Never Can Tell

Det er korrekt, jeg tok feil!

Diskuterte med en diabetessykepleier som også sa at kroppen kunne rette opp føling selv, men at det tar lengre tid.

okay, da tar jeg kanskje feil Men syns det hørtes veldig rart ut...

Hvis en diabetiker får føling mens han sover og går i koma, så kan han jo dø hvis ingen kommer og finner han. Men føling skjer gradvis, det tar litt tid. Kan godt hende han våkner og merker at han har føling.

Kroppen kan ikke rette opp føling selv nei, fordi det må tilføres sukker i blodet utenifra. Men føling vil ikke oppstå uten at det er tilført for mye insulin i forhold til sukkerinntaket. Kroppen vil ikke selv produsere for mye insulin.

det er en del av hva kroppen gjør ja. Uansett har ikke kroppen så mye å stille opp med mot hypoglykemi, man er nødt å tilføre sukker.

Ved føling får ikke cellene i kroppen nok energi, derfor tilfører man sukker som gir energi.

Sukkeret vi har i blodet kalles glukose. Glukose er helt nødvendig for at hjernen skal fungere normalt. Ved lavt blodsukker fungerer hjernen dårligere, og tankeevnen og reaksjonshastigheten blir nedsatt. Samtidig forsvarer kroppen seg mot det lave blodsukkeret ved å lage hormoner som får blodsukkeret til å stige. Det er de samme hormoner som lages i økt mengde når man er sint, irritabel eller redd. Følingssymptomene skyldes en kombinasjon av effekten på hjernens funksjon og effekten av de hormonene som lages.

Hypoglykemi er en komplikasjon til behandling av diabetes. ...Tilstanden skyldes gjerne misforhold mellom antidiabetikadose, matinntak og fysisk aktivitet. Det er for mye insulin i blodet.

Blir du noe klokere?

Er ikke så mye mer du kan gjøre enn å klage til fylkesmannen som du allerede har gjort.

Men har du forsøkt andre medisiner når du synes at zyprexa ikke virker? Eller har du fått vise at du klarer å håndtere paranoia'n uten medisiner?

Mener du at du har mistet så mye pga zyprexa eller pga psykosen?

Håper det løser seg best mulig for deg. Utrolig synd at det skal være så kjipe bivirkninger av de antipsykotika som er idag.

Dette var ikke så gode nyheter nei, her var en del ting som ikke helt gir mening.

Først, frivillig tvang vil si at han får beskjed om at hvis ikke han legger seg inn frivillig legges han inn på tvang. Når man er tvangsinnlagt gjelder en del andre regler enn når man har lagt seg inn frivillig, blandt annet kan man velge å skrive seg ut hvis man ønsker det.

Antar at grunnen til at han kom hjem var nettopp fordi han var frivillig innlagt, ikke ønsket å ta medisiner, ikke roet seg og valgte å dra hjem. De kan ikke hold han der mot hans vilje og heller ikke tvangsmedisinere så lenge han er innlagt frivillig..

Hvorfor de ikke vurderer han som psykotisk er jo noe merkelig.. De må jo ha satt en (midlertidig) diagnose i det de legger han inn, kan jo lure litt på hva denne er.

Ville kanskje vurdert å skrevet klage til fylkesmannen. Gå inn på http://www.fylkesmann.no/ finn ditt fylke, gå på helse, så på Tilsyn og klagesaker og les litt der i første omgang.

Godt å høre at noe skjer iallefall, og at det blir tatt tak i. Krysser fingra..

Bra at fastlegen gjør noe da. Håper virkelig han fikk satt sprøyta med cisordinol, og at den virker godt på broren din.

Hva var det som skjedde nå som gjorde at han var framme med kniven? Fikk det noen konsekvenser for han?

Har ikke psykologene og psykiaterne noen konkrete råd til hvordan dere skal håndtere disse situasjonene?

Hvis ikke de har mulighet til å tvangsinnlegge han, eller han ønsker frivillig hjelp, så er det opp til dere å ta tak i hvordan livet deres er nå. Hans liv er det bare han som kan endre på, selv om han er syk..

Er han vurdert av lege nå i det siste? Eller annen psykolog eller psykiater?

Hva mener de dere er i kontakt med at dere skal gjøre? Er jo åpenbart at det er uutholdelig for familien og ha han hjemme.

Hva mener han selv om situasjonen nå?

Jeg leste det du skrev - du skrev "En schizofren person kan ha flere personligheter..". Det er feil, med eller uten godvilje. Ingen stråmannsargumentasjon, kun en korrigering.

Jeg er også godt kjent med de positive symptomene som kan oppstå ved schizofreni.

En schizofren person kan ha flere personligheter og stemmer vrangforestillinger, kan være ekstremt misstroende og urasjonalistisk, gjøre ting i affekt ect ect...

Fint at du skal flytte. Kun faren din kan forklare deg hvorfor han flyttet, men slik du forklarer det så kan jeg se flere grunner til at han ville så langt bort som mulig.

Schizofrene har ikke flere personligheter. Sykdommen innebærer helt andre symptomer. Har man flere personligheter, brukes diagnosen multippel personlighet eller dissociative identity disorder.

Jeg syns ikke moren din høres ut som schizofren. Det er en relativt komplisert diagnose, med strenge krav til symptomer.

Jeg tror du gjør rett i å forholde deg rolig, syns også du skal prate mer med pappa'n din om hvordan det er å bo hos moren din. Forsøk å unngå konfrontasjoner med henne hvis du kan. Stol på magefølelsen din og hør på hva gode venner sier

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging har denne siden som kan være nyttig i situasjoner som trådstarter beskriver: Til deg som er bekymret for noen du kjenner

Tja, nøyaktig hva som vil skje er nok forskjellig fra tilfelle til tilfelle. De vil nok foreta en vurdering ut i fra hva du forteller, kanskje vil de sende politi direkte, mulig de vil spørre om du har noen mulighet til å oppsøke og være sammen med vedkommede. Evt om du kan kontakte noen andre, f.eks nær familie som kan oppsøke vedkommede.

Uansett tror jeg nok at om de bestemmer å oppsøke vedkommede, så er det politiet som kommer. De vil da snakke med vedkommede, og evt frakte til legevakten, så vil en lege foreta vurdering og være den som legger inn hvis det er behov.

Hva med å ta kontakt med Paul Møller? Forsker og overlege ved Forsknings- utviklingsenheten (FoU), Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud. Han har god peiling på tidlige symptomer ved schizofreni/psykose.

 

To linker: Schizofreni og selvet – eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning Høres tungt ut, men står en del nyttig der.

 

Buskerud-modellen for psykoseutredning:

Selvopplevelse og selvforståelse i sentrum

Tidlig intervensjon er viktig av tre årsaker:

1. Kan stoppe psykoseutviklingen helt.

2. Kan utsette psykosegjennombrudd, slik at individet får utviklet personligheten mest mulig.

3. Kan mildne forløpet etter at psykosen er et faktum

TUSEN TAKK for de linkene det var mye nyttig informasjon. kjente meg igjen, og har kommet fram til at det beste er nok å ta kontakt med noen som har litt peiling på psykiske lidelser... dess tidligere man får gjort noe med det, dess bedre.

 

er det mulig for meg å ta kontakt med møller? - og i så fall hvordan tar jeg kontakt med han?

Her er kontaktinformasjon:

Ansatte ved FoU-enheten

Lykke til!

vet ikke helt hva jeg skal gjøre. om noen har sett flertallet av innleggene så kommer det nok fram at jeg er ganske mentalt ustabil - et emosjonelt kaos kan du vel kalle det. mulig det er det som kjennetegner det å være en tenåring. kanskje det går over.

jeg hadde en onkel som var schizofren, så sykdommen ligger i familien. i tillegg er jeg svært kreativ, hvilket ikke hjelper på situasjonen siden det er bevist en link mellom økt kreativitet og schizofreni. jeg har jo også røykt hasj en god del ganger som 16 og 17 åring. siste gangen endte jeg opp med en midlertidig hasjpsykose: derealization og depersonalization. den varte omtrent 1 uke. etter det begynte den å forsvinne, og ting ble normalt igjen. ukene etter opplevde jeg dager hvor jeg fikk jeg en slags form for flashbacks. 1,5 måned etter det begynte jeg å få heftige angstanfall, hvilket resulterte i at jeg var borte fra skolen i omtrent 1 måned. var hos legen og flere psykologer. vi bestemte at jeg skulle kutte ut stressende fag på skolen, så for øyeblikket er jeg delkurselev. når angsten nesten hadde gitt seg opplevde jeg en veldig mystisk, religiøs opplevelse; det var sentrert rundt buddhismen, siden det er en religion jeg alltid har vært veldig interessert i. enda opplevelsen var fin, så er det ofte at folk, før de blir schizofrene, opplever mystiske og religiøse innsikter. dette er et kjent faresignal.

 

jeg vet ikke om jeg er redd eller ikke... en del av meg har på en måte akseptert at jeg er en svært ustabil person, og at sjansen for å utvikle schizofreni er veldig tilstede.

 

å spise sunt, trene og passe på kroppen sin er lett... å displinere tankene sine og følelsene er langt verre. når alt kommer til alt, så tror jeg det er hvorvidt jeg klarer å stoppe meg selv fra å tenke meg selv gal som er mest avgjørende for om jeg ender opp som schizofren eller ikke. obsessive thinking disorder kan man vel kalle det.

 

snart er jeg 18, og jeg har virkelig ikke peil på hva jeg vil. forhåpentligvis kommer jeg inn på folkehøgskole neste år (har søkt på 2 stk).. etter det hopper jeg inn i førstegangstjenesten. håper jeg trives der slik at jeg kan ta en videre utdanning innen forsvaret.. men spørs hvor langt jeg kommer uten godkjent vitnemål.

 

er vel egentlig ikke veldig deppa. kun en smule bekymret. kan godt hende jeg vokser opp uten større problemer. men muligheten for schizofreni er der, og den er relativt stor med tanke på faresignalene jeg allerede har observert.

 

 

 

 

...... ah, det var deilig å få lettet litt på trykket

Hva med å ta kontakt med Paul Møller? Forsker og overlege ved Forsknings- utviklingsenheten (FoU), Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Buskerud. Han har god peiling på tidlige symptomer ved schizofreni/psykose.

To linker: Schizofreni og selvet – eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning Høres tungt ut, men står en del nyttig der.

Buskerud-modellen for psykoseutredning:

Selvopplevelse og selvforståelse i sentrum

Tidlig intervensjon er viktig av tre årsaker:

1. Kan stoppe psykoseutviklingen helt.

2. Kan utsette psykosegjennombrudd, slik at individet får utviklet personligheten mest mulig.

3. Kan mildne forløpet etter at psykosen er et faktum

Litt OT men, boka Skumringsbarn av Torey Hayden er en bok som omhandler temaet

Hva med å snakke med fastlegen om hvilke andre muligheter du har? I noen kommuner finnes f.eks ambulerende team, hvor helsepersonell reiser hjem til brukerne. F.eks kan en psykiatrisk sykepleier komme hjem til deg jevnlig. Det er muligheter der ute, det gjelder bare å finne rette vedkommede som vet noe om de. Altså ingen grunn til å gi opp enda

Ta en dag om gangen. Går ikke å fikse alt på en gang, det blir litt og litt lettere etterhvert.

Er vel ikke noe rarere at de gir antipsykotikum enn antiepilepticum. Zyprexa gis for å behandle og forebygge maniske episoder. Lamictal for å forebygge depressiv episode. Makes perfect sense.

Det blir jo nesten håpløst å skulle sette en definisjon på hva som er sterke følelsesmessige smerter, fordi det varierer fra menneske til menneske hvordan ting oppleves, og hvordan man reagerer på vanskelige situasjoner. Men det kan jo være alt fra vanskelige familieforhold (rusmisbruk, vold, sykdom, alkoholisme, osv), for høye krav til seg selv (innen skole, idrett, kroppsbilde, etc) mobbing, andre i nære relasjoner som sliter, for mye ansvar (for foreldre, søsken, venner, kjæreste), eget rusmisbruk, seksuelt misbruk - voldtekt, osv osv. Lista er jo uendelig, og hva andre har opplevd er uansett umulig å se på et menneske. Det er et vanskelig spørsmål du stiller, omtrent umulig å definere og absolutt helt individuelt.

Forøvrig kan du lese kommentarene på Link 1 som costrato kommer med, der skriver ganske mange mennesker om hvordan det oppleves når følelser blir for vanskelig å håndtere.

Nei, de gjør det for oppmerksomhet.

Åssen kan du vite det? Du har jo ikke vært inni hodet til en selvskader, og hørt tankene deres? Derimot har du fått en haug av svar fra selvskadere som sier at det ikke er gjeldende, pluss ikke minst innrømmer du at du baserer meningene dine på fordommer. Ergo ingen kunnskap.

Klart jeg ser problemet, og det er en veldig vanskelig problemstilling. Men i bunn og grunn mener jeg at man ikke skal ha dårlig samvittighet for å si fra når andre tråkker over egne grenser. Selv om hun er syk. Det har med å ivareta seg selv og sin egen integritet, og hvis ikke man gjør det vil man jo til slutt bli helt tappet for tålmodighet og empati, og da er man jo iallefall ikke til så mye hjelp og nytte.

Er utrolig vanskelig å være pårørende til psykisk syke, men jeg tror du har funnet en viss balansegang selv om du kanksje ikke føler det sånn nå. Men jeg leser det sånn ut ifra hvordan du beskriver hele situasjonen.