medlem-79877

Lurer på om dere vet om en klubb som ligger nær i området Minde i bergen? 4 eller 5 divisjon tenker jeg er passe.

Ser det er 61,6 på NTNU ordinær kvote. Dersom jeg venter to år til + tar opp noen fag vil jeg klare det. Hva er lurest, gå årsstudium for så å måtte ta opp eksamener der - eller ta opp fag for å komme rett inn på profesjon?

Må man gå hele årsstudiet omigjen hvis man ikke kommer inn på profesjon, eller kun ta eksamenene?

Dersom man tar årsstudium i psykologi, men ikke har gode nok karakterer for profesjon - har dette årsstudiet noe å si hvis man senere skulle ha mulighet til å komme rett inn på profesjon, eller må man ta alle 6 årene? Da må man vel i så fall ta alle emnene på nytt?

Og kan man søke seg inn med årsstudiet også i Oslo og Ntnu?

Hei

Jeg er usikker på hva jeg skal velge når det gjelder utdanning. Holder nå på å ta sosiologi årsstudium og er ferdig nå til jul.

Når det gjelder kunnskaper og egenskaper så vil jeg si at jeg er omsorgsfull, viser forståelse, er interessert i å hjelpe andre (spesielt ungdommer på ungdomsskolen som gjerne blir mobbet eller sliter med atferd/psykiske vansker. Men også andre mennesker som sliter med problemer som hindrer dem fra å leve et normalt liv (har vært der, og er der selv). Jeg er overhodet ikke interessert i matte og realfag, og økonomi er uaktuelt. Jeg er heller ikke særlig praktisk anlagt, men heller teoretisk, er ganske god å skrive tekster også. Føler også at jeg er relativt analytisk og tenker ganske mye, når jeg er ute blant folk analyserer jeg ofte hvordan folk oppfører seg (kategoriserer folk) og har vanskelig for å ''være i nuet''.

Fag jeg har trivdes med og liker er samfunnsfag. Jeg er også meget treningsinteressert og innehar mye kunnskaper om trening. Tror dog kanskje at jeg vil holde treningen til et hobbynivå (evt. ta kurs for egeninteresse/deltidsjobb), og ta en annen utdannelse først vertfall. Og selv om jeg er interessert i trening, så er ikke anatomi/fysiologi/organer osv. helt min greie. Å jobbe som skolepsykolog eller i PPT-tjeneste og lignenende har streifet meg.

Tror nok ikke jeg vil fortsette med sosiologi da det fører til lite sikker jobb. Andre ting jeg vurderer er psykolog og sosionom. Psykolog (men også yrkesrettet) er jo en mer akademisk grad, mens sosionom er en 3-årig høgskoleutdanning med mindre lønn. Ting jeg verdsetter er: trivsel med jobben, få bruke evnene mine, god lønn er også relativt viktig men ikke 1.prioritet - av natur er jeg lite praktisk av meg. Har før tenkt på ting som fysio, personlig trener, journalist og lærer på ungdomsskole (samf.fag og gym).

Går det forresten an å begynne på noe studierelatert nå til våren? Så jeg har noe å gjøre før alvoret begynner på høsten? F.eks ta noen emner/exphil o.l så jeg slipper å ta senere?

Jeg har 46.2 i snitt, så jeg kommer uansett ikke rett inn på psykologi profesjon. Så enten må jeg ta årsstudium eller ta opp fag for å søke meg direkte inn. Jeg tror det vil bli svært vanskelig å komme inn fra årsstudie (man må ha bare A på eksamen, og det er loddtrekning etter dette) - men det går vel an å melde seg opp til eksamen om igjen? Tar jeg opp fag må jeg opp på 61,6 i ordinær kvote (NTNU) - noe som kan gå dersom jeg får maksimalt alderspoeng + tar opp noen fag. Da er jeg i såfall i gang med utdannelsen når jeg er 23 år og ferdig som 29-åring.

Noe som irriterer meg er at jeg sliter litt med prestasjonsangst/unnvikelsesangst - noe som gjør at jeg passer dårlig inn i skolemiljøet med foredrag/seminargrupper osv. og liker egentlig best å lese selv. Må man ha muntlige foredrag på alle studier på universitet? Tar studiet mitt nå som privatist.

Noen med tanker/noen som jobber med noe av det jeg har beskrevet?

Hei!

Jeg lurer på en ting - jeg bor i en by og er fjernstudent - vil studiekortet fra skolen min som ligger i en annen by virke i den byen jeg bor nå? Slik at jeg får rabatt på helsetjenester og diverse annet?

Jeg har tenkt litt på å bli psykolog, men finner det vanskelig å komme inn! Jeg har 4,6 i snitt fra vgs. Hvilke muligheter har jeg? Hva er enklest? Kommer uansett ikke direkte inn på profesjonsutdanningen i Norge. Bør jeg ta det i utlandet, eller ta årsstudium/bachelor i norge etc.? Erfaringer?

Mailen kom fra ''[email protected]'' og det sto:

Unlock Your Account

Dear Paypal Customer,

There are a number of invalid login attempts on your account. We had to believe that, there might be some security problems on your account. So we have decided to put an extra verification process to ensure your identity and your account security.

Please click here to continue the verification process and ensure your account security.

Thank you for your cooperation.

Want to get more alerts? Sign in to Paypal and click the "Manage Alerts" link in the "I want to..." box.

Because email is not a secure form of communication, please do not reply to this email.

If you have any questions about your account or need assistance, please call the phone number on your statement or go to Contact Us at www.paypal.com.

Man kan jobbe stort sett som gymlærer eller treningssenter som treningsveileder

kan du ikke bare spør de som jobber der?

Jeg skal begynne på en utdanning nå til høsten. Fra før av har jeg tatt et nettstudie hvor jeg fikk lån (ikke noe stipend). Jeg klarte ikke å fullføre på 2 semestre, og må ta det over 3 semestre. Det vil si at jeg begynner på et annet studie samtidig som jeg har nettstudiet i bakhånd - vil jeg få støtte til det nye studiet?

Hva mener du med fått fysio?

Eneste som hjelper er å utsette seg for situasjonene du er redd for. Enten alene, med venner som hjelper deg et steg på veien, eller veiledet av psykolog. Gjør en ting hver dag du er redd for. Eksempler kan være: gå litt lengre enn sist, gå til butikken, gå inn i butikken, handle i butikken, si hei til fremmede etc. Ikke la dette ødelegge for deg.

Mod: postet denne også i sport og trening - for å få ulike perspektiver, dere velger om den får stå begge plasser.

Jeg står ved et skille hvor jeg skal ta utdanningsvalg. Det står nå mellom idrettsvitenskap (fordypning i idrettsbiologi + mulig master i idrettsfysiologi) eller fysioterapi (mulig master i idrettsfysioterapi). Har svært lyst å jobbe med trening/rehabilitering/behandling/idrettsuttøvere/fysisk trener med å sette opp programmer, trene enkeltindivider/grupper/lag etc, men er svært usikker på hvilken vei jeg skal ta.

Fordeler med idrettsfysiologi er jo at man lærer mer om trening/testing osv, og går dypere inn i det. Man kan fortsatt drive med litt rehabilitering i jobb, men får ikke ''behandlingsmetoden'' og ''hands on'' som i fysioterapi hvor man kan ha sitt eget firma med eget kontor. Samtidig får man ikke et godkjent yrke av idrettsvitenskap, noe man får i fysioterapi, noe som har betydning for jobbmuligheter. Treningsbiten kan man jo likevel få dersom man tar deltidsutdannelser/kurs ved siden av fysioterapistudiet.

Dog er vel sjansene for å jobbe med idrettsuttøvere/fysisk trener etc. mindre dersom man bare har kursing ift. idrettsbiologi/fysiologi - f.eks som fysisk trener på en idrettslinje/fotballag etc. En del fysioer jobber jo på senter der de både har kontor med behandling + driver med personlig trening, og det virker jo ganske interessant. Dog er vel sjansene for å jobbe med idrettsuttøvere/fysisk trener etc. mindre dersom man bare har kursing ift. idrettsbiologi/fysiologi.

I fysioterapi må man regne med å jobbe en del på sykehus etc. med gamle og syke, ikke at det nødvendigvis er negativt.

Noen med tanker rundt dette, noen som har tips?

Jeg står ved et skille hvor jeg skal ta utdanningsvalg. Det står nå mellom idrettsvitenskap (fordypning i idrettsbiologi + mulig master i idrettsfysiologi) eller fysioterapi (mulig master i idrettsfysioterapi). Har svært lyst å jobbe med trening/rehabilitering/behandling/idrettsuttøvere/fysisk trener med å sette opp programmer, trene enkeltindivider/grupper/lag etc, men er svært usikker på hvilken vei jeg skal ta.

Fordeler med idrettsfysiologi er jo at man lærer mer om trening/testing osv, og går dypere inn i det. Man kan fortsatt drive med litt rehabilitering i jobb, men får ikke ''behandlingsmetoden'' og ''hands on'' som i fysioterapi hvor man kan ha sitt eget firma med eget kontor. Samtidig får man ikke et godkjent yrke av idrettsvitenskap, noe man får i fysioterapi, noe som har betydning for jobbmuligheter. Treningsbiten kan man jo likevel få dersom man tar deltidsutdannelser/kurs ved siden av fysioterapistudiet.

Dog er vel sjansene for å jobbe med idrettsuttøvere/fysisk trener etc. mindre dersom man bare har kursing ift. idrettsbiologi/fysiologi - f.eks som fysisk trener på en idrettslinje/fotballag etc. En del fysioer jobber jo på senter der de både har kontor med behandling + driver med personlig trening, og det virker jo ganske interessant. Dog er vel sjansene for å jobbe med idrettsuttøvere/fysisk trener etc. mindre dersom man bare har kursing ift. idrettsbiologi/fysiologi.

I fysioterapi må man regne med å jobbe en del på sykehus etc. med gamle og syke, ikke at det nødvendigvis er negativt.

Noen med tanker rundt dette, noen som har tips?

feilpost

sd

Er nok det som er løsningen ja. Men blir litt merkelig å plutselig snakke slik jeg egentlig gjør til kamerater og bekjente. De begynner jo å lure hva som feiler meg sikkert. Hva svarer jeg når de kommenterer/ler av meg?

Jeg føler meg litt snodig. Med kameratene mine snakker jeg én type dialekt med typiske vokalendinger og trekk ved dialekten fra stedet jeg bor på (liten bygd), men til foreldre, søsken og slekt bruker jeg en dialekt som er mer lik foreldrene mine sin (vi har reist en del rundt så de har en slags blandingsdialekt med østlandsk preg på endingene, type sola, brødskiva etc).

Når da for eksempel både foreldrene mine og kameratene mine er tilstede vet jeg ikke hvordan jeg skal snakke, fordi jeg har sperrer for å snakke bygdedialekt til foreldrene mine, og for å snakke ''mamma og pappa-dialekt'' til kameratene mine. What to do? Kan ikke bare holde kjeft eller unngå visse ord heller. Hva om jeg skal tale i et bryllup en gang? Crazy shit, i know.

Andre som kjenner til dette fenomenet?

Takk for svar. Mange gode poenger du kommer med.

Er det noe jeg nekter, så er det å fortsette med studie hjemme over internett... det går bare ikke an rett og slett.

Bor også i en liten bygd med 2-3000 mennesker, så er ingen her som studerer heller kan du si, så jeg har lite til felles med folk her. Føler jeg ikke får ut potensiale mitt her, men at jeg på en måte er låst her, og at jeg unnviker alt annet. Det er synd. Vil ikke være avhengig av foreldrene mine/trygd resten av livet. Har tatt alt for lite ansvar i livet/foreldrene har gjort ting for meg, og nå må jeg betale for det.

dsa

fd

asd

Takk for svar dersom andre har forslag, er de også velkomne til å sende inn

lk

Skal skrive tekst i norsk men jeg har fått skrivesperre. Så fint om noen hadde noen forslag :)går videregående siste året.

her er oppgaven:

4. Tekst: Tro, tilhørighet og ramadan (lederartikkel i Stavanger Aftenblad 1. sept. 2008)

”Tro, identitet og samhørighet er viktige begreper for oss alle”, står det i lederen. Hvordan påvirker møtet med nye kulturer og religioner oss på disse områdene? Er det mulig å bli flerkulturell, eller taper vi da vår egen identitet?

Skriv en tekst der du reflekterer over disse spørsmålene.

blood diamond, når dia står med pistolen mot salomon!