danmoe

Hva om det finnes en Gud? Hva om Gud/kristendomen faktisk er den eneste veien til evig liv? Hva om de kristnes vitnesbyrd er sanne? De kristne skal jo liksom stå for rettferdighet og sannhet. vil det ikke da være litt rart om ALLE kristne lyver om sine opplevelser med gud? Kan det faktisk være at det er noe i det de kristne sier? eller er det bare løgn alt sammen? Tror dere at jeg lyver hvis jeg forteller dere at jeg har hatt spesielle opplevelser med gud? Hvem påvirket meg til disse opplevelsene? Jeg var jo helt alene. Var det kanskje mitt eget ønske om at det må finnes en mening med livet? Hvem er det som egentlig har svaret på alle disse spørsmålene? Er det verdt å finne svaret på disse spørsmålene?

Mitt svar er uten tvil ja.

En som har sosial intelligens er en person som har evnen til å lytte og å leve seg inn i andres samtale, samt ha even til å gi respons på motpartens utsagn. rett og slett være i stand til å lytte og å føre en samtale. En psykopat er også i stand til dette, men uten innlevelse og følelser.

that`s what i think..

Jeg skjønner meg egentlig ikke på kristene (for den saks skyld alle religioner) fordi at det blir litt for abstrakt for meg, jeg tror selv bare på ting som jeg har opplevd selv, som har skjedd eller er bevist.

 

Men det som er litt interesangt om de kristene er jo at dem har funnet dødehavs rullene, det som gjennstår er vel de orginale 10 bud og den hellige gral. Når de er funnet kan jeg begynne å tro.

Det er gjort mange funn i ettertid som bekrefter mye av det som står i bibelen. B.la en steintavle som bekrefter det bibelen sier om at folk ble slått med forskjellig tunge. folk løp forvirret rundt å talte forskjellig språk. Det må jo være noe i det når to forskjellige forfattere skriver det samme?? Har også hørt at den orginale bibelen har blitt kjørt igjenom et dataprogramm. Her kom det fram maaaange profetier som har gått i oppfylelse i dag. programmet tok f.eks 1 bokstav i salmene, hoppet over tre bokstaver, så tre nye osv. programmet regnte etterpå ut sansynligheten for at et menneske kunne klare å sette sammen en bok med så mange skjulte oppfylte profetier. sjansen var noe slikt som 1: 100000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000

00000000000000000000000000000000000000000000000000. husker ikke hvor mange nuller det var, men det var maaange.

Så du kan egentlig bare begynne å tro

Jeg mener pedofile burde behandles som personer med en alvorlig å svært smittsom sykdom. De burde blitt satt i karantene til de var 100% friske. På samme måte som en med en alvorlig sykdom er en risiko for omverdenen, er pedofile en stor risiko for barn.

med at de burde bli satt i karantene mener jeg psykologisk hjelp og kastrering. Jeg har seriøse problemer med å ha noen form for medfølelse overfor pedofile. Jeg har litt for nær kjennskap til hvor store ødelegelser et overgrep kan medføre. Hvordan kan vi vite med sikkerhet at det hjelper med psykologisk hjelp? Kanskje det fungerer for noen, men hva med de det ikke virker på? Er det verdt å ta sjansen? Jeg mener de bør kastreres. Om 10.000 pedofile må kastreres for å redde 5.000 barn, så er det verdt det. Barna blir ødelagt for livet ( mange klarer å fungere bra, men vil aldri bli helt frie). Da mener jeg at det er bedre at de 10.000 pedofile får klare seg uten seksualdriftene.

Takk for at du velger å ikke bidra til debatten, med å ikke ha fått med deg at pedofili og overgrep ikke er det samme engang.

 

AtW

Jeg har ikke tatt meg tid til å lese hele tråden. Leste kun første side der "kag" Mener at pedofili er en sykdom å at foreldre selv er ansvarlige for å passe på barna sine så ikke noen pedofile begår overgrep mot dem(litt satt på spissen).

Selvfølgelig er det stor forskjell på å være pedofil og å begå et overgrep ( fra tanker til handling).

Jeg blir nesten skremt av å se hvor " snille og greie" vi mennesker er blitt.

Personlig har jeg ingen medlidenhet overfor pedofile personer. Alt skal godtas nå til dags. Fatter ikke at noen kan få seg til å tenke " stakkars pedofile mann, han kan jo ikke noe for det, han ble jo bare født sånn". Pissprat.... Tilbake sitter et stakkars lite barn med psykiske og fysiske lidelser som vil forfølge det resten av livet. ALLE mine tanker går til disse stakkars barna. Jeg ofrer ikke den pedofile et eneste lite snev av medlidenhet.

Vi bruker da ikke 10% av hjernen det er en myte

 

Hvor mye bruker vi da? 100 % kan det ikke være.

vi tenkte ikke... hjernen var/er fremdeles under utvikling, der tanker etc. ligger, så den funket vel ikke i mors liv..

eller?

Den dagen vi dør tenker vi sikkert det samme som du gjør nå i forhold til da vi var fostre.

Vi var nok så lite utviklet da at vi hadde ikke muligheten til å se det hele bildet. Hjeren vår funket nesten ikke da levde på jorden.

Hvor mye av hjernen er det vi bruker? 10%??. Kanskje vi brukte 0.5% av hjernen som fostre. Blir spennende å se hvor mange prosent vi bruker den dagen vi dør. 100%??? Hadde vært kult.

Hjerne funker vel egentlig bra den når vi er fostre også, eller blir vi født hjerne døde?

Hei.

Jeg skjønner veldig godt at dere som er ateister har veldig vanskelig for å tro på at det kan finnes en gud. Men personlig synes jeg det er enda vanskeligere å tro at det ikke finnes en gud. Se rundt dere, ikke prøv å fortell meg at alt dette bare kom av seg selv. Jeg vet at dette er en klasisk måte å prøve å overbevise om at det må være en gud. Ingen er i stand til å bevise hverken det ene eller det andre. Jo forresten gud selv er i stand til det. Jeg har ikke alltid vært kristen, men etter mine opplevelser med gud kan jeg ikke annet en å tro. Selv den mest harbarkede ateist kan komme til tro ved en berøring av gud. Jeg tror til og med at de fleste av dere ateister innerst inne ønsker å bli overbevist om at det finnes en mening med livet,at dere ønsker bevis på at det er noe mer. Hva skjer når vi dør? Er det virkelig slutten? Jeg lurer på hva vi tenkte når vi lå i våre mødres mage? Tror dere at noen av oss klarte å forestille seg at en dag skulle vi ut av den trygge å varme tilværelsen, ut i en stor verden med biler, fly, båter, hav, skog, himmel, fjell osv. Nei det lå langt over vår fatte evne. Ingen tenker over det nå, for nå forstår vi det, det er en selvfølge. På samme måte er det med dette livet som det var med det livet vi hadde i mors mage. Vi klarer ikke å fatte hva vi har i vente. Vi klarer ikke å forestille oss hva som skjer når vi forlater denne verden. Men hvorfor er det så utenkelig at det er noe mer? Det var nok like utenkelig at det skulle være noe mer når du lå i din mors mage.

Mvh. en som tror på et liv etter døden.