Gå til innhold

JoKr

Medlemmer
  • Innlegg

    1 410
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av JoKr

  1. TomTom til Android, har du noen linker om det. Leste en liten stund tilbake at det prosjektet var skrinlagt. Dessuten så er vel TomTom softwaren til iPhone ganske så crappy visstnok, så vet ikke om den blir så mye bedre på Android...

     

    TomTom på iPhone er bare ypperlig det. GPSen til iPhonen, eller antennen, spasser litt en gang i mellom, men det ser jeg på som en hardware feil og ikke programvare - kan være jeg tar feil. Bruker det på en 3GS og har kjørt norden og usa på kryss og tværs uten problem.

     

    "Hater" at programvare skal bli diktert på hardware nivå, for stor skjerm, for mye minne, for blah blah. Trodde ikke Google skulle gå i den fella med Android, men akk.

  2. Vel, med alle dagens netbooks uten DVD drev og som ikke klarer å få et internt nettverk til å kjøre mellom sin(e) pc'er eller finne ut hvordan man deler et drev; så er jo denne LG enheten bare alle tiders.

     

    Der finnes allerede "NAS" med skjerm-mulighet + keyboard, Intels NAS (som også blir re-branded av Fui-Siem. m/WHS).

  3. Hvis du ikke har erfaring med linux fra tidligere, og vil bruke det, er Actrm sine forslag ganske utmerket, evt vil jeg kaste inn Astaro som en dark horse. Alt konfig er via websider mot serveren.

    WinXp dhcp server via tredje parts program som f.eks haneWIN DHCP Server.

     

    Tjeneste som DHCP krever lite ressurser, og det viktigste er vel kun at tjenesten kjoerer stabilt paa en maskin, der er ikke noen dhcp fordel paa linux vs windows. Men har selv brukt baade smoothwall og Astaro box til gateway samt dhcp server - og det var klippe stabilt uten krasj.

     

    DHCP servere gir jo praktisk talt ut kun IP adresser, og fordelen med aa ha det som en ekstern tjeneste maa vel at det er sentralt aa styre IP paa diverse servere (gi spesifikke maskiner fast IP via dhcp), og gi informasjon omkring gateway og forslag til DNS servere (bruk f.eks OpenDNS som default) fra et sentralt sted.

  4. Jeg kjøpte Office 2007 via jobben for DKK 270,- ; og valgte å kjøpe det.

    Men som en annen skrev, så fikk dama den lisens, så installerte jeg 2003 versionen tilbage på min egen pc.

    Klart Ribbons hjelper mye i VBA (makro på tvers av workbooks), flere kolonner og flere rekker gir en del fordeler. Men dette er ting som mange brukere har laget egne workarounds på, så layout messigt liker jeg Excel 2003 mange gange bedre enn 2007, for så skal jeg klikke mye mindre rundt.

  5. Jeg har akkurat bestilt Asus P5Q-E fra Komplett, synes P5Q serien virket ganske okay, hvis du vil holde deg til den "lave" enden av prisskalaen du viste til. Synes jeg leste en plass at der og var plass til en Scythe Mugen/Infinity, som jeg håper litt på, siden den ble bestilt i samme slengen fra en annen webshop.

  6. Jeg skulle tro at f.eks cpuville dø eller noe, og tvinge resten av maskina til å gå ned før alt annet gikk tapt. ALT er nok ikke ødelagt, men hvis cpu er svidd, kan det forårsake varme skader på hk som kan gå hen og dø lidt senere.

     

    Hos en mindre bedrift jeg har gjort noe for tidligere, har de kun kjølesystem som preventiv løsning, for maskinene kjørte for fuldt en sommer mens anlegget måtte repareres 1 ukes tid (frøs til). Utstyret er entry level.

  7. Det er en LaCie Photon20VisionII og den begynner definitivt å dra på årene...

    Responstiden er 16ms. Det føles bortimot raskt nok for min del.

    Selv om skjermen begynner å bli "gammel" er den mye mer behagelig å jobbe på enn alle de aller nyeste og beste TN-baserte skjermene.

     

    Helt enig. Har selv en Nec 2080UX+ som jeg mener har samme panel, og jeg fremdeles enormt glad for at jeg betalte litt ekstra, og den er overlegen alt av hjemmeskjermer jeg har sett rundt hos andre (dog har innynsvinkel plaget meg siden innkjøpet).

    I stuen står en Grundig 21" fra 1984, som nesten ble byttet ut med en Sony KDL26T3000, men den hadde simpelthen ikke bedre bildekvaliteten til å overtale meg selv til å gå til innkjøp av LCD tv. (mindre LCD tver blir ikke prioritert uansett, og skulle jeg hatt noe stort, så ville jeg spart opp til SRXD projektor...)

     

    Hvis jeg ikke synes det er godt nok - og allikevel kjøper det, så har jeg kjøpt meg et irretasjonsmoment. Og det er dumt å kjøpe irretasjonsmomenter, for det gis ut gratis i generøse mengder fra før. Min perosnlig tanke er at "folk flest" bare vil ha en stor TV, hvor kvaliteten er "grei nok". Og siden LCD har scoret full pot på wife acceptency factor, har dette ført til at der finnes en legetim grunn til å bytte ut til større tv. Blir det like legetimt å skifte til den nye teknologien i de norske hjem, hvis arvtageren kommer før 2010 (der størrelsen er den samme, men kvaliteten vesentlig bedre)? Tror ikke den vanlige kona ser like mye nytten av å få 10-15cm ned til 2-3cm, kontra 50-60cm til 10-15cm - og det kan kanskje skape problemer for neste kjøpsbølge av neste generation flatskjermer (mindre behov=mindre WAF/pris forhold? - ja, det er veldig stereotypisk beskrevet).

     

    Om "the next big thing" kommer som OLED, SED, WTF, så gir jeg beng, håper bare at steget fremover denne gang blir bedre enn CRT->LCD. Så skal jeg heller skyte bjørnen, å henge det opp på veggen jeg og...

     

    On topic: go LG.

  8. Film: Islam: What the West Needs to Know

     

    Formål: beskrive islam som religion og politisk system, og de grunnleggende holdninger som noen forfattere fremlegger som grunnelementene omkring førstnevnte

     

    Selv, uten noensinne å ha lest koranen, synes jeg filmen var meget underholdende. Det virker som om filmen går mer i flesket på ordene og fortolkninger i koranen, i steden for å fokusere på stenkastende pubertile idioter med et brennende flagg i hendene. Var litt kritisk (propaganda går begge veier), men hvis bare halvparten er riktig, er det en tankevekker.

  9. Vel, først må du definere bruksområdet, så kan sikkert noen hjelpe med cpu. 4 kjerner er en fordel hvis et program er skrevet til enten å bruke flere kjerner, eller du muli tasker big time i ditt os som kan fordele arbeid ut til flere kjerner.

    P.t. er det få spill som kan utnytte en quad cpu mere enn en dual, så en dual vil faktisk i de aller fleste situasjoner gi en høyere ytelse i spill enn quad.

     

    Hva som lønner seg, kommer mao ann på bruksområdet.

  10. Jeg fikk ikke laget noen elegang løsning på siste steg, så jeg har tatt avkast under første Select som:

     

    (Price/ LAG(Price,1) OVER (ORDER BY dato)) -1 as Return og just in case, sat jeg en order by dato helt til sist. (Kjører og en lag på datoen i en egen kolonne, så jeg kan verificere at det faktisk er 1 måneds som bliver lagget).

     

    Så jeg har fått en sammenhengende SQL query som beregner månedsavkast on the fly bare databasen inneholder aksje pris.

     

    Date | Price

    30-01 | 99

    31-01 | 100

    ...

    27-02 | 109

    28-02 | 110

    ...

    30-03 | 121

    01-04 | 120

     

    blir til

     

    Date | Price | LagDate | LagPrice | Return

    31-01 | 100 |

    28-02 | 110 | 31-02 | 100 | 0.10

    ...

    30-03 | 121 | 28-02 | 110 | 0.10

    01-04 | 120 | 30-03 | 121 |-0.008

     

    Samtidig som man via last_day kan bestemme om det er siste handelsdag eller siste kalenderdag som skal anvendes.

  11. Takk for forslag. Isteden for extract, brugte jeg vare to_char.

    Videre, ble der brukt en subquery for å finne datoene. Jeg måtte ha Where på ID='*' 2 ganger, fordi at queryen feilet når subqueryen inkluderte mer enn 1 kolonne.

     

    Nå skal jeg bare ha en transform, så de siste handelsdager blir kalender ultimo. (hvis siste handelsdag er 28.april, blir datoen stående som 30.april).

     

    Step 1 på min vei ble til:

     

    Select ID, to_char(dato,'dd-mm-yyyy') as dato, Price 
    From table, 
    ( 
    Select to_char(max(dato),'dd-mm-yyyy') as DT 
    from table 
    where ID='matchstring' 
    group by to_date(to_char(dato,'mmyyyy'),'mmyyyy')
    ) subquery 
    WHERE to_char(table.dato,'dd-mm-yyyy') = subquery.DT and 
    table.ID='matchstring'

     

    edit: legger til step 2, for det var veldig lett (når jeg fant det)

    Select ID, to_char(dato,'dd-mm-yyyy') as dato, Price

    Gir siste handelsdag

     

    Select ID, to_char(last_day(dato),'dd-mm-yyyy') as dato, Price

    Gir siste kalenderdag

     

    Noen som har forslag til hvordan jeg så regner avkast?

  12. Hei,

     

    Jeg vil regne månedsavkast på en aksje som finnes i en database, hvor de daglige værdiene er plassert på handelsdag timestamp (Det er en Oracle 10g base)

    Eksempel av tabell: "Aktiepris"

    Date | Price

    30-01 | 99

    31-01 | 100

    ...

    27-02 | 109

    28-02 | 110

    ...

    30-03 | 121

    01-04 | 120

     

    Finnes der en enkel måte å kun hente månedens siste tall (price?).

    Videre, etterpå, må jeg transformere den siste handelsdag til end-of-month (hvis 30.mars er en fredag og 31. er en lørdag, skal den 30.03 -> 31.03.

    Til slutt vil jeg ta å regne avkast på månedsbasis, ved å ta:

    Return = Price(31.03)/Price(28.02) - 1

     

    Jeg har utelatt år med vilje, hh:mm:ss er alltid 00:00:00.

     

    Jeg ser for meg at jeg må først skal definere en overordnet datoavgrensning, f.eks 31.12.2006 til 30.06.2007 (jeg inkluderer ikke aktie ticker for gjøre det litt enklere).

    Deretter må jeg få fatt i "månedssskift", og mht downscaling har jeg ingen ide om løsning.

     

    Takker for evt forslag eller ideer?

     

    edit: Heading -> *LØST*

  13. Jeg har en oppladbar LED lommelykt fra Clas Ohlson eller Biltema, som bruker 3xAAA (vanlig oppladbar), som settes i en rund holder som er dekket av 100% plastikk. Der er heller ingen kontakter på lommelygten.

    Jeg blir ikke forundret om der ikke kommer "ledningsløse" løsninger for f.eks mobiler/mp3er innen veldig kort tid. Det hadde vært greit, for det er f... stress når alle dingser skal ha forskjellig strømadaptere!

  14. er det egentlig ikke ulovlig for kommuner og fylker å investere skattepenger i risikobedrifter og sånt??

     

    Var det ikke nåværdi av bl.a fremtidige kraft inntekter som ble investert, og ikke skattepenger?

    Det kan godt være noe med skattepenger ble stillet som sikkerhed (usikker på den påstand), men det jeg tror ikke det ble direkte investert med skattemidler faktisk.

  15. Men selv om hun mener sparebankene bør ta ansvar for tapene til kommunene, fritar ikke finansministeren ordførerne og rådmennene i de rammede kommunene for skyld.

     

    - Man har alltid som kunde en plikt til å sette seg inn i hva slags type kontrakter det er man skriver under på og hvilken type risiko man selv løper. Nå er dette etter hvert et så avansert og spesialisert marked, at det er ikke noe rart om man ikke forstå det, men man kan ikke skrive under på noe som man ikke forstår, sier Halvorsen.

    Artikkel (vg.no)

     

    Uff a uff.

    Ifølge Kristin Halvorsen, behøver ikke kommunens topper å forstå bindende kontrakter de inngår i, hvis det er komplisert. Jo, de skal ikke signere, det er fy fy, men ansvaret ligger hos Sparebankene! Hva hvis selgeren av produktet var i god tro? Lav risiko er et subjektivt begrep.

    Hvis vi måler risiko med Sharpe ratio, dvs avkast pr risiko enhet, på fiktiv investering A og afkast er forventet på 10% og risiko på 20% (standard avvik på avkastet) er Sharpe ratio 0.50. Hvis fiktiv investeringsmulighet B har forventet avkast på 100% og standard avvik er 200%, er Sharpe ratio også her 0.50.

    Er dette lavt? Hvor slutter ting å være komplisert?

     

    Terra kunne sikkert med fordel ha solgt ennå et produkt til dem, f.eks CDS, får å dekke inn kredittrisikoen på obligasjonsudstederne. Men hvem har ikke sagt at de ikke har blitt tilbudt noen form for hedge eller risiko avdækning? Det koster selvsagt penger, som all forsikring, men mange vil ha mer, og ser at verdens økonomien går til himmels. Kunne ikke Terra ha tjent penger på å selge dette produktet og? Idag er forsikring dyrt på disse udstederne, men ikke uoverkommelig dyrt. Jeg hørte en nisse fra Narvik kommune som ville selge alt nå, minimalisere (les:realisere) tapet. Inden du gjør noe dummere, etter din første dumme feil, så sjekk hva det koster å få lukket risikoen for at udstederne går konkurs, så kanskje, ja kanskje, reduseres tapet ved å holde obligationene til udløb.

     

    Der kan sies mange ting om mange folk, det være bruktbil selgere, finansrådgivere eller speider ledere, og derfor finnes der og råd, som på godt norsk heter bondevett. "Hvis avtalen er for god til å være sann, er den som regel det", & "Piss i buksa og skyld det på noen andre". Alle som jobber med bonus og performance avlønning, er interessert i en ting. Men hvis det er for komplisert for deg å forstå, kan sikkert Kristin finne noen å legge skylden på.

     

    Der er en kliche av en gammel klassiker, som alltid kommer opp når det snakkes om investeringer:

    "There is no such thing as a free lunch".

    Eller? Kristin serverer ansvars-fraskrivelse! Er det noen som vil ha påfyll?

     

    edit:struktur og leif

×
×
  • Opprett ny...