Vico

Eg vil også føre meg bak kritikken som har kommet frå andre her og då spesielt frå Zealuu. Eg ser sjølvsagt problemet som oppstår for deg Tonny, når du må anmelde spill som i utgangspunktet ikkje appellerer til din personlige smak. Det kan likevel vera grunn til å stilje spørsmålsteikn om ein som anmelder også bør kunne finne metodar for å anmelde slike spill samtidig som ein forsøker å "nøytralisere" sin eigen subjektivitet overfor spillet. Ein metode for å gjør det, vil kanskje vera å eksplisitt formidle at du personlig ikkje har sansen for denne typen spill, men vil anmelde det etter nokre konkrete kriterium. Desse kriteriuma kan vera type spillfysikk, grafikk, narrativ osv. Så lenge du gjør dette eksplisitt for lesaren, vil anmeldelsen framleis vera relevant. Slik den framstår no, kjem det svært tydeleg fram at dette er skrevet av ein anmelder som ikkje liker denne typen spill, uten at eg klarer å tolke om eg, som har andre preferansar, bør kjøpe spillet.

Eg forsøkte på nytt å brenne i dag, og fekk då ei annan feilmelding enn sist:

growisofs -use-the-force-luke=dao -use-the-force-luke=break:1913760 -dvd-compat -speed=2 -Z /dev/scd0=test.iso

Executing 'builtin_dd if=test.iso of=/dev/scd0 obs=32k seek=0'

/dev/scd0: splitting layers at 1913760 blocks

:-[ SEND DVD+R DOUBLE LAYER RECORDING INFORMATION failed with SK=3h/POWER CALIBRATION AREA ERROR]: Input/output error

Har også funne ut at vist eg kjører kommandoen ein gang til, så begyner den å brenne, men stopper då etter ei stund. Eg brukte tidligere clonecd i windows til å brenne slike dvder, men eg fekk etter eit stund feilmelding mitt i brenninga. Gikk så over til å brenne i linux, noko som fungerte greit ei stund, til eg no då får desse feilmeldingene. Kan det kanskje vera eit hardware problem?

Hei. Eg har byrja å få noko problem med å brenne dual layer dvder i Ubuntu. Har brukt growisofs tidligere, og det har fungert heilt greit. No får eg plutseleg feilmelding.

growisofs -use-the-force-luke=dao -use-the-force-luke=break:1913760 -dvd-compat -speed=2 -Z /dev/scd0=sw-test.iso

Executing 'builtin_dd if=sw-test.iso of=/dev/scd0 obs=32k seek=0'

/dev/scd0: splitting layers at 1913760 blocks

:-[ SEND DVD+R DOUBLE LAYER RECORDING INFORMATION failed with SK=3h/PROGRAM MEMORY AREA UPDATE FAILURE]: Input/output error

Nokon som har noko ide om kva problemt er?

Eg er absoult einig i at det er rom for djupare analyser om spill. Spørsmålet er om anmeldelser er det riktige forumet for desse analysane? Sjølv om ein del litteratur og film anmeldelser kan ha djupare analyser av fenomenet, er det mitt inntrykk at dei mest interessante bidraga til den debatten kjem gjennom artikkler og kronikker. Er det noko som hindrer gamer.no i å skrive meir djuptgående artikkler om spill? Det er klart at spillmarkedet er svært diferensiert, og det er nok mange ulike grupper som kjem innom gamer.no for å lese om spill, men eg vil tru at det vil vera ein god del som vil lese meir analytiske tekster om spill med stor interesse. Den enkle produktanmeldelsen treng nødvendlig viss ikkje vera noko stengsel for djupare analyser, men kunsten blir nok å balansere desse to sidene.

Hei. Eg har ein stasjoner pc, med eit ati radeon 9600 kort og ubuntu 9.04. Det fungerer strålende, for utan tv-ut funksjonen. Når eg har koblet til kabelen til tven, så kjem det opp bilde når den starter opp, men ikkje når eg kjem inn i ubuntu. Har forsøkt å bruke skjerm konfigurasjonen til å fikse dette, men det hjelper ikkje. Eg har heller ikkje klart å funne noko driver hos ati som kan installeres og fikse problemet. Er det nokon som har tips om kva som kan fikse dette?

Hei.

Eg har ein stasjoner pc som eg bygde sjølv for ein del år sidan. Den har fungert heilt glimrende, fram til for eit par dagar sidan. Da var det plutseleg ingen reaksjon då eg forsøkte å slå den på. Altså ingen lyd, ingen bilde, ingen start i det heile. Tenkte først det kunne vera strømforsyninga, men eg ser at det framleis er lys i hovudkortet når straumen står i. Har også forsøkt å starte pcen ved å kortslutte dei to pinnane der startknappen er koblet til, men framleis ingen reaksjon. Har forsøkt å kortslutte dei med både skrujern og jumper. Har også koblet ut alle unødige komponenter, uten at det har hatt noko funksjon. Nokon som har noko ide om kva som kan vera galt? Kan det vera hovudkortet som er ferdig?

No fekk eg opp temperaturen på cpu. Det er glimrende. Skal forsøke å rense vifta for støv seinere så, hjelper vel sikkert det litt. Tusen takk for all hjelp

Den generasjonen Celeron-prosessorer har ikke SpeedStep, så de maskinene blir grådig varme uansett hvilket OS du kjører.

Den har forsåvidt vert varm med Win xp, men den har ein tendens til å bli mykje varmere i Ubuntu enn i Xp... Synest det virker litt merkeleg.

Sensor applet, "cat /proc/acpi/thermal_zone/THRM/temperature" gir berre "no sensores found" og "No such file or directory".

Hei.

Eg har brukt Ubuntu 8.10 på min lenovo 3000 N200 laptop ei stund no, og er stort sett fornøyd. Eit problem eg like vel har, og som eg ikkje har klart å finne noko løysing på, er at laptopen blir svært varm. Det er slik at vist eg har laptopen på fanget, så kjener eg at den er svært varm, og tastaturet blir nesten ubehageleg å skrive på. Eg har tenkt at det gjerne er prosessoren som blir for varm, og har forsøkt å skaffe noko info om dette, men når eg prøver å få opp noko info om temperaturen, så får eg opp melding om "no therminal monitor support". Dette problemet med varme hadde eg ikkje med Winxp. Det har også hendt eit par ganger at pcen har totalt stoppet opp når eg har kjørt openoffice. Kan samtidig hende at det er eit problem med openoffice, og ikkje med varmen...

Prosessoren i maskina:

processor : 0

vendor_id : GenuineIntel

cpu family : 6

model : 22

model name : Intel® Celeron® CPU 530 @ 1.73GHz

stepping : 1

cpu MHz : 1728.974

cache size : 1024 KB

fdiv_bug : no

hlt_bug : no

f00f_bug : no

coma_bug : no

fpu : yes

fpu_exception : yes

cpuid level : 10

wp : yes

flags : fpu vme de pse tsc msr pae mce cx8 apic sep mtrr pge mca cmov pat pse36 clflush dts acpi mmx fxsr sse sse2 ss tm pbe lm constant_tsc up arch_perfmon pebs bts pni monitor ds_cpl tm2 ssse3 cx16 xtpr lahf_lm

bogomips : 3457.94

clflush size : 64

power management:

Er det nokon som har noko tips om kva som kan gjøres med eit slikt problem?

Tror du overvurderer betydningen av "okkupert" litt her. Jeg tror ikke noen, selv ikke de tyske okkupantene, regnet f.eks. nordmenn og franskmenn for å være tyske statsborgere under okkupasjonen.. Om tyskland hadde tvunget de allierte til overgivelse, med påfølgende fredsavtaler så ville vi kanskje blitt det etterhvert.. Og landet opphørte heller ikke å "eksistere definisjonsmessig sett", ettersom vi (dvs. Kongen og regjeringa) aldri overga oss. De norske militære styrkene kapitulerte riktignok til forskjellige tider og steder, de aller siste etter slaget om Narvik, men den norske regjeringa og stortinget overga ikke landet som sådant til tyskerene.

Noreg kapitulerte 10.juni 1940, og gav då den reele makta i Noreg over til den tyskerene. Det som det derimot er noko debatt rundt, er i kva grad denne kapitulasjonen var total, eller med vise avik. Wikipedia gir ein kort innføring i den: kapitulasjonsavtalen 1940

Kompani Linge

Norwegian Independent Company 1

Du kan jo se på hvem som tjeneste gjorde også?

 

 

Linje.... Er det mulig?

Eg var ikkje klar over koblinga mellom dei to organisasjonane, så eg skal ta sjølvkritikk for det, men det forandrer ikkje mitt overordna poeng.

Når MacKenzie fremhever "den endeløse friskheten, oppfinnsomheten, til og med frekkheten" i Oslo-gjengens mange aksjoner i krigens siste fase, trekker han indirekte linjen tilbake til Kompani Linges militære raid i Norge allerede i 1941.

Kven er denne MacKenzie? Og kva er forbindelsen mellom Oslo-gjengen og kompani Linje? Kompani Linje var jo ordinære soldater, ikkje ein urban gerillia som Oslo gjenngen. Eg ser eg har undervurdert antallet soldater milorg hadde på slutten av krigen, men eg tviler sterkt på at Tyskland holdt 365000 soldater i Noreg på grunn av Milorg.

Hvorfor blande inn venstresiden?

Så vidt jeg vet har vel ingen politikere uansett ving, side eller parti uttalt seg om noe slikt. Det tør de ikke.

Ein blander inn venstresiden fordi historie er noko som gir og undergraver politisk legitimitet. Vist ein klarer å stemple venstresiden som ein gjeng femtekolonister som ønsker å ta livet av krigsheltene, har ein plutseleg eit godt retorisk verkemiddel for å skape oppslutning til sin politikk i dag.

Blir kvalm av å høre folk si at gutta på skauen var "oppskrytte snørrunger", de sto sammen for noe de hadde tro på, de sto i mot en overmakt som hadde nesten 400 000 soldater i Norge, de plage og terroriserte tyskerne hver dag, hadde det ikke vært for de hadde MANGE Norske ungdommer blitt sendt til fronten for å sloss for Tyskerne.

No er motstandsbevegelsen eit svært lite nyaktig begrep, men vist du sikkter til milorg så startet ikkje dei sine arksjoner før i 1944, og det er ikkje akkurat kvar dag under krigen.

Kva bestemt handling er det milorg eller heimefronten gjorde for å hindre Norske frivilige frå å reise til østfronten? Over 5000 Nordmen reiste frivilig til østfronten, mens 10000 forsøkte å verve seg. Dette er langt fleire enn det milorg nokon gang hadde som deltakande i sitt motstandsarbeid, og er igjen ein del av krigshistorien som akrivt er blitt fortrengt.

De var den beste motstandsgruppen i Europa på den tiden.

det er ungdommen i dag som er en gjeng snørrunger, hadde vi blitt invadert i dag hadde de fleste tysta på alt og alle.

Og kva er det som får deg til å sei det? Faktum er at forhalda i Noreg under krigen var reine feriekolonien i forhald til korleis det var i andre deler av Europa, og då spesielt i øst-Europa. Like vel klarte dei Joguslaviske partisanene å frigjøre langet frå okkupasjonen, utan noko direkte militær støtte frå stormaktene. Kva er det som gjøre at den norske motstandsbevegelsen var den "beste"?

Eg har heller ikkje noko sympati med Erling Fossens utalelser, men det betyr ikkje at Norsk krigshistorie ikkje trenger og fortjener ein reversjonisme, og eit meir nyansert syn enn det som har eksistert dei siste 60åra. Historien til Max Manus og milorg har blitt fortall så ufatteleg mange ganger, og eg klarer ikkje å sjå kva som skal rettferdigjøre at den skal fortelles ein gang, spesielt i dette helte formatet som det ser ut til at det er lagt opp til i den nye filmen. Mens så å sei alle i Noreg veit kven Max Manus var, er Peder Furuboten, ein annan minst like stor krigshelt, totalt gløymt.

Dette er ein debatt som eg meiner er viktig, fordi den problematiserer ein del sentrale trekk ved vår historie forståing, og kva historie er.

Eit sentralt element ved all historieskriving, er at den har eit narrativ. Det vil sei at den har ei spesiel vinkling, og ønkser å legge vekt på ein spesiel del av det historiske temaet. Slik vil det alltid vera, fordi det å fortelle "heile" historien aldri vil vera mulig. Det interessante spørsmålet vil derfor vera kva narrativ er det som har dominert den norske historieskrivinga om andre verdenskrig. Det narrativet som eg meiner tydeleg framstår er den norske motstandsbevegelsen, alltså i hovudsak milorg og kompnai Linje, som frigjørere av Noreg og helter med edle motiv. Dette narrativet har i ulik form dominert heile den norske etterkrigstida, og det er dette narrativet som det ser ut til at ein har tenkt å halde fram med i den nye Max Manus filmen.

Ein kan så spørje seg kvifor det ikkje har vert noko fokus på dei 5000 norske SS soldatene som slost ved øst-fronten. Kvifor det aldri blir lakt vekt på at milorg først kom i gang med sabotasjeaksjoner i 1944. Kvifor kommunistene, som startet sine aksjoner i 1940, og var langt meir akriv, aldri har fått noko plass i historien.

Det korte svaret på spørsmålet er den klassiske "vinneren skriver historien". Det litt lengre er at nokon ønskte og tjente på denne historien i etterkrigstida. Denne etterkrigshistoria har vert eit viktig aspekt for å legitimere arbeiderpartiets styre i etterkrigstida. For å kunne skape legitimitet i befolkninga, og for å vinne valet, var det nødvendlig å distansere seg frå den politikken og dei fadesene som Ap gjorde rett før krigen, og heller fokusere på dei få krigsheltene som skal ha frigjort Noreg. Det var ikkje utan grunn at Jens Christian Hauge, ein person utan tidligare bakgrunn i Ap, blei forsvarsminister i Gerhardsens første regjering etter krigen.

Når ein diskuterer historie meiner eg det vil vera viktig å huske på at historien har ein funksjon og i dagens samfunn, og at historien kan vera eit effektivt verkemiddel for å legitimere makt. Bruk av historie som eit politisk og retorisk verkemiddel er ikkje noko som kun skjer i totalitære stater, men som er relevant når vi diskuterer "vår eiga" historie.

For å illustrere mitt poeng litt: Kva film hadde blitt vist på norske kinoer i dag vist Tyskland hadde vunnet krigen, og vi i dag hadde hatt ei NS regjering?

Hadde USA IKKE brukt bombene hadde Japan IKKE overgitt seg. Men de allierte måtte fortsatt vinne krigen. Og for å gjøre det må de til med en INVASJON(merk dette ordet, viktig) av Japan. Japanerne hadde trent opp sivilbefolkningen til å bli selvmordsbombere. Pluss at de hadde fortsatt mange soldater igjen. Og det som skjer under en krig er at byer blir bombet. Så alt dette vil resultere i flere hundre tusen døde, kanskje millioner... Faktisk ville det ikke vært noe overraskende om dødstallet hadde oversteget millionen.

Eg har ingen problemer med å sjå dette argumentet. Poenget mitt er at når ein tar opp Trumans ordre om å sleppe atombombene, så kjem det plutseleg ein forsvaring av handlingen gjennom å ta inn den historiske konteksten. Tar ein opp dei andre massemorderene som er nevnt, så blir konteksten heilt irrelevant. Mao blir nevnt fleire ganger med 15 til 30 millioner. Problemet er berre at ei stor grad av dei døde her var resultat av sult. Hadde nasjonalistiske Kina vunne borgerkigen, ville framleis millioner død av svolt. Ein tar heller ikkje inn aspektet med at Mao styrte eit land på ein milliard personer. Så kva er eigentleg grunnen til at historisk kontekst skal ha ein betydning når ein diskuterer personer som Truman, men ikkje med personer som Hitler eller Mao?

Og nei, dette er ikke den underliggende argumentasjonen for alle folkemord... Holocaust er et godt eksempel der, ingen rasjonelle folk som mener at om ikke jødene hadde blitt drept på det viset ville mange flere blitt drept.

Det var jo akuratt dette som var nazistenes retorikk. "Vist ikkje vi kvitter oss med jødeproblemet så vil dei kvitte seg med oss". Ein kan sei masse om nazistene i Tyskland, men å sei at det ikkje eksisterte ein eineste rasjonell nazist blir vel å ta det litt langt? Greit nok at vestelig underhaldnignskultur framstiller nazister som hjernedøde zombier, men det får da vere grenser for kva ein skal tru på. Problemet med nazistene var ikkje at dei ikkje var rasjonelle, men at dei blei ledet av ein ideologi som fjernet dei fra individuel refleksjon, og over på ein kollektiv dogmatisk tankegang, som for den enkelte nazist framstilte seg som rasjonell og formet deira virkelighets forståelse.

Hadde han ikke gjort ville mange ganger så mange mennesker blitt drept. For ikke å snakke om de økonomiske problemene. Men såklart, slike detaljer bryr vi oss ikke om, eller hva? Du skal vite at den japanske ledelsen visste at USA hadde disse bombene, USA hadde også truet med å bruke dem om ikke japan overga seg.

"Hadde vi ikkje drept den og den og alle dei der borte, så ville mange fleire blitt drept" Du er klar over at dette er den underligende argumentasjonen rundt så å sei alle folkemord. Kva glass kulle er det foresten du har, som så skråsikkert kan spå kontrafaktisk historie?

Som eg har prøvd å mane til tidligere i denne tråden: Kva med litt historisk refleksjon i stede for å bare ramse opp tall ein finn på internet.

hahaha, du vet ikke hva du snakker om. Du mener kanskje atombombene var et galt valg, at alternativet var bedre? Eller nominerer du ham fordi han er fra USA?

Om valget var "galt" eller ikkje er jo totalt irrelevant. Faktum er at han gav ordren, og at ordren drepte ti tusen viss av mennesker.

En ting til: Hvorfor krever vi ikke at Tysklands regjering betaler hevinga? Det er deres båt, ikke vår.

Vist Noreg hadde krevd at Tyskland skulle betalle dette, hadde det vert ein ekstrem fornermelse, fordi det impliserer at dagens Tyskland har ein direkte forbindelse med Nazi-Tyskland. Det hadde mest sannsyneleg fått store konsekvenser for forhaldet mellom Noreg og Tyskland, noko som økonomisk hadde kostet 100 ganger meir enn hevinga av denne ubåten. Det seier seg rett og slett sjølv kvifor dette ikkje blir gjort.

Om prisen på nye spill hadde sunket til 100-200kr trur eg mange pirater hadde gått over til å kjøpe, fordi dei då hadde kunne kjørt spilla på nettet, i tilleg til å ha fått med fancy ting som dvdcover osv. Samtidig er ikkje dette noko som hadde fjernet pirat kopiering over natta. Pirat samfunnet har byggd seg opp over lang tid og vil ikkje berre forsvinne. Men hadde ein redusert prisene, vil etter kvart fleire og fleire kjøpt spill, og det hadde tatt lengre og lengre tid til å laste ned spill, etter som nettverket av pirater hadde blit mindre.

Hadde ein hatt noko som kunne ha fjerne alle piratene over natta, hadde prisene holdt seg akkurat på det nivået dei er i dag. Hadde ein derimot hatt noko som kunne regulert dataspill markedet, slik at ein ikkje hatt aktører med ekstremt store markedsandeler, som EA, ville ein fått fleire aktører som hadde blitt tvunget til å konkurere meir på pris, noko som ville komt konsumentene til gode. Argumentet frå spillbransjen, om at piratene holder prisene oppe, er rein løgn. Prisene blir haldt oppe på grunn av at markedet mangler konkurranse, ikkje fordi det eksisterer pirater.

Samtida ser altid historien i lys av si eiga tid, så dermed vil framtida sjå på vår tid i lys av sin eigen. For å kunne predikere korleis framtida vil sjå på vår tid, må vi dermed predikere kva framtida vil bli, noko som har vist seg å vera ein relativt vanskeleg aktivitet. Men vist ein sett litt tiltru til forskeranes spådomer om klimaendringer, er det vel ikkje usansynleg at framtida vil fokusere mykje på korleis vår tid handlet i forhald til dette fenomenet.

Før ein starter ein "konkuranse" om kven som har drept flest, bør ein kanskje sette opp noko kriterier for kva ein deffinerer som eit bevist mord. Hitler & co sendte ca 6mil jøder til døden som ein bevist handling, mens i Maos tilfelle var den store dødsårsaken svolt, noko som ikkje kan seiast å vera ein direkte handling, men meir ein konsekvens av idiotisk politikk. Ein tar heller ikkje høgde for at Mao styrte eit jordbruksland på ca 1milliard, mens Hitler styrte over eit høgt industrialisert land på 100mil. Vist ein derimot ser på kor mange drap i forhald til befolkning, vil gjerne personer som Pol Pot komme høgt. Ein annen sak er lederenes faktiske innflytelse på politikken som blei ført. Droning Victoria vil antakeleg slå bådde Hitler og Mao, i og med at hun "styrte" det britiske imperiet over så lang tid. Det omkom mange millioner i India på grunn av matmangelen i andre del av 1800 tallet. Men ho var kun leder i navnet og ikkje i praksis. Etter som det var det Britiske parlament som sto for politikken, skal ein då rekne med Droning Victoria? Kven skal stilast til ansavr for dette? Tar ein det etter antall mord spred ut over regjeringstida, vil eg halde ein knapp på Nixon. 5 år som president og dermed ansvarleg for noko rundt ein million i Indo-Kina.

Mitt underligande poeng her er at denne typen spørsmål ikkje åpner for historisk refleksjon, men avler svar av typen: "Mao, Stalin, Hitler" som berre blir repetert i ørten poster. Kva med å stile spørsmålet om kva som førte til dei ulike hendingane, i stede for å lage ein konkuranse av det? Historien er ikkje ein statisk sannhet der ulike historiske fenomen alltid kan måles opp mot kvarandre. Litt refleksjon rundt hendingane vil nok vera meir fruktbart

Eg kunne godt tenkt meg å prøve litt løkkehockey og bur i Bergen. Problemet er nok at mine skøyte ferdigheter er på eit ganske lavt nivå, så eg trur kanskje eg bør bli litt bedre på det før eg prøver meg... Eg får heller komme tilbake når eg har lært meg litt meir

Eg har så vidt startet opp spilet, men ikkje komt sikkelig inn i det. I kor stor grad åpner kjøretøy bygningen for kreativitet? Er det stor grad av frihet?

Eg vil på det sterkeste ambefalle denne dokumentaren av John Pilger: Cambodia: year zero Den er filmet rett etter Vietnams invasjon og utkastelse av Røde Khmer, og viser svært godt den ekstreme maktstrukturen landet hadde under Khmer, samtidig som den viser den ekstreme vestlige maktarogansen etter Røde Khmers fall, og totale mangel på humanitær hjelp som blei sent til landet, på tross av den ekstreme humanitære situasjonen.

Hei.

Eg har ein nevø som har ein Nintendo DS som har sluttet å lese spillene ein putter i den. Er det noko mulighet for å kjøpe ein ny kortleser til den? Eller er maskina totalt ubrukeleg no?