Gå til innhold

kimern9

Medlemmer
  • Innlegg

    424
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av kimern9

  1. nor.jorgen skrev (På 20.2.2022 den 3.38):

    Jeg er ikke sikker på om "fellesbruken" burde hindre dere i å fordele vann, avløp og renovasjon likt på leilighetene, men det er noe som dere må vurdere. Kanskje dere kan estimerer fellesbruken så godt det lar seg gjøre eller til og med gjøre noen målinger. Basert på det dere kommer frem til, så kan en liten del holdes utenfor. Eventuelt så kan dere kanskje også konkludere med at "fellesbruken" utgjør så lite at det er neglisjerbart eller at bruken først og fremt gjelder leilighetene og derfor må være fordelt på leilighetene. Poenget er bare at styret bør vurdere "fellesbruken" og den er det bare styret som er i stand til vurdere. Ta med de dere mener er relevant i saken til generalforsamlingen og la eierne ta den endelig beslutningen.

    Fellesbruken blir ganske greit beregnet siden vi har målere på kaldtvann, varmtvann og gulvvarme i alle leilighetene. Totalforbruk på disse målerne trekkes fra hva kommunen har målt at de har levert av vann til oss og belastes sameiet som fellesbruken.

    Problemet er at om OBOS ikke har tolket vedtektene feil så er det i realiteten umulig å endre til en lik fordeling av fastleddet, siden en sånn vedtektsendring krever tilslutning fra alle det gjelder. Det vil si at man må ha samtykke fra samtlige seksjonseiere. Over halvparten av sameiet høster fordel av at fastleddet fordeles på eierbrøk. Det er høyst usannsynlig at man derfor får endret dette. Eneste håpet er om OBOS har feiltolket hvordan fastleddet skal fordeles.

    The Avatar skrev (33 minutter siden):

    Ja, kvifor ikkje gjere det på den enklaste måten og få kommunen til å sende kommunale avgifter til den enkelte andelseigaren?
    Då betalar kvar leiligheit for sitt fastledd for vatn og avløp samt for det forbruket som kva enkelt vassmåler viser.

    Hadde sameieget hatt ein felles vassmåler slik at heile sameiget spleiser på fastdelen av vatn og avløp, og deretter fordelt vassforbruket etter sameigebrøk så hadde eg forstått det, men her tek vel sameiget berre på seg ein unødvendig ekstrajobb?
    Når det er sameiget som blir fakturert frå kommunen så er det også sameiget som er ansvarleg for innbetaling og eventuell innkreving dersom enkelte seksjonseigarar ikkje betalar.

    Jeg tror ikke det er mulig hos oss siden kommunen leverer til sameiet før det fordeles ut på leilighetene. Det er sameiet som får ansvaret med å avregne hver leilighets forbruk. Det hadde vært en stor fordel om det kunne gjøres på den måten, at kommunen hadde målt direkte per leilighet. Da hadde man slippet de store avregningskostnadene.

  2. nor.jorgen skrev (13 minutter siden):

    Regningen fra kommunen har både et fastledd og et variabelt ledd, hvor dere avregner det variable leddet med faktisk forbruk av kaldt vann? Men ikke varmt vann? Har hver seksjon egen varmtvannsbereder?

    Hvis kommunen fakturerer med en fast sum per bolig så jeg i hovedsak enig at den utgiften kan fordeles likt og ikke etter seksjonsbrøken. Både vedtektene punkt 1 og punkt 2 støtter dette. Kosten knytter seg direkte til den enkelte brukesenhet, ref punkt 1, og punkt 2 med fordeling "etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk" - hvor forbruket er at de benytter en kommunal tjeneste som koster X kr per måned.

    Men jeg er bare enig så lenge sameiet ikke har vann/avløp til eget (felles)bruk. Hvordan dekkes vann til hage, vanning, vaskerier, diverse kraner rundt omkring etc?

    Samme problemstilling syns jeg, så lenge sameiet ikke har noen aktivet som produserer eget avfall. Hva med avfall som vaktmester samler inn, eller lager når han skal gjøre etter-eller-annet, avfall fra drift av sameiet, søppelkasser på fellesområde, avfall fra gate som dere er ansvarlige for å fjerne søppel fra etc.

    Det blir altså et spørsmål om disse kostnadene faktisk går utelukkende på aktivitet i seksjonene, eller om det egentlig heller egentlig er en kostnad for å drifte bygningen hvor kommunene har funnet det hensiktsmessig å beregne kostnaden ut fra antall seksjoner.

    Varmtvann leveres av en energisentral.

    Så det at sameiet bruker av vannet (og renovasjon) er grunnen til at det må fordeles på eierbrøk? Sameiet har egne vannkraner som brukes blant annet til vanning av hageanlegg og vask av garasjen. Beboere kan også vaske bilen med sameiets vannkran.

    Det er dette som eventuelt vil hindre styret fra å kunne fordele fastledd likt på hver eierseksjon?

     

  3. MKap skrev (30 minutter siden):

    Litt vanskeleg å skjøna innlegget ditt. Forstår det sånn at de ikkje har vannmålar, og at VA-gebyret blir fakturert som fast sum frå kommunen til sameiget, som blir lagt på felleskostnadane til seksjonseigarane etter sameigebrøk?

    Fastsummen blir normalt rekna ut frå kvadratmeter, så om det òg er tilfelle i kommunen der de bur er det heilt naturleg at dei største seksjonane betaler meir, sidan dei tross alt drar opp gebyret meir enn dei mindre seksjonane (og antakeleg uansett bruker meir vatn).

    Takk for svar.

    Jeg var ikke klar over at man skilte boliger med vannmåler og uten.

    Vi er et nytt boligsameie i Asker og alle leilighetene har egne vannmålere. Jeg ser at Asker fakturerer fastledd på boliger uten vannmåler med en sum pr kvm. Men på boliger med vannmåler fakturerer de fastledd 1473 kr for vann pr bolig og 1574 kr for avløp pr bolig.

    Disse 3047 kr for vann og avløp blir ganget opp med antall eierseksjoner i sameiet og fakturert i terminbeløp 6 ganger i løpet av året.

    Forbruk av vann og avløp har styret besluttet at skal avregnes siden leilighetene har målere for kaldtvann. Avløpet regner vi med at er samme mengde ut som inn. Vi har vedtatt at fastleddet skal fordeles likt mellom leilighetene, men det mener forretningsfører hos OBOS at er noe som spesifikt må stå i vedtektene våres, likt som at det står at utgift til kollektiv TV og bredbånd fordeles likt mellom eierseksjonene.

    Det er også et ønske fra en styrerepresentant at renovasjonsgebyret også skilles fra felleskostnaden, siden det også beregnes pr boenhet av kommunen. Vet ikke om det blir en helt annen problemstilling?

  4. Hei,

    Jeg sitter i styret i boligsameiet mitt og her har praksisen til nå vært at vann og avløpsgebyret inngår i felleskostnadene og ikke akonto beløpet hvor de potensielt kunne blitt fordelt pr boenhet. Dette betyr at de større leilighetene i sameiet betaler en større andel av fastleddet enn de mindre leilighetene, noe som virker urettferdig siden dette er et beløp kommunen har fastsatt og som utenfor sameier faktureres likt pr boenhet, stor eller liten.

    Vedtektene sier:

    • (1) Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Felleskostnader skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken med mindre annet følger av disse vedtektene.
    • (2) Dersom særlige grunner taler for det, kan kostnadene fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Kostnader forbundet med kollektivt bredbånd og tv fordeles med en lik andel pr. tilknyttet seksjon.

    Er ikke vann og avløpsgebyrer fra kommunen som beregnes på antall boenheter i sameiet en utgift som knytter seg til den enkelte bruksenhet, ref punkt 1?

    Forretningsfører i OBOS er uenig i den tolkningen og mener at en fordeling av vann og avløpsgebyrene vil kreve en vedtektsendring som krever tilslutning. Jeg har bedt om en forståelig begrunnelse, men forretningsfører sier på en måte at det bare er "sånn det er".

    Kan noen hjelpe å forstå hva jeg ikke forstår?

    • Liker 1
  5. Jeg ga han budskapet nå. Han hadde tydeligvis ringt henne igår, og da sa hun at det var greit at han flytter iløpet av Desember og bare betaler ut Desember. Hun er veldig opp og ned fra dag til dag. Hun er nå på ferie og er ikke tilbake før neste uke, så han får ikke noen skriftlig avtale på akkurat dette. Han har funnet ny leilighet han tenker å flytte inn i, og det må skje før hun kommer tilbake siden leilighetene her blir utleid ganske fort.

    Så får man bare håpe at hun ikke endrer mening når hun kommer tilbake og skaper hodebry igjen. Oppdaterer hvis det skjer mer i denne såpeoperaen. :) 

    • Liker 1
  6. Herr Brun skrev (1 time siden):

    Jeg synes ikke det er åpenbart at utleier i brevet mener at leietager må flytte ut før jul. Utleier sier vel bare å at hen selv flytter før jul. Det har jo formodningen for seg at utleier med "fra dags dato" mener at fristen starter å løpe nå. 

    Ja, det er utleier som han har skrevet kontrakt med som skal flytte. Den nye kommende huseieren ønsker ikke at han skal bo der lenger. Fra januar vil han uansett ha måtte betale den nye huseieren og ikke henne, så jeg forstår ikke hennes behov for å gjøre det vanskelig for han.

    Vi er ganske nysgjerrige på hva den juridiske tolkningen er av den setningen i oppsigelsen.

  7. Reeve skrev (2 minutter siden):

     

     

    Ja, jeg fant det også. Så kom jeg til han idag og så at utleier hadde levert det skrivet til han. Det virker på meg som hun da kanskje ubevisst har gitt han tillatelse til å komme seg ut av kontrakten, om han ikke protesterer på hennes oppsigelse. Hun skriver at leieforholdet sies opp fra dags dato, som bryter kontrakten. Den kan jo ikke sies opp før slutten av februar så vidt jeg forstår.

    Han ønsker ikke å bo i boligen når den nye eieren ikke ønsker han der, og hele situasjonen stresser han. Han er ikke opprinnelig fra Norge, så han leste det først som at han måtte flytte før jul. Men er ikke ordlyden i oppsigelsen nok til at det ikke bør skape noe problemer for han å flytte idag, og slippe å betale ut februar?

  8. Hei,

    Jeg hjelper en venn som har havnet i en kinkig situasjon. Huseier har sendt han et skriv 27. November 2019 der hun skriver "Sier herved opp leieforholdet du har til meg fra dags dato på bakgrunn av at jeg selger huset og flytter i leilighet før jul", med signatur.

    Han har egentlig 3 måneders oppsigelse. Den nye kjøperen av huset ønsker ikke å ha han som leier. Han har nå funnet en ny leilighet han kan flytte til, og når han fortalte utleier dette krevde hun at han betaler henne ut februar, selv om hun flytter før jul.

    Sånn jeg leser oppsigelsen så virker det som hun frasier seg oppsigelsestiden og at vennen min ikke vil trenge å betale henne oppsigelsestid da dette blir en gjensidig bryting av leiekontrakt før oppsigelsestiden er omme. Stemmer dette?

  9. Hva med å la foreldre ha ansvar over ungene sine?

    Du kan godt sette en 18 års grense på en klisterlapp på spillet, men det stopper ikke timmy fra å få det i julegave fra mamma.

     

    EA m.fl. vil nok spille på lag med loven i de store markedene sine og "lotteri"-kjøp vil bli historie. La folk kjøpe det de ønsker seg for markedsstyrte priser isteden. Bedre det enn å presse foreldre til å bryte loven på vegne av barna sine.

  10. Får håpe de ikke klarer det.

    Lootboxer og andre mikrotransaksjoner er for øyeblikket det beste alternativet vi har.

     

    Husker før når man hadde betalt dlc, eller månedsbeløp for å spille spill.

    Begge to ødelegger langt mere.

     

    La oss si jeg skal spille battlefield med en venn.

    Han har ikke dlc pakken så jeg kan ikke spille sammen med ham.

    Han har ikke pakken så han får ikke alle de nye våpene som ville gjort ham bedre.

    Osv.

     

    Dlc har alltid vært døden for online spill.

     

    Hva gjør det meg om noen kan kjøpe en annen hatt til karakteren sin?

    Om du vil ha grønne sko, og du vil betale for dem, hvorfor skal du ikke få lov til det?

    Poenget er ikke å fjerne muligheten for å kjøpe noe, men heller sjansemodellen. For eksempel, Knut på 9 år skal ikke måtte betale for 100-vis av pakker «fotballkort» i FIFA for å få Ronaldo eller Messi. Det er en sjanse for at uansett hvor mange pakker Knut kjøper vil han aldri få kortet han ønsker, og det er ikke like opplagt for barn.

    • Liker 5
  11. Kontanter er også skjyldig for narkohandel så dette er en sinsykt dårlig unskjyldning. Jeg ser ikke forskjell i det heletatt. Kryptovaluta er den nye kontanten i fremtiden, kontanten som har eksistert i årevis. Vi alle vet at kontanter er på vei ut nettopp fordi regjeringen vil ha 100% oversikt over hva vi bruker pengene på, de vil styre pengene vårs, i fremtiden må vi spør om lov før en betaling blir gjennomført, er det slik dere vil ha det befolkning? I kryptovaluta styrer du pengene selv uten at en tredje part skal være innblandet i pengene dine som du selv har jobbet ræva av deg for å få, jeg syns man skal bestemme selv hva man skal bruke de på, derfor velger jeg kryptovaluta

    Kryptovaluta er populært simpelt fordi mannen i gata tror han kan tjene seg rik på det etter alle glanshistoriene frontet av media. Faren er at det er de som er rike som kontrollerer valutaen. De kan styre svingningene i valutaen og pumpe og dumpe penger fra småinvestorer. Kryptovaluta fungerer akkurat som en aksje, og det er forsvinnende lite man kan handle med den.

    • Liker 8
  12. Takk for hjelpen!

    Jeg forsøkte meg utålmodig som jeg var, og jeg dekket det TheKims markerte i hvert fall. Problemet var at det ikke var nok blå puter, så jeg må nok kjøpe inn for å dekke alt du markerte N o r e n g.

    PC'n fungerer, men det er sikkert mye å hente på å dekke med ekstra puter.

  13. Hei!

     

    Jeg skal montere en ny kjøler på et Asus R9 290 grafikkort siden den gamle DirectCU II kjøleren plutselig tokk inn årene. Den nye kjøleren er Arctic Accelero Xtreme IV.

     

    På baksiden av GPU skal det festes opp til 40 små blå puter mot såkalte hot spots. Jeg har googlet litt rundt for å prøve å finne hvor folk fester de, men det er ingen av R9 290 kortene som ser helt ut som mitt. Det er også forskjellig hvor folk fester de. Jeg mistenker også at noen kanskje tar feil.

     

    Vedlagt er bilde av grafikkortets forside og bakside pluss en side fra bruksanvisningen som beskriver plasseringene på to andre kort.

     

    Jeg håper noen kan dra fram Paint eller lignende og markere hvor putene skal festes.

     

    På forhånd, tusen takk for all hjelp!

    post-76497-0-90644500-1509977494_thumb.jpeg

    post-76497-0-84336600-1509977511_thumb.jpeg

    post-76497-0-29187300-1509977815_thumb.png

  14. Feltet for fullmektig er et kombinert felt - fullmektig eller leietaker nummer 2. Hvis personen som er oppført i feltet bor i boligen er det unaturlig å karakterisere vedkommende som fullmektig uten videre.

    Så da har jeg egentlig en god sak om det viser seg at utleier krever meg kastet ut? Hvordan ligger saken til de to andre som flytter ut da, som har levert oppsigelse og fått den godkjent?

  15. Leier du via en av dem som flytter ut? I så tilfelle så har du jo en fremleie avtale der en part bryter avtalen med huseier.

     

    Leier jo av utleier, men en av de som flytter ut har fullmakt ifølge kontrakten. Hun har bare sagt at hun og kjæresten flytter ut.

  16. Man kan egentlig ikke si opp en husleieavtale bare for noen - man må (som regel) si opp for alle parter eller ingen. Dette følger indirekte av husleieloven § 8-1 som fastslår at det kreves utleiers samtykke hvis man skal overføre rettigheter og plikter etter husleieavtalen til noen andre, et prinsipp som for øvrig gjelder generelt for flerpartsavtaler. Husleieloven kapittel 9 gjelder opphør av leieavtalen, men leieavtalen opphører ikke hvis bare noen parter på den ene siden ønsker å tre ut.

     

    Hvis utleier ikke samtykker er det imidlertid ikke slik at avtalen automatisk sies opp - den direkte virkningen er bare at de leietakerne som flytter ikke blir fritatt for sine plikter etter leieavtalen. Hvis utleier ønsker å si opp avtalen må utleier ha saklig grunn til det. Det kan det godt hende at utleier har, men ingen kan si opp en leieavtale på vegne av noen andre.

     

    De som flytter ut har fått samtykke av utleier per email. Men er det nok at jeg står signert som utleier bakerst i Forbrukerrådets "Kontrakt ved leie av bolig", og ikke på side 2. En av de som flytter ut står også som fullmektig, men det betyr vel ikke at om hun flytter ut så bryter hun avtalen på vegne av meg? De har bare fått samtykke for at de to skal flytte ut.

  17. Er ikke 100 % sikker, men om det bare er én kontrakt, så er det vel bare én kontrakt som kan sies opp?

    Ergo må du ut.

    Selv om de spesifiserte at det bare var de som flyttet i oppsigelsemeldingen? Jeg har heller ikke fått noe varsel før nå om at jeg må flytte ut.

  18. Hei,

     

    Jeg bor i et kollektiv på 4. 2 skal flytte ut og en skal ut senere. De 2 har meldt fra for snart 3 måneder siden at de skal flytte ut. Nå nærmer det seg tiden at de skal pakke og dra, og nå mener utleier at deres oppsigelse gjelder meg også. De to som skal flytte ut nå er de som står som Leietaker og Leietaker 2/Fullmektig i papirene fra Forbrukerrådet.

     

    Dette er krise for meg siden jeg er student, og hun vil kaste meg ut i eksamensperioden. Hvordan er jussen på dette feltet?

     

    EDIT:
    Jeg har signert som leietaker på siste side i kontrakten, sammen med de to andre. Kontrakten har bare 2 felt på side 2 til å skrive leietakernavn

  19. Hei..

     

    Lest på nettet at 2. inntaket for Akershus kom i dag(28 Juli) Men jeg har ikke fått noe 2. inntak i dag :S

    Står akkurat det samme på www.vigo.no som det gjorde i går.. Står ikke noe om 2. inntak heller.. Har heller ikke fått sms eller mail :S

     

    Noen som veit hvorfor jeg ikke får 2. inntaket?

     

    Håper på svar fort :D

     

    Ringte inntakskontoret etter åpningstid og telefonsvareren sier det er imorgen (29. Juli).

     

    Lykke til :)

  20. Hadde tenkt til å snakke med rådgiver om dette idag, men det glemte jeg dessverre og rådgiver er ikke på skolen imorgen. Jeg har tenkt til å ta privatisteksamen i Engelsk muntlig og Tysk. Jeg fullførte engelsk skriftlig, men jeg møtte ikke opp på muntlig eksamen, så den må jeg ta på nytt igjen. Tysk droppet jeg helt ut av.

     

    Fagkodene jeg har på kompetansebeviset er FSP5119 for Tysk 1 og ENG1002 for Engelsk. Disse er for andre året på studiespesialiserende under reform 94. Problemet er at jeg ikke finner disse fagkodene på www.privatistweb.no, så jeg vet ikke hvilken jeg skal velge. Det haster litt, siden fristen går ut imorgen.

     

    Som ett siste spørsmål. I og med at tysken jeg trenger er i den gamle reformen så lurte jeg på om jeg kunne ta privatisteksamen i Tysk senere under kunnskapsløfte reformen isteden. Det blir litt tøft for meg å holde på med tysk atpåtil alt annet dette halvåret. Om kunnskapsløfte tysken er mye hardere, så tror jeg jeg vil ta den nå. :)

     

    EDIT: Glem det, fant ut at det var kunnskapsløfte fagkoder... Trodde ikke jeg gikk på det.

×
×
  • Opprett ny...