bonaquasilver

Dersom det står at alle kom inn betyr det jo at alle kom inn?

Man må ha C.

Aww, og avslag fra Tromsø tikket inn i dag. Er ikke helt sikker på om det er en god eller dårlig ting

Nå gjenstår Ås, Bodø og Kristiansand, gjør et siste forsøk på å få noen til å skrive om sine erfaringer derfra.

Har kun bachelor fra Bodø (HHB), og det er en fin skole. Godt miljø. Større bibliotek og bedre kantine enn på NHH der jeg tok master. HHB har også godt faglig miljø... har bl.a. hatt PhD i en årrekke i motsetning til f.eks Trondheim og Tromsø, så Bodø er vel et bedre valg sånn sett. Det er lenge siden det ble opprettet en handelshøyskole i Bodø. Det er vist søsterskolen til NHH. Men HHB er ikke så synlig lenger når alle høyskolene i Norge ville bli handelshøyskoler for et par år siden.

Men når det gjelder jobbsøking så har det ingen betydning om du velger Ås, Bodø eller Kristiansand. Det er kun NHH og BI Oslo som skiller seg ut. Det som er viktig er hvor du tror du får best karakterer? Og da har trivsel mye å si. Så velg den skolen du tror du kommer til å trives best, og hvor du tror du kommer til å få best karakterer.

Du skal være glad for at du fikk avslag fra Tromsø. Finnes mange bedre steder å studere. Hilsen Nordlending.

Okei, nå skal jeg forklare.

I et typisk regnskapsprogram så oppretter man en "linje" der man har muligheten for å legge inn 2 kontoer (1 konto og 1 motkonto). I denne linjen legger man også inn de andre opplysningene slik som beløp, dato og bilagsnr.

Men noen bilag/transaksjoner trenger man flere enn bare 2 kontoer, og da må man opprette flere "linjer" med samme bilagsnr og dato.

I TS sitt eksempel, må man opprette 3 linjer, og sette inn kontoene og beløpene på de 3 linjene og ha motkontoene blank. Husk å ha samme bilagsnr og dato på alle 3 linjene, og riktig debet og kredit.

Siden det er 3 kontoer, blir det 3 posteringer. Og det er disse posteringene som blir registrert i regnskapet. Hvor mange "linjer" man har brukt i programmet har ingen betydning for regnskapet.

feil

Kan du ikke bare si hvor du jobber? hva tittelen din er, og hva du driver med? Det kan da umulig være hemmelig?

Da kan jo du bare legge ut facebookprofilen din her og... det hadde jo vært akkurat det samme

Med andre ord... det er ikke Statoil ASA jeg jobber i. Hvis det hadde vært det, så hadde jeg sikkert ikke vært redd for å si det:) ,

På grunn av alderen din regner jeg med at du nylig er ferdig med utdannelsen?

 

Hvor mye ender du opp med i måneden og i året? Får du tillegg? Hva slags selskap jobber du i? Et lokalt eller internasjonalt? Hvor lett/vanskelig var det å få jobb?

 

Jeg spør fordi jeg selv planlegger å studere på NHH til høsten.

Hei du, her var det så mange spørsmål at jeg nesten ikke gidder å svare...

- Jeg er ferdig med mastern i vår, men begynte å jobbe i februar. Jeg er 23, men blir 24 om noen måneder.

- Det er litt vanskelig å beregne nøyaktig hva jeg ender opp med i norske kroner og etter norske forhold. Men det er ca. 500K, så det er en god lønn. Jeg får tillegg hvis jeg får prosjekter som gjør at jeg må jobbe overtid. Ellers er det goder som mobil, internett og lunsj.

- Les denne artikkelen. Men legg merke til at det er inkludert alt av overtid og goder osv. http://www.dn.no/talent/article2328697.ece Gjennomsnittsgrunnlønna ligger rundt 400K.

- Kan ikke si hvilket selskap, men jeg jobber i et internasjonalt selskap i utlandet.

- Tidligere i studiene så tenkte jeg at det skulle bli lett å få jobb. Men når det kom til stykket så var det vanskeligere enn jeg hadde trudd.

Hva du jobber som: SuperElektriker

Hvor gammel du er: 21 år

Hva du tjener du i timen/månedslønn: 70k i måneden. Synes jeg tjener alt for lite, burde hatt mye mer!

Utdanning: VGS

 

Hvordan får du det til?

Det var ironi. Det var bare en illustrasjon på hva mange her inne skriver. Hvor mye penger man ender opp med i en måned etter alle vanvittige tillegg, lange overtider og bijobb og bijobb nr 2 er jo helt irrelevant. Ikke interessant. Fritid = penger. Det er det man tjener i timen som er interessant.

 

Hva du jobber som: Økonomirådgiver.

Hvor gammel du er: 23 år.

Hva tjener du i timen/månedslønn: Grunnlønn: 306 kr i timen. + mobil/internett og lunsjordning, feriepenger og pensjon. Vanlig kontorrottejobb 7 timer om dagen, fem ganger i uka. Ingen overtid.

Utdanning: Master fra Norges Handelshøyskole.

 

 

Fint dette. Hvilket selskap 575k i året for en nyutdannet?

Jeg kommer bare på to mulige (dersom oljebransjen utelukkes - Conoco og BP har latterlig gode startordninger) og om du har fått jobb der som 23 åring blir jeg kjempeimponert. Spørs om ikke disse to selskapene opererer med en annen stillingstittel enn økonomirådgiver though. Sier ikke at det er umulig.

Kan dessverre ikke gå i detaljer, men det er et selskap i utlandet.

Det er ikke slik at det bestandig er de mest kjente selskapene blant studentene som gir høyest lønn. De fire store er jo et klassisk eksempel på det. De tilbyr en middels lønn (ca. 400k), og hvis en student takker nei - så plukker de bare ut en annen en fra bunken med hundrevis av søknader. De sier at lønn ikke er det viktigste, og det er jeg helt enig i.

Situasjonen for litt mindre kjente selskaper blant studentene er litt anderledes. Når selskapet mitt hadde fått meg ut av Norge på et intervju, så kom de ikke med et tilbud som var på grensen. Det høres jo kanskje ikke så rart ut.

Dessuten er en lønn på 500k (ser bort i fra feriepenger her) ikke så ekstremt uvanlig for en NHH-student, så det er overhode ikke umulig, hvert fall ikke i utlandet. Det er alltid et par studenter fra kullet som er litt heldig. Man må bare være litt kreativ når man søker jobb. Det finnes flere selskaper her i Verden, som ikke er på bedriftspresentasjon på NHH, og som ikke alle studentene søker på. Kanskje det kan være litt smart å se seg litt rundt.

Økonomirådgiver er ikke min tittel. Men det er det ordet som beskriver på en best mulig måte hva jeg jobber som, her inne på dette forumet.

Hva du jobber som: SuperElektriker

Hvor gammel du er: 21 år

Hva du tjener du i timen/månedslønn: 70k i måneden. Synes jeg tjener alt for lite, burde hatt mye mer!

Utdanning: VGS

 

Hvordan får du det til?

Det var ironi. Det var bare en illustrasjon på hva mange her inne skriver. Hvor mye penger man ender opp med i en måned etter alle vanvittige tillegg, lange overtider og bijobb og bijobb nr 2 er jo helt irrelevant. Ikke interessant. Fritid = penger. Det er det man tjener i timen som er interessant.

Hva du jobber som: Økonomirådgiver.

Hvor gammel du er: 23 år.

Hva tjener du i timen/månedslønn: Grunnlønn: 306 kr i timen. + mobil/internett og lunsjordning, feriepenger og pensjon. Vanlig kontorrottejobb 7 timer om dagen, fem ganger i uka. Ingen overtid.

Utdanning: Master fra Norges Handelshøyskole.

Hva du jobber som: SuperElektriker

Hvor gammel du er: 21 år

Hva du tjener du i timen/månedslønn: 70k i måneden. Synes jeg tjener alt for lite, burde hatt mye mer!

Utdanning: VGS

Det er et lavt nivå på økonomivalgfagene på vgs, så det er ingen vits å ta de. Når du skal begynne å studere økonomi på høyskolenivå er det matte, norsk og engelsk alt du trenger. Og det er mye smartere å ta valgfag/fordypning i noen av de tre fagene.

Så er yrket siviløkonom et spennede yrke?

Hvis man sammenligner med andre yrker... så er svaret NEI. Det går stort sett i kontorjobber, så det blir lite action.

Er det utfordringer i hverdagen og er det muligheter for å gjøre det stort/tjene store penger hvis du blir en dyktig siviløkonom?

Utfordringer i hverdagen: Delvis. Det er generelt også en del rutinearbeid.

Grunnlønnen til en nyutdannet Siviløkonom ligger rundt 390 000. Så kommer det jo an på hva man selv velger å gjøre. Ønsker man å jobbe mye overtid så tjener man mer. Penger = Fritid.

Hva er typiske jobber som siviløkonomer får? Jeg vil nødig sitte inne på et kontor hele dagen å føre regnskap hele tiden, men jeg har ingen problemer med å jobbe med tall.

Typiske jobber for nyutdannede = Regnskapsmedarbeider, Revisormedarbeider, Controller (budsjettering), Investeringsrådgiver (junior). Det er de fire store typiske jobbene en nyutdannet siviløkonom får. Og alle de fire jobbene bruker man mye regnskap til daglig, så med andre ord... hvis man ikke liker regnskap så burde man kanskje ikke studere økonomi. Regnskap = Bedriftsøkonomi. Siviløkonom = Bedriftsøkonomi. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så mange her inne som har så lyst å bli Siviløkonom, men som ikke liker regnskap. Når man har studert økonomi så skjønner man hvor mongolid det er. Det er jo det mest elementære faget, og som man bruker i mange andre fag.

Det er jo såklart mange flere jobber en de fire... det kan være f. eks konsuletstillinger innenfor strategi/markedsføring, jobb i Skatteetaten/Riksrevisjonen, Finansdepartementet, aksjemegler/analytiker, produktansvarlig for Grandiosa i Stabburet, Økonomijournalist i Dagens Næringsliv, transaksjonsrådgiver i advokatselskaper, konsulent i kommunikasjonsrådgivningsselskaper osv osv. Som du ser er det jo mange flere type jobber... men ikke alle de er de mest typiske.

Når man har litt mer erfaring er det ikke uvanlig at man kan ta seg jobber som innebærer lederskap. Mange Siviløkonomer jobber som økonomisjefer, konsernregnskapssjefer, daglig ledere og managere/partnere i forskjellige bedrifter osv osv.

For det første heter det ikke siviløkonomi. Det heter økonomi. Siviløkonom er en beskyttet tittel. Når det gjelder spørsmålene dine rundt det å jobbe som økonom kan jeg ikke svare deg, men du finner garantert svar på dn.no. De hadde nettdebatt for ikke lenge siden om utdanning, og da gjerne økonomiutdanning. I tillegg er det sikkert noen som har svar på det her inne også.

Siviløkonom er ikke en beskyttet tittel lenger. Det var det før, men ble tatt bort i 2005? 2006? Husker ikke helt. Nå får man tittelen Master i økonomi og administrasjon, eller whatever mastergrad man har tatt. Og så får man Siviløkonomtittelen som en sidetittel som ikke er beskyttet.

Det er mulig at jeg tar feil, men jeg tror at siviløkonomuutdanningen på NHH er todelt, slik at en må søke seg videre på master etter å ha fullført bachelorgraden for å få siviløkonom tittelen.

Dette er feil. En av de store fordelene med å gå på NHH fra starten er at du automatisk blir tatt opp til master hvis du ønsker det. Kommer du fra andre skoler krever det vel rundt B i snitt.

Tufsen22 har rett. Det er et integrert 5-årig studie. Det betyr at selv om man har E i snitt fra bachelorn, så kommer man inn på mastern. Man kan også gå rett på master i regnskap og revisjon hvis man heller ønsker det.

Du sier du er svært ambisiøs... men hvordan i herrens navn greier du å få to-ere på vgs? Vgs er jo såre enkelt.

Råd:

1. Når det gjelder friår så kommer du ikke til å angre på hvis du tar et friår. Men hvis du ikke tar et friår, innser du hvor dumt det hadde vært hvis du hadde tatt et friår. Konklusjon: Drit i friår.

2. Hvis du ikke kommer inn på NHH så tar du bare en bachelor en annen plass, og så master på NHH. Da stiller du like godt som de med fem år fra NHH. Og hvis du er så ambisiøs og i tillegg jobber hardt nok, burde du greie B i snitt. Hvis du ikke greier det kan du jo bare finpusse på bachelorkarakterene i mens du har en relevant jobb. Og du tjener mye bedre ved en slik jobb, enn f.eks et friår etter vgs på kassa på rimi. I tillegg til at du får nyttig og relevant erfaring på CV-en som teller veldig mye. Vinn Vinn. Mange som gjør det. Ikke alle tar master med en gang. Hvis man har tenkt å ta master er det bortkastet tid og penger på å finpusse på vgs-karakterer som in the end ikke betyr en dritt når man har en master, og det samme gjelder det å ta et random årsstuide på NTNU. Bortkastet tid og penger (gjeld for deg).

Jeg hadde 4,1 i snitt fra vgs, og jeg gikk påbygging så jeg hadde ingen ekstrapoeng. Og nå går jeg på 5. året på NHH. Og jeg er 88-modell. Ja, jeg tok bachelor fra en annen høyskole med en gang. Utrulig så langt man kan komme med et snev av grådighet og rasjonell tankegang.

3. Drit i BI. Tyngden fra BI = gjeldstyngde. Du får dobbelt så mye gjeld. Det høres ikke så mye ut for de fleste drittungene. Men når man sitter i ungkarsleiligheten i Oslo, og har trukket fra skatt fra begynnerlønna, leiligheten og alt det andre - så får pipa en annen lyd.

4. Når det gjelder valg av bachelor har det ikke så ufattelig mye å si ang. jobbsøking. Når det gjelder det er det kun NHH som skiller seg ut (bortsett fra BI der arbeidsgiveren er fra BI). Men hvis man tenker faglig utbytte vil jeg sterkt anbefale TØH eller HHB. Men hvis du er redd for isbjørner (eller hvis du bare prioriterer studielivet på sørlandet fremfor skole som mange gjør) vil jeg anbefale UIS eller UIA.

5. Hvis du tenkte på noe i Nederland så hadde du flaks... fordi der har de Rotterdam School of Management som er den skolen i Europa som gir deg mest "bang for the buck"... eller prestisje mot inngangskrav. Dvs at det er en skole som ikke er så sykt vanskelig å komme inn på, og som samtidig er rangert som nummer 7 i Europa av business schools. Tenkte på en alternativ master - hvis det var uklart.

For det første så høres det ikke ut som en stor bedrift. Kanskje i omsetning, men neppe i antall ansatte. Men uansett så ville en revisorutdanning være et bedre valg hvis man skal styre en bedrift nesten alene. Revisorutdanningen er bunnsolid med mer bedriftsøkonomi (inkludert regnskap) og juss/skatterett, som er ekstremt relevant når man skal styre en bedrift. Ikke alle revisorer jobber som revisor, som det finnes mange eksempler på, inkludert hennes onkel.

En bachelor i økonomi og administrasjon er en potetutdannelse der man får mer samfunnsøkonomi og organisasjonsteori som hun neppe får bruk for i bedriften til familien. Hvis man har en bachelor i økonomi og administrasjon er man også mer avhenging av å få mer faglig input når man kommer i jobb, derfor er det mange flere med en slik utdannelse som havner i traineestillinger etter utdannelsen. Revisorutdanningen er mye mer praktisk rettet, siden det er en profesjonsutdannelse.

Jeg vil anbefale å ta en bachelor i regnskap og revisjon, fordi jeg tror at hun kommer til å få mer bruk for det, siden hun får en større tyngde i bedriftsøkonomi og juss. Jeg regner med at det ikke kryr av alle slags typer økonomer og jurister i ledelsen til familiebedriften, og da er det en fordel å kunne litt selv på området, i stede for å ha en litt spenstig bachelor med diverse ledelsesfag og kanskje litt psykologi på toppen av det hele...

Man blir ikke en god leder av å ta et ekstra ledelsesfag på bachelorgraden. Skal man bli en god leder må man ha ledererfaring, og en god leder har innsikt i enten økonomisiden av bedriften og/eller bedriftens bransje. Og som revisor får man mer innsikt på økonomisiden. Bedriftens bransje må hun uansett lære seg selv.

Hvis jeg var hun ville jeg ha tatt en bachelor i regnskap og revisjon (revisor), og etterpå evt. tatt en mastergrad i økonomi og administrasjon (siv.øk) med spesialisering i økonomistyring. En bedre kombinasjon kan man ikke ha hvis man skal styre sin egen bedrift. Men ikke alle høyskolene gir deg muligheten til å gå den veien, så det må man sjekke ut. Men jeg vet hvert fall at på Handelshøyskolen i Bodø kan du det uten å måtte ta noen ekstra fag på bachelorn. Du kan sjekke ut skolen på hhb.no. Skolen ligger under Universitetet i Nordland (UiN.no). Du kan også bytte retning til økonomi og administrasjon etter førsteåret hvis du skulle skifte mening, siden førsteåret er akkurat det samme for de to retningene.

Jeg vil anbefale at du selv sjekker ut de forskjellige utdanningsplanene, slik at du finner ut av hvilke fag du tror du får mest nytte av. Trenger jo ikke å være Bodø heller, men det var bare et eksempel. Men det er en av de bedre skolene. Og man trenger ikke å ta master, det var bare en anbefaling.

 

Håper på litt hjelp her :-)

 

Om du har tenkt å lede denne bedriften som høres rimelig stor ut så ville jeg ikke valgt revisor, ville faktisk ha gått business and management, og da bygget på det med diverse kurs,

Og du er 17 år? Håper for guds skyld at det ikke er mange her inne som har hørt på deg - du har jo åpenbart ikke peiling. Det er faktisk trådstarters fremtid det handler om, så da synes jeg ikke at en unge skal komme å anbefale noe som helst.

"Vil bli forsker, men har ingen anelse om hva jeg skal søke meg inn på."

Ukas dårligste vits. Men du skal ha cred for at du tenker langsiktig, men jeg er ikke helt sikker på at du skjønner hva det innebærer.

Men man kan jo alltids ta en Phd i dag, det er ikke noe problem. Alt man trenger er å pugge læreboka på mastern for å få toppkarakterene man trenger, og et random søknadsbrev for oppgaven. Da er det jo ikke rart at det er så langt mellom de virkelige gode forskerne i dag. Men det er jo en annen diskusjon.

1,4*1,8*0,55 =1,386

0,55?

(1-0,45) xD

.

De tjener altfor godt. Sånn er det bare:)

Hvordan hadde det gått med den norske økonomien om alle håndtverkere i hele landet skulle fått redusert kjøpekraften sin?

Det var jo riktig det han mente tror jeg. Det som er sant er jo at "lavt utdannede" tjener veldig godt i Norge. Ser man på andre land er det mye større mellomrom mellom godt utdannede og lavt utdannede. I Norge er dette mellomrommet lite i forhold. Om det er bra eller ikke kan vel diskuteres.

 

Du har jo også rett i det du sier, bare slik at du ikke missforstår. Det er ingenting å gjøre med dette på kort sikt.

 

@Nesson: Det varierer fra firma til firma. Noen firma har stort påslag på matriell, mens de har en lavere timelønn. Andre firma opererer med det motsatte. Jeg er ikke oppdatert på timepriser nå, men kanskje en 450-650 kr timen?

Signerer denne. Lønna til enkelte med bare vgs-utdanning er latterlig høy. Og hvis man ser på en faktura fra et norsk håndtverkerfirma i dag skulle man tru at det hadde vært sivilingeniører å montert ei lyspære i taket...

.

Var en passende beskrivekse fra en borte på høyresiden.

Ta fra landets håndtverkere 1/4 del av lønna og det hadde merktes stort i detaljhandelen med mange konkurser som resultat.

I tillegg vil boligprisene synke eller at vi får et boligkrakk som i sin tur gir lavere inntjening til meglere.

Og de fattige har alikavel ikke råd til håndtverkertjenester ettersom de allerede sliter med å få endene til å møte for det er ikke de fattige som er de store brukerne av håndtverkertjenester, det er mere de som allerede sitter godt i det og vil pusse opp eller bygge ut.

Eneste fordelen de får er lavere boligpriser.

Jeg mente lavere priser generelt, f.eks matvarepriser. Folk flest må ha mat, og når Norge har en så gigantisk middelklasseandel resulterer det i at mat er dyrt i Norge. Og det lider de fattige av.

Og ja - du har rett. Hvis man tar i fra landets håndtverkere 1/4 del av lønna hadde det ikke vært så mye polsk innvandring, og da hadde boligbobla sprukket for lengst.

De tjener altfor godt. Sånn er det bare:)

Hvordan hadde det gått med den norske økonomien om alle håndtverkere i hele landet skulle fått redusert kjøpekraften sin?

- lavere priser

- håndtverkerne får pitte litt mindre kjøpekraft

- de fattige får mye bedre råd

- akademikerne får lønn for strevet

- Staten får mindre inntekter

Ikke kom her å si at den ekstra gjelden fra BI er småpenger. Det høres ikke så mye ut hvis man tenker på hva man brutto får i lønn. Men når man har betalt skatt, leilighet i Oslo og alt det andre - så får pipa en annen lyd når man får den første terminbetalingen fra Lånekassen.

Hvis man har en bachelor fra en offentlig høyskole får man ca 150 000 i studiegjeld, og 300 000 med en bachelor fra BI. I følge en standard nedbetalingsplan fra Lanekassen får man med 150 000 i gjeld totalt 211 000 å betale, og med 300 000 får man 449 000 å betale.

Differansen er 238 000 netto ren cash. Det er ikke småpenger etter min mening. Og hvert fall ikke med en bachelor-lønn.

Det er ikke ment som noe klassisk offence til BI-studenter fordi jeg er en HHB-er og en NHH-er. Jeg legger bare fakta ned på boret.

(innlegget er ikke ment til deg the_dude89... men til de BI-patriotene over)

Skal man studere samfunnsøkonomi så tror jeg UiO er det beste valget i Norge. Så hvis det står mellom samfunnsøkonomi på UiO, tyngden fra BI (gjeld) eller Bondegården... så er ikke det et så vanskelig valg å ta. Du kan jo ta en MBA senere for å få litt bedriftsøkonomi hvis du har lyst.

Faglig sett er HHB klart best. Det er et bra faglig miljø der, og de er de eneste av de 5 som har PhD. Men når du søker jobb er det ingen av de som skiller seg merkbart ut blant arbeidsgivere. Det er det kun NHH som gjør i Norge. Og BI da der arbeidsgivern er fra BI.

Du kan komme inn på BI med under B i snitt. Når BI reklamerer med B i snitt mener de egentlig 2.5 (der 1 er A, 2 er B og 3 er C osv...). Men du får neppe noe særlig mer tyngde der enn f.eks hos HHB... bortsett fra mer tyngde med tanke på gjeld.

Jeg tok bachelorn på HHB og er meget fornøyd. Synes studentmiljøet der er mye bedre enn NHH der jeg tar mastern nå.