Pdisch

Det hoeres ut som du er godt paa vei med forberedelsene dine, lykke til!

Naar det kommer til hvordan resultatene blir vurdert, og hvilke som tar prioritet, saa er det opp til hvert enkelt universitet. Noen skoler vil telle den hoeyeste poengsummen i hver proevedel, selv om de er tatt paa forskjellige tider, mens andre vil telle den hoeyeste scoren paa et proeveforsoek. Jeg tror collegeboard har forskjellige metoder for hvordan de sender resultatene ogsaa, at de kan sende "custom scores" som et enkelt forsoek, men jeg er ikke sikker. Jeg ville sett paa nettsidene til de skoler og studieprogram du vurderer for aa se hva de gjoer, og de poster ogsaa madianpoengsummen paa sine soekere, noe som vill gi deg et godt overblikk paa hva du boer sikte paa aa faa.

Den fortjener egentlig ikke sitt rykte, da den ikke er spesielt vanskelig. Husk aa ta den i god tid foer en eventuell soeknadsfrist, slik at du kan ta den over igjen om resultatet ikke er som forventet, og regn med aa bruke en maaned eller to paa aa gaa over en eller flere SAT prep boeker (Amazon.com er en god kilde), og ikke minst ta noen av de vedlagte proevene for aa maale hvor klar du er.

Matten i SAT proeven er heller grunnleggende, med fokus paa algebra og geometri, jeg tror iikke det var noen trigonometri og iallefall ikke noe calculus eller mer avansert metematikk. A lese mer avanserte engelske tekster er veldig god oevelse for leseforstaaelse, jeg anbefaler aa proeve deg paa lovtekster og analyse, jeg gjorde det i US government siste aaret paa high school, og det gjorde underverker. Skrivetesten er gjerne den mest vriene, jeg anbefaler aa foelge oppskriften i oevelseboekene, da karakteren foelger et helt spesielt moenster.

Ellers kan jeg si at du ikke trenger aa stresse saa veldig mye med denne proeven, da den bare avgjoer en liten del av din totale soeknad, og den betyr enda mindre siden du ikke har engelsk som morsmaal.

Du har rett i det du sier. Paa engelsk er tekniske geofag kalt engineering geology, bare for aa gjoere helt klart hva det betyr. Som geolog laerer man aa forklare hvor steinen kommer fra, hvordan den er idag og hva som skjer med den i fremtiden. I geotekniske fag er ikke fokuset saa mye paa hvordan steinen ble til, men heller paa hvordan den er idag, og hvordan det vil avgjoere hvordan vi kan bygge rundt den. Geoteknikere jobber ofte i statens vegvesen, i gruveindustri og i konstruksjon, hvos de passer paa at bergrunnen er sikkert utbygget. Geologer har langt mer detaljkjennskap til alle aspekter av steinen, og jobber vanligvis innen petroleumsindustrien hvor de finner olje, eller i forskjellige forskningsposisjoner.

Hvis du lurer paa noe annet om disse utdannelsene bare still flere spoersmaal, saa kan jeg svare saa godt jeg kan, er geologistudent selv.

Se: Geologi: http://www.ntnu.no/studier/geologi

Geotekniske fag: http://www.ntnu.no/studier/tekniskegeofag

Det er helst bare studier paa bachelor nivaa som er et problem finansielt, etter dette pleier amerikanske skoler aa vaere veldig generoese med stoette, spesielt hvis du studerer innen viteskap eller ingenioervitenskap. Du vil paa mange skoler vaere ansatt som en saakalt Teaching Assistant, hvor du instruerer laboratorieklasser og lavnivaa klasser, du faar loenn til aa leve paa, samt skolepenger dekket.

Naar det kommer til din bachelorgrad er ting annerledes, ditt foersteaar vil ikke bli dekket av laanekassen, saa der er du avhengig av aa stoette deg selv, enten maa du spare opp eller er du avhengig av dine foreldre. Er du en virkelig fremstaaende student med svaert gode karakterer og gode kvalifikasjoner ellers, saa er det enkelte skoler som gir stipend til internasjonale studenter, men dette er langt fra normen. Dine tre siste aar er dekket av laanekassen, saa der klarer du deg nok greit.

Min familie flyttet til USA da jeg var midt i foerste klasse paa vgs, saa flyttet jeg etter et halvt aar etter og tok siste aaret paa high school der. Etter det var valget enten aa komme tilbake til Norge for aa gjoere tredje klasse eller aa begynne paa universitet i USA. Jeg valgte det siste da jeg ville ha nye utfordringer og erfaringer, samt at min familie enda bor i her borte.

Ellers kan jeg si at den gjennomsnittlige geologistudenten generelt gjoer det greit paa skolen, uten aa vaere sekser-elever, mest paa grunn av at de er alt for glad i geologifagene til aa bruke uforholdsmessig mye tid paa andre fag. Historie og arkeologi er ofte fag som geologer liker, noe som ikke er rart med tanke paa at geologi er nok den mest "historiske" vitenskaper, men sier gjerne at eksperimentet vaart har allerede blitt gjort, vi tolker bare resultatet.

Mange geologer er ogsaa "visuelle" personer, som har over gjennomsnittet talent for kunst, uten at det er noen regel. Dette med aa kunne forestille seg resten av noe som man kun ser deler av, er viktig i enkelte grener innen geologien, saa det er en overrepresentasjon av venstrehendte innen faget, siden de gjerne er bedre til aa visualisere. (Er ikke venstrehendt selv, men klarer fint aa forestille slikt allikevel. Kan ellers si at de aller fleste geologer er glad i festlige lag, vaare feltturer gaar ofte under banneret "work hard, play hard". Som jeg har sagt tidligere, for aa bli geolog boer man vaere glad i friluftsliv og aa vaere utendoers, de aller fleste som ikke takler det slutter rimelig kjapt.

Hos oss har det lenge vaert en overrepresentasjon av gutter, men det ser ut til at det nye aarskullet har langt flere jenter, saa det tror jeg varierer fra studiested til studiested. Ellers kan jeg si at de foerste geologifagene er de minst interessante og at det blir bare mer interessant jo mer kunnskaper du faar om emnet, og dermed evner til aa kunne koble flere ting isammen. For meg har det bare blitt mer og mer interessant som tiden har gaatt.

Beklager om jeg spør dumt, men introduksjonsfag, er det en slags forkurs eller en betegnelse på det første året på geologi?

 

når det gjelder bachelor og master, hva oppnår jeg med de forskjellige gradene? hvordan er muligheten for å få en jobb innen oljeindustrien etter "kun" en bachelor?

Introduksjonsfag er det foerste faget du generelt tar i Geologi, her er det genrelt kalt physical geology, i Norge tror jeg det for det meste blir kalt Intro til Geologi. Det er rett og slett en introduksjon til de generelle prinsippene geologi er basert paa, samt grunnleggende kunnskaper mineraler, stentyper, formasjoner osv.

Jeg er ikke absolutt sikker paa hvordan situasjonen i Norge er, men her i USA er detfor tiden nok av jobbtilbud for folk med kun en bachelor, og jeg tror ikke det er saerlig annerledes i Norge. Jobbene er derimot ikke like varierte og bruker ofte ikke like mye geologi, da man gjerne har mer jobb som tekniker. Med en master staar du mye mer fritt i jobbvalg, du har en god del hoeyere loenn, faar mer varerte arbeidsoppgaver, samt at din jobbsikkerhet er langt hoeyere naar det kommer nedgangstider.

Hva er forskjell i en som har studert geologi og en som har studert teknisk geologi(siv. ing.).

Geologi er et mer "akademisk" studie, hvor fokus ligger mer i aa kunne se det store bildet, hvor fagene gir deg god bredde innen alle felt i geologien, samt spesialisering innen hvilket som helst omraade innen geologi, mens Geotekniske fag er mer spesialisering mot aa bruke geologi innen konstruksjon eller minedrift, og har ikke samme fokus paa aa finne ut hva som har skjedd, det er mer fokus paa aa finne hva som kan skje og hvordan forhindre det. Det kan nevnes at innen petroleumsindustrien er "vanlige" geologer minst like ettetraktede, da det aa lete etterolje handler mye om aa finne ut hva som tidligere har skjedd i omraadet man undersoeker.

Først må jeg bare si tusen takk for mye god informasjon og gode svar.

 

Lurer litt på dette med realfagene kjemi, fysikk (og matte), hva kreves av ferdigheter(og kunnskaper)? Er middels god på skolen og har sjelden noen store karakterer (5-6), men lærer bedre og forstår lettere ved at alt blir satt i en sammenheng, teori- praksis.

 

Når det gjelder geologi fattet jeg interesse for dette da jeg tok bore og brønnteknikk vk1 for å komme meg offshore, da var en av to avsluttende eksamener geologi. syntes faget virket interesant og har derfor nå etter 1 år som sykmeldt ønske om å studere og det faller meg naturlig å finne ut mere om dette studiet.

En annen god grunn er at jeg ønsker meg en jobb med ikke for mye kontor-arbeid og ikke alt for fysisk(tungt) arbeid, men en mellomting der jeg får bruke min naturlige nysgjerrighet.

 

Hvordan endte du opp på geologi-studiet?

I mine studier har fysikk og kjemi fagene vaert grunnleggende fag, og ikke videre utfordrene, og jeg tror nok det er mye av det samme i Norge. De gangene du moeter slike fag innen geologien er det mye mer integrert i faget, og dermed blir det mye mer interessant aa forstaa det. For aa si det slik, fasediagrammer er mye mer interessante naar man bruker dem til aa finne ut i hvilken sekvens mineraler innen en stein krystalliserte enn aa kun laere om teorien bak i kjemien. Jeg tror du kommer til aa klare det helt greit, det aller meste av kjemien og fysikken du trenger innen geologi kommer til aa bli satt i slike sammenhenger som du sier.

Som jeg har sagt tidligere saa er geologi et meget bredt fagfelt, det finnes geologer som er nesten kjemikere eller fysikere, som jobber med vulkaner, fossiler osv., saa du kommer til aa finne slike stillinger hvor du ikke stivner inn foran en pc skjerm. I oljebransjen, som er den jeg kjenner best, er det for det en god del jobbing med data, men man bruker det som verktoey til aa hjelpe med aa finne ut hva som er under overflaten. I tillegg kan du nok komme til aa analysere kjerneproever, gjerne reise ut offshore hvor leteboringen finner sted, og arbeidsgiver har ofte ekskursjoner til felten for aa kurse sine ansatte. Vet at for eksempel Exxon har et treukers feltkurs for sine ansatte.

Selv begynte jeg aa studere geologi etter at en bekjent hintet om at det kunne vaere noe, jeg tok introduksjonsfaget og har ikke sett meg tilbake siden. Det skal ogsaa sies at mange geologistudenter, ihvertfall her i statene er studenter som har proevd seg paa litt av hvert, men tilslutt ender paa geologi.

Jeg utdanner meg til Geolog akkurat naa, riktignok i USA, saa naar det kommer til spesifikke studiesteder i Norge kan jeg nok ikke hjelpe noe saerlig. Jeg kan si det er en utrolig interessant og variert utdanning, hvor du faar forstaalse for hva som skjer paa planeten vaar akkurat naa i tillegg til at du kan se hva som har skjedd med jorden de siste 4,5 milliarder aar.

Er du en type som liker friluftsliv er geologi perfekt, det finnes nok svaert faa utdannelser hvor feltarbeid er mer i fokus. Hvert semester har vi et par utflykter som gaar over helger eller hele uker, og kan egentlig ikke tenke meg at det er noe searlig annerledes i Norge, gitt den varierte geologien landet vaart tilbyr. I tillegg er det vanlig aa ha et intensivt feltkurs som strekker seg over flere uker i sommerferien hvor du bruker dine tilegnede kunskaper paa aa beskrive og tolke geologien i et omraade. Naar du kommer paa et nivaa hvor du driver forskning kan du reise over hele verden. Jeg har venner som har reist til Tibet for aa gjoere sine masteroppgaver paa forkastninger i Himalaya fjellene, og mine professorer forsker over hele verden, noe som er det samme i Norge.

Fagmessig saa er geologi en sammensveising av aspekter av biologi, kjemi og fysikk, og en grunnleggende forstaalse av alle tre maa til for aa kunne forstaa hva som har skjedd med en steinformasjon. De fagene du kommer til aa ta paa universitetet wil gi deg bakgrunn i de forskjellige steintyper, deformasjon og struktur i stein, paleontologi, geofysikk, i tillegg til at du nok blir noedt til aa ta enkelte matte og kjemi/fysikk fag. Klassene jeg har bestaar vanligvis av en mer teoretisk/bakgrunnsdel, og en mer praktisk laboratoriedel hvor man laerer og se paa stein gjennom mikroskoper og aa analysere steinproever, man laerer teknikker for aa konstruere geologiske kart og aa analysere geologiske formasjoner og rekonstruere dem til hvordan de saa ut for millioner av aar siden.

Jobbmarkedet for geologer for tiden er svaert hett, med en boom i oljebransjen rekrutterer oljeselskapene geologer i fleng, med god loenn. Geologer finner seg ogsaa jobber innen staten (Statens vegvesen har foreskempel en god del geologer), som miljoekonsulenter, innen forsking og gruvedrift.

Naar det kommer til det sosiale er det nok et av de beste studiene, de mange feltturer man har med sine klassekamerater betyr at det bilr et sammensveiset miljoe, og du kommer nok til aa finne ut at du blir aa vaere med dine studiekamerater mye paa skolen, da mye av arbeidet du gjoer i klassene dine er labratoriearbeid som maa gjoeres paa skolen.

Som sagt saa studerer jeg i USA, men jeg vet at Universitetet i Bergen kom akkurat svaert hoeyt oppe paa en ranking av institusjoner innen Geologi, samt jeg har hoert gode ting fra en kamerat som studerer geofysikk der.

For geologinyheter i Norge vil jeg anbefale www.geo365.no , sjekk ut siden for aa se mer av de ting som geologer driver med.

Kom gjerne med flere spoersmaal, saa skal jeg svare saa godt jeg kan.

Det er absolutt mulig aa begynne paa universitetet etter aa ha tatt ett aar paa high school i USA, det er det jeg har gjort, men jeg bodde med foreldrene mine, noe som endrer situasjonen litt.

Det smarteste ville nok vaert aa tatt utvekslingsaaret paa high school for aa se om det er noe for deg aa bo i USA, det er mange som ikke trives her. Faa aaret godkjent, reis hjem til Norge for aa fullfoere tredjeklasse og russetid. Det vil ikke vaere noe problem for deg aa soeke paa universiteter i USA etter det.

Du vil ikke faa stoette fra Laanekassen for det foerste aaret med mindre universitetet du begynner paa gir deg status som sophomore (2. aars student). Endel universiteter vil gi deg studiepoeng for fag du tar siste aaret paa vgs, slik at du kan faa stoette, men dette er opp til hvert enkelt universitet og er noe som du burde sjekke opp foer du soeker.

For aa komme inn paa disse skolene maa du vaere helt paa topp akademisk, men det er ikke nok. Toppskolene i USA faar inn tusenvis av soekere med bare de beste karakterer og de aller hoeyeste testresultatene, saa de er noedt til aa velge deres studenter basert paa noe mer.

Dine SAT/ACT resultater og karakterer er bare inngangsporten for aa bli vurdert, det som faar deg inn paa en skole som Harvard, Yale eller Princeton er det at skolene foeler det at du virkelig kan tilfoere skolen noe nytt, noe annerledes. Faktisk er det slik at 60% av de som soeker paa Harvard med perfekte resultater paa SAT kommer ikke inn.

Dette presset for aa tilby noe annerledes har foert til at amerikanske elever som vil inn paa slike skoler ikke bare jobber hardt med skolearbeid, de jobber ogsaa med aa komme paa toppnivaa innen kunst, idrett og musikk. Som nordmann vil du ha en fordel som amerikanere og soekere fra spesielt asiatiske land ikke har, og det er at du skiller deg ut, noe som jeg ikke kan faa understreket nok hvor viktig det er.

Enkelte ting kan gjoere det enda enklere for deg aa komme inn paa en slik skole, eksempler paa det blir nevnt ovenfor her. Har foreldrene dine gaatt paa samme skolen blir du satt fremst i koeen, samme om foreldrene dine har gitt skolen en betydelig donasjon (Dvs. i mult-milliondollarsklassen). Er du en toppidrettsutoever kan du bli rekruttert for idrett, noe som vil gjoere det betraktelig lettere aa komme inn. En siste ting er saakalt Affirmative Action, hvor skolen tar intitiativ far aa faa inn et stoerre mangfold av underrepresenterte grupper ved aa gjoere det lettere aa komme inn for folk av afrikansk eller latin-amerikansk avstamning, eller for folk som er fra urbefolkniger, slik som samer eller aboriginere.

Lykke til for alle dem som proever, dere skal vite at det er vel verdt innsatsen, da disse skolene er utrolig velrespekterte i naeringslivet og i akademia, et godt vitnemaal fra en skole slik som Harvard aapner doerer du ikke trodde eksisterte. Alle som er interesserte burde se paa www.collegeconfidential.com , en av de mest omfattende ressursene paa internett med tanke paa selektive amerikanske hoeyskoler og universiteter.

Mener du University of Texas Austin eller Austin College?

Hvis du mener foerstnevnte saa maa jeg si du gjoer et utmerket valg, det er ett av de absolutt beste universitetene i hele verden akademisk sett, og langt ifra noen sinke sosialt sett heller med sine massive amerikanske fotballkamper og beliggenhet i en av de livligste byene i USA. Det er ikke bare aa komme inn heller, men det burde gaa greit om du har gode karakterer og er hardtarbeidende. University of Texas kvalifiserer til ekstrastoette fra laanekassen, saa penger er egentlig ikke noe problem,men det er ikke akkurat billig heller for en student som ikke kommer fra Texas. Se mer paa www.utexas.edu

Austin college vet jeg lite om, saa jeg kan ikke hjelpe deg med det, annet enn at beliggenheten er utmerket.

Du kan altså ikke bortforklare det sterkeste beviset for at evolusjonsteorien stemmer? Nei, jeg hadde ikke trodd noe annet heller. Det at du selv har haleben, er bevis godt nok for at evolusjonsteorien stemmer, og at jeg og deg er et resultat av en lang tids utvikling.

Mennesker har øyner, ører, hals, magesekk, tarmer, hjerte, hjerne... Det må jo bety at vi også er dyr. Dette er totalt fravær av å identifisere noe essensielt. Det essensielle som skiller oss fra dyr er at vi ressonnerer ved å tenke rasjonelt og logisk. Dette forutsetter bevissthet. Observasjon viser at dyr ikke har bevissthet og dermed kan de ikke ressonnere. Handlinger fra dyr kommer av ferdigprogrammering som kalles for instinkter. Dataprogrammer er også ferdigprogrammert men er ikke instinkter da de ikke er levende.

 

Halebein er heller ingen unntak da dette ikke er noe essensielt ved menneske og dyr.

 

http://www.angelfire.com/mi/dinosaurs/tailbone.html

6782441[/snapback]

Men hvordan kan man da trene sjimpanser til aa kommuniesere med mennesker paa tegnspraak? Ikke kom aa fortell meg at det er instinkter.

Mange dyr er intelligente nok til aa ressonnere seg frem til loesninger, vi mennesker er slett ikke unike i den forstand. Til og med spiritualitet er noe som ikke kun er reservert mennesker, jeg mener aa ha lest at elefanter faktisk soerger for sine doede foer de trekker videre. (Har ikke kilde naa, men jeg skal finne en etter at jeg kommer hjem fra skolen, hvis jeg ikke finner noe trekker jeg denne paastanden tilbake).

Uansett saa er mangel paa intelligens og bevissthet slett ikke noe motargument til evolusjonsteori, da utvikling av unike trekk har skjedd mange ganger foer, som Archaopterycs evolusjon av fjaer og den trilaterale symmetrien til enkelte livsformer tidlig i den kambriske tidsperiode, noe som aldri er sett igjen.

Jeg likte Brave New World godt naar jeg leste den for et par aar siden. Den tar opp problemer med kloning og klassesystemer paa en effektiv maate, og den er ogsaa ganske spennende. Boken er nok mer aktuell i dag enn den var naar den ble utgitt, og den har vaert inspirasjon til endel science fiction, blant annet The Island virket som den hadde tatt elementer fra Brave New World.

Det begynner å bli en del snakk om hvordan USA utvikler seg i imperialistisk retning, styrt stadig mer av en udemokratisk elite som bruker frykt som virkemiddel for å vende amerikanere til fordel for sin sak. Hvis det er et så kraftig virkemiddel som det ser ut som, hva brukes av våre myndigheter for å forme oss? Virkemidler vi kanskje ikke er oppmerksom på. Finner vi eksempler på dette?

6431096[/snapback]

TV er et viktig propagandaverktoey baade i USA og I norge. I USA er det i dag en fokus paa saakalte "wedge issues", politiske saker som splitter folket. Eksempler er abort, homofilt ekteskap og adopsjon og forbud mot flaggbrenning. Felles for slike saker er at de er lette for media aa bruke til aa faa folk fyrte opp og dermed selger de vel, og de skjuler hvor lik politikken til de to store partiene er. I tillegg er disse sakene en veldig lettvint maate aa drive politikk paa, da politikerne slipper aa bruke masse tid paa ting som faktisk er viktige, i USA vil det vaere helsevesen- og sosialreform og planer for aa avslutte krigen i Irak.

I Norge har vi saker som seks timers arbeidsdag, gratis skolemat og gratis barnehage som eksempler paa samme taktikk, der politikerne bruker slike lettvinte punkt for aa splitte befolkningen naar forskjellen mellom partiene ikke er saerlig stor. Mediene biter rett paa, og det forenkler jobben for politikere som slipper aa sette fokus paa viktige saker som hva vi skal gjoere naar det er slutt paa oljen, og hvordan vaar generasjon (18-30) skal faa vaare pensjoner.

Slik politikk er rett og slett et resultat av at vi har det saa bra som vi har det i dag, og det overskygger reelle problemer vi vil ha om 20-40 aar.

Mange gode svar her.  Svært interessant å høre hva endre sier og. Det var et parting jeg kom på i går som jeg tenkte jeg skulle nevne.

 

Religion: En ting som slo meg er frykt kanskje er eldgammelt triks for å kontrollere massene. I religiøse kretser har vi jo Helvete. Et sted du skal steke til evig tid i ditt eget fett hvis du ikke gjør som jeg sier. Det er mindre brukt i dag. men var mye brukt før.

 

Politikk: Her har politikerene overtatt det som kirken rendyrket. Jeg kan nevne konkrete trusker som går på fremmedfrykt, Fattigdom, Høye skatter og avgifter. Og ikke minst den fæle, fæle miljøtrusselen. Lidenskapen hos de engasjerte bringer snart miljøtrusselen opp på høyde med gode gamle helvete tror jeg.

6432626[/snapback]

Siden du snakket om USA tidligere, saa tar jeg meg friheten til aa bringe dem opp igjen. I USA saa er religion fremdeles et utrolig viktig virkemiddel for aa faa makt. Det finnes rundt tyve til tredve millioner med Levende Ord kaliber kristne i USA, og hver og en av dem er mobiliserte om man nevner saker som evolusjon, homofilt ekteskap og forsterkning av skillet mellom stat og kirke i USA.

I Norge har ikke kristne den samme inflytelsen som i USA, da Norge er det minst religioese landet i verden. Som du sier er disse sakene blitt byttet ut med innvandringskritikk og slike saker, men det finnes faktisk reelle problemstillinger knyttet til de sakene du har nevnt her. Man har en alvorlig mangel av integrasjon i mange innvandringsgrupper, blant annet blant somaliere der kun 20-30% av menn er i jobb, fattigdom som er et reelt problem blant en del nordmenn som faller utenfor systemet, og skatter og avgifter som blir stadig hoeyere, men bare leder til at staten bare blir slakkere med aa haandtere oekonomien. Miljoeproblemet er ogsaa ganske reelt, jeg skal ikke diskutere det i dybden her, men forskning viser til at globale temperaturer oeker, og man ser stadig at mennesker oedelegger habitater med miljoegifter og massiv utbygging.

Ikke vaer redd for aa vaere kritisk til hva du faar servert i media, mye informasjon er sterkt preget av agendaen til politikere og journalister. Derfor er slike debattfora som dette bra, med mange stemmer med forskjellige politiske standpunkt som kollektivt sett absorbere informasjon fra mange forskjellige standpunkt og gir oss lesere en mulighet til aa forme vaare meninger paa basis utover hva som blir presentert i massemedia.

Jorden er ikke et lukket system i det hele tatt, da vi har energi som kommer fra solen hele tiden, i tillegg til at radioaktive prosesser i jordens kjerne frigjoer energi lagret i atomer. For at termodynamikkens andre lov skulle begrenset evolusjon paa jorden, saa maatte all energi paa jorden ikke hatt mulighet til aa komme til eller fra, og det er ikke tilfellet. Bare tenk paa hvor mye energi fra solen som blir lagret i organiske vesener gjennom fotosyntese.

Det aa bruke termodynamikkens andre lov er et eldgammelt og for lengst oppbrukt argument mot evolusjon, som egentlig aldri har presentert noen reell trussel mot Darwins teorier i det hele tatt. I dag er det kun kreasjonistiske propagandasider paa nettet som pusher dette argumentet, og til og med endel kreasjonistsider, som Answers In Genesis, har tatt avstand fra dette.

For mere fakta se her.

Arbeidsgiver vil nok synes bakgrunnen du har i det engelske spraaket er mer enn god nok, saa du trenger neppe aa ta noen ekstra eksamener. Eneste unntaket er vel hvis du tenker paa aa bli tolk eller oversetter, jeg mener aa huske at du trenger spesielle eksamener for slike jobber.

Proev aa finn et lite studie med ikke saa alt for mange studenter som er kjent for en god linjeforening, og for at studentene er travle med skolearbeid og arbeider mye med hverandre gjennom blant annet gruppearbeid. Uten at jeg kjenner noe saerlig til NTNU, saa vil jeg tro et slikt studie er fysmat, et hardt studie hvor studentene nok jobber mye sammen for aa loese vanskelige oppgaver. Se paa studentundersoekelsene som kommer ut hvert aar, dess hoeyere antall timer studentene bruker paa skolearbeid, dess hoeyere er sannsynligheten for at det meste av det sosiale liv vil vaere med studenter som studerer det samme.

Ikke ta det studiet med minst gruppearbeid, hvis du ikke i stor grad soeker sosial kontakt utenfor studiet, kommer du til aa ende opp uten saerlig mange venner, noe som vil bety fem saerdeles kjedelige aar for deg.

Ikke vaer redd for gruppearbeid. Dette er studentliv, saa de fleste er interessert i aa jobbe med dem som vil gi dem best mulig resultater, ikke noedvendigvis hvem de kan gaa ut med paa byen. Saa lenge du har noe aa bidra med i gruppen kommer du nok ikke til aa bli "utestengt".

Tror nok det aa faa jobb innen paleontologi er rimelig begrenset, de fleste jobbene vil nok enten vaere som akademiker/forsker, eller som kurator paa et museum. En slik utdannelse ispedd litt andre realfag kan nok ogsaa kunne gi deg en laererjobb.

Studerer selv geologi, men ikke ved et norsk universitet. Paleontologi er veldig mye av det samme, og det ser ut til at du kommer til aa maatte ta en bachelor i geologi foer at du kan ta en master i paleontologi. Norske fakultet er verdensledende innen geologi, men jeg er ikke riktig sikker hvor anerkjent akkurat paleontologi er. Jeg ville hovedsakelig sjekket opp nettsidene til Universitet i Bergen, Universitet i Oslo og NTNU og sjekket hva slags programmer de har, i tillegg til aa sende de noen mailer for aa hoere om hvor gode deres fakultet er, baade nasjonalt og internasjonalt.

Naar det kommer til paleontologi, saa er jeg sikker paa at det er et veldig spennende studie, men du boer vaere forberedt paa at du ikke bare kommer til aa studere fossiler, men ogsaa faa omfattende utdanning innen bergarter, mineraler og stratigrafi, saa vaer sikker paa at det er ogsaa felt som du kommer til aa vaere interessert i.

Geovitenskapelig fakultet- UiB

Geovitenskapelig Fakultet -UiO

NTNU

Det er jo allerede regnet på dette, og innvandringen koster mer enn den smaker. I f.eks USA tar de kun imot arbeidsinnvandrere med spesielle kvalifikasjoner. Altså tar de kremen mens vi i europa skraper bunnen, fordi vi tror at folk som utdanner seg til doktorgrader her bare kan dra tilbake til sine krigsherjede land osv. å begynne å arbeide. Det er toppen av naivitet. Vi må snu på flisa og gjøre som USA. Ta kremen, ikke bånnslammet. Vi tok jo i en lang periode bare imot kriminelle, flykaprere, barnesoldater, terrorister, organisert mafia osv.

 

5804978[/snapback]

For aa faa arbeidsvisum i USA maa du generelt ha jobbet for selskapet du jobber for i minst ett aar, og du skal ha kompetanse som selskapet ikke kan faa i USA. Saaklart, disse reglene blir nok tolket litt loest, men de aller fleste arbeidsinnvandrere, iallefall nordmenn, som kommer til USA har god kompetanse og utdanning.

Spesielt under den kalde krigen rensket Amerikanerne fattige land for store talenter innen vitenskapelige felt. Dette var ved hjelp av en lov som generelt ble kalt for "the Brain-Drain Act". Dette foregaar enda. Wikipedia om brain drain idag og foer i tiden....

Hva med meksikanerne?

5805033[/snapback]

Som sagt tidligere mange mexikanere og andre latin-amerikanere som kommer over grensen forr aa soeke et nytt liv er ulovlige immigranter. Mange amerikanere er veldig tilbakeholdne med stoette til disse, men generelt saa er det mexikanere som gjoer grovarbeid, spesielt i soerlige USA. Her i Texas jobber det millioner av mexikanere, de steller med hagene til middelklassen, de bygger hus og motorveier, og de driver med renhold og masse annet. Jeg tror personlig at mye verdiskapning i USA ville vaert umulig uten mexikanerne.

Universitetet i Stavanger har et bachelorprogram i hotelledelse, som jeg regner med er rimelig godt ansett. Tror nok det er bedre enn en privat loesning, i og med at man ikke maa betale noe, og at man slipper aa bekymre seg om studiestedet er av god kvalitet.

Her.

Atomer og molekyler har forskjellig massetetthet, og det er det som gjoer at jorden er delt opp i forskjellige "lag". Kontinentene er hovedsakelig basert paa lette mineraler, og geologer regner med at de floet til overflaten og etterhvert samlet seg som kontinenter naar jorda var veldig ung. Havbunnen derimot er tyngre (2.8g/cm^3 mot 2.7g/cm^3), saa naar dan kjoeles nedsaa vil den synke av seg selv, eller om den kolliderer med et kontinent vil den synke under det lettere kontinentet(subduction). Man regner med at den eldste havbunnen er rundt 200 millioner aar, mot kontinentene som strekker seg mot 4 milliarder, eldste mineral er 4.4 milliarder aar gammelt.

Jordens oppdeling er egentlig avhengig av tre ting, kjemisk komposisjon, varme og trykk. Derfor har man ogsaa to forskjellige klassifikasjoner av jordens indre, et som gaar paa komposisjon, og et som gaar paa varme/trykk.

Jeg kan gjerne komme med litt mer senere, men har ikke tid naa...

Men uansett: Er det virkelig slik at bilen til den gjennomsnittlige amerikaner bruker så mye mer bensin enn her i europa? Har aldri sett statistikk på dette.

 

Forresten, har bensinprisene steget like mye her i Norge som ellers i verden? Jeg er kronisk uinteressert i biler og kjøring, så jeg har ikke oversikt over dette...

Naar jeg ser hvilke biler folk kjoerer rundt med der hvor jeg bor (Houston, Texas), saa vil jeg nok tro det at den gjennomsnittlige amerikaner bruker mer bensin enn den gjennomsnittlige nordmann. Offentlig transport her er reservert for de fattige og eldre, bil er generelt nest hoeyeste prioritet etter et sted aa bo. Hver eneste dag er det flere millioner kjoeretoey paa veien i Houston, og det er ikke mange av dem som har mer enn en person i bilen.

Texas har ingen avgifter paa motorvolum og vekt, saa det er egentlig bare lommeboken som setter grenser. Dette reflekteres gjennom hvilke biler som folk kjoerer. Store pickup-trucker og SUV'er er normen, det er faktisk saa gale at de som bryr seg om sikkerheten er rent noedt til aa kjoepe en god og stor bil. Dermed saa blir bilene bare stoerre og stoerre.

Naar det kommer til bensinbruket paa amerikanske mot europeiske biler, saa tror jeg ikke forskjellen er saa ekstremt stor her borte. Faktisk saa var en annen norsk familie's Chevrolet Suburban mer bensingjerrig enn vaar europeisk produserte bil, selv om Chevy'en hadde 2 liter stoerre motorvolum.

Bensinprisene her borte har variert MYE mer enn i Norge. I Norge saa utgjoer de hoeye avgiftene paa bensin en buffer som gjoer at prosentmessige variasjon i prisene er mye mindre. Foerste gang jeg var i USA var i 2002, da laa prisen paa rundt en doller for en gallon, aaret etter laa den paa pluss minus $1.50, idag er den mellom to og $2.50, mens etter orkanene Rita og Katrina kom paa over tre dollar. Dermed sier det seg selv at bensinprisene svinger mye mer her i USA.

Ikke for aa vaere en forstaasegpaaer, men de oktanverdiene som er ihvertfall brukt her i Texas er fra 87 til 93. 87 er brukt for amerikanske "kjerrer", mens de hoeyere verdiene er for finere maskineri fra andre steder i verden, saann helt generelt

Sjekket bensinprisen i gaar, og den laa paa $2.15, som er omtrent paa gjennomsnittet den siste maaneden der jeg bor.