deppe_tråd

Ok, takk for alle gode svar. Nå har jeg sendt melding og sp.mål om at denne tråden og denne brukeren skal bli slettet. TUSEN TAKK FOR DERE SOM HAR SVART HER! Det har hjulpet meg mye!

På denne ene uken jeg har vist om dette, har vi kommet ganske mye nermere hverandre. Sist i dag hadde vi en veldig morsomt og befriende tlf. samtale som jeg forsatt slitter å småhumrer litt av.

Hun får nå hjelp innen for offentlig psykiatri, og jeg tror det kommer til å gå veldig bra med henne.

Jeg kommer ikke til å forsvinne fra forumet, jeg er aktiv en aktiv bruker her, og et par av dere vet kanskje hvem jeg er. Så nok en gang, tusen takK!

Ok, siste opptatering nå før jeg ber om å få tråden stengt, og brukeren slettet med mindre det blir no mer debatt her inne:

Jeg klarer å takle dette bedre selv nå føler jeg, og det hele ser ut til å funke veldig bra. Hun har sine opp og ned-dager, men slik har det vist vært ganske lenge. Hun virker glad når vi snakker sammen, og derfor har jeg ringt henne hver dag inntil i dag og snakket om alt og ingenting i ca en time. I dag snakket vi ikke siden hun hadde så mye å gjøre i dag.

I morra er det duket for nok en tlf samtale, og til mandag har vi planer om en vennskapelig kinotur på Narnia filmen.

Tirsdag begynner skolen, og jeg har planer om å prøve å oppsøke henne litt mer der, og være litt sammens med henne i friminuttene.

Så med mindre det kommer noen store sp.mål eller store svar her nå som bringer diskusjonen vidre, så kommer jeg til å be om å slette brukeren og stenge tråden etter en liten stund.

TUSEN HJERTELIG TAKK TIL DERE SOM HAR BIDRATT HER PÅ TRÅDEN! DERE HAR HJULPET MEG VELDIG!

Tusen takk for svar.

Natten i natt ble en lang og tung natt. Jeg snakket med henne på tlf i over tre timer, og følte det var viktig og deilig. Både for min egen del og for henne.

Jeg følte meg veldig psykolog, hun fortalte ikke mye, jeg måtte gjette meg frem. Jeg stilte veldig mange sp.mål som hvorfor og hvordan og hva vidre og hva godt kan du tenke på osv, og føler egentelig at jeg kanskje ble litt upersonelig ?

Men det viktigste var at jeg fikk sagt til henne hvor mye hun betyr for meg. Hun har nemmelig også fått problemer med selvmordstanker etter alt dette. Det har gått veldig langt, og det er bare et under at hun lever i dag. Jeg fikk ihvertfall åpnet meg veldig for henne og fortalt henne hvor fantastisk hun er for meg, og hvor vondt jeg har av henne.

Hun sliter også veldig med at hun ikke klarer å stole på folk. Har veldig vanskelig for å bli kjent med noen nye, og har bare en 5-6 nerme venner. Ikke engang dem stoler hun fult på, og har ikke tørt å fortelle dem hva hun har vært igjennom. Hun sier hun også sliter litt med å stole på meg også. Det er kun en hun klarer å stole fult og helt på, og det er han som først fikk vite om dette. Det var også han som hentet henne når hun nesten ikke orket mer.

Nei, dette er en utrolig trist historie denne jenta går og bærer på, og det vonde oppi det hele er hvor uforskylt dette er. Ta vare på hverandre! Bry deg litt for mye en litt for lite!

howser, vi er 17.

Ang det med forelskelse så er det noe vesentlig jeg ikke har nevnt med dette. For det første, jeg har null slike følelser for henne nå. Kun venskapet.

Det har seg nemmelig slik at for litt under et år siden så ble vi litt mer en gode venner. Det skjerte seg ganske fort, og hun satt igjen med mye følelser, og jeg tok bare bena fatt og flyktet. Det var for et år siden.

Tidlig i sommer prøvde jeg å ta kontakt med henne igjen, og vi begynnte på samme dansen igjen. Det gikk ikke mer en et par dager denne gangen heller før jeg nok en gang tok bena fatt. *dumme meg*

Først litt senere i år så snakket vi litt om hva som egentelig skjedde, og det viste seg at første gangen satt hun igjen med masse følelser, og hadde vondt av at jeg aldri tok kontakten med henne igjen.

Andre gangen vi prøvde, eller skal jeg kanskje si at det var _jeg_ som prøvde, så viste det seg at hun egentelig ikke var ute etter no mer enn å ha meg som venn. Men hun torde ikke å si i fra fordi hun var redd for å miste meg.

Så derfor så er det ingen fare for at det skal bli no kjærlighet inn i bilde howser, men som du sier, det kunne fort blitt det.

Takk for tankene og tipsene. jeg har lest alle flere ganger nå og setter veldig stor pris på alle innlegg selv om jeg ikke bemerker det ås mye.

Er veldig redd for det også ja christian... men skal prøve å spørre henne om dette, og prøve å få et ærlig svar av henne.

Samma hvem som har gjort dette. Det de har gjort er ihvertfall grusomt, og de får nok sin straff.

Har sendt litt meldinger til henne i kveld, men får ikke så mye svar. Sender fordet, vet selv hvor deilig det er å få varme meldinger med noen gode ord. Vurderer litt å ringe henne i kveld også, men får se det ann.

TUSEN TAKK FOR SVARENE! Jeg har lest alle svarene her inne flere ganger selv om jeg kanskje ikke svarer dere direkte. For hvert eneste svar jeg får her, gir det meg enda mer motivasjon og hjelp til å kunne hjelpe henne. Tusen takk!

Takk for medfølelsen Orresnei. Har vært skikelig irritert på disse som har gjort det jeg også, men sammtidig så tenker jeg litt på hvordan de må føle det når de skjønner hva de har gjort mot henne. Jeg tror ikke det er fengselstraff som svir mest da. Slemme gutter har nok samvittighet et sted de også, men det tar litt tid før de skjønner hvordan de skal bruke den.

Men for hennes del så håper jeg at de kommer seg vekk så lenge som mulig. Jeg kan bare forestille meg hvor utrygg hun føler seg når de en gang slipper ut.

Men så til en gladnyhet; jeg tok en telefon til henne i dag. Hun har ikke svart på de fire fem meldingene jeg har sendt henne, så da følte jeg det bare var en tlf som var tingen for å komme igjennom. Det gikk strålende. Hun var riktignok litt opptatt, så vi fikk ikke snakket no dypt eller no sånt, men var heller ikke det jeg ønsket. Bare ønsket henne god jul, spurte hvordan hun har hatt det i jula, hvordan dagene så ut for henne fremover, og hva hun drev på med i dag. Veldig sånn når man ikke har så mye å snakke om.

Men jeg tror det var godt for henne. Hun snakket og var riktig koselig tilbake, noe som er det flotte med henne. Aldri noen sure miner der i gården. Jeg rundet av samtalen med å fortelle hvor stolt jeg var av henne, hvor vondt jeg har hatt av det hun har vært igjennom, og at det heldigvis nå er over, og at hun har gjort det rette. Jeg prøvde også å si hvor mye jeg tenker på henne, og hvor mye hun betyr for meg.

Det ble litt stille mens jeg sa dette, og måtte holde meg selv litt i skinnet for ikke å stoppe opp. Var litt på gråten når jeg sa dette, men gikk veldig bra. Så avsluttet meg med en liten vits der jeg sa at jeg regnet med at jeg ikke trengte å ønske henne godt nytt år, for stort værre en året i år kan det ikke bli Da lo hun godt, og slik sluttet vår samtale.

Så nå er jeg litt lettet, og mer lysten på å fortsette å sende meldinger siden hun har sagt at hun syntes det er koselig. Skal også prøve å få tatt enda en tlf til henne. Kanskje droppe innom en dag. Hun sa hun var lit rastløs i jula og hadde litt lite å finne på.

Tusen takk til dere andre som også har svart på tråden her. Jeg har ikke giddi å svart hver en av deres innlegg, men jeg leser absolutt alle opptil flere ganger. I hele går var jeg innom her ihvertfall et par ganger i timen, og det er mange gode svar. Jeg gidder bare ikke svare hver eneste fordi det kan gjøre tråden litt langt og kjedelig. MEN TUSEN TAKK TIL DERE SOM BRYR DERE! Det betyr mye for meg, og vet det betyr mye for henne.

Ofte må det så mye til før man skjønner alvoret. Tenk hvor mye av dette som kunne vært unngått hvis noen hadde tatt seg bryet med å faktisk bry seg om henne og hjelpe henne tidligere med dette. Er skammelig...

Sant sant christian.

Har nå fått beskjed fra en moderator om at han vil slette denne kontoen fordi jeg har en annen konto her på forumet som jeg bruker aktivt. Så hvis jeg ikke svarer no mer på tråden, så er det fordi kontoen min har blitt slettet.

Det jeg aller helst vil oppnå med denne tråden er at folk ser hva det faktisk ligger bak en voldtekt! At folk skjønner hva dette gjør med folk. Håper også at leserene kan tenke litt mer på andre og være litt mer medmennesklige. Bry seg litt mer.

Tusen takk for alle svarene jeg har fått!

EDIT: Ser ut til at jeg får lov til å beholde denne kontoen til denne tråden dabber av. Tusen takk til moderatorene for dette.

Disse drittsekkene har nok skader for livet de også, og kommer til å det veldig vondt når de skjønner hva de har gjort.

Er glad jeg ikke vet hvor de bor hen og hvem de er... kunne ført til ukontrolerte handlinger.

Jeg aner ikke hvordan foreldrene har reagert på dette. De vet ihvertfall om det.

Saken ligger nå i politiets hender, og hun har vært gjennom legesjekker og alt slikt.

Er nok som dere sier at de er i sjokkfasen ja. Men vet egentelig ikke noe om hvordan foreldrene har reagert. Vet bare at de vet om det.

Hehe, bra nick eller deppe_tråd. Hadde egentelig tenkt å skrive om dette på deppe tråden, men følte det fortjente en egen tråd.

Som du sier afseth, det er mye dritt her i verden ja! Jeg er kristen selv, og klarer ikke å ordlegge meg på hvor vondt jeg har av hennde dette her gjelder! Finner ikke sterke nok ord. I natt ble jeg liggende våken til kl. 05, og våknet kl. 11 igjen, noe som er veldig unormalt i ferien. Så ja, det går litt inn over meg dette her, men håper det hjelper henne... Driver nå å forbreder meg til en samtale med henne i kveld. Regner med at hun kommer en tur på msn, og har tenkt til å spørre om det er ok at jeg tar en tlf. til henne. Syntes det er mye deiligere å snake om slike ting der.

Nå har jeg kastet bort halvannen time med folk jeg har snakket med dette her om i tlf Har ringt litt med u.presten i kirken der jeg går, og det hjelper vanvittig mye å få snakket om det.

Men nok en gang, jeg klarer bare ikke å få det ut av hodet hvor ille hun må ha hatt det med seg selv! Tenk det at du har blitt, mot din vilje, voldtatt av en gjeng med antagligvis eldre og ukjente gutter som du ikke har noe lyst til i det hele tatt! Du må gå å holde det inni deg, du er for redd til å snakke. Tre av disse guttene oppsøker deg hjemme, drar deg inn i bilen sin, og gjenntar handlingen. Tenk hvordan det må føles for henne når hun blir dratt inn i den bilen igjen og VET hva som kommer til å skje, og det er ingen ting hun kan få gjort med det! De tar fra henne alt som heter frihet, og gjør så hun føler seg så mindreverlig at hun ikke tør si det til noen engang. Det er så kvalmt at jeg kan ikek få satt ord på det engang!

Agh, vondt i magen av sinne og medlidenhet...

Takk for god hjelp. Selv er jeg helt slått ut. Skjønner ikke hvordan no sånt kan skje, ihvertfall ikke med henne så snill og forsiktig hun er.

Trym87, sant det du sier om at jeg burte respektere hennes avgjørelser om slike ting. Jeg skal prøve å spørre henne om det meste jeg kan komme på som kan være til hjelp så får heller hun godta eller avslå. Ofte lettere det enn å spørre selv.

abrj, ja, er det jeg er litt usikker på. Hvor går grensen som venn og hvor går grensen som hobbypsykolog? Skal jeg snakke med henne om det? Skal jeg grave om det? Selv vet jeg at det ofte er deilig hvis den du snakker med drar ting litt ut av deg så slipper du å måtte prakke det på en.

Agres, som du sier, typisk at noe slik skal skje i jula. Heldigvis så ble jula en stopper for dette forferdelige og et vendepunkt. Nå kan det bare gå en vei med henne, og den veien skal hun få all den hjelpen hun trenger på!

Som du sier, slike historier ender ofte med et hopp fra en høy bro. Jeg ser hvor enket det hadde vært for henne å gjennomført noe slikt med tanke på at hun har ei veninne som også gikk bort i høst. Det er bare en syk, men realistisk tanke å tenke! Er utrolig glad for at hun sa ifra til noen før det var for sent. Nå håper jeg bare politiet får satt en stopper for dette, og at vi rundt henne kan hjelpe henne med de indre sårene.

Agres, du sier at det var smart av henne å åpne seg for akkuratt meg. Jeg skal fortelle deg noe litt skremmende, men samtidig artig: (ha i tankene at jeg og de dette gjelder er bare 17 år)

To ganger tidligere i høst har to forkjellige jenter åpnet seg for meg. Det har riktignok ikke vært like alvorlig som dette, men ikke så langt unna. Hun ene var bla. blitt ufrivillig gravid, og måtte gå å holde på dette uten å fortelle noen om det.

I tillegg så har det seg slik at nå i desember så har jeg bare følt en liten trang til å sende mld til henne det her gjelder. bare sende noen koslige hvordan har du det i dag meldinger avsluttet med kos og bryr meg om deg. Dette har liksom bare falt meg inn helt ut av det blå, uten at jeg viste om noe av dette her. Har ikke hatt så vedig mye kontakt med henne siden sommeren, annet en litt msn.

Nå skjønner jeg hvorfor jeg gjorde det....

Tusen takk for svar. Dere hjelper meg med å takle dette, og forhåpenteligvis går dette utover henne iht hvordan jeg forholder meg til henne. Tusen takk og en vidre god jul

Dette innlegget var egentelig ment for deppe tråden, men følte det fortjente en egen tråd. Opprettet et eget brukernavn bare for å poste denne posten. Vil ikke at hverken jeg eller henne skal bli gjenkjent, selv om vi ikke er så gode venner. Les, tolk det du leser, og ta lærdom av det du leser!

Ok, dette har uten tvil utviklet seg til å bli den mest betydningsfulle julen for meg noen gang. Skulle ønske det gikk ann å være anonym på noen innlegg, men siden dette ikke går kan jeg ikke skrive alle opplysningene rundt dette jeg nå skal fortelle om, siden det kan førte til at noen vet hvem jeg snakker om.

I kveld satt jeg og jobba med å encode noen filmer og greier, og begynnte nesten å komme i julestemning. Snakka litt med folk på msn, og slappa egentelig helt av.

Det er ei jeg har snakka litt med i det siste, og som jeg egentelig ikke kjenner så godt. Men vi har snakket om veldig dype ting med hverandre slik som følelser, sex og andre litt flaue ting å snakke så åpent og ærlig om. Ellers så kjenner vi hverandre ikke så veldig godt.

Tidligere har jeg spurt henne om ting som seksuel deby, og om hva hun tenkte om det og litt slikt. Hun svarte at hun hadde debutert, og at man må vente til man er helt trygg på den man gjør det og slikt. Veldig fornuftig jente. Andre ting vi har snakket om er følelser og gutter (selv om jeg er gutt selv ) og hun sier at hun har hatt det veldig opp og ned i det siste. Hun har sliti med en gutt som ikke tar et nei for en nei, og mer som hun ikke vill gå så mye mer inn på. Hun nevnte også sånn i forbifarten at hun har en som bare var ute etter sex med henne, og det syntes hun var litt irriterende i lengden.

Hun er veldig glad i idrett, og setter det veldig høyt opp. Hun driver masse med det, og som et resultat av dette er hun slank og pen. Hun er også veldig hyggelig, grei snill og kommer alltid med et godt komplemang. Rett og slett ei knall jente jeg egentelig irriterer meg over at ejg ikke er bedre kjent med.

Jo, tilbake til i kveld. Hun logget seg så på rundt kvart på tolv. Av en eller annen merkelig grunn så var hun mye på messenger om kveldene. Samtalen startet med en hyggelig "god jul" og det store sp.målet om hva som hadde liggi under treet. Jeg snakket om at jeg syntes årets gaveinnhamstring var litt kjedelig fordi jeg viste hva jeg fikk før jeg pakket opp.

Kommer så inn på at jeg hadde tenkt til å kjøpe en gave til henne også i år, men at det bare ble med tanken. Dette pga. tidspress og pengepress og mangel på ide om hva jeg skulle kjøpe. Hun svarte forbausende nok at hun hadde vært i samme tankebaner, noe som jeg ble litt glad for. Vidre i samtalen snakker vi om daglidagse ting som hva vi skal vidre i ferien og slik. Ramser opp alle familieselskapene vi vil gå glipp av.

Jeg spør hvordan det _egentelig_ går med henne. Jeg vet fra tidligere samtaler at hun har hatt litt kjærlighetsproblemer virker det som, og litt problemer med at hun mistet ei veninne som døde tidligere i høst. Hun svarer at hun har skrevet litt dikt om dette, og at hun føler at hun får ting godt ut ved å gjøre dette. Hun sender meg et dikt, og kort oppsumert går det slik;

Når du er i nærheten gjør du meg glad.

Når jeg er trist, gjør du meg glad

Du er min venn, hadde du bare vist hva du betydde for meg.

Dette er ikke ordrett sitert i tilfelle noen hadde kjent det igjen. Jeg leser diktet, og regner med at dette bare er et vanlig "litt kjærligjetsdeppa" dikt, og takker ja til et dikt til. Hun sier at dette er et dikt fra da hun var litt nede, og tviler litt på om hun vil "utsette" meg for det. Diktet kom, og gikk ca alla dette (oppsumert og skrevet om slik at ingen kan spore det):

Jeg er her sammens med mine aller beste venner, men vennskap er som glass, det knuser som ingen ting. Jeg føler meg ensom innvendig og lengter etter en venn. Jeg føler meg unormal. Mine arr på armen er gjemt under genseren.

Jeg lurte jo på hvem disse diktene handlet om, og spurte om dette. Det første var vist bare en samling av venner det handlet om. Det andre handlet om at hun følte at hun skle mer og mer ut av vennegjengen og følte seg utrygg. Etter at hun skrev det ble det vist bare værre og værre.

Jeg ble litt interisert og lurte på hva som hadde skjedd. Hun sa hun har hatt et tungt år, men at det begynner å komme seg nå. Nok en gang regnet jeg med at det bare var no jenter og kjærlighet å gjøre igjen.

Men så feil jeg tok. Hun fortalte at hun hadde stengt venner mer og mer ute, og trenet for å dekke over det tapet. Hun følte at hun savnet noen venner å kunne fortelle alt til. Alt det som hadde skjedd i år.

Jeg begynnte så å legge ut om hvordan jeg har hatt det det siste halvåret med ei veninne som har blitt gravid og som valgte å holde det hemmelig for så å ta abort. Snill som hun er, spør hun så hvordan det går med meg nå om dagen da. Jeg svarer som det er, jeg er 100% på bena og inten ting galt med meg. Jeg spør så igjen om hun vil fortelle meg gjennom det hun har opplevd i året som har gått.

Hun nøler litt, og jeg spør om jeg kan ringe henne hvis det er lettere å snakke over tlf. Jenter pleier å like sånt vettu Men hun ville ikke det, hun sa hun kom til å begynne å gråte. Jeg forklarte at det bare er deilig å gråte over ting, og at jeg selv gråt masse da jeg fikk vite om denne veninnen som var gravid. Hun insisterte på å fortsette å snakke over msn, og jeg syntes det var ok selv om jeg liker å snakke om litt mer alvorlige ting over tlf da det er lettere å vise følelser der. Plutselig setter hun igang, og jeg tør ikke sitere samtalen ordrett, men oppsumerer den. Den var ca like direkte som jeg forteller her nå:

"Det er to store ting som har skjedd i år. Den ene er litt mer alvorlig enn den andre.

Jeg var på familieferie i sommer og der dro jeg på en fest med noen jeg møtte der. Da jeg kom til festen var det syv gutter og meg der. Det endte med at fem av de voldtok meg mens de andre slo og sparket meg. I høst har tre av dem gjenntatt dette tre ganger, dratt meg inn i bilen og voldtatt meg igjen. "

Jeg var jo helt sjokkert, og spurte nok en gang om jeg kunne ringe henne. Hun svarer bare at hun ikke er i stand til å snakke. Hun forteller vidre:

Siste gang de kom var fredag for en uke siden. Da ble tilslutt mine foreldre innformert, og søndag for en uke siden var det politi og legevakt, og resten av uken gikk med til snakk, snakk og atter snakk. Men selv om jeg har snakket så mye om det, så gråter jeg like mye hver gang jeg tenker på det. "

Jeg (altså jeg som forteller dette), sitter nå helt i sjokk! Hvem hadde trodd at henne av alle skulle bli utsatt for noe så grusomt! Og oppi julestria og det hele!

Jeg gjenforteller vidre det hun sa:

I tillegg til dette så mener flere at jeg har utviklet anoreksia. Så det har vært en kamp mellom meg og mine foreldre om jeg skal bli innlagt eller ikke. Så det har vært et tøft år kan man si. "

Ok, nå var jeg helt satt ut! Hvordan svarer man til dette? Hva kan man egentelig som god venn gjøre? Denne stakkars jenta som er så vanvittig snill og som alltid kommer med gode komplementer har blitt utsatt for de værste ting her i livet, og alt dette på samme året: en nær veninne av henne har gått bort, foreldrene mener hun må legges inn for å behandle anoreksia, og åppå det så er det noen griser av noen gutter som voldtar henne!!! Akkuratt nå så er jeg så sinna at.... AGNKLRJKLØQ"#HJO¤UIP"#HO Får det ikke ut på noen måte!!

Så til dere som leser dette, ta erfaring av dette! Ta godt vare på vennene deres. Ikke la folk brenne inne med slike ting! Det ødelegger folk totalt. Vis hensyn og grav litt ekstra. Og viktigst av alt, vær til å stole på!

Og til dere som en eller annen gang har tenkt i de baner å voldta. (Helt ærlig så har jeg faktisk sett fordelene av dette selv i ett og svakt øyeblikk iløpet av mitt korte 17årige liv, selv om jeg er den roligste gutten i klassen) TENK FØR DERE HANDLER! DERE VET IKKE HVA DERE UTSTETTER HENNE FOR! Tenk å frarøve noen det helligste her på jord via vold og tvang! Det er så diskusting at jeg klarer ikke å sette ord på det engang.

Etter å ha fått vite dette måtte jeg sitte i en halvtime i tlf med ei annen veninne som ikke kjenner henne dette gjelder for å gjennfortelle hele greine og få noen gode råd og bare få ut frustrasjonen.

Her jeg sitter nå er jeg så sinna og lei meg at jeg tror nesten jeg ville offret hva som helst for at dette ikke skulle skjedd! Hvorfor i alle dager gjøre noe slikt mot henne? Hun som var så uskyldig og snill mot alle? Hun som slet litt fra før av og søkte litt kontakt? Det er så feigt at jeg blir kvalm!

Håper dette innlegget har satt igang noen tanker, og at folk tenker seg ekstra om selv om det er mitt i jula nå. Beklager hvis jeg har ødelagt julen for noen, men slike ting tar ikke ferie. Og vi må bare alle be om at slike ting en dag tar slutt og at mennesket kommer på bedre tanker enn å ville ødelegge folk for livet bare for å følge et par lusene instinkter!

JEG BLIR KVALM!

Er det noen som har no tilps til hjelp til meg? hva kan jeg gjøre for henne? Hva kan jeg si? Burte jeg dra hjem til henne? Jeg har bare vært hos enne en gang før, og kjenner henne egentelig ikek så godt? Jeg trenger hjelp til å støtte henne opp i denne harde tiden!