HamatoYoshi

Jeg tror det er spillbransjen som har skylda. Grafikk og lukrative navn går foran viljen til å tenke nytt. Et av de mest underholdende spillene jeg har spilt er Gitaroo Man, selv om det ikke akkurat har evigvarende levetid. Vi trenger flere japanske spill, de skiller seg ihvertfall ut på skraphaugen moderne spillbransje er blitt.

Etter min mening er spillanmeldere altfor rause med tallkarakteren til middelmådige og uengasjerende spill. Ofte kan et spill bli til dels slaktet i artikkelen, og likevel oppnå 6/10 poeng.

MIN personlige poengskala.

10 - Spill som er engasjerende, nyskapendesetter og setter normen for en hel sjanger, eks HL1, Baldurs Gate og GTA3.

9 - Svært gode spill innenfor sin sjanger, her er gameplayen uovertruffen og grafikken akseptabel. Eks PES4, Jack and Dexter, FM05

8 - Gode spill, som ingen burde gå glipp av. Mangler det lille ekstra for å være et spill det blir snakket om fem år frem i tid. Eks GTA San Andreas, KOTOR.

7 - Over middels gode spill. Liker du sjangeren kan du ikke gå glipp av dem. Eks Rise of Nations

6 - Gode spill som har noe eget å by på du ikke finner i andre spill. Eks Far Cry (Strålende grafikk og stemning, repeterende gameplay)

5 - Middels, uengasjerende spill, som ikke byr på noe som ikke er gjort før. kjøp heller et annet, bedre spill innenfor sjangeren De fleste spill som utgis i dag faller inn her. Eks det nyeste Empire Earth

4 - Uengasjerende spill, som ikke er direkte irriterende elendig. Eks Driv3r.

3 - Dårlige spill som ikke har noe å by på verken grafisk eller gameplaymessig, og som gjerne har masse irriterende feil, eks CM5 (måtte Eidios dø)

2 - Elendige spill du vil holde deg langt, langt unna, Eks lord of the Rings, fellowship of the ring til PC (måtte Eidios dø)

1 - Bunnskrap, gjerne gitt ut for å tjene penger på en filmtittel, eks Catwoman

Har i økende grad de siste åra opplevd det samme som beskrives av Steinar H. Spill klarer ikke i like høy grad å fenge meg. For å bruke Far Cry som eksempel, så er det til tross for super grafikk og evnen til å skape atmosfære, kun en til tittel i den uendelige rekken av FSP-spill. Jeg gikk lei, og maktet aldri å fullføre spillet. Jeg får ytterst skjelden følelsen av totalt oppslukthet i et spill, hvor timene bare flyr avgårde uten at jeg legger merke til det. Av titlene jeg kommer på i farta er det bare Morrowind, CM03/04, SSX3 og PES 4 som har klart å føre meg tilbake til barndommen.

PES 4 er et produkt av kjærlighet til fotballsporten, FIFA 2005 er et produkt av ønsket om å tjene penger på folk som har kjærlighet til fotballsporten, mens TIF 2005 bare er et dårlig produkt.

Bedre kan det ikke sies. Genial artikkel om forskjellen mellom de ledende fotballspillene. Måtte konami aldri fristes til å utgi et arkade-preget PES for å tekkes den gemene hop som foretrekker det middelmådige og ukompliserte.

Enkelte feil har selvsagt PES også, synes godt level 6 kunne vært litt mer utfordrende. Du blir ikke hardt nok straffet for dårlig arbeid i forsvaret, selv de beste datastyrte spillerne mangler den nødvendige dødsforakt i avslutningene. AI'en til egne angrepsspillere mangler også det lille ekstra, som å søke foran forsvarspillere på innlegg, når man spiller flere sammen vinner man ofte med høye sifre om man klarer å få mange legg inn i boksen, rett og slett fordi man løper mot første stolpe og tar imot innlegg. Jeg vet heller ikke om noen ekte forsvarspillere som med vilje ville strekt ut hodet for å blokkere et langskudd fra Carlos.

Det er et stykke igjen før vi får det ultimate fotballspill, men av dem vi har er ingen så nærme som PES4.