Gå til innhold

thorerkr

Medlemmer
  • Innlegg

    15
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av thorerkr

  1. Det var litt oppløftende å lese andres og trådstarters innlegg her nå synes jeg.

     

    SunnivaKL: Både det du gjorde, og det din mor gjorde var galt. Å spytte på noen er veldig stygt gjort, men hvis du blir holdt fast og kjeftet på samtidig (slik jeg tolker det) er det vanskelig å finne gode handlingsalternativer. Din mor tråkket over dine grenser, og du tråkket over hennes.

     

    Så fint at du kan snakke med rådgiveren din på skolen, og så fint at du er åpen. Skal jeg gjette har 75% av dine medelever noen av de samme tankene som deg (mao. det at du ikke liker deg på plasser hvor det er er mye ukjente folk). Når man er 15 år er det lett å være redd for å drite seg ut eller å være annerledes. Spørsmålet er imidlertid hvordan man takler dette. Skal du bure deg inne, eller skal du overvinne denne frykten?

     

    Og en annen ting: Hva skal foreldrene dine gjøre for å bedre denne situasjonen? Det er jo ikke bare deg alt dette står og faller på. Jeg håper du er tøff nok til å fortelle foreldrene dine at du ønsker en forandring ifht. hvordan dere kommuniserer. Foreldrene dine burde også være tydeligere og konsekvente på hva som skjer når du ikke oppfyller deres krav, og dette kan gjøres i en samtale med deg før noe negativt har skjedd (jeg tolker det dit hen at du ikke alltid vet hva slags konsekvenser foreldrene dine kan gi deg på uønsket atferd). Hvis du f.eks. på forhånd VET at det å skulke skolen ALLTID resulterer i internett-forbud samme dagen er det jo enklere å forholde seg til akkurat den regelen. Begynner du å krangle om dette da, da kan de bare si "Du, Sunniva, dette har vi blitt enige om, det vet du jo". Så stopper diskusjonen der.

     

    Hvis du tror at foreldrene dine takler det, skriv ut denne tråden og la de lese den!

  2. Denne tråden provoserte meg fordi folk bl.a. mener at siden hun får penger å handle for og har hester, så skal hun være fornøyd. Jeg mener fortsatt at penger og hester ikke har noe med saken å gjøre. Dette pga. at ting barn får av foreldrene sine ikke skal være avgjørende for hvordan barnet oppfører seg. Antakelig er dette en økende tendens. Takk Gud for finanskrisen som fikk oss litt ned på jorda igjen.

     

    Hva ville du ha valgt? (Du kan kun velge ett alternativ):

     

    1. Materielle ressurser i hue og ræva. Foreldre som truer, skriker og er uforutsigbare i ord og handling.

    2. Hjem, mat, klær, moderate mengder ting ved spesielle anledninger. Foreldre som har gode kommunikative evner og som er forutsigelige i ord og handling.

     

     

    Tror ikke valget er så vanskelig. Dette er selvsagt satt på spissen, og det ene utelukker jo ikke det andre. Det er heller på ingen måte en kritikk til denne jentas foreldre, dette ville vært uberettiget fra min side siden jeg ikke kjenner dem. De er garantert glade i jenta, hvis ikke hadde de jo ikke brydd seg. De trenger bare, antakelig som veldig mange andre, en innføring i kommunikasjonsmetoder og atferdspsykologi. Samt litt sunt folkevett.

     

    Det ilpostino antakelig synes å få ut av mitt innlegg er at jeg mener det er greit at en 15-åring spytter foreldrene i ansiktet. Hvis dét er gjengs oppfatning av mitt innlegg håper jeg at folk som enten er en forelder eller tenker at de vil bli en forelder leser innlegget til de har skjønt det, eller sender meg en PM eller skriver i posten her. Det enkleste i denne saken er å avfeie trådstarter som en bortskjemt og lat drittunge, men hvor ofte er ting så forbannet sort og hvitt da?

     

    Nå føler jeg at jeg har blitt et slikt slitsomt fjols som prøver å redde verden ved å påtvinge den min sannhet, men jeg har lovet meg selv at denne posten er den siste jeg skriver i i denne delen av forumet.

  3. For en trist slutt på denne tråden. Fasiten her er IKKE: "Skjerp deg, du bortskjemte jente som spytter på moren din". Når i tillegg voksne brukermoderatorer kommer med håpløse innlegg, må jeg skrive noe her.

     

    Til trådstarter: Du og dine foreldre bør ta en ufarlig tur på familievernkontoret. Der kan dere alle lære hva som er god kommunikasjon. Du bør ikke la mennesker du hverken ser eller kjenner gi deg deres syn på din versjon av det som skjedde. Se også www.ung.no.

     

    Til resten: Hva i huleste h... har de to hestene og en tusenlapp med dette å gjøre? Blir man en god forelder fordi man forer barnet sitt med ting og penger, og truer med å ta det vekk når man finner det for godt?

     

    Hele denne tråden finner jeg utrolig provoserende, pga. så mange ubrukelige innlegg, og den burde strengt tatt blitt fjernet fra dette forumet. Hele kategorien burde forøvrig bli fjernet, siden den ikke blir overvåket av folk som har greie på det de snakker om. Vanskelige mellommenneskelige temaer er kompliserte, og det er IKKE sunt for femtenåringer å sitte her og få slike svar som dette. Jeg har ikke vært aktiv på dette forumet før her forleden, og tenkte å gi det en sjanse, men dette var nedslående gitt.

  4. Jeg er egentlig bare innom her for å se hva slags forum dette er (kanskje jeg liker det tenkte jeg), men dette synes jeg du fortjener litt oppmerksomhet på. Jeg tror imidlertid at mange vegrer seg for å skrive noe her, fordi det du beskriver er ganske komplisert, samt at vi ikke kjenner mer til situasjonen din.

     

    Foreldre kjører seg ofte inn i ett spor, og når barnet deres er i tenårene kan sporvalget bli feil. Det høres kanskje ut som det har skjedd med dine foreldre. Samtidig (uten at jeg vet noe om hjemmesituasjonen din) bør du ikke klandre foreldrene dine. Det du trenger nå er noen som forstår hva du går gjennom og som bekrefter at det du går gjennom nå ikke er lett. Det er ikke sikkert foreldrene dine har forutsetninger for å skjønne dette. De vet ikke hvordan det er å være ung nå. Finnes det noen andre i nettverket ditt som du kan snakke med om dette, som forstår hva du mener, og som kan gi deg noen råd som hjelper deg til å holde ut det siste halvåret (6 måneder! Det ække lenge!)? Et søskenbarn, en lærer, en nabo?

     

    Jeg jobber på en ungdomsinstitusjon. De eldste ungdommene som bor der har vi ofte hatt noen kamper med som er relatert til det du skriver. En stund etter de har flyttet fra oss kommer noen av dem på besøk og sier hvor mye de savner institusjonen (med alle krav og grenser den representerte for dem).

     

    Generelt sagt er man er ganske fri som attenåring boende hos sine foreldre. Om ti-femten år har du kanskje billån, huslån, studielån, en jobb du er litt lei til tider, en familie som forventer at du er der osv. Januar er ingen lett måned...

     

    Nå høres det ut som om det er mange andre som har kontrollen over DITT liv, og slik er det vel også? Det kan være passe frustrerende når man er 18 år. Om et halvt år mister de muligens denne kontrollen. Da må du selv ta kontrollen, og det skremmer deg kanskje litt?

     

    På disse tidene pleie jeg å finne glede i små ting, som at dagene blir bittelittegrann lysere, sjokolade og vin etter at datteren vår har lagt seg, surfe på nettet etter reisemål, god mat osv. Kanskje du skal sette deg et mål som ikke har noenting med skole/jobb å gjøre, som er lystbetont, og som du kan dele med andre? En kompistur til USA i august f.eks? Det er utrolig viktig å ha noe morsomt å se fram til, det trenger alle mennesker.

     

    Jeg garanterer også at du vil føle deg bedre hvis du bruker en time to kvelder i uka på å ta deg en løpetur. Selv om jeg ikke har gjort det på en stund selv...

     

    Lykke til!

  5. Hmmm. Ser ut som at det blir dyrere enn jeg ønsket, men takk for tips. Jeg tror jeg får fordøye dette litt. Det hovedkortet ser jo fin-fint ut.

     

    Legger nok PCen ut for salg da tenker jeg, hvis jeg ikke kjøper et kabinett som tar ATX. HTPC-kabinettene er jo relativt dyre i seg selv og, så...

     

    Grunnen til at jeg tenkte HTPC er at jeg nå har fått denne PCen til overs. Egentlig fungerer det greit å streame gjennom Xbox 360, slik jeg gjør nå, men tenkte det blir "ryddigere" med HTPC. Dessuten er det jo morsomt å ha noe å fikle med inne, nå som det er så kaldt ;)

  6. Hei sveis,

     

    jeg ønsker meg et HTPC på billigst mulig måte, og vil derfor bruke de komponentene jeg har i størst mulig grad. Siden jeg er newbie ifht. PC-bygging må jeg imidlertid stille et par spørsmål. Specsen for PCen jeg skal bygge om ligger vedlagt (skjermdump).

     

    RAM består av fire OCZ 512MB PC-3200 400Mhz brikker.

     

    Jeg ønsker å kjøpe et kabinett for micro ATX, for høyere WAF (Wife Approval Factor) siden kabinettene for ATX er så dømrade store. Jeg må m.a.o kjøpe et nytt hovedkort.

     

    Men vil de komponentene jeg har fra før passe til et micro-ATX-hovedkort, og til et kabinett tilpasset micro-ATX? Evt. hva må byttes? Jeg mottar også gjerne råd om hva jeg skal bytte til (også når det gjelder hovedkort).

     

    Mvh

    Thore

    post-803-1230852424_thumb.jpg

  7. OK, nå har jeg laget meg problemer... Får håpe på gode samaritaner her, siden jeg er åndelig avhengig av PCen min.

     

    1. Ny RAM funket ikke. Denne er fullt kompatibel med de andre komponentene jeg har på PCen, men skjermen tok ikke i mot signaler fra PCen da jeg satt de inn.

     

    2. Dette førte til at jeg forsøkte å oppgradere Bios.

     

    3. Det ser ikke ut til at oppgraderingen funket, da den samme Biosen stod på skjermen under oppstart (Ny RAM er ikke satt inn nå)

     

    4. Jeg prøvde da å gå inn i Bios for å se om noe kunne endres der, men da jeg ikke har greie på dette gikk det heller dårlig. Jeg gjorde ingen endringer.

     

    5. Nå får jeg ikke startet opp Windows i det hele tatt. Det er ut til at PCen min ikke finner HD. Har resettet Bios ved å fjerne batteriet fra hovedkortet i 5 minutter. Funker ikke.

     

    6. Jeg har selvsagt glemt administratorpassordet til Windows, dette trenger jeg for å bruke Windows Cden.

     

    Hva skal jeg gjøre for å få startet opp Windows på normal måte? Jeg har passet på å ikke være statisk da jeg har fiklet innenfor kabinettet. Har også sjekket at HD går og at ledningene til den er ordentlig koblet til.

     

    Er evig takknemlig for svar, og sender god karma til de som klarer å hjelpe meg med dette!

     

    Edit: Glemte selvsagt spesifikasjoner. Jeg bruker Windows XP Home edition. 1 GB RAM (DDR - PC3200), Gigaforce GAK8NF9, AMD Athlon 3500, Nvidia 6600GT.

  8. Takk for tipset. Får ikke gjort dette nå da jeg prøvde å oppdatere bios, hvilket resulterte i at det ser ut som pcen ikke får lest av HDen... Har prøvd bl a å resette bios ved å ta ut batteriet på hovedkortet. Den ble resettet men det samme skjer... Dvs at ingenting skjer annet enn at jeg kommer inn i setup menyen.

     

    Poster dette problemet et annet sted jeg, får jeg fikset det skal jeg prøve tipset ditt ManagHead

  9. Når jeg setter inn mine to nye minnebrikker på hovedkortet og slår på PCen, mottar ikke skjermen signaler fra PCen. Hva kan dette være?

     

    Før jeg bestilte RAMen kontaktet jeg nettbutikken jeg kjøpte PCen min for å forsikre meg om at delene var kompatible med hverandre. Det er de.

     

    Hovedkort: Gigabyte GA-K8NF-9 nForce4-4X

    Gammel minne: OCZ 512MB Value Series PC-3200 DDR (2,5-4-4-8) 400Mhz, 2 stk

    Ny minne: OCZ 1024MB Dual Channel Platinum Edition PC-3200 2x512MB (2-3-2-5) 400Mhz E.L.

     

    De gamle minnebrikkene skal selvsagt stå i. Nettbutikken jeg kjøpte nytt minne fra var også nettbutikken jeg kjøpte PCen min fra.

     

    Takk for evt. svar/løsninger!

×
×
  • Opprett ny...