tokakv

Takk for litt oppklaringer! Jeg burde jo selvsagt sett den sammenhengen vedr. annen inntektsskatt på statsbudsjettet. :-)

Synes ikke det var noe særlig endringer i ord fra skattevedtaket i 2010,

http://www.lovdata.no/for/sf/sv/td-20091126-1493-003.html#3-2 - denne handler tom. om personskatt.

Men jeg henger ikke helt med når det kommer til statsbudsjettet. Jeg har ikke alltid vært så opptatt av hvordan fordelingen foregår, men om inntektsskatten som staten mottar ikke går innom statsbudsjettet, hva er da skatt på inntekt og formue som for 2010 var på 175mrd kroner?

http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2010/Satsinger/?pid=36534#hopp

At den ikke påvirker kan jo også evt. være at dette skattefordelingsfondet allerede var en del av statsbudsjettet og har i praksis bare byttet postnavn. Men for meg synes det fortsatt som at denne blir fordelt over statsbudsjettet uansett.

Hmph, mistet det jeg skrev først, men forsøker med en litt kortere og raskere variant,

Fylkeskommunen får også en del (som jeg nok glemte ut i farten), men samtidig står det ganske klart "staten" i vedtaket som du selv siterer, se §3-3. Skattefordelingsfondet ble vel lagt ned i 1997 slik at nå fordeles pengene over statsbudsjettet om jeg ikke husker feil.

http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20101125-1529.html#3-3 (2011-link men burde gjøre samme nytten)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/otprp/19961997/otprp-nr-1-1996-97-/6.html?id=120389

Noen korte kommentarer,

Inntektsskatten på 28% er fordelt med 13,95% til kommune og 14,05% til staten. Av toppskatt går alt til staten mens formuesskatt er fordelt med 0,7% til kommune og 0,4% til staten.

Skatteetaten sin skattekalkulator fungerer helt ok til de fleste formål.

For å være litt kvass så høres dette ut som at din nye jobb forsøker å unngå de forpliktelser det følger med å være arbeidsgiver. Å kreve at "ansatte" har sine egne ENK/EPF er ikke noe nytt i så måte.

Ta gjerne en titt på http://www.skatteetaten.no/no/Brosjyrer-og-boker/Arbeidstaker-eller-naringsdrivende/?chapter=74847#kapitteltekst - det er jo du som kjenner jobben best og kan gjøre en vurdering.

Beklager at jeg ikke har helt anledning nå til å svare nøyaktig på det originale spørsmålet. Det er jo et ganske interessant spørsmål - firmabil eller egen bil - hva er lønnsomt når.

Håper noen andre har litt tid til å regne på det. Generelt sett vil du ved å ta bilen inn i selskapet få fradrag for alle faktiske kostnader men må føre tilbake bilen som en naturalytelse/fordel, se under

http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Tabeller-og-satser/2011/Bilsatser---firmabil/

http://www.bedin.no/php/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_2465/hDKey_1

Dersom du eier bilen privat og kjører i næring så kan du få fradrag for standard kilometersatser i regnskapet, se skatteetaten sine sider for satser (er vel 3,65 til 9000 og 3,00 fra 9000+ samt 0,9 i passasjertillegg)

Fant også http://www.startebedrift.no/gunstigste-bilordning-i-enkeltpersonforetak i farten, men ikke sjekket alt som står der med lupe.

Lykke til i allefall :-)

Noen kommentarer,

Skattemessig formuesverdi (ligningsverdi) av kundefordringer er lik regnskapsmessig verdi - dvs. fradrag gis for avsetning til tap. Sktl §4-15.

Denne avsetningen til tap får man ikke på samme måte skattemessig. Skattemessig får man fradrag for en sum som må beregnes på måten beskrevet i sktl §14-5 (4) som gjerne kalles "sjablonfradrag". For de som leverer RF1167 så finner dere utregningen i post 0410-0450 for fordringer. Disse vil jo da lage en midlertidig forskjell.

Det vil da være forskjell på regnskapsmessig og skattemessig verdi kundefordringer som jo vil gi opphav til utsatt skatt. At man i tillegg skriver ned fordringene skattemessig vil gjøre noe av denne forskjellen mindre og derav minske betalbar skatt.

I praksis er det ikke så ofte man benytter nedskrivning skattemessig av kundefordringer - det blir alltid litt kluss utav det. Man må f.eks. inntektsføre avsetningen (eller forskjellen) mot faktiske tap påfølgende år.

Et noe kjapt eksempel,

Resultat før skatt: 100

Pålydende kundefordringer: 500

Skatt: 28 som kun består av betalbar skatt.

Dersom vi tar en avsetning til tap på kundefordringer med 20 regnskapsmessig får vi

Resultat før skatt: 80

Nedskrevet verdi kundefordringer 480

Skatt: 22,4 som består av betalbar skatt 28 og endring utsatt skatt -5,6 (20 * 0,28)

Dersom vi også tar en nedskrivning skattemessig så får vi følgende

Resultat før skatt: 80

Nedskrevet verdi kundefordringer 480

Skattemessig verdi kundefordringer 490 (tok da 2% av 500, se sktl for nye selskap)

Skatt: 22,4 som består av betalbar skatt 25,2 og endring utsatt skatt -2,8 (480-490)*,28

Ligningsverdi (formueverdi) av fordringene vil være hhv 500 i eksempel 1 og 480 i eksempel 2 og 3.

PS. eksemplene ble skrevet raskt uten mye omtanke, jeg kan ha bommet litt.

Beklager sent tilsvar,

Hans første spørsmål var vedrørende skattepliktig fordel. Da er det korrekt med 5/12 (antall hele måneder i bruk), se gjerne linken til Lignings-ABC som jeg la ved i forrige post.

Når det gjelder momsen er jeg nok på litt tynnere is (ikke ofte jeg har med kunder å gjøre som nettopp har passert omsetningsgrensen).

Det er mulig å få fradrag for inngående avgift som en har pådratt seg i opptil 3 år i etterkant, ref. mvalovens §8-6. Grunnen til litt usikkerhet er setningen "Dette gjelder likevel ikke for varer og tjenester som er omsatt før registreringen.". En kjapp telefon til skatteetaten vil nok gi deg et greit svar på dette.

Jeg *tror* ikke at du skal tilbakeføre noe av det som du fordelsbeskattes for. Du har en kostnad i regnskapet med moms - samtidig som dette er en naturalytelse for deg.

Det er korrekt med tilbakeføring av 5/12 (her er det hele måneder som gjelder).

Dette må også ses opp mot verdien av EK-tjenesten, se eksempel i Lignings ABC. Som du ser kan det være for mye også med 5/12.

Hei,

Basert på hvor mye du tror du klarer å omsette for (under 50') så tror jeg det enkleste er å opprette en til konto hos deg privat og benytte denne til alt som vedrører enkeltpersonforetaket. Så kan du på sikt vurdere å bytte til en bedriftskonto om behovene skulle melde seg.

Som de andre har nevnt så vil et innkjøp av f.eks. en laptop til 15 000,- kunne føres til fradrag (skattemessig er grensen på 15 000 og levetid 3 år eller lengre) i stedenfor å aktiveres. Når selskapet ditt går med 15 000 i tap så vil du få det i fradrag på din personlige ligning, på samme måte som inntekten blir lagt til deg personlig.

Angående det med innkjøp til bruk både i næring og privat så er det et strengt område, se f.eks. Lignings ABC-en.

Du står også i fare for å bli gjennomskjært om alt firmaet ditt gjør er å kjøpe driftsmidler ala PC etc som godt kan brukes privat uten å ha noe inntekter i tilknytning. Da blir det fort gjort om, evt. klassifisert som hobbyvirksomhet.

Angående bruk av penger så er det egentlig det samme hvilken konto du bruker, men det blir ofte mest oversiktelig å la alle firmakostnader gå mot en konto som du fyller opp etter behov og bokfører mot privatkontoen i regnskapet ditt.

Tror det var det meste

Du skal ikke se bort fra at du får noen ok svar her dersom du spør om det du lurer på da det er flere regnskapsførere og revisorer som titter innom til tid og annen.

De 40 000 er skattefrie uansett ja. Du betaler skatt på overskytende.

Hvorvidt du får igjen eller ikke neste år avhenger om du har betalt inn mer eller mindre skatt enn det skatten blir beregnet til.

Det finnes nok både regnskapsførere og revisorere som kan gjøre en slik jobb. Du sliter kanskje med å finne noen som har tid akkuratt nå, men på høsten burde det gå greit. Dog, de vil nok ha timebetalt så det kan jo bli en dyr affære da spesielt revisorere ikke er direkte billige. Det beste alternativet hadde kanskje vært om du kjente noen med nok kunnskap som kunne tatt en titt for deg.

Et alternativ er jo å øke din egen kunnskap, f.eks. ved å spørre direkte spørsmål her på forumet. Stort sett får man svar, men man bør jo ta alle svar med en liten klype salt.

http://www.thisismoney.co.uk/best-savings-rates

Burde ikke være spesielt vanskelig å finne en som gir over 0,75%...

Grunnen til at en CFD er "giret" er at marginen de krever er ganske lav, gjerne rundt 5-15%. Så med en handel på $100,000 så trenger du kun å spytte inn $5,000 selv på kontoen. Dersom derivatet går i din disfavør (de kalkulerer gjerne P&L konstant) så må man betale inn mer penger. I verste fall så blir posisjonen gjort opp, og dersom tapet er større enn det du har på konto så blir du ansvarlig for det.

Dette er helt klart et steg i riktig retning og gjør det enklere å få stiftet et AS.

Jeg hadde håpet de kom med flere endringer som også omhandlet den daglige driften av et selskap. Revisorforeningen hadde en liste med rimelig ok endringer som de utarbeidet. Jeg sikter spesielt til de fire siste der som synes utelatt.

Beløpsgrensen gjelder siste 12 måneder og har ingenting med hvilket år du er i å gjøre, ref. mvalovens §2-1.

Hva som skjer dersom omsetningen går under beløpsgrensen er regulert i mvalovens §14-3 som sier at da må du forbli registrert i minst to hele kalenderår til.

Her er det flere momenter som kan være litt forvirrende etter min mening.

Vi har bl.a. skattelovens §14-3 som handler om tidfesting av arbeidsinntekt. Denne sier kort at arbeidsinntekten tas til inntekt i det året beløpet utbetales eller på det tidligere tidspunkt arbeidstakeren har adgang til å få beløpet utbetalt.

Jeg ser på ovennevnte det slik at de timene jeg jobber i desember 2010 og som jeg får utbetalt etterskuddsvis, f.eks. 10 januar, som skattbar inntekt for 2011 da jeg ikke har anledning til å få disse utbetalt før.

Men her har jo arbeidsgiver tilsynelatende slik jeg forstår det brukt skattekortet for 2010 på det du tjente etter lønningsdato i desember 2010 og ikke det som du har levert for 2011. Denne "operasjonen" med å foreta forskuddstrekk skjer i forbindelse med lønnskjøringen i januar 2011, ref. skattebetalingsloven §5-10.

Da kommer jeg til at jobben din skulle ha brukt skattekortet for 2011. De har dog anledning til å benytte skattekortet for 2010 i trekket for januar 2011 etter skattebetalingsforskriftens §5-5-1 dersom du ikke har levert inn nytt kort, eller levert for sent.

Jeg har dog hørt om bedrifter som konsekvent benytter forrige års skattekort i kjøringen for januar i inneværende år. Disse har ofte en tidlig lønnskjøringsdato, f.eks. 10 i måneden.

Uavhengig av om jeg har tolket dette helt korrekt eller ikke, så har du anledning til å få korrigert trekket etter skattebetalingsforskriftens §5-5-2.

Håper dette var mer til hjelp enn det skapte forvirring. :-)

Hjemmelen finnes forøvrig på http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20071221-1766.html#5-5-1 dersom du skulle ha lyst til å kaste noe i hodet på de dersom de nekter. :-)

Studielån er litt spesielt. Man får fradrag for betalte renter, og ikke påløpte. Se skattelovens §14-20 (3) som viser til §14-3 (3) som jeg har gjengitt kjapt nedenfor

"(3) Kostnad til erverv av inntekt som nevnt i første og annet ledd fradras i det inntektsåret da kostnaden betales eller utredes. Det samme gjelder for kostnad til underholdsbidrag og annen ytelse som nevnt i §§ 5-40 til 5-42."

Jeg er rimelig sikker på at det er relatert til hage- og naturprodukter. Har dog ikke anledning til å sjekke opp noe særlig for deg, men har litt kommentarer utfra topplokket

Skillet mellom hobby og næring er noe diffust definert, ala

"Virksomhet som er egnet til å gå med overskudd over tid og som drives for egen regning og risiko".

Du finner den "ekte" setningen i Lignings-ABCen, men dette en subjektiv individuell vurdering som skattekontoret kan hjelpe deg med (dog, sier de næring så kan du ikke spille "dum" lenger...).

Angående din spesifikke sak er jeg usikker. Potensielt så har du jo flere kostnader enn de du har listet som du ville fått fradrag for dersom du drev i næring. Men dersom du tenker å fortsette å utvikle programmer som du tar betalt for blir dette fort næring.

Personlig ville jeg kjørt dette som hobbyinntekt dersom det var et engangstilfelle, derav skattefritt. Men liker ikke helt å gi råd når det kommer til skillet mellom hobby og inntekt.

Hyggelig å høre - og kanonbra for deg.

Hvis du i 2010 tjener 420 000 så betaler du ca. 118 000 i skatt og har derav 302 000 utbetalt som blir ca. 25 000 i måneden. Toppskatt for trinn 1 ligger på 456 400 og trinn 2 på 741 700.

Dog, pga. halv skatt i desember og feriepenger så forskutterer man litt mer i skatt de andre månedene

http://www.finansportalen.no/Bank/Sm%C3%A5l%C3%A5n

Høy effektiv rente, 10-20%, ganske ugunstlig, frarådes sterkt. Ville heller forsøkt familie evt. venner dersom mulig. Dog, noen ganger er forbrukslån eneste utvei. Du ser selv månedsbeløp med forskjellige variable på finansportalen som jeg linket til.

Det begynner å komme inn litt erfaringer angående oppheving av revisjonsplikten, se http://www.revisorforeningen.no/?did=9501189

Blir spennende å følge utviklingen fremover!