteret).

Håper noe av dette kunne være til hjelp og at dere får en riktig fin tur!

Har ikke sett filmen på snart ti år, men husker fortsatt godt hvem som hadde stemmen til Mewtwo på norsk: Ivar Nørve

Banemekanikken er slik at dersom du senker farten ytterligere, blir også vinkelen du treffer atmosfæren med brattere.

 

Det høres lit pussig ut

Tenk deg at du suser rundt i bane rundt jorden. Tyngdekraften prøver hele tiden å trekke deg ned mot bakken, men på grunn av farten "faller" du hele tiden over horisonten, og opprettholder banen din.

Så bremser du ned. Romfergen bremser omtrent med 200 km/t. Dette er nok til at den faller ut av bane. Det som i praksis skjer er at man nå ikke har samme hastighet som før, og dermed klarer tyngdekraften å trekke deg nedover. Det du oppnår er at det laveste punktet i banen nå er i atmosfæren, og når man først kommer så langt så gjør luftmotstanden resten.

Jo mer du bremser, jo lavere blir perigeum (laveste punkt i banen). Da blir jo følgelig også vinkelen i punktet der man regner Entry Interface (120 km, der luftmotstanden starter å bli merkbar) brattere.

En annen kuriositet er at jo lavere banehøyde, jo høyere hastighet har et fartøy. Altså etter nedbremsingen romfergen gjør, aksellererer romfergen mens den faller mot atmosfæren. Romfergens høyeste hastighet i løpet av en ferd er rett før Entry Interface.

Raptor' timestamp='1310307376' post='18002905']

Hva er det "STS" står for?

Ikke noe særlig brukt i dagligtale akkurat, på samme måte som man kaller romfergen som nå flyr for Atlantis, og sjelden bruker betegnelsen Orbiter Vehicle 105

Atlantis er OV-104...

 

OISANN!! Der kom det en aldri så liten leif ja Får be Endeavour om unnskyldning hvis jeg får ta en tur innom OPF mens jeg er på KSC

 

Romferga er jo definert som et slags fly.

( en modifisert jumbojet e.l)

 

Romfergen er ikke definert som noe fly. Den oppfører seg litt som et fly på vei hjem, og kan kalles et stort seilfly. De aerodynamiske egenskapene til romfergen er derimot så elendige at kallenavnet på romfergene når de lander er mursteiner med vinger.

Den modifiserte jumbojeten du nevner er nok heller Boeing 747-200 flyene som brukes til å frakte romfergen tilbake til Florida dersom den skulle lande i California etter endt ferd. Romfergen festes på ryggen til flyene under en slik tur.

Det med vinkel kontra hastighet ved retur til jorden: Hvis du er i bane rundt jorden er dette eneste mulighet. Banemekanikken er slik at dersom du senker farten ytterligere, blir også vinkelen du treffer atmosfæren med brattere. Dette vil igjen føre til høyere temperaturer under turen gjennom atmosfæren og krever da igjen mer avanserte varmeskjold.

Hva er det "STS" står for?

Space Transportation System, som er det offisielle navnet på romfergeprogrammet.

Ikke noe særlig brukt i dagligtale akkurat, på samme måte som man kaller romfergen som nå flyr for Atlantis, og sjelden bruker betegnelsen Orbiter Vehicle 105

Flott å se Atlantis bli skutt opp i går! Skriver for tiden en reiseblogg fra oppholdet her, hvor jeg også skriver om selve STS-135 ferden. Skal være i USA frem til landing, og skal etter planen også besøke Johnson Space Center i Houston. Skriver også litt for Norsk Romsenter. Håper dette kan være et godt supplement til en allerede superb tråd her

STS-135 - romfergens siste ferd

Reisedagbok - Norsk Romsenter

jeg forstod det slik at det var ikke mulig for Nasa .

Antagelig for de vil ha en så stor lastekapasitet som mulig .

 

samtidig så måtte den beskyttes

nå har man da utviklet lete materialer som beskytter.noe av det må da fungere for romferga

 

Ja, lettere materialer er en mulighet. Påkjenningen når romskipet kommer inn i atmosfæren igjen er imidlertid enorm, så det blir ikke enkelt å utvikle lettere materialer som tåler det. Men for all del, vi kommer nok til å se en viss utvikling på denne fronten.

 

 

problemet er lasten. hvorfor den må være så tung kan man bare lure på

Ting som skal opp i verdensrommet bygges alltid så lett man klarer uten at det går ut over kvaliteten. Dette er nødvendig siden kostnaden for ekstra vekt er så enorm. Men ofte er det umulig å gjøre ting lett. Jeg nevnte AMS som et eksempel tidligere (i denne tråden eller i Snedige ting du lurer på). Dette er et eksperiment som involverer et kalorimeter. Kalorimetre er det dessverre umulig å gjøre lette hvis de fremdeles skal gjøre en god jobb.

 

Det hjelper jo dele opp lasten i flere partier .

men så vil de nok også ha minst mulig turer

kanskje de har vær lit for lite streng der ?

jeg susset på hva et kalorimeter var for noe, men fat ut at det måtte være en form for termometer , eller varme sensor.

Dele opp lasten er akkurat det NASA gjorde på Den internasjonale romstasjonen. Ta for eksempel det tverrgående fagverket med solcellepanelene. Dette tok i alt 7-8 ferder for å fraktet opp. Det japanske laboratoriet ble delt i tre deler osv.

Samtidig blir kostnaden av å dele opp alt for mye, mye høyere enn å ha en ferd med en tung last. Husk at bare et feilslått oppskytingsforsøk (dårlig vær osv), koster flere millioner dollar.

jeg finner ikke igjen artikkelen det står i akkurat nå men her er en anna som beviser mitt poeng:

 

http://www.universetoday.com/12529/branson-outlines-his-vision-for-virgin-galactic-video-interview/

In his interview, Branson discusses his hopes for the future. In one plan he hopes Virgin will establish a space hotel where people can use as a base and take tours on automated spacecraft to the Moon and back.

 

hvis han har planer for månen. tror du virkelig ikke han har planer for ISS i første omgang? et steg om gangen?

 

det er snakk om at en 6mnd-1års tid etter første turist flytur så skal det prøves på å komme seg til ISS og docke til og la turistene får et par timer ombord ISS åsså hjem igjen.

 

det er snakk om framtid og ikke per i dag. men de har tenkt til å bruke samme fly til det

 

det er ikke snakk om at turistene skal overnatte og jobbe på ISS. er bare snakk om en liten tildocking og gjerne en visitt av et par arbeidere åsså forlate igjen. det trengs det ikke måneder med trening til

 

skal du bli astronau så kan du gå 10år på skole i oslo åsså 5år i usa. så må du MINIMUM ha 1.5års trening på jorda før du får lov til å forlate jordkloden på STORE oppdrag

 

ISS er internasjonalt. ingen har lov over den anna enn internasjonalt. europa har også sine ord med i spillet der. ingen kan kreve betaling for en visitt til ISS nettopp pga den er internasjonal. tenk litt!!!

 

100 tonn er ikek heavy lift? ares rakettene er det som skal brukes nå framove fram til de kommer med det som skal bli de nye romferjene.

"In February 1, 2010, President Barack Obama announced a proposal to cancel the program, effective with the U.S. 2011 fiscal year budget"

Constellation ER KANSELLERT!! Ares 1 og V er historie, det lengste de kom var Ares 1-X testoppskytingen i 2009. Eneste om "overlevde" Constellation er Orion-kapselen som skal brukes på det nye heavy lift-fartøyet. Den har derimot blitt døpt om til MPCV, Multi-Purpose Crew Vehicle, selv om fartøyet er så godt som likt.

Det nye heavy lift-fartøyet vil muligens bli basert på Ares V, men trolig noe mindre (ifølge Boeings Vice President of Exploration Systems, som jeg satt og tok noen pils med her om dagen).

Som sagt, vil Branson til ISS eller noen annen romstasjon, så fungerer ikke Spaceship Two. Det er ikke mulig å koble seg til, eller gå inn i bane med så lav hastighet. Treningen er et sikkerhetskrav. Man slipper kort og greit ikke hvem som helst inn på et høyteknologisk romfartøy uten god nok trening. Det er ikke uten grunn at romturistene som har reist med Soyuz omtrent ikke har fått bevege seg i det amerikanske segmentet av stasjonen.

I går så jeg Atlantis ta av for aller siste gang. Ombord var en astronaut jeg anser som en venn av meg, og en time etterpå snakket jeg med en annen venn, oppskytingssjef Mike Leinbach, som var stolt over jobben KSC-teamet hadde gjort, men trist og litt fortvilet over at NASA ikke har noen klar retning videre, blant annet på grunn av at Constellation ble kansellert. Hadde Constellation fortsatt hadde stemningen på KSC vært en helt annen. Da hadde de hatt en klar vei videre. Det mangler fortsatt.

For å bli astronaut trengs følgende (utgangspunkt som NASA-atronaut):

- minst en bachelorgrad i relevant fagfelt (erfaringsvis kreves stort sett en doktorgrad, eller gjerne et par mastergrader)

- klare helsesjekker

- mye flaks.

Etter å ha bli plukket ut går man gjennom en toårsperiode som ASCAN (AStronaut CANdidate). Når dette er fullført blir man satt til å jobbe i en eller annen branch ved astronautkontoret i Houston. Pr i dag er det kun ferder til ISS som er aktuelt, og treningen før en slik ferd er på rundt tre år, hvorav omtrent ett foregår i Russland.

Virgin Galactic sitt SpaceShipTwo skal IKKE til ISS!! Få fakta på plass før du skriver. SpaceShipTwo skal ikke lenger enn rett over den internasjonale grensen for hva som er regnet som verdensrommet. En sånn suborbital ferd er mye mindre energikrevende enn en ferd for å sette et fartøy inn i bane rundt jorden. Virgin Galactic har planer om en senere oppfølger av SpaceShipTwo, men denne ligger fortsatt mange år inn i fremtiden. Forskjellen i energi man trenger er enorm!! Dermed også motorkraften og ikke minst mengden drivstoff. For å plassere et fartøy i bane rundt jorden kreves omtrent 31 ganger mer energi enn å sende det samme på en liten suborbital ferd.

Hvis Virgin Galactic skal ha ferder til ISS, MÅ fartøyet ha samme hastighet som romfergen har, altså drøyt 7 km/s. Dette er nemlig hastigheten man må ha for å oppretteholde en bane rundt jorden, uten å falle ned igjen. ISS går også i samme hastighet, så med mindre man bare skal smadre hele fartøyet på grunn av en ekstrem forskjell i relativ hastighet så er man avhengig av å ha omtrent samme hastighet. Med denne hastigheten kommer også nødvendigheten av et varmeskjold.

Passasjerflyvninger til ISS kommer nok ikke til å skje med det første. Space Adventures har en særavtale med den russiske romorganisasjonen Roskosmos, men ISS som et vanlig turistmål kommer aldri til å skje. Folk som flyr hit må gjennomgå måneder med trening både i Russland samt ved NASA sine sentre i USA. ISS er et stort forskningssenter, ikke en lekeplass.

Energimessig er romfergens oppskytingsprofil den mest drivstoffbesparende (den går aldeles ikke bare rett opp). Man benytter seg av faststoffraketter som tar seg av den første dytten ut av den tykkeste luften (første 45-50 kilometerne). Etter disse er tomme faller de av og romfergen følger etter dette en ganske horisontal profil de neste seks minuttene før MECO (Main Engine Cut Off).

Lenger oppe her refererer du til Constellation-programmet og Ares-rakettene. Dette programmet er nå offisielt kansellert! Det har vært inaktivt i godt over ett år, mens man for et par måneder siden offisielt avsluttet det. Programmet var langt over budsjett og etter timeplanene. Ares-rakettene var heller ikke gjenbrukbare, og teknisk sett var de et resultat av dårlig arbeid der politikk var prioritert foran sunn ingeniørfornuft.

NASAs nye heavy lift vehicle er enda ikke annonsert. Det vil bli annonsert mer konkret info om denne raketten i ukene fremover. Raketten skal etter planen være klar i 2016, selv om budsjettet mest sannsynlig tvinger NASA til å flytte denne datoen.

Hvor mye koster det å reise til USA og se på en oppskytning? Kan godt tenke meg et estimat for en tur bort kun for å se oppskytningen, og kanskje i kombinasjon med annen ferie (hvis man først er i nærheten, er det gratis å komme seg inn på tilskuerplassene?

 

Kunne tenkt meg å få med en oppskytning før det er for sent.

Det å reise for å se romfergeoppskytninger er en aldri så liten risikosport. Grunnen er at oppskytingsdatoen ikke blir endelig fastsatt før Flight Readiness Review som holdes ca 2 uker før oppskytning. Man må derfor belage seg på å vente i det lengste med å bestille fly og hotell, og være tidlig ute med en gang datoen er fastsatt da hotellprisene skyter til værs omtrent med en gang datoen er offisiell.

Jeg har selv vært på to turer nå (en bomtur under Discoverys første oppskytingsforsøk i november i fjor). Sist tur gikk det med ca 5500 kroner i flybillett, 10 000 i hotell (17 dager, ordnet av kjente i NASA så vi fikk det til under halv pris) og ca 12 000 for leiebil i hele perioden. Det blir altså fort snakk om 30 000, dersom man har tenkt å være noen dager i tilfelle man utsetter oppskytningen i en dag eller to underveis. I tillegg kommer eventuelle billetter for å se oppskytningen fra enten NASA Causeway eller KSC Visitor Center (litt usikker på pris da jeg har vært der som journalist. Av de to er Causeway'en å anbefale).

Om man ikke skulle få tak i billetter er det fortsatt fullt mulig å se oppskytingen fra f. eks. Titusville. På de siste to oppskytningene nå må man nok belage seg på ganske stort oppmøte og MYE trafikk, så det gjelder å være tidlig ute om man skal ha en grei plass å se ifra.

Et annet tips er å planlegge turen med oppskytningen til dag 2 eller 3 i oppholdet. Slik har man noen dager å gå på ved utsettelser.

Det koster en del penger, men man har uansett et flott utgangspunkt for en veldig fin tur. Man har jo utrolig mye annet man også kan finne på i Orlando-området, så om oppskytingen ikke skulle gå som planlagt så er det fortsatt utrolig mye annet gøy man kan finne på (fallskjermhopping i Titusville, med utsikt rett mot KSC og oppskytingsrampene anbefales!!).

Raptor' timestamp='1298589165' post='16989892']

Jeg lå merke til en liten ting under oppskytningen, tror det var etter SRB-ene var separert, eller i nærheten. Men jeg synes jeg så en bit med noe hvitt, isolasjonsskum fra ET-en slå mot undersiden av Discovery. Noen andre som lå merke til det, eller var dette helt ufarlig?

Det spørs. De kommer uansett å gjøre grundige undersøkelser (det er rutine) de neste dagene. Tommelfingerreglen er at hvis det skjer senere enn 2,5 minutter etter liftoff så er romfergen så høyt oppe at det ikke spiller noen rolle.

 

Tenker du da at skaden ikke er like alvorlig fordi den kan repareres, da? Kan godt være det var betydningsløst, men hvis en skumbit eller lignende deiset inn i flisene, og dette har jo dessverre gått galt før. Men på en annen side så sjekker de jo dette etter Columbia, så det skal gjerne litt til for at de skal få fatale konsekvenser.

 

Men hvis det viser seg å være en skade som må repareres, hvordan vil dette påvirke resten av oppdraget, evt. også STS-134?

 

EDIT: Ser det også er kommentert rundt om på nettet, f.eks. her: http://www.space.com/10946-space-shuttle-discovery-final-launch.html

Så sent som dette i oppskytingen vil ikke en skumplastbit gjøre store skaden. Slik det fremstår på filmen av oppskytingsvideoen er ikke sammenstøtet en gang hardt nok til at skumplasten brekker opp i biter (den er veldig skjør). Etter 2,5 minutter regner man med at eventuell skumplast som faller av ikke vil gjøre noe særlig skade. Dette kommer av at den relative hastigheten mellom biten som faller av og romfergen vil være lav, da det omtrent ikke er noe luftmotstand som bremser ned skumplasten. Det som skjedde med Columbia skjedde 87 sekunder etter lift-off, hvor atmosfæren fortsatt er relativt tykk. Det var også snakk om en tykkere og større bit enn i dette tilfellet. På grunn av luftmotstanden traff skumplasten vingeforkanten på romfergen med en relativ hastighet på over 700 kilometer i timen!

Jeg vil diskutere de tre viktigste begivenhetene i romfartens historie, og lage en tidslinje med hoved-greier innen romfartens historie. Men jeg er ikke flink i dette.

De tre viktigste momentene så langt i romfartshistorien vil jeg si er følgende:

1. Første satelitt i rommet (Sputnik, 1957)

2. Første menneske i rommet (Gagarin, 1961)

3. Første menneske på månen (Armstrong, 1969)

Utover dette er det mange andre spennende begivenheter man kan nevne. Romfergen, for eksempel, som er det første gjenbrukbare romfartøyet som ble laget. Den har flydd siden STS-1 i 1981. I år er det slutt, etter STS-135 som etter planen går av gårde i juni-juli.

Hubble-teleskopet er en viktig begivenhet, Apollo-Soyuz (første samarbeidsferd mellom USA og Russland, eller Sovjetunionen som det var den gang). Den internasjonale romstasjonen er også en viktig ting å nevne, vil jeg si. 15 land, inkludert Norge, har bidratt til å bygge romstasjonen som nå går i bane rundt 350 kilometer over bakken, med et fast mannskap på 6 personer.

Nå kan jeg ikke skryte på meg kunnskap om alt som har skjedd i rommet, men jeg er ganske sikker på at vi ikke har vært på Mars ennå...

 

http://marsrover.nasa.gov/home/

 

Jada, kjenner til Spirit og Oppertunity, men det er jo bare rovere. Mars er jo en spennende planet, og kan gav oss mange viktige gjennombrudd mtp. nye habitat, men det er vel ikke så spennende. Hva med Voyager som nylig forlot melkeveien?

Voyager har ikke forlatt Melkeveien, men har snart forlatt solsystemet. Ganske stor forskjell

Sitter for tiden på CBS News sitt kontor på Kennedy Space Center.

Som sikkert mange alt vet blir det ikke noen oppskyting i dag. Tidligste forsøk blir nå 30. november, rundt klokkken 5 om morgenen lokal tid. Selvfølgelig litt skuffet over at jeg ikke får sett oppskytingen, men det var absolutt mest riktig å utsette ferden med tanke på problemene som dukket opp i dag.

Under tankingen i dag begynte det å lekke fra en ventil som fører hydrogengass, vekk fra den eksterne tanken og ut til en såkalt "flare stack" som brenner gassen. Denne ventilen var også lekk under STS-119 og STS-127 men man mente altså å ha løst problemet. I denne omgang er det trolig et noe annerledes problem da lekkasjen oppstod tidligere og var mye større enn før.

Etter først å ha beordret å tømme tanken og utføre en plan for nytt forsøk på mandag ble avgjørelsen til slutt at man skulle avbryte nedtellingen for dette oppskytingsvinduet, som strekker seg til og med mandag. Slik får ingeniørene mulighet til å gå i dybden på problemet og virkelig få løst det skikkelig, istedet for at man bare bytter enhenten med en ny uten egentlig å ha kommet til bunns i saken.

Samtidig ble det også oppdaget en stor sprekk i isolasjonsskummet på den eksterne tanken. Området det gjelder er ganske høyt oppe på tanken, på siden hvor romfergen er koblet til. Det ser ut som at skummet har sprukket opp og blitt forskjøvet noe. Dette er et tegn på at det kan ha dannet seg is på innsiden. I så fall ville man mest sannsynlig vært NO GO pga skumproblemet. Hvis man hadde skutt opp med is i en sånn sprekk vil isen etterhvert fordampe, altså ta mer plass og få skummet til å sprette ut. Med tanke på størrelse og plassering kunne man i verste fall fått skader tilsvarende de som gjorde at Columbia brant opp på vei hjem etter STS-107 i 2003.

Så that´s the way it is for øyeblikket. Jeg tror teamet her på KSC ser frem til å kunne slappe av i helgen etter en heller stressende uke.

Jeg har fulgt både LRO og alle de månerelaterte målene som ble vedtatt i "Vision for Space Exploration" i 2004, med jevne mellomrom. Planene for å sende opp nye mennesker til månen innen 2020 synes jeg er svært spennende, tenk bare å få oppleve en ny månelanding! Vi som bare har sett opptak av den første månelandingen kan snart få oppleve en liten smakebit av den spenningen verden følte tilbake i 1969. Igjen skal vi få demonstrert hva mennesket er i stand til når vi på nytt sender mennesker til månen takket være den kollektive sammenslutningen av alle våre menneskelige resurser!

Månelanding blir det ikke noe av, isteden er astroidelanding foreslått.

 

"Even as a rocket designed to help carry astronauts back to the Moon awaits take-off in Florida this week, asteroids have been singled out as the favoured destination for man's return to outer space. An expert panel appointed by President Barack Obama to assess America's future spaceflight programme last week recommended bypassing the Moon"

 

Det er godt mulig det blir månelanding. Ingen planer om å lande på månen har blitt kansellert - enda.

Men det er sant at president Obama ser på andre alternativer for NASAs fremtidige programmer. I sommer har en komitte med anerkjente og erfarne romfartsingeniører - og forskere, ledet av tidligere CEO av Lockheed Martin, Norm Augustine, gått gjennom NASAs nåværende planer. De har sett på budsjettet og vurdert alternativer til dagens Constellation-program. Den endelige rapporten deres ble lagt frem for kun få dager siden. Kort oppsummert er dette det rapporten forteller:

* Med budsjettet for FY2010 som utgangspunkt, og dagens Constellation-program, vil NASA ikke ha mulighet til å sende opp astronauter før tidligst 2017. Først da vil Ares 1 være klar. Videre vil ikke neste rakett, Ares V, være klar for tidligst 2028. Og her er utgangspunktet at ikke en cent er brukt på utvikling av Earth Departure Stages, altså øvretrinnet av Ares V som skal sende Orion-kapselen med månelander til månen, eller selve månelanderen. Altså er ikke dagens budsjett brukbart til noe som helst seriøs utforsking av rommet. Dette har skjedd på grunn av at NASA aldri fikk de pengene de ble lovet. Constellation har per dags dato fått omtrent 40% av summen de skulle ha fått innen nå.

*Utenom forslag 1 og 2 i rapporten, som tar utgangspunkt i dagens budsjett, krever alle de neste forslagene en årlig budsjettøkning på 3 milliarder dollar fra dagens nivå. Dette er nesten lagt inn som et krav for at NASAs bemannede romprogram ikke skal stagnere og gå under.

* Et forslag er å kansellere Ares 1 og gå for Ares V i en slags "light"-versjon. Denne vil være litt mindre enn Ares V på tegnebrettet, og skal frakte både mennesker og frakt opp i lav jordbane, for så å sende fartøy videre til Månen, og senere også Mars.

* Et annet forslag er dagens program, med budsjettøkning på 3 milliarder fra dagens nivå, årlig. Da regner man med at Ares 1 kan stå ferdig til 2016, og Ares V vil være klar tidlig på 2020-tallet, for første landing på månen ca rundt 2025. I tillegg vil ISS bli forlenget til 2020, istedet for dagens sluttdato i 2016 (dette er felles for alle forslag som har med budsjettøkning).

* Forslag 5 er blitt kalt Flexible Path. Kort sagt kommer den i to utgaver: Ares V Light, og kommersielle aktører+eksisterende raketter som Delta og Atlas. Flexible Path går i korte trekk ut på at Mars er det overhengende målet, der man til slutt skal ende opp. Men dette vil gå stegvis, med stadig nye utfordringer. Man ser for seg at et slikt prosjekt vil gå ut på at man i første omgang, f. eks. sender noen fartøy til å gå i bane rundt månen, senere til Lagrange-punktene, så til asteroider og døde kometer, så Månene til Mars før en ferd i bane rundt Mars. Det er her tenkt rundt 4-5 flygninger i året, med et nytt mål hvert år. Start på disse flygningene, hvis Ares V blir bygd, blir tidlig på 2020-tallet. Det er også innlagt i planen at man etterhvert utvikler månelandere og lander på Månen, som en start på utviklingen av en landingsenhet til å lande på Mars med.

Augustine-kommisjonen kom ikke med noen anbefalinger, de skulle kun komme med forslag. Hva som vil skje er opp til Obama, men han har til nå gitt uttrykk for at NASA vil få de 3 milliardene kommisjonen har bedt om. NASA Administrator Charlie Bolden skal møte med Obama før jul for å diskutere hvilke forslag som skal brukes som utgangspunkt for NASAs videre utvikling. Med dagens vellykkete Ares 1-X oppskyting, første testoppskyting av Ares 1-raketten, er det ikke sikkert at vi får noen større forandring i NASAs planer.

Forklar gjerne også hvordan du utifra bildet kan se at det ikke befinner seg funksjonabele landingsbein under isolasjonen og mylar-folien.

Her har foten løssnet

 

Er det virkelig mulig!!!!

Har du i det hele tatt brydd deg med å finne ut av designet til månelanderen og hva den består av? Plattformene på bena var ikke helt stive, men skulle kunne tilpasse seg små ujevnheter i overflaten så bena står støtt. Den pinnen du ser delvis begravd er en meterlang sensor som hang ned under bena før landing. Når sensoren fikk bakkekontakt, tente et lys i kabinen og motorene ble kuttet. Landeren falt så siste meteren ned til bakken. Dette, kombinert med at motoren i siste fase kun går på minimal throttle og at flammen (som på grunn av drivstoffet er usynlig) fra motorene går nesten rett ut til siden i vakuum, er grunnen til at det ikke blir noe form for krater på bakken under motoren.

Hvorfor har ikke rakettmotoren virvlet opp sand under landingen ?

Eller er dette bare en model laget av masse tape, papir, pappkartong og aluminiumsfolie.

http://lauriekendrick.files.wordpress.com/...7/apollo_lm.jpg

 

Det bildet så veldig datalagd ut spør du meg.

Bildet er faktisk fra et dataspill der man kan lande på månen. Det heter Eagle Lander 3D, og er visstnok ganske realistisk

Sovjetunionen er vel kanskje den beste tredjeparten man kan gå til for å bekrefte at månelandingene fant sted. De fulgte alt som skjedde med argusøyne, og hadde alt de hadde av satelitter og kameraer til å følge fartøyene på vei til og fra månen.

Du var ikke født da. Hvordan vet du dette?

 

 

Når første månelandingen var gjennomført, fikk Sovjetunionen en del månesteiner til å gjøre undersøkelser på. De hadde selv fått tak i små mengder med småstein fra månen, gjennom en rekke ubemannede landinger (totalt snakk om et par hundre gram). Sovjetunionen erklærte etter kort tid at NASAs steiner var autentiske, basert på kjemisk sammensetning, strålingen de hadde blitt utsatt for, osv.

 

Sovjetunionen ville også ALDRI gått med på å holde noe sånt skjult. Bare tenk på det politiske og ikke minst militære overtaket Sovjet ville fått dersom USA hadde forfalsket månelandingene. Det ville vært knockout og seier i Den kalde krigen. En slik sjanse ville de aldri latt gå fra seg.

Til dette har jeg bare å si: alt er mulig. Men så klart må jeg jo medgi at du har oddsene på din side.

 

 

Jeg har selv sett en relativt stor månestein (størrelse om lag som to knyttnever holdt mot hverandre) som er fra Apollo 12, og har også tatt på to månesteiner fra Apollo 17. Ingen av disse hadde noe som helst tegn til å kunne kommet fra meteoritter fra månen, da de kjemiske og termiske prosessene steinene går gjennom når de kommer inn i atmosfæren er veldig lette å se.

Månestein kan sikkert også hugges i.

 

 

Hvorfor kan ikke argumentet med Afrika sammenlignes???

Når jeg tenker meg om så kan det faktisk det

Men så ser jeg alle negrene som kommer oppover hit, så da så...

Jeg var kanskje ikke født selv, men jeg kjenner mange som var direkte involvert i Apollo-programmet. Jeg velger å stole på folk jeg kjenner, istedet for å høre på en random fyr som ikke engang greier å drive en saklig diskusjon.

Når det gjelder tilgang til månesteiner, er det bare å ta en geologiutdanning og søke NASA om å få tilsendt det antallet månesteiner du trenger for undersøkelsene dine. De oppbevares sterilt på Johnson Space Center i Houston og sendes ut til institusjoner og forskere som trenger dem til forsøk.

Det går an å skjære i månesteiner ja, men de påkjenningene en stein utsettes for på vei gjennom atmosfæren er nok til at steiner på den størrelsen månesteinene er, ville hatt enkelte kjennetegn helt gjennom, hvis man studerer sammensetningen dens nøye.

Alt er kanskje teoretisk mulig, men i praksis er det noen ting som bare aldri skjer, deriblant at Sovjetunionen skulle gitt amerikanerne seieren med vilje.

Du tror ikke at noen av de forskerne som har studert disse eller USAs største rival på den tiden ville avslørt de skulle de vært falske eller ikke eksistert i det hele tatt?

Kjøpt og betalt.

 

 

Det er litt som å sette seg ned og nekte for at Afrika eksisterer, fordi man ikke har sett det med egne øyne.

Hallo...kan ikke sammenliknes.

 

 

For du har sett, tatt i og undersøkt månelanderen?

Det var vel ikke den vi snakket om, var det vel?

Sovjetunionen er vel kanskje den beste tredjeparten man kan gå til for å bekrefte at månelandingene fant sted. De fulgte alt som skjedde med argusøyne, og hadde alt de hadde av satelitter og kameraer til å følge fartøyene på vei til og fra månen.

Når første månelandingen var gjennomført, fikk Sovjetunionen en del månesteiner til å gjøre undersøkelser på. De hadde selv fått tak i små mengder med småstein fra månen, gjennom en rekke ubemannede landinger (totalt snakk om et par hundre gram). Sovjetunionen erklærte etter kort tid at NASAs steiner var autentiske, basert på kjemisk sammensetning, strålingen de hadde blitt utsatt for, osv.

Sovjetunionen ville også ALDRI gått med på å holde noe sånt skjult. Bare tenk på det politiske og ikke minst militære overtaket Sovjet ville fått dersom USA hadde forfalsket månelandingene. Det ville vært knockout og seier i Den kalde krigen. En slik sjanse ville de aldri latt gå fra seg.

Jeg har selv sett en relativt stor månestein (størrelse om lag som to knyttnever holdt mot hverandre) som er fra Apollo 12, og har også tatt på to månesteiner fra Apollo 17. Ingen av disse hadde noe som helst tegn til å kunne kommet fra meteoritter fra månen, da de kjemiske og termiske prosessene steinene går gjennom når de kommer inn i atmosfæren er veldig lette å se.

Hvorfor kan ikke argumentet med Afrika sammenlignes???

All logikk steiler vel egentlig når man benekter flere hundre kilo med månestein.

Jeg har aldri sett, tatt i eller undersøkt en eneste månestein da.

Så bare fordi du ikke har sett en månestein, så kan det ikke være sant at flere hundre kilo er hentet?

Ang. månelanderen som du mener det er latterlig at kan ha fraktet folk til månen og hjem, så var landeren kun til bruk ned fra månebane og opp igjen. Kommando og serviceseksjonen gikk i bane rundt månen, og var fartøyet som tok astronautene til og fra månen.

Det japanske bildet er rendret. Kaguya har en laser som måler høyden i terrenget, og registrerer steiner ned til rundt en meter i størrelse. Landskapsmålingene fra Kaguya har blitt brukt til å rendre landingsområder fra Apollo, slik de ville sett ut for et menneske på bakken, og disse stemmer perfekt med bilder fra blant annet Apollo 15.

Hvordan i himmelens navn forklarer du da det faktum, at ikke et eneste bilde den Japanske romsonden KAGUYA tokk i løpet av de nesten to år den holdt på, viser en eneste gjenstand fra de angivelige bemanede ferdene til månen for 40 år siden ??? Det skal blant annet være satt igjen 3 store månebiler der oppe.

La meg komme med en liten åpenbaring til deg: Man tar ikke bilder med lasere!!....

OK, spacekim Hvorfor har ikke laseren "som måler høyden i terrenget, og registrerer steiner ned til rundt en meter i størrelse" registrert 3 store månebiler som angivelig skal være satt igjen på månen ???

 

Selve laseren kan ha registrert det, men når det rendrede bildet har et skin fra et kamera som kun har 10m/pixel oppløsning, vil man fortsatt ikke se noen bil på bildet, da oppløsningen er for lav. Enhver person med litt normal logisk evne skjønner jo det...

Det japanske bildet er rendret. Kaguya har en laser som måler høyden i terrenget, og registrerer steiner ned til rundt en meter i størrelse. Landskapsmålingene fra Kaguya har blitt brukt til å rendre landingsområder fra Apollo, slik de ville sett ut for et menneske på bakken, og disse stemmer perfekt med bilder fra blant annet Apollo 15.

Hvordan i himmelens navn forklarer du da det faktum, at ikke et eneste bilde den Japanske romsonden KAGUYA tokk i løpet av de nesten to år den holdt på, viser en eneste gjenstand fra de angivelige bemanede ferdene til månen for 40 år siden ??? Det skal blant annet være satt igjen 3 store månebiler der oppe.

La meg komme med en liten åpenbaring til deg: Man tar ikke bilder med lasere!!

Det eneste som ble gjort var å måle høydeforskjellene i terrenget, og deretter lastet man bildene fra 2D-kameraet (som hadde en mye dårligere oppløsning enn LRO), over på meshen, slik Raptor forklarte tidligere.

Den linken din var ikke så mye å skryte av. For det første var ikke absolutt alle bildene fra Apollo 11 perfekte. For det andre: bilde 2 som tas opp. "United States" på månelanderen blir lyst opp av de lysstrålene som reflekteres fra månens overflate. Som vi vet reflekterer månen lys ganske godt. I tillegg kommer siden med den påstanden at et bilde er falskt fordi det viser en flat slette, mens Apollo 11 landet i et område som var omringet av fjell. Er han som har skrevet nettsiden totalt på bærtur??? Apollo 11 landet vel på den flateste sletta man kunne oppdrive på månens overflate, nettopp for å gjøre landingen så enkel som mulig!

Nei, nå synes jeg du begynner å dra dette litt for langt, og det eneste du gjør nå er å latterliggjøre deg selv...

Det japanske bildet er rendret. Kaguya har en laser som måler høyden i terrenget, og registrerer steiner ned til rundt en meter i størrelse. Landskapsmålingene fra Kaguya har blitt brukt til å rendre landingsområder fra Apollo, slik de ville sett ut for et menneske på bakken, og disse stemmer perfekt med bilder fra blant annet Apollo 15.

Og den påstanden om at det aldri er nordlys i Oslo: LATTERLIG!!! Hvis noen husker første romferden til Christer, så var det en solstorm i løpet av ferden. Den gjorde at det oppsto kraftig nordlys blant annet i Oslo.

Artikkel fra Aftenposten, om nordlys i Oslo 15. desember 2006

Så du tror de reiste 7200 km i timen i fire døgn eller seks ganger lydens hastighet i fire døgn 1969 ?

Tenk deg litt om, det er 380 000 km til månen en vei.

Ja, det er helt latterlig å tro noe sånt! Det er nesten like latterlig som å tro at Sovjet sin Sputnik 1 (verdens første kunstige satellitt) holdt en fart på over 27 000 km/t i over tre måneder! allerede i 1957.

Eller like latterlig som å tro at ISS har gått i bane rundt jorden med en fart på over 7km/s nå siden 1998! Hele 11 år!

Greit, sarkasme skrudd av... Å reise 380 000 km i verdensrommet er ingenting! Siden det praktisk talt er et vakuum, vil et objekt som har fått en viss fart beholde den farten, selv når motorene ikke er på. Når noe sendes til månen blir tyngdekraften til både Jorda og månen brukt ganske aktivt. Fartøyet sendes av gårde med en fart på rundt 11km/s. De neste to dagene går fartøyet saktere og saktere, siden jorden prøver å trekke fartøyet mot seg. På det minste er farten her på bare litt over 1 km/s. Men her krysser fartøyet over grensen hvor månens og Jordas tyngdekraft påvirker fartøyet like mye, og månen begynner nå å trekke mest på fartøyet, noe som igjen gjør at det begynner å aksellerere mot månen.