Gå til innhold

Rata101

Medlemmer
  • Innlegg

    4 350
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Rata101

  1. Blitzere er anarkister "in name only", de er den typen anarkister som har gjort at anarkisme er blitt et svært negativt ladet begrep og har svært lite med de faktisk anarkistiske retningene.

     

    Vi snakker ikke om anarkisme i forhold til nazisme, vi snakker om blitz i forhold til (neo)nazister. Og blitz sin modus operandi er snakk om voldsbruk og krav om å kneble de man er uenige med, ikke ulikt nazistene. Man kan snakke høyt og varmt om overordnet ideologi, men faktum er at blitz og nynazister på mange måter bunner ut i samme virkemidler, samme hatholdning overfor politiske opponenter. En anarkist som bruker vold som et politisk virkemiddel, er jo ikke verre enn å se dit for å forstå at blitzernes anarkisme er bare i navn. På lik linje som Sovjets overordnede ideologi involverte at "folket styrte".

     

    Jeg har ikke kalt blitzerne rasister, dog har de sikkert mange rasister og ironisk nok deler mye av holdningene overfor jødene med nazistene, det jeg sa var at blitzere ønsker å diskriminere bestemte grupper. Og jeg spurte da hva som var den "enorme" forskjellen mellom å diskriminere gruppetilhørighet i sosial, økonomisk og politiske saker og det å diskriminere i forhold til rase. Det er lite moral high ground for blitzere.

     

    Du kalte ikke blitzere rasister, men posten jeg opprinnelig svarte på gjorde det. Samtidig går du langt i å antyde at blitzere er antisemitter, når det helt klart kan argumenteres at blitzere egentlig opponerer mot Israels politikk, ikke jøder som et folkeslag. Spør du en Blitzer, vil han/hun nok si at styresmaktene i Israel ironisk nok deler mange holdninger med nazityskland, og at det er derfor de opponerer mot dem.

     

    Å avfeie det holdningsmessige grunnlaget som faksjonene er basert på synes jeg blir ignorant og usakelig. Du baserer deg istedenfor på ren synsing, uten å begrunne denne noe særlig. Jeg vil gjerne høre en begrunnelse på hvorfor du synes Blitzere er anarkister "in name only". Så vidt jeg vet blir f.eks. avgjørelser hos Blitz tatt på allmøter. De har en svært løs maktstruktur. Å ubegrunnet sammenligne Blitz med Sovjet blir mer å svartmale enn å komme med et konstruktivt bidrag til debatten.

     

    Jeg er interessert i å høre hvorfor du ikke synes det er noen forskjell på å hate noen på grunnlag av deres gener, i forhold til å hate noen på grunnlag av deres holdninger. Ens gener er ikke noe man velger selv, det er derimot holdninger. Det er her nazister skiller seg fra brorparten av politiske grupperinger også. Jeg trodde dette burde være rimelig enkelt å nyansere på for de fleste.

     

    Når det gjelder virkemidler, så stopper Blitz sin holdning til maktbruk ved deres aksjoner mot deres holdningsmessige opponenter. Det er såvidt meg bekjent aldri vært noen slags videre plan om millitaristisk ekspasjon. Det kan man absolutt ikke si om nazistene, som har et omfavnende forhold til vold på et millitaristisk nivå.

     

    Dette er ikke en diskusjon som går på å helgenforklare Blitzere, men derimot å diskutere hva som er forskjellen på dem og nazister. Derfor blir spekuleringen i om Blitz kan settes på en "moral high ground" et "moot point".

  2. Istedenfor å facepalme kan man jo istedenfor påpeke hvorfor det utgjør en enorm forskjell på disse grupperingen, med tanke på at virkemidlene og holdningene til andre grupper i samfunnet har såpass mange fellestrekk.

     

    Er det faktumet at nazistene vil diskriminere på rase, mens blitzerne vil diskriminere på sosial/økonomisk status og politisk orientering som gjøre denne "enorme" forskjellen?

     

    Blitz er vel ideologisk sett plantet i anarkismen. De har ingen etablert agenda på å drive organisert politikk såvidt meg bekjent. Her skiller de seg klart fra nazismen, som historisk sett har gått inn for å ta makten fra andre, både ved hjelp av politikk og ved hjelp av vold/makt. Nazismen har en klar vertikal hierarkisk maktstruktur, mens Blitz har en horisontal maktstruktur. Dette er rimelig åpenbare og avgjørende forskjeller.

     

    Hvis du mener at blitz og nazisme har mange fellestrekk mht. virkemidler og holdninger, så har du ærlig talt ikke særlig god politisk hukommelse. Det er så åpenbart at jeg ikke klarer helt å ta inn over meg at det faktisk trengs en videre forklaring.

     

    Likhetstrekket mellom blitzere og nazister er at de begge har aktivister som tar i bruk vold, men likheten stopper også der. Å kalle blitzere for rasister blir helt feil. De kan ha fordomsfulle tendenser, men fordommene går ikke på rase.

     

    En av de mange holdningsmessige avgrunnene mellom blitzere og nazister er at nazister ønsker å utrydde det de anser som "undermennesker" (og også i aller høyeste grad har satt dette ut i livet, ref. bla. andre verdenskrig og holocaust). Blitzere på sin side ønsker å motarbeide fascisme/nazisme, bla. ved hjelp av voldelige sammenstøt. Nazistene utøver altså vold mot mennesker på grunn av deres gener, mens blitzere utøver vold mot grupperinger (gjerne mot nazister) på grunn av deres holdninger.

     

    Selv om jeg ikke sympatiserer med blitzernes måte å aksjonere på, så er de milevis unna å ha samme ethos som nazistene. Det blir åpenbart at det å opponere mot noen på bakgrunn av deres holdninger er mer demokratisk og humanistisk forsvarlig enn å forfølge dem på bakgrunn av deres gener. Blitz er jo også i stor grad en reaksjon på nazistenes urimelige doktrine.

  3. Blitz = Kommunistiske, Anti-Anti-Islamistiske, anti-semittiske. Bruker Vold

     

    Ny-Nazister = Nazistiske, Anti-Kommunistiske. Bruker Vold

    Blitzere og nynazister er to alen av samme stykke, de har en rekke likheter og forskjellene er stort sett på overflaten.

     

    De er begge:

    -antidemokratiske og bruker vold og trusler istedenfor demokratiske virkemidler

    -ekstreme sosialister

    -rasister

     

    De 2 største forskjellene på disse guppene er:

    1. opprinnelse.

    Blitzerne er bortskjemte vestkantsbarn, mens nynazistene kommer fra underpriviligerte familier.

     

    2. Samfunnets holdning til dem

    Den venstrevridde pressen dyrker blitzerne. Politikere aksepterer dem og politiet tillater at de gjør handlinger andre ikke kan gjøre. Man kan jo tenke seg hva som hadde hendt om nynazistene hadde okkupert et hus i Oslo sentrum og dekorert det med sine symbol og slagord. :whistle:

     

     

    Blanket statement much? Det at nazister står for å diskriminere og utrydde andre folkegrupper er på ingen måte sammenlignbart med hva blitzere står for, og det går deg tydeligvis hus forbi hvordan dette utgjør en enorm forskjell på de to grupperingene.

     

    /facepalm

  4. Man har jo ikke sjans som uavhengig aktør på dagligvaremarkedet. Enten så må man være medlem av en av dagligvarekjedene som de fire store disponerer, eller så kan man bare glemme det. Er det markedsmessig frihet?

     

    De samme tendensene er tydelige i svært mange andre bransjer også. I Oslo er det for eksempel svært langt mellom hver kiosk som ikke er kontrollert av en større kjede eller franchise. Hva gjør man når aktørene i et marked har blitt så få og så store at det er umulig å konkurrere mot dem? Kan man kalle noe markedsfrihet, når man i realiten kun kan velge hvilken av de store markedslederne man vil slutte seg til.

     

    For meg så ser det ut som vi går mot en fremtid med mye mindre markedsmessig valgfrihet enn vi hadde før. Tendensen vil jo aldri snu seg, den vil bare snevre seg mere inn etter hvert som tiden går.

    • Liker 1
  5. "Det er nærmest umulig å være frittstående kjøpmann og konkurrere mot kjedene, mener leder av matkjedeutvalget, Einar Steensnæs.

     

    - NorgesGruppen har i prinsippet likebehandling av kjøpmenn. Om de velger å være medlem av en kjede eller ikke, er deres eget valg. At de aller fleste finner klare fordeler i en kjede kontra å stå alene, er ikke vanskelig å forstå, sier kommunikasjonssjef Per Roskifte i NorgesGruppen.

     

    Han peker på at større volum blir belønnet av leverandørene med bedre betingelser, i motsetning til det systemet vi hadde for 20–30 år siden, der leverandørene hadde nær sagt all makt, inkludert prissetting til forbruker, mener han.

     

    Dette er leder av matkjedeutvalget Einar Steensnæs helt enig i.

     

    - At NorgesGruppen er alene om å tilby et bredt sortiment til frittstående kjøpmenn, er et problem. Men det er et problem i markedet og ikke noe NorgesGruppen kan lastes for, sier Steensnæs."

     

    http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4128316.ece

     

     

    Hva skjer når konkurransen er over, og noen står igjen med hele kongeriket?

  6. Det er viktig med råferske cheese curds i poutine. De skal knirke i munnen når man tygger dem. Da skal de helst ikke være mer enn fem seks timer gamle. Det er mulig at det går å avtale med et lokalt ysteri, hvis man er heldig nok til å bo i nærheten.

     

    Jeg er interessert i å finne en god cheese-curd erstatning, så si fra hvis dere har noen idéer.

     

    Her er min tolkning av på liksom-poutine --> https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1082968&view=findpost&p=16504804

  7. Det sitter nok noen og kikker på "mest lest lister", ja. Men, det finnes ikke noe automatikk i at man automatisk tolker data fra slike lister riktig. Jeg vil hevde at endel som besitter slike posisjoner ikke har den dømmekraften som skal til for å gjøre det (profesjonellt sett)riktige ut av slike lister. Dessuten er det en kjennsgjerning at man er rimelig dum, om man tror antall klikk på en artikkel sier noe om kvaliteten på artikkelen. Enkelte velger å bruke data fra undersøkelser som unnskyldning til å gjøre et slett arbeid.

     

    Har da ikke sagt at de tolker dataene riktig. Det tviler jeg på de gjør, men det er igrunn ikke så interessant. "Kvaliteten" på artikkelen er også irrelevant sålenge den tiltrekker lesere.

     

    Det holder ikke å peke på hva man tror er kundenes forventning for å unnskylde en useriøs holdning til journalistyrket (eller andre yrker for den saks skyld). Man er faktisk nødt til å stå for kvaliteten på sitt eget arbeid.

     

    Hva er egentlig god kvalitet på journalistikk, og hvem bestemmer det? Mange aviser er bare interessert i antall klikk/lesere, og da blir god journalistikk det som genererer flest klikk. Avisen som helhet bestemmer hva slags artikler de ønsker å legge vekt på for å skape en profil og gi leserne det lesergruppen ønsker å ha. Det gjør at aviser vil ha forskjellige kriterier for hva som er god kvalitet på journalistikken. Journalister gjør bare en jobb som de fleste andre selv om det jo er visse myter knyttet til yrket.

     

    Kvaliteten på artiklene er absolutt interessant. Det er derfor jeg tar det opp. Det er imidlertid tydeligvis ikke interessant for deg, noe som gjør det litt merkelig at du i det hele tatt svarer på posten min.

  8. @Reg2000

     

    Nå var artikkelen fra Aftenposten, ikke dagbladet eller vg.

     

    Svaret ditt har heller ikke så mye med hva jeg faktisk kritiserte å gjøre. No offense, men å si at man som forbruker kan velge et annet produkt er en uinteressant floskel, som jeg ikke er interessert i å diskutere.

     

    Det sitter nok noen og kikker på "mest lest lister", ja. Men, det finnes ikke noe automatikk i at man automatisk tolker data fra slike lister riktig. Jeg vil hevde at endel som besitter slike posisjoner ikke har den dømmekraften som skal til for å gjøre det (profesjonellt sett)riktige ut av slike lister. Dessuten er det en kjennsgjerning at man er rimelig dum, om man tror antall klikk på en artikkel sier noe om kvaliteten på artikkelen. Enkelte velger å bruke data fra undersøkelser som unnskyldning til å gjøre et slett arbeid.

     

    Det holder ikke å peke på hva man tror er kundenes forventning for å unnskylde en useriøs holdning til journalistyrket (eller andre yrker for den saks skyld). Man er faktisk nødt til å stå for kvaliteten på sitt eget arbeid.

  9. ...og det legitimerer å gjøre en dårlig jobb som journalist? Å trekke på skuldrene og si, "folk vil ha dritt, vi gir dem det de ber om", er en opportunistisk rettferdiggjøring, ikke et ufravikelig forsett.

     

    At alt folk gidder å lese kommer i avisa er en usann generalisering. Det er ingen automatikk i det. Ja, man kan gjøre markedsundersøkelser og forsøke å gi folk det man tror at de vil ha, men det blir allikevel opptil avisen og dens journalister å tolke hva som er riktig å gjøre. Dermed blir det også en slingringsmonn på om man klarer å levere "det folk vil ha" på en god eller en dårlig måte.

  10. "Innbyggerne i Abbottabad kjente ikke til at verdens mest kjente terrorist hadde forskanset seg i en luksusvilla i byen, og ingen av naboene Aftenposten.no har snakket med hadde noensinne sett den ettersøkte mannen."

     

    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4110484.ece

     

     

    Kristin Solberg og Elisabeth Rodum, som skrev denne artikkelen, virker ureflekterte og naive. De tar for seg et meningsløst spørsmål. Enhver idiot skjønner at innbyggerne i landsbyen er nødt til å svare at de aldri visste om Bin Laden, og at de ikke ønsket ham velkommen. Skulle de liksom svart: "Nei, Osama han syntes vi var en kjernekar av en nabo"? Ser man seg nødt til å skrive såpass uinteressant fyllstoff i avisa, så burde man revurdere om man passer som journalist.

     

    Samtidig, så skjønner vel enhver idiot at det var essensiellt at bare ekstremt lojale folk visste hvor Bin Laden var. Dermed blir intervjuernes spørsmål enda mer uinteressant og meningsløst. Noe så tåpelig.

     

     

    Fra artikkelen:

     

    "Osama bin Ladens bolig var ingen luksusvilla, men romslig og velholdt, og det var i denne bygningen USAs fremste fiende skal ha forskanset seg i årevis." - sammenlign dette sitatet med det første i posten min...

     

    Det skal dårlig dømmekraft til for å klare å motsi seg selv i en avisartikkel. Først bor han i en luksusvilla, så gjør han ikke det? Er de fulle eller...

     

    Er det for mye forlangt å ønske seg journalister som klarer å gjøre seg fortjent til lønnen sin?

  11. Ja, de er "110% sikker", fordi de har null erfaring, og ikke klarer å ta høyde for sin egen naivitet. Hadde de vært smarte, så hadde de innsett at det er 110% smartere å innse at det er mulig at de tar feil. De taper ingenting på å fortsette forholdet med sin kjære, uten å forlove seg, få barn, etc. de første årene. Samtidig ville dette forsikret dem mot den potensiellt høye risikoen for å låse seg i en sosialt tragisk situasjon som de vil angre bittert på seinere.

     

    Å ignorere en slik åpenbar risiko er egentlig bare å skrive under på at man ikke er moden nok til å ta voksne avgjørelser.

  12. Er ikke sånn ca 90% av den mannlige amerikanske befolkningen "kjønnslemlestet" på sykehus?

    90% hørtes alvorlig høyt ut, men tallet er nok bekymringsverdig høyt i forhold til til det man må kunne forvente fra siviliserte samfunn. Personlig synes jeg det er svært uheldig at man med loven i hånd kan skamfere kjønnsorgan på små barn.

     

    In national probability samples of adults surveyed during 1999–2004, the National Health and Nutrition Examination Surveys (NHANES) found that 79% of men reported being circumcised, including 88% of non-Hispanic white men, 73% of non-Hispanic black men, 42% of Mexican American men, and 50% of men of other races/ ethnicities [30]. It is important to note that reported circumcision status may be subject to misclassification. In a study of adolescents¸ only 69% of circumcised and 65% of uncircumcised young men correctly identified their circumcision status as verified by physical exam.

     

    Kilde: CDC - http://www.cdc.gov/hiv/resources/factsheets/circumcision.htm

×
×
  • Opprett ny...