Gå til innhold

Knuta2

Medlemmer
  • Innlegg

    24
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Knuta2

  1. 1) Nei. De eneste ord jeg har er forskere sine uttalelser.

    2) Jo mer kompliserte molekyler, jo mer ustabile er de ved lav PH.

    3) Vet ikke. Like mystisk som hvor kom oksygenet kom fra.

    4) Nei det er nok forskjeller på pol/ekvator området.

     

     

    Har de tatt prøver av de områdene i Black Smokers som innholder over 100grader, eller har de tatt prøver i området rundt som ikke ur fullt så ugjestmild? Det er noen vesentlige forskjeller.

     

     

     

    Vel som sagt er det veldig lett å tro det forskere sier. Men de har tatt feil før, og de vil ta feil igjen. Jeg finner det veldig vanskelig å tro på ursuppeteorien, men jeg skal ikke blånekte for at den har funnet sted. Jeg er bare skeptisk til gjeldene teori.

  2. jeg tviler på at det finnes noen sikker oppfatning om den kjemiske sammensetningen av ursuppa. jeg synes ikke det høres unaturlig ut at det eksisterte biologiske byggestener i ursuppa på den tiden

    6584887[/snapback]

     

    Visstnok er ursuppa noe lignende det man finner på andre planeter. Ser på Europa ismånen som svirrer rundt Jupiter så skal den være relativ lik det jorden opprinnelig var. Det som jeg ser at den er full av svovelsyre, en "ursuppe" det ikke kan gro liv i. Tiden vil vise dette når Nasa får sent ut en sonde som kan bekrefte/avkrefte de fleste påstander ang. planeten.

     

     

     

    Livet trenger ikke å ha oppstått i en ursuppe slik det ble beskrevet her. Livet startet nok i helt vanlig saltvann, et miljø som det er svært levelig i.

    Jeg tror sjøplanter var det første som utviklet seg. Flo og fjære/bølger sørget for at plantene kunne klatre mot landjorden, og utvikle seg videre der. Så startet samme prosess om igjen, men da var det aniamalsk liv som utviklet seg. Landjorda var klargjort med et primitivt planteliv, og animalsk liv kunne tre inn også. Animalsk og vegetablisk liv har deretter utviklet seg til et balansert system.

     

    PS: Jeg regner bakterier og mikrober som en del av det animalske liv.

    6584908[/snapback]

     

    Er litt usikker på om jeg missforstår deg rett, men bakterier/virus er vel ikke helt det samme som planteliv? Uansett var nok ursuppa satt sammen med sjøvann med mindre salter, mer svovel og jern. Mangelen på oksygen rådet. Som jeg har fått forståelsen av var det et veldig surt miljø. Jeg tviler på noen byggestener klarer å få utviklet seg.

  3. Jeg ønsker å skille ut denne debatten til en egen tråd, ettersom den andre debattråden dreier seg mye om sjeler og ikke-jordisk liv.

     

    Jeg lurer på om noen kan komme med konkrete argumenter for hva som kan være feil i evolusjonsteorien. Hvilke biter er det som ikke stemmer, hva er det som ikke kunne ha gått an?

     

    Skal gledelig motbevise det meste som kommer opp i så fall.

    6572304[/snapback]

     

     

    En ting som har slått meg. Det hele startet i ursuppe bestående av meget giftige saker. Metan, svovelsyre ol. Lyn, stråling fra sol skal visstnok ha laget molekyler som igjen ble til proteiener, rna, dna og til slutt virus og encellende organismer. (For å gjøre historien kort)

     

    Men, en suppe bestående av svovelsyre ville etter min mening ødlegge kompliserte strukturer uansett hva dette måtte bestå av. Det er en vinkling som ikke vitenskapen tar så høytidlig. Hvorfor? Er det fordi Gudene ikke passer inn i gjeldene teorier? Til opplysning, jeg er ikke religiøs.

  4. Jeg leste nylig om noen spennende teoretiske stjernetyper som kalles kvark-stjerner og preon-stjerner som er en mellomting mellom nøytronstjerner og sorte hull. Tettheten skal vist være i området 10^6 ganger høyere enn for nøytronstjerner.

    Det er som jeg spår, teorien med sorte hull går snart ut på dato.

     

    Ellers så synes jeg det høres litt rart ut at vanlige stjerner brenner opp og i løpet av 5-10 milliarder år, mens en hvit dverg, uten drivstoff kan holde seg hvitglødende i mange titalls milliarder år.

    Gravitasjonsenergien som blir til varme er nok til å tenne kjernefysiske reaksjoner i startfasen av en stjerne. Når den yttligere komprimeres vil de samme kreftene holde en hvit dverg lysende utrolig lenge.

     

    Også var det litt surrealistisk å lese om nøytronstjerner som spinner med 1-1000 rotasjoner per sekund. Det må jo være noen voldsomme krefter.

    Enkel fysikk tilsier at hvite devrger rives i stykker av sentrifugalkreftene hvis de roterer stort fortere en 10sekunder pr omdreining. I en nøytronstjerne er gravitasjonskreftene langt sterkere enn sentrifugalkreftene. Så her er det ingen problemer. Nå har jeg imidlertid aldri utført disse beregningene, det er noe jeg bare har lest om.

     

    Men er det noen som har en kort og grei forklaring på hva Preon er for noe?

  5. Nå tok jeg en generell beskrivelse. Det er klart at vi kunne ha kommet med mange flere opplysninger.

     

    Når det gjelder Singulartiteten kan jeg ikke annet enn å referere til dagens gjeldene teorierer som beskriver de sorte hullene, Samt kvanteeffektene til Hawking. Det er vel det som er riktig å gjøre selv om jeg er sterkt uenig teoriene.

     

     

     

    offtopic:

    Pr. dags dato er det ingen som får meg til å tro at det finnes svarte hull, da den teorien er for mangelfull. Og så lenge det ikke er observert sorte hull, så kan de heller ikke bevises.

    En gang i tiden lagde jeg meg teori helt for meg selv. Den hadde rom for kvarkstjerna med flere tyngre og kompakte objekter. Og gjett, plutselig dukket faktisk kvarkstjerna opp:

    http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/kvark_...kvark_0402.html

  6. En stjerne der alt "drivstoff" er brukt opp kollapser under sin egen tyngdekraft og blir til en hvit dverg. Denne dvergen har samme utstrekning som jorden men veier omtrent det samme som solen.

     

    En Nøytronstjerne med en solmasse har en radius på hele 10km. Ingen atomer eksisterer her, så stjerner er å betrakte som en diger atomkjerne.

     

    Et sort hull med en solmasse har en schwartzchild-radius på ca 3 km. All masse er samlet i et punkt, singularitet. Ingenting kan slippe ut hvis det har passert den radiusen. Slik er teorien utformet i dag.

  7. Etter å ha sittet å surfet på noen trege nettesteder så oppdager jeg at explorer laster bare to samtidige tråder. Hvis jeg bruker proxy så klarer den 4 tråder.

     

    Er det noen mulighet (registry) å stille inn at explorer skal kunne ha litt flere? Jeg syns ikke proxy er løsningen å bruke da det viser seg å være ennå tregere.

     

    edit: skrivefeil.

  8. Dersom man har 11 rette og har brukt 5 halvgarderinger...hvor mange 10'ere får man ol.? Kampen som ble bommet på var ikke gardert...

    5969729[/snapback]

     

     

    1 elver og 5 tiere.

    Hadde du røket på en halvgardering så hadde du hatt 2 elvere + noen tiere.

     

    Norsk tipping har en tabell over det du spør om.

  9. Ikke skyt meg hvis jeg gjør noe galt. det er en stund siden jeg holdt på med diff-ligninger.

     

    Ut i fra oppgaven så satte jeg opp diff-ligningen y'=-k*y Der y eller y(x) er funksjonen vi leter etter. x er tiden. y' er den deriverte funksjonen, denne verdien kjenner vi. og så skal vi finne en konstant k. Generell løsning på denne ligningen er y=c*e^(-k*x) så setter vi inn at c=1 og y=0.875 (stoffmegde etter et døgn) x=1 (et døgn) og løser den med hensyn på K. da fant jeg ut at K=0.133531392625

     

    Fylles nå alle konstanter inn i funksjonen får vi følgende funksjon

     

    y(x) = 1*e(-0.133531392625*x)

    noe som effektivt kan forkortes til

    y(x) = 0.875^x

     

    setter vi prøve på dette får vi følgende resultater:

     

    y(0) = 1 = 100%

    y(1) = 0.875 = 87.5 % etter et døgn.

    y(4) ~ 0.5862 ~58.62 % etter fire døgn. Så svaret ditt er feil

     

    Altså må vi sette opp en ligning

     

    y(x)=0.5

    0.875^x=0.5

    x~5.19089

     

    dette kan vi prøve:

    y(5.19089)=0.5

     

    svaret er ca. 5.19 dager

     

    -----------------------------------------------------------------------

     

    Så skal vi ta halveringstiden til c-14. Jeg mins å huske at den er på ca 5700 år.

    Diff-ligningen er den samme, men her endres konstanten K.

     

    y'=-k*y

     

    y=c*e^(-kx)

     

    løs med hensyn på K med følgende verdier c=1, x=5700, y=0.5

    k=0.000121604768519

     

     

    sett inn alle verdier i funksjonen untatt x:

    y(x) = 1*e^(-0.000121604768519 * x)

    y(x) = 0.999878402625^x

     

     

    vi tester og får følgende:

     

    y(0)=1 100% ved tid 0

    y(5700)=0.5 50% etter 5700 år

     

    sett opp ligningen

    y(x)=0.25

    0.999878402625^x=0.25

    x=11400

     

    dette kan vi teste.

    y(11400) = 0.25 dvs. 25% igjen av opprinnelig karbon-14 etter 11400 år

  10. Jeg kan ikke svare på spørmålet ditt, men en gang i tiden lagde jeg en tabell som skulle ligne på den periodiske tabell. Etter noen forsøk fant jeg best ut hvordan den skulle se ut. Etter å ha hardkodet informasjon om over 4000 isotoper av 118 grunnstoffer i et programprosjekt, fant jeg ut veldig mange ting. Det kunne se ut som at atomkjernene likte å være partall med nukleoner i kjernen for å være mest stabil. selvfølgelig mange unntak fra denne regelen.

     

    Det jeg også la merke til, var om at hvis du "adderer" et nukleon til kjernen så spilte det ikke så veldig vesentlig rolle om det var nøytron eller proton du la til, de kjernefysiske egenskapene ble "omtrent" like allikevel. Den store forskjellen ble heller kjemisk.

     

    Ser vi på Uran så er halveringstidene følgende:

     

    U-218 1.5 ms

    U-219 42 us

    U-220 ~60 ns

    U-221 ~0.7 us

    U-222 1.0 us

    U-223 18 us

    U-224 0.9 ms

    U-225 60 ms

    U-226 0.35 s

    U-227 1.1 m

    U-228 9.1 m

    U-229 58 m

    U-230 20.8 d

    U-231 4.2 d

    U-232 68.9 y

    U-233 159200 y

    U-234 245500 y

    U-235 704000000 y

    U-236 23420000 y

    U-237 6.75 d

    U-238 4468000000 y

    U-239 23.45 m

    U-240 14.1 h

    U-241 ~5 m

    U-242 16.8 m

     

    Nå er imdlertid ikke tendensen med 2 og 2 grupperinger så tydelig på halveringstiden, med det kan sees på andre data om isotopene. Det finnes mange data om isotopene, nevner noen: Atomic masse, Bindings energy, Mass excess, Beta-Decay energy, Abudance, Spinn. Etter at jeg la inn disse dataene i programmet, så oppdaget jeg at dette var bare en brøkdel av viten om isotopene. Ikke nok med jeg oppdaget også at hver isotop har flere spinn, med hver sin halveringstid.

     

    F.eks.

    U-235 -7/2 704000000 y

    U-235 +1/2 ~26 m

     

    Etter dette la jeg ned programmeringsprosjektet. Men du kan jo begynne et sted:

    http://www.webelements.com/webelements/scholar/index.html

    Sjekk opp siden med nuklear data

  11. Knuta2: Jeg skal se litt på de tallene senere.

     

    Men det med flere symmetrier enn 4*9! : Her er noen av dem, og som fint kan brukes på eksemplet ditt:

     

    - Speilvend brettet om diagonalen fra øvre venstre til nedre høyre

    - Speilvend brettet om diagonalen fra nedre venstre til øvre høyre

    - Bytt om rad 1 og 3

    - Bytt om rad 4 og 6

    - Bytt rad 1-2-3 med rad 4-5-6

    - Bytt kolonne 1 med kolonne 3

    - Bytt kolonne 4 og 6

    - Bytt kolonnene 1-2-3 med kolonnene 4-5-6

    5373118[/snapback]

     

    Nå er vel ikke disse løsningene å betrakte som symetrier? Men jeg skal i allefall nyttegjøre meg av infoen, for dette ser ut som jeg kan spare haugevis med tid når det skal beregnes antall løsninger.

     

    Hvis det er av interesse, så ligger det en betaversjon av program mitt som kan hjelpe med å løse sudoku. enten du gjøre det selv eller om du får maskinen til å gjøre det. Den viser også antall løsninger om det eksisterer flere på en oppgave.

     

    http://www.knuta.no/sudoku.zip

     

    Forslag og ønsker mottas med takk

  12. FM-båndet? journalistisk begrenser dette "båndet" seg til 87-108 MHz.

     

    Det dukker alltid opp mange misforståelser angående radiobølger og dens utbredelse. Når vi snakker om bånd, så snakker vi egentlig om frekvens eller bølgelengde. Bølgelengde kontra frekvens er en meget enkel formel. Men i hovedsak kan jeg nevne dette:

     

    Frekvensområder:

    VLF = very low frequency = 30 - 300 kHz

    LF = low frequency = 300 KHz - 3 MHz

    HF = high frequency = 3 - 30 MHz

    VHF = very high frequency = 30 MHz - 300 MHz

    UHF = ultra high frequency = 300 MHz - 3 GHz

    Det finnes flere frekvensområder.

     

    Modulasjonstyper:

    FM = frequency modulation

    PM = Phase modulation

    AM = amplitude modulation

    DSB = dual-sideband modulation

    SSB = Single-sideband modulation

    Det finnes flere modulasjonstyper.

     

    Båndbredde:

    WFM = wide frequency modulation, 50 Khz

    FM = 25 Khz

    NFM = narrow frequency modulation, 10 - 12.5 Khz

    AM = 5 Khz

    NAM = narrow amplitude modulation

    DSB = 5 Khz

    SSB = 2.7 Khz

    Det finnes også flere båndbredder, avhengig av modulasjonsform og diverse andre faktorer.

     

    Jeg er radioamatør og det er en meget artig hobby. Mer opplysninger finnes på http://www.nrrl.no/

  13. Jeg finner ikke helt logikken i svaret. 6670903752021072936960 er ikke delig på 5472730538

    6670903752021072936960 = 2^20 * 3^8 * 5 * 7 * 27704267971

    5472730538 = 2 * 11^2 * 23 * 983243

     

     

    Jeg kjøper Simen1's svar 4*9! = 1451520 om symmetriløsninger.

     

    Så hvis jeg setter et sudoku ark som starter slik,

    123456789

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    xxxxxxxxx

    vil dette kunne utelukke alle symmetriløsninger? I så fall vil antallet begrense seg til 9^72 muligheter å teste ut. Noe som vi også kan begrense med å sette regler o.l. pluss å kjøre et sterkt modifisert program på flere maskiner for å øke ytelse.

  14. Jeg har et program som teller antall løsninger ut i fra et gitt oppgavesett. Da jeg startet med et blankt ark avbrøt jeg den pga at jeg så at tiden rant av gårde. Halve arket var fremdeles likt etter en million løsninger. Bare det siste haldelen var forskjell.

     

    Tipper at hvis jeg fintuner programmet, og legger til flere og raskere algoritmer så kunne det være en mulighet for å finne antall løsninger ved å telle i et år eller så. :whistle:

  15. Hvor mange terninger? 3 stykk i 6^3 kombinasjoner for å telle antall single seksere. og 4 stykk i 6^4 kominasjoner for å telle doble seksere.

     

    Hvis vi setter i gang å telle 6'ere i en trekning på 1.000.000.000 vil vi få omtrent denne utellingen ved å bruke min formel:

     

    115740741 single 6'ere

    19290123 doble

    3215021 triple

    535837 firedoble

    89306 femdoble

    14884 seksdoble

    2481 syvdoble

    413 åttedoble

    69 nidoble

    11 tidoble

    2 elvedoble

     

    summerer vi dette:

    115740741 * 1 = 115740741

    19290123 * 2 = 38580246

    3215021 * 3 = 9645063

    535837 * 4 = 2143348

    89306 * 5 = 446530

    14884 * 6 = 89304

    2481 * 7 = 17367

    413 * 8 = 3304

    69 * 9 = 621

    11 * 10 = 110

    2 * 11 = 22

    -----------

    sum 166666656 seksere som er 1/6 av en milliard. Tallene er avrundet til nærmeste hele.

     

    oppfordringen går til en eller annen som kan genere dette i praksis, for å se om det stemmer det jeg sier.

  16. Hvis man setter en PC til å plukke ut tilfeldig tall mellom 1 og 6, og lar denne stå lenge med å trekke ut tall i stor hastighet:

    Hvor mange ganger vil det være mulig for maskinen å kunne trekke samme tall flere ganger på rad?

     

    Vi har diskutert dette en del, og jeg mener det må finnes en naturlov eller noe som begrenser hvor mange ganger samme tall blir trukket på rad.

     

    Sjansen for at den skal trekke samme tall 1.000.000 ganger er der, men vil det noen gang skje? Jeg vil si klart og tydelig _nei_, fordi faktoren "tilfeldig" hindrer det. Men likevel er det en matematisk sjanse for at det kan skje. Alt som kan skje vil skje, er det noe som heter... Men ikke i dette tilfellet!

     

    Hva er så makstallet, tror dere? Jeg vil tippe et sted mellom 10 og 20 ganger på rad.

     

    5042818[/snapback]

     

     

    Jeg fattet interesse for problemet og har derfor laget en en funksjon som forteller hvilken sansynlighet det er for å oppnå nøyaktig spesifiserte 6 etterhverandre. Sjansen for å trekke ut 1.000.000 seksere etterhverandre er så og si lik 0 (25/6^1000002). Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har lest igjennom samtlige innlegg da det er 28 sider å gå igjennom, så ikke skyt meg hvis problemet allerede er løst.

     

    funksjonen er f(x)=25/(36*6^x)

     

    funsjonen er utledet som følge av kombinasjoner med ABA der A ikke kan være 6 og B må være 6. Dette gir 25 av 216 mulig kombinasjoner med KUN 1 sekser. for å få to like seksere må en sette opp ABBA med samme kriterier det gir 25 av 1296 kombinasjoner.

     

    Legger man sammen alle disse sjansene får man 1/6 som er sjansen på å kaste en 6'er.

    sigma( 1 -> inf ) { F(x)*x }

    f(x) * x er viktig da f(x) sjansen for å få antallet i rekkefølge og dette må ganges opp med selve antallet.

     

     

     

     

    Problemet er forøvrig ganske likt et annet jeg prøvde meg på.

    http://www.root.no/forum/index.php?showtopic=6461

×
×
  • Opprett ny...