Mirann

Har sendt deg en melding på innnboksen.

Ja, du kan si det - poenget er å gjøre meg selv mer interessant enn det som er utfordringen og det skal lønne seg for hunden å velge dette - da vil hunden ha mer interesse av dette enn bilen. (grunnleggende trening og mental utfordringer for hunden sammen med fysisk utfoldelse kan også generelt være med på å bidra til å dempe slik uønsket adferd tror jeg)

Ja, det høres logisk ut.

Hun er en veldig smart hund og trenger mye hjernestimuli. Så jeg burde nok øke mengden hjernetrim pr dag for henne. Samtidig så må jeg kanskje øve mer på avslappning også, at det ikke må skje noe hele tiden...? Jeg vet ikke. Hun har blitt roligere med tiden, før mistenkte jeg henne seriøst for å ha hunde-adhd.

Lokking er f.eks hvis du holder en godbit forran hunden og får den til å gå med at den følger godbiten. Da vet den utifra lukten hva den får. Selv lokker jeg aldri og den vet aldri hva den får - det kan være en helt vanlig 'kjedlig' tørrmat-bit til noe den elsker over alt annet spiselig, eller en kjempemorro lek elns.

Om du vil at hun skal søke til deg eller om hun ikke skal fokusere på bil blir litt hvordan du selv vil ha det og avstanden til bil egentlig tror jeg - bor du slik til at det er biler hele tiden, så kan jo kontakt hver gang bli litt slitsomt(tenker på uansett avstand - nærme bør det vel blir slik?)? Kanskje for en periode? Jeg vet ikke helt hva jeg vil råde til her.

Åhh, sånn ja! Men vil de ikke ganske fort finne ut hva man har i lomma på tur, da? Jeg prøver å ha med 2 -3 ulike typer godbiter, men det er ikke alltid jeg klarer å gjennomføre det.

Vi bor sånn at vi har kort vei til marka og til traffikert vei. Problemet er bare at dette gjelder alt som kommer i stor fart. Enten det er biler eller joggere. Jeg føler det går veldig bra når jeg trener med godbiter som faller i smak, men ellers går det dårlig! Så jeg har vel egentlig bare en drøm der jeg ser for meg at jeg kan gå tur med enten hunden alene eller med barn/flere hunder uten å måtte gi tusenmillioner godbiter på en kort tur. Jeg får bare trene enda mer med henne og håpe det går veien etter hvert.

Forsterkerne var bare for å gi et eksempel på nettopp det - forsterkere. Altså alt som hunden vil ha er egentlig forsterkere og man velger dette utifra situasjon. Noen ganger er en slik leke f.eks feil å bruke hvis man ikke vil at hunden skal gire seg opp for mye - vil man forsterke uten å få denne 'tilleggs-adferden', så må man forsterker med litt mer 'dempede' forsterkere (hvis du forstår meg rett - er så dårlig til å forklare)

 

Så det kommer litt an på hva man vil og hvordan hunden oppfører seg egentlig.

Å gire opp hunden trenger ikke være for lurt, men samtidig kan det også være lurt hvis den nesten blokkerer for alle andre forsterkere, så kommer an på situasjon.

Selv brukte jeg en tennisball med lyd som jeg hadde i lomma i de tilfellene der han nesten blokkerte og ikke var mulig å få kontakt med. Klemte bare på lomma og der var oppmerksomheten opprettet. Av og til under/etter passering av de andre ble det da goddis og andre ting, mens andre ganger igjen fikk han ballen. Lekte litt og avsluttet. Ventet en stund der han fikk lukte og roe ned etter møte og lek, før vi gikk videre.

Det var et godt tips. For det er litt sånn her også. - Totalt utblokking av verden i rundt!

Tusen takk for svar, igjen.

Hunden skal ikke vite hvilken forsterkning den får. Man bør ikke bruke godbiter for lokking elns. Det som er viktig tror jeg er å finne ut hvilke forsterkninger som fungerer på hunden - dette kan variere fra hund til hund.

Hva tenker du på som lokking? - At hun skal søke til meg når hun hører biler?

Alt som er positivt og den vil ha er forsterkere i ulik grad. Ha med forskjellige og assortert på hver tur. En pipeleke eller dra-leke kan f.eks være det helt ideelle enkelte ganger, mens andre ganger igjen vil dette bomme - kommer helt an på hund/situasjon. Dette må du bare finne ut av og prøv deg fram - gjerne utenom utfordringsituasjon.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få dette til å fungere i praksis? Skal jeg begynne å leke med henne hver gang det kommer en bil e.l.? Eller...?

Hadde selv en hund som la seg ned slik og syntes det var en stor utfordring. Han ga samme signaler, men adferd varierte. Fra hoppe opp fra liggende til å leke og hoppe opp og være aggressiv, så ville ha bort dette at den la seg ned. Vanskelig når den kunne legge seg ned selv når de vi møtte var laaaangt unna. Brukte sele og 'dro' han rett og slett unna når noen kom nære på ved hjørner osv og stilte meg helt oppi i front og krevde blikk-kontakt (han satt seg opp ofte også da, for jeg stilte meg helt oppi og stengte for utsikt)

Resultatet for oss var at han søkte mer kontakt og sluttet å legge seg ned.

Så du gjorde en form for avledning så hunden skulle distraheres? Ikke ha fokus på bilen.

Vet ikke om det er opplyst om før, men du kan lese litt om "kindereggøvelsen" og se om det er noe å lære der

Takk for link. Hun er veldig god på blikkontakt og søke meg, men jeg ser vi har en del igjen å trene på steget som kommer etter dette.

Tuusen takk for svar. Det er så fint å få input fra andre når man føler at man står å stanger i en vegg og ingenting fungerer lenger.

OBS: Langt innlegg.

Kanskje noen husker at jeg spurte om råd ang. hannhunden vår som er nervøs og bjeffer en god del?

Her er iallefall en liten oppdatering på hvordan det går med oss.

Jeg har intensivert treningen på de begge. (Vi har også ei tipse). Det hjelper at jeg går turer med de hver for seg, så jeg prøver å få til en tur om dagen med dette. Det hjelper at han har på seg flexibånd når de går sammen, siden han er nervøs for tispa vår.

Jeg har funnet steder der jeg kan trene med de løs. Har innført klikker på han, så vi trener nå på å være rorlig når det går folk forbi huset vårt. Jeg merker vi må ta babysteg her, men det går framover.

I forrige uke var vi hos veterinær og han fikk fjernet nesten alle tennene sine. Han er bare litt over 2 år, men de fleste tennenevar helt ødelagte. Vi var å fjernet tannstein da vi fikk han ved 8 mnds alderen og vi har hatt tannsjekk hos dyrlege flere ganger etter det.

Føler meg i grunnen ganske dum som lyttet til (en annen dyrlege) som sa at vi ikke trengte å pusse tennene på hundene, siden det ikke ville hjelpe. Nå har jeg hatt kontakt med andre som har samme rase og de pusser tennene og fjerner jevnlig tannstein. Tispa har heldigvis ikke problemer med tennene, så det er sikkert ulikt fra hund til hund. Uansett, så har han fått det veldig mye bedre etter tannfjerningen. Han er i så mye bedre humør, han inviterer til lek i større grad og er mye mindre nervøs. Så kjekt å se for matmor som prøver å døyve den dårlige samvittigheten.

Det jeg trenger hjelp til nå, er tispa vår. Hun er leken, smart og uredd. Men siden hun ble gammel nok til å gå tur har hun elsket å jage biler, sykler, osv. + at hun digger å skremme folk. Hun kan gå helt fint når vi passerer andre og plutselig skyter hun ut og bjeffer et par ganger så de skvetter skikkelig. Så går hun pent videre.

Jeg har trent med godbit og positiv forsterkning siden vi fikk henne. Og det fungerer at jeg har med godbiter hun liker veldig godt. Da kan hun gå pent ved siden av meg, eller søke meg så snart hun hører biler e.l. Men hvis godbitene er middelmådige, så bryr hun seg ikke om trening. Hun legger seg ned i angrepsposisjon som en katt og angriper. I det siste har jeg klappet henne rolig over bakenden når hun har lagt seg ned og det har hjulpet på at hun lar bilen passere uten å angripe. (Jeg har gjort dette de gangene godbitene ikke har vært bra nok.)

Hun holdt på å bli påkjørt en gang, men hun har verken blitt verre eller bedre etter dette.

Søstra i søskenkullet (eneste jeg har kontakt med fra kullet) er likedan. Faren hennes er også sånn, han er oppvokst med katter.

Så da lurer jeg på hvordan man kan trene bort dette? Går det i hele tatt an? Det virker som om det er et sterkt instinkt hos henne. (Hun er 2 år og 9 mnd.)

Du sitter sannsynligvis med en veldig stor del av løsninga rett frampå egen nesetipp. Mestring er viktig også for hunder, det gir trygghet og sikkerhet. En hund som blir satt for store krav til som den ikke fikser kan lett bli usikker, voktende, kanskje litt stressa.

Du sier han tar ting litt sakte, men prøv å senk kravene litt. Start med det aller mest banale, og bygg opp selvtilliten derfra. Selvtillit og trygghet kommer ikke av seg selv bestandig, og noen må ha litt ekstra hjelp. Jeg ville også satsa mye på å fremstå som en trygg og god leder som er til å stole på. Vokter han på døra? Ikke la han gå ut før deg når dere skal ut. Gå først, lukk døra inntil, lat som du "sjekker ståa" utafor og hent bikkja ut etterpå. Slike ting kan om det gjøres riktig hjelpe bikkja til å overlate vokterjobben mer til deg, stole mer på deg, og sånn sett få ham til å føle seg tryggere og mer avslappa.

 

For å si det sånn; det er DU som skal vokte, lede, vise vei. Om bikkja føler han må ta den jobben kan det lett bli litt stress og usikkerhet rundt det, og kanskje spesielt om rollene ikke er helt tydelige.

 

Og for guds skyld - Leder, ikke Terrorist

Takk for svar.

Vi har ikke så store forventinger, føler jeg selv. Men jeg skjønner godt poenget ditt og skal ha det i bakhodet.

Vi har jobbet mye i det siste med at vi trenger ikke voktes. Vi passer på oss selv, sier vi faktisk til han. Hehe. Det har hjulpet masse! Det med døra skal prøves ut, for det er i grunnen det vi sliter mest med nå.

Alt handler om hvordan dere er rundt han. Husk at hunder lever i nuet, ikke tenker tilbake på fortiden, selv om noen ting henger igjen (akkurat som en strømmet hund ikke går etter sauer). Hunder er ikke rasjonelle dyr, de klarer ikke koble sammenhengen på samme måte som mennesker. For om du bare tenker "stakkars hund, blir han redd om vi går her, kanskje han blir nervøs" og lignende så viser du det med kroppsspråket, og hunden oppfatter det. Bare vær helt vanlig, ikke stress hvis dere skal gå tur (om han bruker å bjeffe da).

Jeg tror ikke at han tenker på konkrete hendelser som har skjedd før. Men han bærer preg av at han ikke har blitt sosialisert med så mange mennesker, aldri kjørt bil før vi fikk han, lite miljøforandring, ikke gått med bånd osv. Ting som jeg ser på som kjempeviktig de første månende av en hunds liv. Vi fikk han da han var 8 måneder og han kan på mange måter sammenlignes med en omplasseringshund.

Jeg vet jeg har en del å jobbe med i forhold til det du skriver. Prøver å holde meg normal når vi møter andre, men synes det ikke er alltid like lett når jeg går med både barnevogn og to bikkjer. Jeg tror forresten at han blir ekstra stresset av tispa vår. Hun kan være veldig voldsom på tur, finne på å jage biler etc. Så jeg prøver å gå noen turer med han alene og trene. Vet ikke om det er en god ide...?

Et eksempel: Du kjører bil, hunden piper og uler (fordi den er usikker på situasjonen). Hvis du da gir han oppmerksomhet, snakker rolig til han eller stryker for å berolige, så tenker ikke hunden det samme som du. Den oppfatter det som belønning for akkurat denne oppførselsen, nettopp piping og uling. Det beste i et slikt tilfelle er å ignorere og så vil det til slutt stoppe.

 

Ofte kan du se på kroppsspråket til hunden om den bjeffer fordi den vil ha oppmerksomhet eller fordi den er redd. Det er ikke feil å si nei til hunden, den trenger korrigering. Skjer dette på tur, så gå bare raskt forbi (uten å stramme båndet noe særlig) og totalt ignorer. Det er det beste som kan gjøres.

Takk for tips. (Vi har heldigvis ingen problemer med bilkjøring.)

Jeg sliter også med litt bjeffing hos min valp, kun når folk går fordi verandaen når hun er ute, men det er fordi hun vil at de skal hilse. Dette vil nok gå over så lenge de som går forbi ikke kommer bort, ved å si nei, eller å avlede hunden. Ikke kos eller noe, men bare slå litt i vinduet eller rope den inn.

Vi jobber også med avledning når han bjeffer på folk som går forbi. Det har kommet seg betraktelig, heldigvis. Det vi sliter mest med nå, er når det ringer på døra.

Viktig å slappe av etter en hard arbeidsøkt.

Og mens jeg er i gang med å masseprodusere innlegg. Noen som har tips for å gjøre en hund trygg? Ene hunden vår hadde det ikke så bra før han kom til oss og jeg tror han rett og slett sliter psyksisk pga det. Kanskje hundepsykolog hadde vært tingen?

Vi har hatt han i halvannet år nå og han er mye tryggere og harmonisk, men vi har nok fortsatt en del å gå på. Jeg prøver å lære han triks og gi han hjernetrim, men han tar ting veldig sakte. Kan fortsatt ha valpetendenser. (Han blir veldig stolt når han mestrer ting.)

Spesielt sliter vi med at han vokter. Han klarer nok ikke helt å slappe, ligger med ørene på stilk og kan virke nervøs. Bjeffer på folk som går forbi huset vårt, dyr som tusler rundt husene her. Gode råd mottas med takk.

PS! Han er kastrert.

Har en gutt på 4år som sliter meg totalt ut! Greit at barn et trassige, men dett begynner å bli litt mye! Igår var det så gale at jeg begynte i å grine inne i bhg når jeg hentet han, har aldri følt meg som en verre mor en da, hvilken mor griner i bhg??

 

Fra han står opp til han legger seg, så er det skriking og hyling,får han det ikke som han vil, så holder han det gående kanskje en time med intensgrining. Han roter og ødelegger, jeg må låse døre inn til yttergangen, ellers så stikker han, jeg må ha låse kjøkkenet ellers så griser og tømmer han kjøleskapet på 2min!Isted mens jeg ammet hadde han tømt all sminken min på badet og smurt alt utover..

 

Har fått time på helsestj til uken, for dette sliter meg ut, men om noen har selv hatt aktive barn

 

Lurer jo på om litt av grunnen er at vi har tvillinggutter på 6mnd! Min mann jobber på båt og er lenge vekke om gangen! Men jeg prøver så godt jeg kan å få være alene med han og at han får litt mammatid han og!

 

Postet av anonym: 9f3bd4a01fdffb6b892e905e3af4c71d

For det første, jo, det er faktisk mødre som gråter i barnehagen.

For det andre, så har du nok rett i forhold til tankene om tvilligene. Det er helt normalt å bli sjalu på mindre søsken og kanskje spesielt når det er to av de. Jeg tror at det han gjør er for å få din oppmerksomhet. Er mamma glad i meg enda? Selv om jeg gjør sånn og sånn. Det virker nok også inn at faren er mye borte. Det er en rutine når han er borte og når han kommer tilbake kommer en ny.

I tillegg så merker han nok at du er sliten. Kanskje kan bare du og han gjøre noe morsomt sammen en dag? La han få en dag med pappa og/eller mamma der han bestemmer hva dere skal gjøre. Å kun sette hardt mot hardt, tror jeg vil gjøre ting verre. Ting går mye lettere hvis man kan spille på lag, i stedet for mot hverandre. (Det er ikke dermed sagt at barn ikke skal ha tydelige grenser.)

Lykke til, det høres ut som en trasig situasjon for dere alle.

Jeg synes det er greiest om ungen går på trynet så lenge det ikke er en hund som klarer å slepe han avgårde.

 

Men det er jo idioti uansett.

Ja, det var vel mest tankeløsheten jeg reagerte på. Men de hadde sikkert verdens snilleste hund som aldri har gjort noe galt.

Faren var med sa du? Da bør han vel klare å passe på.

Om det var faren hans, vet jeg ikke siden jeg ikke kjenner de. Men det kunne se ut som det var faren.

I utgangspunktet så skal en voksen klare å passe på, men jeg har barn selv og vet hvor fort ting skjer. Så jeg reagerte på at det var festet rundt livet på den lille gutten.

Hva tenker dere om dette, hundefolk?

I dag så jeg en far (?) og sønn som gikk tur med hunden. Hunden var samme størrelse som en toller, uten at jeg vet hvilken rase det var. Gutten var 4 - 5 år og det var han som leide hunden. Med den typen bånd som var snørt rundt magen! (På gutten, ja)

Mulig jeg er overhysterisk, men her i området er det mange hunder, katter, barn, til og med viltdyr. (Man kan jo uansett ikke styre omgivelsene.)

Jeg ser iallefall for meg at hunden, av en eller annen grunn, begynner å løpe brått eller noe lignende og den lille guttten blir dratt etter. (Eller er dette en type bånd som vil løse seg ut så hunden kommer seg løs? Jeg har ikke noe erfaring med denne typen.)

Jeg blir faktisk redd hvis en stor løs hund kommer løpende mot meg. (Selv om jeg eier hund selv. )

Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert hvis hunden hadde angrepet mine hunder. Mulig jeg hadde jeg begynte å grine???? hehe

Men seriøst, så synes jeg alle burde ha hundene i bånd (hvis de ikke har kontroll) og slutte å la små barn gå tur med hunder alene....

Den sliperen så veldig praktisk ut. Vi har en liten en ikke takler å få klippet neglene. Men vet noen om de lager lyd?

(Vi fikk han da han var 9 måneder og vi har trent på kloklipping siden. Men han er fortsatt veldig nervøs og utrygg hund, så kan se for meg at han blir redd hvis sliperen bråker.)

Meld deg på et kurs eller dra på treninger med en hundeklubb....?

Kjempefine innlegg, jonlem. Håper alle tar seg tid til å lese de.

RaW_DeNiM: Nåååww... de er nydelige!

Nydelig, KaDust.

Synes du kan legge ut bilder av babyen din!

Du siktet til meg? Vel, I give you Gaia - 8+ uker gammel og en Old English Sheepdog tispe

Til å spise opp.

Synes du kan legge ut bilder av babyen din!

Leter etter en ting som man kan kjøpe på apoteket eller i butikk, eller på nettet som man kan finne ut når man har mest sjangs for å bli gravid osv.

Noen som vet hva en sånn heter??

Eggløsningtest?

Vi var på 3D-ultralyd i dag og fikk hilse på babyen i magen. Fikk bekreftet at det er en liten jente denne gangen også

Oi, så koselig! Gratulerer med ny baby i magen. Hvor gammel er eldstejenta nå? Tiden flyr.

Snart er lillejenta vår 8 månender. Og jeg som nettopp ble gravid!

Støtter personen over her. Luft tusen ganger i døgnet og ros masse.

Husk at valper ikke skal på (lange) turer.

Avledning var egentli det vi mer eller mindre har bestemt oss for siden det tok så lang tid å få svar her:P

Det virker også som det som er lettest gjennomførbart tror vi.

 

Hun hilser forøvrig ikke på mennesker hun kjenner, det er kun hunder.

 

Da er det vel bare å starte på med å ha henne i bånd og distrahere henne når vi legger merke til en annen hund i nærheten.

 

Tusken takk for at du tok deg tid til å svare

Bare hyggelig og lykke til med treningen.

Lær henne å gå ved fot når dere møter andre hunder?

Hun har vel en forventning fra før av, at når hun møter andre hunder så skal det hilses.

Jeg tror jeg ville ha satset på å avledet henne når dere skal passere andre. Enten det er at hun skal sitte eller gjøre andre triks. (Med godtbit som belønning så klart)

Jeg har trent tispa vår opp til at når vi møter folk skal hun søke meg. Det funker fint med oss.