JGR

Jeg forsøker på ingen måte å være vanskelig. Jeg vil bare prøve å få en oversikt over hvordan avtaler i et sameie fungerer og hva vi eventuelt rettmessig kan kreve.

Jeg er helt enig i at dersom garasjen er fellesareal uten videre avtaler om inndeling så kan begge i utgangspunktet bruke hele arealet. Det er helt ok for oss. Jeg er også enig i at dersom det foreligger gyldig avtale om varig inndeling så skal vi selvfølgelig føye oss. Det jeg er usikker på er om det faktisk har vært et styrevedtak angående dette. Dersom det ikke finnes noen gyldig avtale, så mener jeg at vi er i vår fulle rett til å benytte mer av arealet uten å bli stemplet som vanskelige. Videre mener jeg det da er uriktig av nabo å annonsere med at en konkret del av garasjen tilhører dem.

Vedtektene fra det forrige styret sier ingenting om inndeling av garasjeplass, med unntak av at det er fellesareal. Huseiernes skriver følgende på deres sider:

"I flere tilfeller sier loven at et vedtak må fremkomme i vedtektene for å være gyldig, og for at det skal kunne påberopes overfor for eksempel nye seksjonseiere. [...] Dette gjelder blant annet for en seksjonseiers enerett til å bruke deler av fellesarealet[...]"

Av dette tolker jeg at en muntlig avtale i et tidligere styre ikke er tilstrekkelig, og at vi dermed i teorien kan bruke hele arealet, men ikke mer enn 50%. Stemmer dette?

Jeg forstår forøvrig at å krangle om 5m2 kan virke som en fillesak for noen, men for oss vil dette arealet utgjøre en stor forskjell.

krikkert skrev (6 minutter siden):

Vel, naboen må kunne dokumentere at dette er en beslutning truffet av årsmøtet eller styret, på riktig måte og i riktige former. 

Takk for svar.

Hva vil "dokumentere" og "riktig måte og riktige former" tilsi her? Det jeg egentlig lurer på er om det vil være tilstrekkelig dokumentasjon at tidligere styre (nabo + tidligere eier/sønn) bekrefter (muntlig og/eller skriftlig) at det har vært en muntlig avtale? Dersom denne dokumentasjonen må være skriftlig fra tidspunktet avtalene ble gjort, vil jeg tro vi har en god sak, med mindre de finner på å forfalske denne nå i ettertid.

krikkert skrev (25 minutter siden):

I et eierseksjonssameie finnes det tre typer areal: 

1) Bruksenhetene (hoveddel og tilleggsdel)
2) Fellesareal
3) Fellesareal med tidsbestemt enerett

For å avklare garasjens status må man se på kommunens seksjoneringsvedtak. Hvis garasjen er fellesareal er det i utgangspunktet sameiets styre som regulerer hvem som får bruke hva når. 

Jeg vet ikke om dette har noen betydning, men boligen består per i dag av to hoveddeler. Det var opprinnelig en hoveddel og en sekundærleiligheten (tilleggsdel), men tilleggsdelen (som tilhører naboen) ble for bare noen uker siden omgjort til hoveddel av kommunen. Dette for å omgå kommunens krav til tomannsbolig.

Jeg har tilgjengelig tinglyst begjæring om oppdeling i eierseksjoner fra 2004, og der fremgår det at garasjen er fellesareal uten videre inndeling. Hvis det da faller på sameiets styre å regulere bruk, kan vår nabo bruke muntlig avtale internt i det opprinnelige styret, eller kan vi som ny del av styret kreve en endring? Vil krav om sportsbod kunne spille inn?

Vi bor i en av to seksjoner i en enebolig (i praksis en tomannsbolig). Denne boligen har en dobbelgarasje med stor port samt en dør på venstre side, som vi deler med naboen. Det er altså ikke noe fysisk skille. Vi har hatt en del uoverensstemmelser med naboen siden vi kjøpe vår seksjon for ett og et halvt år siden, men naboen skal nå selge sin del. I garasjen har naboen hatt venstre del, mens vi har hatt høyre. Garasjen er fellesareal, så i utgangspunktet vil vel det si at vi eier halve hver, og har rett på 50% av arealet. Siden garasjen har en dør på venstre side er det derimot en skjevfordeling da naboen i tillegg til parkeringen også har brukt "gangen" innenfor døra. Dette er ca 2m x 5m stort. Fordelingen har dermed blitt nærmere 40/60 enn 50/50. Såvidt vi vet finnes det ingen skriftlig avtale som beskriver denne fordelingen.

Det var vår nabo som for 15 år siden kjøpe eneboligen, seksjonerte den, og tok den ene delen selv. Garasjeinndelingen har antakelig dermed "alltid" vært slik. Vi har tenkt at vi ikke har orket å ta kampen, men heller ville ta det opp med neste eier. Nå ser vi av annonsen at nabo skriver at venstre del tilhører deres seksjon, og vi har begynt å lure på om vi har noen sak i det hele tatt.

Jeg forstår det som at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige, og antar dette også gjelder i dette tilfellet? Jeg vet ikke om det foreligger en muntlig avtale fra tidligere, eller om det bare har blitt slik og naboen dermed forventer at det skal fortsette på samme måte. Dersom det var en muntlig avtale om varig skjevfordeling så ville det vel i utgangspunktet vært vanskelig for de å bevise. Problemet vårt er at første eier av vår seksjon er naboens sønn, og selv om de muligens ikke hadde noen konkret avtale, så vil det være veldig enkelt for de å påstå det i dag. Jeg mener det har vært 4 eiere av vår seksjon siden seksjoneringen.

Et annet forhold som kan være relevant her er krav om bod/sportsbod. I teknisk forskrift fra 2003 (som jeg antar er den forskriften som er gjeldende da seksjoneringen fant sted i 2004) står det;

§ 10-34 "Bygning med flere boliger, skal ha minst 5 m2 oppbevaringsplass for sykler, ..... m.m., for hver enkelt bolig"

Vår seksjon har ett rom som jeg vil anta kan kategoriseres som bod, og det er et 9m2 stort rom i kjelleren. Boligen er horisontaldelt med unntak av dette rommet, og vi har kun adkomst fra overetasjen. Å bære sykler og barnevogner opp og ned trapp via stua er lite egnet, men jeg vet ikke om det fremdeles regnes gyldig ift forskriften? I tillegg er jeg usikker på om vår bolig regnes som "bygning med flere boliger" ift forskriften? 

Tror dere vi har noen mulighet til å kunne kreve halvparten av arealet i garasjen? Burde vi isåfall bruke fellesareal og manglende skriftlig avtale som argument, eller vil muntlig avtale "felle" oss? Kan vi bruke sportsbod som brekkstang for å få 5m2?

Burde vi ta opp dette med nåværende eier før de selger, eller burde vi vente til det blir solgt? Hva ville dere gjort?

Denne saken har nå, etter ca et halvt års pause, hatt en viss utvikling.

I oktober sendte vår nabo (som bor i underetasjen) via en konsulent inn en dispensasjonssøknad ift arealavvik til kommunen. Konsulenten ble hyret inn av naboen uten vår kjennskap, og innholdet i søknaden ble også utarbeidet uten at våre tanker ble hensyntatt. Blant annet dukket det opp et nytt avvik ift parkingsplass som er for liten. Mot vår anbefaling ble ikke dette forholdet tatt med i søknaden.

Før jul fikk naboen svar fra kommunen med forespørsel om mer dokumentasjon ift nevnte parkeringssituasjon. Nå har naboen nektet å videresende kommunens svar og informasjon om videre arbeid og kostnader til oss, før vi betaler halvparten av allerede påløpte kostnader (30k) pluss halvparten av alle fremtidige kostnader. Hvis vi nekter truer de med å stoppe søknadsprosessen permanent. Vi mener at det ikke er rettferdig eller rimelig at vi skal bære kostnader i denne sammenheng, all den tid vår nabo selv er skyldig i at problemet har oppstått. I tillegg har de som nevnt hyret denne konsulenten på eget initiativ. Vi kan eventuelt være villige til å bidra noe på kostnadene for å få et etterlengtet svar, men å godta framtidige kostnader er uaktuelt. Dersom søknaden innvilges vil det eksempelvis bli behov for å rive en paviljong (som naboen har satt opp i hagen uten godkjennelse fra kommunen) og utvide parkering på dette arealet. I tillegg må innvendig brannvegg utbedres. Disse tiltakene, og eventuelt andre, vil utgjøre en vesentlig kostnad som vi i utgangspunktet ikke er villige til å bære. Jeg forstår at vi i ettertid potensielt vil kunne søke regress hos selger/selgers forsikring, men det er vel aldri noen garanti.

Jeg forstår at vi etter eierseksjonloven har et visst ansvar når det kommer til utgifter ifb sameiet. Spørsmålet er om kostnadene knyttet til denne søknadsprosessen, samt fysiske endringer/utbedringer, vil falle under nevnte lov (eller andre lover)? Er vi i det hele tatt et juridisk sameie, når boligen vi eier ikke er godkjent som tomannsbolig? Vil vår nabo med loven i hånd kunne kreve at vi betaler halvparten (eller deler) av kostnadene, til tross for at de står som ansvarlig for problemet i utgangspunktet? I motsatt tilfelle: har vi noe juridisk belegg for å kreve at vår nabo tar fullt ansvar for kostnadene?

[...]

Kanskje noen rett og slett har kjøpt katta i sekken? Eneste som egentlig kan avgjøre dette er rettsapparatet. Og jeg er rimelig sikker på at tidligere selger kommer til å forsvare seg med nebb og klør, for man har ikke lyst til å miste alle penga sine. Er man skikkelig heldig visste ikke forrige eierledd om det, men at det var eier før det som gjorde det, og at det er mer enn 5 år siden. Da har man mange ledd å gå gjennom, og den personen er kanskje ikke å laste for feilen. 

Så man kan risikere å sitte med en tomannsbolig der eier i kjeller kan få utløst erstatning fra person i overetasjen, men den personen igjen ikke har noe sted å sende regning videre. 

 

Må nok en rettssak til vil jeg tro. 

Den som er å laste for feilen er jo naboen som faktisk utførte endringene uten å få det lovlig godkjent. Muligens i tillegg til første eier av vår del (som jeg tror var sønnen til naboen vår). Dersom de skulle kunne kreve oss for erstatning mener jeg personlig at de vil slippe billig unna sin egen feil - avhengig av erstatningens størrelse selvsagt.

Det kommer jo helt an på hva man har kjøpt da. Hva står det i takst, egenerklæring, salgsoppgave og alle skjøtedokumenter?  Man får ikke automatisk erstatning for noe man kanskje (på en diffus måte) allerede er informert om... 

Kanskje noen rett og slett har kjøpt katta i sekken? ...

Det er ikke informert om, det har selgers megler innrømmet. Vår del har blitt omsatt fire ganger siden endringen ble gjort, og ingen av meglerne har såvidt jeg har forstått tatt seg bryet med å sjekke kommunens tegninger. Selger visste heller ikke om saken før naboens megler informerte dem om det.

Nå ble jeg plutselig mer nervøs for hele saken. Slik jeg forstår det nå, gitt at kommunen krever tilbakeføring, kan vi ende opp med mer areal vi ikke har ønsket, og samtidig et krav på betaling for dette. Vi går jo selvfølgelig ikke tomhendt siden vi da får arealet, men dette er noe vi hverken ønsker, eller har råd til, å betale for. Dersom det viser seg at vi ikke kan rette et eventuelt krav videre til selger, kan vi på noen måte gå til sak mot selgers megler som burde funnet ut av dette før salg?

Det er usannsynlig at kommunen vil nedlegge bruksforbud, men dette avhenger av lokale forhold.

 

Hvis kommunen krever tilbakeføring vil det si at dere får areal på bekostning av naboen. Dette vil naboen kunne kreve erstatning for etter ulovfestede berikelsesprinsipper.

Takk for svar. Godt å høre at det er usannsynlig med bruksforbud.

La oss si at kommunen ender opp med å kreve tilbakeføring, og at nabo krever erstatning. Kan vi rette krav mot selger/selgers forsikring for å betale hele eller deler av dette?

Vi kjøpte og flyttet i februar inn i (det vi trodde var) en horisontaldelt tomannsbolig. Huset er fra 88 og var opprinnelig en bolig med en hovedenhet og sekundærleilighet. Hovedenheten hadde hele overetasjen + ca 30m2 i underetasje. Her var delene skilt med en brannvegg, ifølge tegningene. Nabo kjøpte dette huset og bygget det om til en "tomannsbolig" ved å utvide det som tidligere var sekundærleilighet med ca 15m2. I tillegg er brannveggen brutt (uklart om dette ble gjort av nabo eller tidligere eier).

Nylig gikk naboen, som har bodd i underetasjen siden det ble seksjonert i 2004, i gang med salg av sin del. I denne prosessen oppdaget megler at det i sin tid ikke ble søkt om ombygging av huset, og at byggesaken dermed ikke er lovlig gyldig. Seksjonering er godkjent. Resultatet er at både nabo og vi bor i "ulovlige" boenheter, og i kommunens papirer er det fremdeles oppført som en hoveddel + sekundærleilighet.

Nabo må selvfølgelig gjenreise brannveggen, men problemet med å få boligen godkjent er at tomta er på ca 700m2, som er 300m2 under kravet for tomannsbolig i kommunen. Slik jeg forstår det er kommunen streng på dette, og en dispensasjon vil neppe bli gitt. Basert på dette kan det virke sannsynlig at kommunen krever tilbakeføring til opprinnelig (eller tilsvarende) fordeling mellom seksjonene.

Vi er allerede i kontakt med vår boligkjøperforsikring, men jeg kan ikke helt se at vi skal gå på noe tap i denne situasjonen, bortsett fra muligens tid og energi. Er min antakelse her riktig? Kan/vil kommunen ilegge bruksforbud i et slikt tilfelle?

Dersom kommunen krever tilbakeføring betyr det at vi som eier av hoveddelen får mer areal(?). Hva kan i tilfelle nabo kreve av oss ift betaling? Dersom vi nekter å betale, kan nabo bruke arealet til annet formål? Kan det være en mulighet for oss å kjøre hardt mot hardt for å få billig areal, i og med at de har alt å tape?

Jeg så på noe liknende for en stund tilbake. Satte det aldri opp selv, men fant et custom OS du kan kjøre på enkelte rutere som burde ha denne muligheten:

 

https://www.gargoyle-router.com/

 

https://www.gargoyle-router.com/wiki/lib/exe/detail.php?id=screenshots&media=screenshots:14_quotas.jpg

Supert, dette skal jeg se mer på!

Svigers eier en hytte hvor de ønsker å ordne internett på mer permanent basis enn bare gjennom mobilen. Det er ikke mulig å få fast bredbånd, så det mest aktuelle er mobilt bredbånd. Utfordringen er at hytta leies ut, og dersom man har mobilt bredbånd med kvote, så er det gode sjanser for at den tilgjengelige dataen ikke blir jevnt fordelt på ulike leietakere og eier.

Spørsmålet er dermed om det fins noen løsninger for å fordele tilgjengelig datamengde på ulike tidsperioder? Eksempel: 5 GB mellom 1. og 7. mai, 5 GB 8. - 15. mai osv.  I siste periode av hver måned hadde det vært greit å ha resterende mengde tilgjengelig. En eventuell løsning bør ikke koste skjorta, og det bør også være relativt overkommelig å administrere over tid.

Et annet alternativ er mobilt bredbånd kontant, men dette blir raskt både dyrt og tungvint. 

Noen som har forslag?

 

Mighty er et annet lignende produkt, som jeg selv har bestilt. Har derimot ikke 3G og GPS, men det klarer jeg meg uten.

 

https://www.kickstarter.com/projects/51215664/mighty-streaming-music-without-your-phone/description

Vurderer sterkt å kjøpe denne Mighty, men finner ingen nylige tester eller lignende av den. Har du fått den nå? isåfall holder de alt de lovet og det er ikke noe kluss med spotify på noen måte? Den er ganske dyr, 700-800kr så må nesten vite om det er verdt det

Den er dessverre ikke kommet enda. De har hatt masse forsinkelser, men satser på at den kommer snart. Jeg kan gi tilbakemelding når jeg får den.

Mighty er et annet lignende produkt, som jeg selv har bestilt. Har derimot ikke 3G og GPS, men det klarer jeg meg uten.

https://www.kickstarter.com/projects/51215664/mighty-streaming-music-without-your-phone/description

CDON har 1000kr i rabatt på alle gamingskjermer nå... Sånn btw

 

Rabattkode : xY8C8WuL

Logg inn, og sett inn koden

 

http://cdon.no/elektronikk/acer/acer-predator-xb270hu-ips-27-p32792570

Testet denne selv, og det funker   

 

Hvor står det at det er rabatt på alle gamingskjermer hos CDON? Koden funker på Acer XB270HU, men ikke på eksempelvis BenQ XL2730Z eller Asus MG279Q. Skulle gjerne hatt Acer`en, men den blir kanskje litt for dyr.

Bildet er vel fra Benaroya Hall og ikke KeyArena.

Gleder meg til kvaliken!

Har også tatt denne bacheloren, og er godt fornøyd. Det er som RulleRimfrost sier, at det retter seg litt mer mot det administrative enn det rent praktisk / tekniske i forhold til eksempelvis informatikk. Vil likevel si studiet er veldig relevant, og jeg hadde iallefall ikke noe problem med å få jobb som utvikler.

Skriver for tiden en mastergrad innen informasjonssystemer ved UiA (som er videreføringen av bacheloren), og denne er derimot ikke å anbefale dersom man ønsker å jobbe som programmerer. Masterstudiet fokuserer nesten utelukkende på det administrative, og ser mer på hvordan IT kan benyttes i en forretningssammenheng.

Som siDDis sier så er jeg enig i at Kristiansand er en kjempefin studieby. Det spørs selvfølgelig litt hva man er ute etter, men dersom man liker seg i litt mindre byer er Kristiansand ypperlig.

Bare å spørre om du/dere lurer på noe mer.

Du leste kanskje ikke svaret mitt? Det er ingen grunn til å øke budsjettet. Det er tull at deler til BMW er dyre. Jeg har kjøpt lassevis med deler til BMW, og vet at det er relativt rimelig. Ja, du betaler kanskje 10-15% mer, men er det så farlig da? Om det er 1000 eller 1100 i deler? Mine BMW-er fungerer helt fint, og trenger slettes ikke noes store påkostninger. De må jo vedlikeholdes, men det må alle biler. Det er tull og vas at gamle biler faller fra hverandre. Idioter som kjører bilen i filler, ender opp med en oppbrukt bil. Reprasjoner er selvsagt ikke dyrere. Hvorfor skulle de være det? Verkstedet tar jo samme betalingen om det står Toyota eller BMW i grillen.

 

Poenget her, som kanskje bør vurderes, er jo at BMW og også Audi er populære ungdomsbiler og dermed gjerne er kjørt av nettopp idioter. Når bilene er eldre og gått langt er vel sannsynligheten for å kjøpe en bil som er kjørt hardt større enn ved kjøp av "fornuftige" biler. Dermed kan man også anta at vedlikeholdskostnadene ofte vil være høyere. Jeg er langt fra noen ekspert på dette, men det er i alle fall de tankene jeg har gjort meg.

Når det gjelder reperasjonskostnadene vil vel det i stor grad avhenge av hvilke verksted man benytter seg av. Et BMW-merkeverksted vil jeg tro er dyrere enn et Toyota-verksted.

Allerede kjøpt 6870, men har ikke fått testa det enda. Regner med at det fungerer tilfredsstillende som et midlertidig alternativ.

Det er lenge siden jeg fulgte med i timen på hardware-fronten, og sitter nå på veldig utdatert maskinvare. Ettersom skjermkortet mitt røyk for en tid tilbake trenger jeg nå noe nytt som kan gjøre nytten midlertidig frem til jeg kjøper ny PC om ett eller to år. I den forbindelse har jeg kikket rundt på Finn etter billige alternativer. Har funnet et HD 6870 til 400kr, og spørsmålet mitt da er om dette er et OK kjøp, både med tanke på pris og ytelse? Har dere eventuelt andre forslag?

Bruken vil være lett spilling (CSGO og DOTA2), og ellers vanlig bruk.

Kjøpte selv et par APX briller i fjor, og mener å huske at jeg så flere av nettbutikkene som solgte brillene også solgte glass. Boardshop, sportamore og flere. Tviler dog litt på at de har det inne for øyeblikket, men tipper flere butikker tar inn når det nærmer seg vinter igjen. Ellers kan du jo alltids få kjøpt det på ebay (her feks), men om priser er bra eller ikke skal jeg ikke uttale meg om.

Angående hvilke linser som anbefales har jeg selv både red ionized og blue ionized, og synes de begge fungerer bra til sitt formål; red i sol og blue i mer overskyet/mørkt vær.

Hei Stian! Jeg er ingen ekspert på dette området, men tror det kan være lurt å oppgi litt informasjon om du vil bruke skiene til noe spesielt (for eksempel kjøre i park, eller kanskje mye i løssnø), og hvor høy du er.

Kikket uansett litt rundt på nettet og fant et par ski som kanskje kan være aktuelle:

• 4FRNT Grom (All-round ski)
• Line Future Spin (Park ski)
• K2 Shreditor
• Armada Coda (med binding)

Dersom du skulle velge noen av disse så må du huske at du også trenger bindinger. Disse koster gjerne rundt 500 kroner (for eksempel disse).

Som sagt så er dette kun forslag, og vil du ha mer kyndig hjelp ville jeg sendt en mail og spurt butikken, eller eventuelt gått til XXL, Gsport eller lignende og spurt de. Så tidlig på året som det er nå så har ofte butikkene mange fjorårsmodeller, noe som gjør at de ofte har mye på tilbud. For eksempel på boardshop.no er det halv pris på alle ski. Det betyr at desto tidligere du kjøper, desto større sjanse er det for at du får ski til en billig penge.

PS: Butikker du kan kjøpe ski på nett er for eksempel boardshop.no, vpg.no, parkogpudder.no, oslosportslager.no og skishopen.com

Alt er vel relativt, og er man ung og går på skole så kan godt 100 kroner per måned være mye penger. Angående spørsmålet tråden dreier seg om så har jeg ikke stor tro på at man får spotify gratis uten noen form for hake.

Liker PC-en veldig godt, eneste jeg har å si noe på er at tastaturet er ikke helt min smak (for lite opphøyde taster) og veldig lav lyd i høyttalere. Hvordan er lyden på deres PC-er?

Liker også PC-en veldig godt så langt. Må si meg enig i at tastaturet ikke er det beste å skrive på, men funker OK. Lyden synes jeg er kurant til å være ultrabook. Har ikke så mye å sammenligne med, men i forhold til min kjærestes Fujitsu Lifebook UH552 synes jeg lyden er helt grei. Forventer uansett ikke så mye på den kanten.

Jeg var på Elkjøp Steinkjer, men regner med at de fleste butikker kun har 2 eller 3 eksemplarer til den prisen. Ble et lite kappløp mot butikken i det kjøpesenteret åpnet, men var heldigvis først ute, så sikret meg den første PCen. Den andre var en butikk-demo, så er glad jeg kom først. Synes litt synd på tredjemann (som forøvrig ble rimelig sint), men det er som de sier - førstemann til mølla.

Fikk også snappet opp en. Var ute i god tid og sikra meg ett av to eksemplarer.