Gå til innhold

Henning L

Medlemmer
  • Innlegg

    65
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Henning L

  1. Jeg tenker det samme, at en pantent betyr at man må vise kortene sine, mens deler og utstyr for Formel 1 har en ganske begrenset brukergruppe og man kan med enkle grep holde til hemmelig om man ønsker det, det har jo vært tilfelle i veldig mange tilfeller, f.eks. Ferraris motorgate for noen år siden. Med en gang teknologien blir moden for massesalg til forburkere, og kanskje utdatert innen F1, vil nok moderselskapene patentere løsningen i øst og vest for å sikre at invisteringene i F1 gir uttelling.

    Det er jo en grunn til at førere og ingeniører går å ser på konkuretenes biler etter øktene og på startgirden, de speider etter nye ideer og løsninger som de andre kan ha kommet opp med, men prøver å skjule.

    Og: Piloter... er jo ikke feil, men heller ikke riktig.

     

  2. Å kjøre en el-sparkesykkel krever kunnskap om hvordan å gjøre det på en trygg måte på samme måte som man må lære å beherske og føre en bil, motorsykkel, sykkel og egentlig alt annet som får deg til å bevege deg raskere enn gangfart.

    Folk må respektere at el-sparkesykler har sine begrensninger, men vi har som samfunn valg at disse må hver og en av oss finne ut av selv, fremfor å ha en form for formel opplæring slik vi har for andre motorkjøretøy. Dermed vil folk skade seg i forsøket på å forstå hvor grensen går.

    Det hjelper helle ikke at kvaliteten på el-sparkesyklene er så ulik at erfaring fra en modell ikke nødvendigvis kan overføres til en annen, ettersom at f.eks. oppførselen til bremsene kan være veldig ulik. For andre kjøretøygrupper er denne forskjellen stort sett designet eller regulert vekk, men der er vi ikke ennå med el-sparkesykler.

    • Liker 1
  3. De lyser opp veien mer gjevnt, men de må også tenke på plassering av midtrekkverk i forhold til lyspunktet og den gule stripen på motsatt side. I Telemark ligger den gule stripen i skyggen av midtrekkverket, som gjør det vanskelig å bedømme hvor veikanten er i mørket. Når rekkverket står så tett på som det gjør her (1 meter?) blir det ekkelt å bruke venstre felt.

  4. For å snakke for meg selv, så er vår Golf GTE plugin hybrid vårt beste alternativ når vi stilte følgende krav:

    - Budsjett på 200 000,- (kjøpt brukt)

    - Må kunne trekke henger av betydning

    - Ønsker oss el-bil

    Det siste ønsket var ikke mulig å oppfylle samtidig med de to første, som var mer bindende. Med vr GTE kjører vi 14 000 km i året, og i følge computeren er det 70 % elektrisk, i underkant av 10 000 km i året. Vi oppnår dette pga. vårt kjøremønster, som jo er en personlig greie, men det er 10 000 km vi ikke forbrenner bensin hvert år, så for oss er det et kinderegg.

    Hadde vi gått for ren el-bil, hadde den ikke oppfylt vårt behov for last, og ikke kunne tatt oss effektivt på langtur, gitt vårt budsjett og derav mulig rekkevidde. To biler? Nei, blir for dyrt og vi trenger bare en.

    Man kan si at bilen er tung, men den er noen kg lettere enn en e-Golf, og lettere enn familiens fossile stasjonsvogner som stort sett frakter det samme. I tillegg regenererers det strøm, så det å bremse ned er ikke fullstendig bortkastet energi.

    Men om man aktiverer GTE modus, så forsvinner alt av økonomi ut av eksosrøret.

    • Liker 2
  5. Siden de ser på effektiviteten så må de velge en megde energi og se på hvor langt det får bilen til å gå. De kunne jo valgt 1 kWh isteden, så hadde tallene blitt 50 ganger mindre.

    Blir som om man samenligner forbruket på fossilbiler ved å se på hvor langt de kan kjøre på 50 liter drivstoff, uavhengig av om tanken er 30, 50 eller 60 liter. Men vi er jo vant til at vi da ser på liter per mil, eller noe sånt.

  6. Litt usikker på hva iPaden ønsket å si med "ugjennomtenkte produksjoner fra sol og vind...". Korrekturlesingen sviktet, beklager.

     

    For strømnettet forstår jeg det som at hydrogen ikke er raskt nok til å ta opp for variasjonen i strømforbruk fra time til time. Antar at hydrogenproduksjon er en prosess som trenger lengere tid med gjevn tilførsel av energi for å fungere. Dessuten bør energi ikke endre form for mange ganger mellom produksjon og forbruk, for å minimere tap. Kanskje hydrogenteknologien også kan dra nytte av en dypere forståelse av naturens minste prosesser slik at denne ulempen kan minskes. I England har man en tanke om at el-biler koblet til strømnettet kan fungere som desentraliserte batteribanker som kan dekke opp for over- og underproduksjon på timesbasis, slik at man kan få kokt teen sin om morgene selv om det er en vindstille og overskyet dag.

     

    Strømproduksjon ved tradisjonelle prosesser som kull, gass, sol, vind, atomkraft osv. har kanskje kommet så langt at videre utvikling er vanskelig uten at nye prinsipper innenfor fysikken oppdages og kan brukes. Vi kan effektivisere dagens teknologier enda mer, men ofte ser det ut til at nye fremskritt innenfor dagen teknologier ligger i hvordan man bruker den, og kombinerer dem med andre teknologier på nye måter.

  7. Norsk oljenæring har i tillegg til å produsere masse CO2 mm. produsert masse av kunnskap som nå blir benyttet til å utvikle Norge, verden og teknologien videre. Det er jo en retning å redusere fokuset på olje i norsk økonomi til fordel for noe annet, men det er en politisk diskusjon.

     

    Fornybar energi er er klart godt kort å satse på nå, men vi trenger noen store gjennombrudd for at dette skal gjøre fossil energi overflødig. Men hva om vi er bare et "eureka" unna et stort gjennombrudd som vil føre oss til uendelig med fornybar energi? Vi vet ikke innen hvilket område et slik gjennombrudd vil/kan komme, så vi burde spre innsatsen slik at vi øker muligheten for at vi kommer dit. For energisektoren er jo lagring av energi pga ugjennomtenkte produksjon fra sol og vind et problem. Materialteknologi basert på kunnskap fra spesifikt forskning som hos CERN eller andre fremskrit f.eks. innen kvantefysikk har potensiale til å bidra stort her når mer energi skal lagres på stadig mindre plass.

  8. "Oppdagelsen av Higgs-partikkelen i 2012 er det største høydepunktet for LHC-fysikerne så langt."

     

    Ja, men hvilken nytte har vi av denne oppdagelsen?

    Jeg savner mer informasjon om nytteverdien av pengebruken som omtales i artikkelen.

    Vi er i ferd med å ødelegge jorden ved at vi forsøpler livsgrunnlaget til både mennesker, fisker og dyr.

    Vi må over på mer fornybar energi, men i kampen om pengene blir partikkelforskning prioritert langt høyere enn støtten til miljøet vi alle er avhengig av.

    Vi åt av kunnskapens tre og er det denne trangen til hele tiden å skaffe oss mer kunnskap som er drivkraften i partikkelforskningen?

     

    Vi har kanskje kommet så langt i vår ødeleggelse av jorden at vi må velge: Enten forske oss ut av problemet, altså tro på at teknologi kan redde vår sivilisasjon, eller å gå tilbake til mer "naturlige" måter å leve på, som betyr drastisk reduksjon i levestandard og muligens også antall mennesker på jorden. Å forbli der vi er i dag er i allefall ingen varig løsning om man ønsker at vår sivilisasjon skal overleve.

     

    Siden alt. 2 ikke kommer til å skje frivillig, må vi søke nye veier å utvikle teknologier slik at vi kan oppnå bærekraftige løsninger i fremtiden. Å gi alle pengene til en forskninggren vil være å satse alle pengene på et kort. Vi må spre risikoen og håpet at vi lykkes på et område. Alternative energikilder utenom de vi har i dag ser ut til å være det beste kortet vi har per i dag, og jeg tror veien dit går igjennom stadig å forstå mer om hvordan universet henger sammen.

     

    Om det brukes mer penger på partikkelforskning enn forskning på miljøet vet jeg ikke, men det er også et enormt "grønt" marked innenfor næringslivet. Dette mottar nødvendigvis ikke pengestøttet til sitt arbeid, men arbeider med miljøspørsmålet hver eneste dag på en eller annen måte, og driver teknologien fremover og skaper nye produkter og løsninger. Er det like mye kommersielt arbeid rundt partikkelforskning? Hvis man ser på helheten av begge disse feltene tror jeg miljøet stikker av som vinneren.

  9. Veggkontakten for kabeltv-antennekablen sitter i stuen, mens jeg har en tv inn på soverommet, og det er ikke lysten på å legge ny antennekabel hele veien. Hørt at det skal være mulig å få en tråløs overføring av antennesignalet (som WiFi for internett på pcen), og regner med at dette består av en tuner som for min del skal stå i stua, og en antenne som jeg setter inn i tven. Finnes sånt til en levelig pris?

     

    Det jeg ikke skal ha er slikt som overfører lyd og bilde fra en Master-TV til en Slave-TV, hvor slaven viser det samme som masteren på AV-kanalen. Det er det Elkjøp og Lefdal har gitt meg, og begge to har fått dem tilbake.

  10. Skjermen min vil ikke vise noe bilde før skjermdriveren har blitt startet under oppstarten.

     

    Når jeg skrur på pcen virker det som at den ikke finner noe signal fra den kilden den skal bruke (analog). Biosbildet (der det står hva man skal trykke for å fikse på biosting), bildet der XP lastes, og velkomstbildet til Windows bare blinker raskt, før skjermen går tilbake til standby. Først når skjermdriveren er ferdig lastet under oppstarten kan jeg få frem bildet ved å skru skjermen på.

    Dette skjer hver gang pcen startes, bortsett fra når den restartes.

     

    Noen som har en mulig forklaring på hva som har skjedd, eller er det så enkelt som at skjermen er kaputt? Dette er det eneste problemet den har, for den fungerer fint ellers.

     

    Det er en Hansol H950, som nå er blitt 2,5 år gammel, og skjermkortet er et Radeon 9800 Pro Atlantis, hvis det skulle være til noe hjelp.

  11. Det er nok en design feil som gjør det, kanskje at linsen ikke er fast nok i fisken når den utvider seg.

     

    Finnes utrolig mange poster om denne linsen, samt eksempler på dpreview forumet. Linker til en av trådene.

    6004112[/snapback]

     

    Jeg har fått høre at det er ISen som er problemet i portrettformat. Denne tredjegenerasjons ISen skal kunne forhindre bevegelsesuskarpheter når man panoremer ol, men i portrettformat er det en feil som gjør at ISen ikke gjør ting som den skal. Derfor kan bildene bli uskape. Ikke verdens største problem, men irriterende når man bruker så mye penger (etter min mening)

  12. Finnes tilbehør/software slik at man kan ta bilde på valgfri intervall med canon eos350d?

    5999694[/snapback]

     

    I en diskusjon et annet sted, ble det sagt at med Canon Zoombrowser kan du gjøre de du vil.

    De diskuterte også om det var så lurt å bruke et speilrefleks til slik, pga at det vil føre til at kamera blir fortere utslitt enn ellers (hvis man tar 60 bilder i timen i ukesvis)

×
×
  • Opprett ny...