toralfsan

Last ned noen telefoni-apper, så blir det en telefon også. Nuff said. Er det virkelig noen som bruker vanlige telefoner lenger (nei, jeg snakker ikke om de med ledning)?

Kult, nå venter vi bare på hva Apple kommer med...

Nikon Coolpix 995 - Epokegjørende og dristig. Design som funket. Sammen med CoolPix 995 langt forut for sin tid.

En ørliten trykkleif her?

Jepp, "sammen med CoolPix 950", selvsagt.

Tenkte jeg skulle berunne mine valg litt nærmere. Det e rkanskje begrunnelsene som er mest interessante, ikke vare ren "synsing". Flettet inn i sitatet med rødt:

 

Kompaktkameraer først:

 

Olympus E-10 - Solid, speilsøker (uten mattskive), semiprofft kamera i den tiden et proff digitalkamera kostet like mye som en Mercedes.

Canon PowerShot G1 - Canons første G - innledningen til de seriøse kompaktkameraene.

Nikon Coolpix 995 - Epokegjørende og dristig. Design som funket. Sammen med CoolPix 950 langt forut for sin tid.

Sony Cyber-shot DSC-R1 - Nesten glemt, men faktisk et kamera (med stor bildebrikke) som utfordret speilreflekser i sin tid. Super Zeiss-optikk.

Olympus Mju 720 SW - Det første seriøse undervanns- og røff-kameraet.

Panasonic Lumix DMC-TZ1 - Her begynte æraen av reisekompakter med god zoom i lommeformat.

Casio Exilim Pro EX-F1 - Casios, og verdens, første skikkelige multimediekamera med HD video og høyhastighetsfilming.

Leica X1 - Første kompaktkamera med APS-C-brikke, suveren bildekvalitet.

Fujifilm FinePix X100 - Minst like bra som Leica X1, men også revolusjonerende hybridsøker.

Canon PowerShot G1 X - "EOS 7D" som kompaktkamera. Lyssterk zoom, stor bildebrikke, og bare litt større enn G12.

 

Systemkameraer:

 

Nikon D1 - Førte alene til at norske aviser sluttet å bruke film, i løpet av få måneder. Revolusjonerte profesjonelle speilreflekser, fra film til digital.

Hasselblad H1 - Heldigital Hasselblad, med ny objektivstandard. Uten denne hadde vi ikke hatt noe Hasselblad i dag.

Canon EOS-1Ds - Verdens første profesjonelle digitalkamera i 24x36mm-format, og attpåtil med topp kvalitet.

Canon EOS 300D - Digital speilrefleks for første gang overkommeloig for "hvermannsen."

Leica M8 - Første digitale Leica M. Ikke uten feil, men reddet nok Leica, og symboliserte at fotobransjens digitale overgang var fullbyrdet.

Nikon D3 - et stort sprang i bildeegenskaper, overflødiggjorde nesten blitz for pressefotografer, og med automatikk som fikk selv de mest konservative til å bruke den."

Canon EOS 5D Mark II - Så bra at den danket ut EOS 1Ds Mk III, og tilgjengelig for mange. Kombinasjonen av høy FF-kvalitet og videoegenskaper et veiskille.

Panasonic Lumix DMC-GH1 - den første gjennomførte hybride (stills/video) MicroFourThirds-modellen, og kameraet som viste at de speilløse kameraene er kommet for å bli.

Pentax 645D - Topp moderne, værbeskyttet digital mellomformat til entusiastpris. Eller K-5 på stereoider, om man vil.

Sony Alpha NEX-7 - Superkompakt, speilløs, fantastisk bildekvalitet, rå ytelse, og super elektronisk søker. Nå venter vi bare på flere objektiver.

 

men å kalle et kamere på 1,2 kg for kompakt er å ta litt i :!:

Hehe, enig i det. Men nå som vi stort sett har klart å erstatte "speilreflekskamera" med "systemkamera", så burde vi kunne erstatte "kompaktkamera" med noe bedre også. Problemet er at det må ha konsensus.

Svaret vil jo avhenge av hvilke kriterier man legger til grunn. Jeg velger å legge mest vekt på hvilke kameraer som har betydd mest for fotografiets utvikling, og jeg dropper kjemibaserte og tar bare med digitale. Dette er ikke en utfyllende liste, men de første jeg ved en kjapp gjennomgang tenker på, i kronologisk rekkefølge.

Kompaktkameraer først:

Olympus E-10

Canon PowerShot G1

Nikon Coolpix 995

Sony Cyber-shot DSC-R1

Olympus Mju 720 SW

Panasonic Lumix DMC-TZ1

Casio Exilim Pro EX-F1

Leica X1

Fujifilm FinePix X100

Canon PowerShot G1 X

Systemkameraer:

Nikon D1

Hasselblad H1

Canon EOS-1Ds

Canon EOS 300D

Leica M8

Nikon D3

Canon EOS 5D Mark II

Panasonic Lumix DMC-GH1

Pentax 645D

Sony Alpha NEX-7

Dette er alle kameraer som etter min mening har betydd et vendepunkt i sin tid.

 

Det er ikke rettferdig å sammenlikne utifra nikons synspunkt (den har ikke søker), ingen av kamerahusene er helt like, de har sine fordeler og ulemper (feks vil jeg si innebygd stabilisator er vesentlig mer nyttig enn innebygd søker). 15mm er mye i denne sammenhengen, Nikons objektiv er 33% lengre. Olympus sin 14-42 veier i praksis det samme (2 gram mindre), og er noe kortere enn 10-30, med ett hus med stabilisering, så har man stabilisering i tillegg. Mao er alle kitzooms utenom panasonics ene tyngre.

 

Panasonics kameraer med søkere er også annerledes på andre måter, de er beregnet for ett annet publikum. Du setter en funksjon som benchmark, noe som sjeldent fører til riktige sammenlikner da forskjellige systemer har forskjellige ting som de andre ikke har.

 

Modererer jeg meg? Jeg synes jeg har sagt det samme hele tiden, nemlig at Nikons system er omtrent det samme i pris og størrelse, men de har mindre sensor. Det mente jeg da, det mener jeg fortsatt. Og ja, større brikke med samme teknologi gir bedre bilder. Uansett hvor mye du argumenterer for at systemet ikke trenger å være mindre, så er man tilbake til det samme, da kunne sensoren vært større.

 

J1 koster omtrent 5000 med kit, pluss 2000 for hver av de andre objektivene du nevner, Olympus E-PM1 koster omtrent 4000, nå er rkitgnok 14mm-fastobjektivet til systemet et dyrt objektiv, til 3500, mens olympus sin 40-150 koster 2500. For nikon koster det samlet 9000 , mFT 10 000, om man sammenlikner med 17mm pancacken, som er like sammenliknbar i mine øyne, så koster mFT også 9000. Og peonget er ikke at prisen er lavere på mFT, proenget er at den ikke er lavere på NIkons system, til tross for mindre sensor (og mFT er ett ganske dyrt kamerasystem)

 

Og hva legger du i at olympuskameraet er "enklere i ytelse", det virker ikke akkurat sånn for meg.

 

AtW

Rettferdig??? Hva har dette med rettferdighet å gjøre? Rettferdighet er vel noe som gjelder samfunnet, ikke døde maskiner?

Jeg plukker fra hverandre påstandene dine fordi det virker som om du har noen agendaer:

A) Små bildebrikker er dårligere enn store, B) små kameraer er bedre enn store, C) Nikon klarer ikke (vil ikke?) lage så små kameraer/objektiver som (du synes) de burde.

Når det gjelder A) og B) har jeg flere ganger bedt deg forklare hvorfor, uten resultat. Da konkluderer jeg med at det er påstander tatt ut fra løse luften. Gir små kameraer bedre bilder? Gir store bildebrikker bedre bilder?

Når det gjelder C), så mener jeg at kameraene allerede er i minste laget, og at objektivene neppe heller bør bli mindre (vi ser allerede ergonomiske begrensninger pga. størrelsen - det gjelder flere enn Nikon).

Du kan prøve å gi inntrykk av at en samling objektiver (med kamera) til andre kompakte systemkameraer er mindre eller like små som hos Nikon, men det stemmer bare ikke (med unntak av Pentax Q) uten at du må være foruten vesentlige egenskaper som innebygd søker og/eller bildestabilisator.

Så: hva er poenget dit? Hvor vil du?

 

Se mitt innlegg ovenfor, jeg er rett og slett ikke enig i at systemet er mindre og rimeligere, de er derimot svært sammenliknbare i pris og størrelse. Det er grunnen jeg sikter til. Sålenge disse fordelene ikke viser seg for kunden, så burde man hatt en større sensor.

Hvorfor er det en fordel at det er mindre? Det har du bare påstått, ikke argumentert for. Jeg har jobbet med Nikon 1 V1 og 10 mm, 10-30 mm samt 30-110 mm en stund, og det er virkelig ikke mindre størrelse man håper på. Jeg har også flere Olympus- og Panasonic-kameraer tilgjengelig med ymse objektiver (og har prøvd begge de nye X-objektivene). Størrelsen er ikke noe tema, og det er ingen tvil om at Nikon1-systemet er minst (bare Pentax Q er anda mindre, uten at jeg tror det er noen fordel).

Og prisen er jo ikke lavere, der bløffer du. En Nikon 1 J1 (uten søker) med 10 mm pancake, 10-30 mm VR kitobjektiv og 30-110mm VR telezoom får du for litt over 8.300 kroner i dag. Prisen for en Lumix GF3 eller Olympus E-PM1 (begge mye enklere kameraer, særlig i ytelse) vil i samme butikk variere fra ca. 9500 til over 13.000 (det siste med de mest kompakte alternativene). Forskjellene til V1 og mFT-kameraer med søker er ganske tilsvarende.

Diskuter gjerne, men baser deg på fakta, ikke påstander du ikke har sjekket. Og begrunn påstandene om at store bildebrikker og små kameraer er en fordel. Har du prøvd all disse produktene du mener så mye om?

 

Du sammenlikner den aller tyngste 14-42 kitzoomen til systemet. 14-42x kommer raskt som kitzoom til panasonic, og dermed i praksis billigere.

Nå må du slutte å vri på fakta. Panasonics X-objektiv (14-42) koster ca. 60 % mer enn Nikons tilsvarende. Det er 20 g lettere, ubetydelig i denne sammenhengen, alle andre objektiver er tyngre. Det er 15 mm kortere slått sammen, men 3,5 mm videre. Dessuten: Nikon har mekanisk, manuell zoom, det er umulig med Panasonicen. Du må trykke på en knapp. Du sammenligner epler og pærer.

Panasonic har en tyngre kitzoom enn den jeg brukte (men den er også dyrere), og Olympus tre som er lettere, men altså uten bildestabilisator.

I tilegg har man stabilisering om man velger ett olympus-hus, du velger mao den tyngste varianten. Å gå for olympus-hus (litt avhengig av hvilket) fører tradisjonelt til det letteste og minste systemet, fordi man har stabilisering uansett hvilket objektiv man velger.

Men her har du altså ikke søker, da faller sammenligningen med Nikon 1 V1 bort. Også Panasonics kameraer med søker utgjør som jeg har dokumentert ovenfor et større og tyngre system.

Man får mindre kitzoom til 14-42, pancakene er omtrent like store, riktignok er telezoomen mindre enn tilsvareende på mft, men 10-100mm er større enn tilsvarende. Det er ikke snakk om tilsnikelser, systemene er svært like på størrelse.

Nå moderer du deg. Det jeg reagerte på opprinnelig, var at du skrev:

"Det er greit nok det, men en liten sensor har to styrker; pris og mulighet for mindre kameraer og objektiver. Når ingen av disse blir utnyttet, så framstår det plutselig som et lite godt valg."

Når Nikons produkter i direkte sammenligning blir både mindre/lettere og billigere (så lenge du sammenligner produkter med sammenlignbare egenskaper), så er din påstand direkte feil.

[...]

Og er det mindre er det svært små forskjeller, mindre enn forskjellene i bildebrikke tilsier, essensen er at systemet er for stort i forhold til bildebrikken, de burde enten lagd det mindre, lagd bildebrikken større, eller en kombinasjon.

Ser at du modererer deg igjen, men du har fremdeles ikke forklart hvorfor utstyret skulle vært mindre eller bildebrikken større. Ville det gitt bedre bilder?

 

Jeg snakker ikke om hva det generelt betyr, jeg snakker om hva de leverer i praksis, sålenge de faktisk ikke leverer noe særlig mindre optikk enn m43, hva er da nytten?

Det stemmer jo ikke, du fortsetter å argumentere med feil påstander. Særlig om vi ser på de lange brennviddene og sammenligner både ytelse, lysstyrke og pris. Liten bildebrikke har fordeler mht pris og størrelse på objektivene. Se bare på den nye Panasonic Lumix G X Vario PZ 45-175mm F4.0-5.6 Asph. Power O.I.S. Det er den mest ytelses- og størrelsesoptimaliserte telezoomen i dette brennviddeområdet for mFT, og kan sammenlignes med Nikon 1 30-110 mm f/3.8-5.6VR. Nikons zoom koster bare litt i overkant av 1/3, veier 30g mindre og har litt bedre lysstyrke. Det er også nesten 3 cm kortere når det er trukket inn (begge objektiver kan trekkes inn). Sammenlignet med de andre Panasonic telezoomene med OIS er forskjellen enda større.

Man kan sikkert argumentere for at man ikke trenger ett system som er mindre (jeg er dog ikke enig i det), men om man går utifra det, så bør man ha så stor sensor som mulig innenfor den "Perfekte" størrelsen.

Igjen: hvorfor ha større bildebrikke når bildebrikken Nikon har valgt gir mindre og rimeligere objektiver? Hvilken konkret grunn sikter du til?

Hva er argumentet ditt for denne beste sammenlikningen, litt mer konkret? Det er jo feks få instillingshjul på nikonen, hvorfor kan den ikke best sammenliknes med feks GF3? Eller noen av olympus sine kameraer?

Ganske enkelt fordi Nikon 1 V1 har søker, det har ikke Olympus’ kameraer eller Lumix GF3. Det blir å sammenligne epler og pærer. Nikon har jo sin J1, den har heller ikke søker. Nikon 1 J1 veier 277g med batteri, Lumix GF3 veier 264 g, men har jo en helt annen ytelse. Og Nikons objektiver er/vil være mindre med samme egenskaper, fordi bildebrikken er mindre.

I tillegg velger du jo dine sammenlikningsobjektiver med omhu, den tyngste 14-42en til mFT, den tungste telen i området til systemet, og du sammenlikner med 14mm-objektivet som er relativt tungt, kontra feks den mer sammenliknbare 17mm-pancaken.

Det er tøv, jeg sammenligner produkter som er sammenlignbare i lysstyrke og bildevinkelområde. Dessuten har jeg sammenlignet de letteste i sin klasse, der bommer du. Panasonics 14-42 mm f/3.5-5.6 er den letteste mFT kitzoomen med optisk bildestabilisator (noe Nikon også har) - med unntak av den nye 14-42 mm X, som er mye dyrere - den sparer du 70 g på. Panasonics 14 mm er også 16 g lettere enn Olympus’ 17 mm - ingen av dem har bildestabilisator heller. Men jeg kunne tatt med Panasonics letteste telezoom i sammenligningen - 45-175 mm f/4-5.6X er 20 g tyngre enn den Olympus-zoomen jeg valgte (som ikke har bildestabilisator), men den har lengre brennviddeområde, lavere lysstyrke, og er betydelig dyrere. Panasonic har et par andre telezoomer med bildestabilisator som jeg kunne brukt, men de er enda en god del tyngre enn Nikon sine. Så igjen, du tøver.

Jeg har kikket på dette, kameraene er omtrent like store, jeg kan velge komponenter som gjør mFt mindre, og jeg kan velge komponenter som gjør mFT noe større, størrelsen er i høyeste grad sammenliknbar. JEg er rett og slett ikke enig i påstanden om at nikons system er mindre.

Som vist ovenfor - du har ikke kikket godt nok etter. Da kan jeg heller spørre deg, hvorfor er det så om å gjøre å bruke feil og tilsnikelser for å "vise" at Nikons system ikke er mindre? Det stemmer jo ikke.

Defor burde nikon ha hatt enten mindre utstyr, eller større sensor, om førstnevnte ikke er praktisk, så får de ta seg sammen, og se på mFT som får til tilsvarende størrelse med større objektiv.

Hvorfor burde de ha enten mindre utstyr (jeg regner med du mener lettere) eller større bildebrikke?

Hva er den store fordelen med enda mindre utstyr? Å sette rekorder, eller ha noe å sammenligne for moro skyld? Eller fordi bildene blir bedre? Jeg er overbevist om at det blant seriøse fotografer finnes vel så mange som heller vil ha litt større og tyngre utstyr enn Nikon 1 og de minste Lumix-og PEN-kameraene (og objektivene). Du må gjerne være uenig, men det er helt subjektivt.

Og hva er fordelen med større bildebrikke når det fører til at objektivene blir større (med sammenlignbare egenskaper)? Det er optiske lover som tilsier dette. Jeg skal ikke si et stygt ord om Sonys og Samsungs kompakte systemkameraer, men objektivene deres er vesentlig større og tyngre enn de tilsvarende objektivene til Panasonic, Olympus og Nikon. Samsungs NX normalzoom (18-55 mm OIS) er 72 % tyngre enn Nikons 10-30mm VR, Sonys E 18-55 mm OSS er 86 % tyngre. Samsungs NX 50-200 mm OIS er 231 % tyngre enn Nikons 30-110 mm VR og har litt dårligere lysstyrke, Sonys E 55-210 mm OSS er 191 % tyngre og har klart dårligere lysstyrke. Og disse produktene er ikke bygd med mer solide materialer eller fremstår på annen måte som mer solide enn Nikons. I noen tilfeller, snarere tvert imot.

Det spiller ingen rolle for meg om du liker små eller store kameraer, små eller store bildebrikker. Men når du kritiserer en kritikk som er både balansert og nøyaktig, og baserer din kritikk på feilaktige sammenligninger og skjevvinklede udokumenterte påstander, må det være lov å tilbakevise de inkonsekvente innvendingene. De er ikke relevante slik du fremlegger dem.

Om det ikke er noe poeng med mindre kameraer, hvorfor er ikke sensoren større?

Fordi det ville gitt større objektiver, og etter alt å dømme et "me too"-produkt, som ikke tilførte noe nytt, og som kannibaliserte Nikons egne speilreflekskameraer i større grad. med 1-systemet har Nikon lansert et system som fyller gapet mellom kompaktkameraer og små systemkameraer, et gap som var ledig. Så kan man selvsagt diskutere produktet som er sluppet. Men man kan ikke se bort fra at Nikon har en stor fordel hvis poenget er å levere et kamerasystem som er mer kompakt enn dem som finnes fra før (nå bortsett fra Pentax Q).

Det kan sikkert diskuteres hva som er minst avv dette og mFT, det er ihvertfall ikke noe clear cut i nikons favør, men selv om man antar nikons system er mindre, så er det på langt nær lite nok til at man ikke kunne hatt en større sensor.

AtW

Du bør kikke én gang til, og sammenligne epler og epler, ikke epler og pærer. Nikon 1 V1 kan best sammenlignes med Panasonic GH2 blant mFT-kameraene (Lumix G3 er et betydelig enklere kamera, spesielt videomessig). Et oppsett med Nikon 1 V1, 10 mm, 10-30 mm og 30-100 mm veier ca 755 g m/ batteri), tilsvarende med GH2 (og 14 mm, 14-42 mm og 45-150 mm) kommer opp i 854 gram (788 g for G3, med et mye mindre batteri).

Tilsvarende for Samsung NX11 og objektivene 18-55 mm OIS, 20 mm f/2.8 og 55-210 mm OIS er 1203 g, for Sony NEX 7 (som er det eneste NEX-kameraet med innebygd søker) er 983 g (objektivene 18-55 mm OSS, 16 mm f/2.8 og 55-210 mm OSS).

At Nikon ikke sparer på vekten ved å bruke mye plast, synes jeg er positivt, likeledes at de lager et kamera som ikke er krympet alt for mye. Det betyr at de kan lage et systemkamera som er bygget med god kvalitet og er relativt stabilt, og likevel er vel så kompakt som konkurrentene. Lettere og enda mer kompakte kameraer går nødvendigvis ut over stabiliteten. Noen vil mene at disse kameraene allerede er for lette.

Jeg synes det er prisverdig at forbrukerne nå kan velge mellom en rekke kompakte systemkameraer med god kvalitet. Alle disse kameraene tar så gode bilder at det ikke er en eneste av oss som kan skylde på kameraet hvis ikke bildene blir gode nok.

 

 

Så at sensoren er liten i forhold til APS-C eller mFT er ingen svakhet i seg selv. Det er et valg Nikon har gjort som de mener vil dekke behovet til en gruppe potensielle kunder, om det var et smart valg er det opp til markedet å bestemme. Om det passer meg eller deg er helt irrelvant i forhold til en test.

 

 

Det er greit nok det, men en liten sensor har to styrker; pris og mulighet for mindre kameraer og objektiver. Når ingen av disse blir utnyttet, så framstår det plutselig som et lite godt valg.

 

AtW

 

 

Prisen, som også er kommentert i testen er et klart negativt punkt i øyeblikket. Størrelsen er også kommentert, både i testen og i det forrige innlegget. Men faktum er at V1 ganske lite og det eneste systemkamera med søker og en 3x zoom som kan konkurrere er G3 med det nye 14-42 X som kun har motorisert zoom (på godt og vondt). J1 er mindre enn V1 igjen, men det er klart at Nikon kunne gjort størrelse til et konkurranseforttrinn og det har de ikke.

Jeg forstår heller ikke denne kritikken av kritikken. Det virker som om den baserer seg på annenhåndsinntrykk og ikke på praktisk erfaring med Nikon 1-systemet.

For det første: er det i det hele tatt noe poeng å lage mindre kameraer enn V1? Mange vil mene at også Nikon 1 V1 er for lite (vi snakker seriøse kameraer her). Og den som fotograferer med kameraet, vil se at det går kompaktkameraer en høy gang både i ytelse og bildekvalitet. Tar man størrelsen på objektivene i betraktning, er det åpenbart at Nikon 1-systemet vinner langt over de andre kompakte systemkameraene. Det er bare å sammenligne i praksis.

Optiske egenskaper krever fysiske mål: selv om det finnes små pannekakeobjektiver med beskjeden lysstyrke til DX-formatkameraer fra Sony og Samsung, så blir disse systemene vesentlig større og tyngre enn MFT når vi setter lengre brennvidder på, og Nikon 1 er enda mer kompakt enn MFT. Det er tøv å hevde noe annet.

Bildemanipulering er foto-verdenens doping. Om dette fortsetter så vil det bli sett på som et søple yrke der de medvirkende ikke har troverdighet. Trist.

Tøv, det er ingenting galt med "bildemanipulering", det som er galt er å utgi et manipulert bilde for å være umanipulert. Dessuten, det meste av bildemanipulering skjer før og når bildet tas, ikke etterpå. Ofte uten at fotografen tenker på det.

Sånt tøv. Bare tanken på at fotografi "reflekterer virkeligheten" er jo innsnevret. Og et "organ" som prøver å dytte reklamebilder inn i en slik bås er hinsides. Knapt verd å skrive om, engang.

Du kan jo legge inn linken i teksten. f.eks. slik:

 

Du kan se en sample her.

Sikkert, men det er ti år siden jeg sluttet å gidde å hardkode html. ;-)

Har lagt ut en sample fra preproduksjonskamera her:

 

http: slash slash vimeo.com/toralfsan/vg-20e

 

På min Vimeo-side finnes også noen samples av A77-video.

Klarer ikke poste en link direkte her, for forumtrollet prøver å embedde videoen (i stedet for bare å legge ut linken som klikkbar link), noe jeg ikke har åpnet for på Vimeo.

Har lagt ut en sample fra preproduksjonskamera her:

http: slash slash vimeo.com/toralfsan/vg-20e

På min Vimeo-side finnes også noen samples av A77-video.

Om nøyaktighet på autofokus: generelt er svaret ganske enkelt. kontrastbaserte autofokussystemer (a la speilløse kameraer, som kompaktkameraer og kompakte systemkameraer, som MFT, Sony NEX og Samsung NX) er vesentlig mer nøyaktige enn faseregistrerende AF, men ofte, ikke minst i dårlig lys, også tregere (unntak finnes).

Også speilreflekskameraer er vesentlig mer nøyaktige når de fokuseres med liveview, det er nemlig kontrastbasert.

Både et interessant spørsmål og en liten misforståelse.

Det interessante spørsmålet er hvem som eier rettighetene til bildet, apen (som trykket på knappen) eller fotografen (som lånte ut eller ble frarøvet kameraet)?

Tilsynelatende enkelt, det er vel den som tar bildet (= "trykker på knappen" i de fleste tilfeller) som eier rettighetene. Men det er slett ikke sikkert. Enhver som har jobbet i eller med en fotograf med assistent, vet at sannheten er mer komplisert. Mange fotografer lar sin(e) assistent(er) ta selve opptaket, etter at fotografen selv har gjort det meste av forarbeidet; for det første å hente inn oppdraget, definere løsningen, bestemme lyssetting, arrangement og komposisjon m.m. Da er det alltid fotografen (altså ikke assistenten) som eier rettighetene til bildet. Hvem som trykker på knappen er likegyldig. I dette tilfellet, bildet av apen, er det apen eller den som har tilrettelagt situasjonen og kameraet for å ta bildet som har rettighetene? Slett ikke så opplagt.

I dette tilfellet må vi kanskje vite mer om omstendighetene for å trekke en konklusjon. Juridisk er det loven i det landet dette skjedde som nok gjelder. Om et dyr kan opparbeide rettigheter til et fotografisk bilde eller et åndsverk (ikke det samme, kommer tilbake til det), er også et spørsmål. Er det da dyrets eier som har rettighetene? Eller beveger vi oss da ut i parodien?

Misforståelsen, som jeg varslet handler om Akam.nos rett til å publisere bildet.

Dvs. ikke rett til å publisere det, den følger av at selve bildet er en aktuell hendelse (dagshending). Men før enhver gakker hen og tror de kan publisere bildet ved å vise til hendelsen, bør de også være oppmerksomme på at de samtidig kan bli forpliktet til å betale vederlag for publiseringen. Det kommer an på sammenhengen bildet benyttes i. Se f.eks. jussprofessor Olav Torvunds kommentarer til slik bruk: http://www.torvund.net/index.php?page=9-4-2-bruk-av-bilder

Ellers er det riktig å påpeke at det her ikke er spørsmål om verkshøyde. Et fotografisk bilde uten verkshøyde er også beskyttet av Åndsverkloven, den eneste viktige forskjellen er at vernetiden (tidsrommet der opphavsmannen har enerett på publisering) er vesentlig kortere for fotografiske bilder enn for åndsverk.

Ja, redigering av bilder bør selvsagt forbys. På samme måte bør redigering av intrevjuer også være totalforbudt. Hvis undertegnede intervjuer hr. Faarlund (eller omvendt) og intervjuobjektet prater i timevis om ubetydeligheter, stotrer og stammer, så det blir helt usammenhengende, må leserne få den usminkede sannheten og lese hvert ord. Akkurat slik det ble sagt.

Slik også med bilder. Ikke bare det enkelte bildet, men alle bildene som ble tatt bør publiseres, helt uredigert. Hvis man gafler (bracketing på nynorsk), må alle eksponeringene publiseres sammen, så publikum kan se at man ikke er helt sikker på eksponeringen, men garderer seg. Ellers er det jo juks.

Dette vil særlig bli tydelig når man glemmer å ta av objektivdekslet. Skal man jukse og ta nye bilder eller late som om det ene bildet man tok når man oppdaget fadesen var "sannheten"?

Nei, slett ikke. Leserne må selvsagt få se virkeligheten, selv om det betyr en lang rekke helt svarte bilder, At dekselet var på, kan man forklare i bildeteksten, så blir man tvunget til å avsløre for leseren hvilken elendig fotograf man er, og har æren i behold.

Spillefilmer må forbys, for de bare later som noe er virkelig. Det samme gjelder selvsagt skjønnlitteratur, det er juks fra ende til annen. Og så må vold totalforbys, fordi slikt ikke kan vises på TV eller web eller papir. Når enhver reportasje må fremstille virkeligheten usminket, må enhver handling som ikke kan vises offentlig, selvsagt forbys, så ikke barn og svake sjeler tror det eksisterer slik styggedom ute i verden.

Slik bør det gjentas fra område til område. Den usminkede sannheten er den eneste akseptable. Alt annet er juks. Så vi kan sove godt og leve lenge i landet. Og ikke minst slippe slike totalt unyttige diskusjoner.

Jeg tror heller ikke at du/dere er de som påvirker resultatet hardest. Og jeg vil tro vinnerne er overrepresenterte i antall annonser i de store tunge magasinene. Hvordan kan du ellers forklare at Eisa prisen fraviker f.eks dpreview.com når det kommer til resultater? Dpreview er nok det mest seriøse nettstedet for testing av digitale kameraer, og leser man testen av f.eks Canon EOS500 der, så er det et bra kamera, men langt fra best i klassen. Kameraet blir faktisk målt til å ta dårligere RAW bilder enn forgjengeren. Fortjener det en Eisa pris?

Jeg skal ikke plage deg med en lengre utredning om testmetoder, men bare påpeke at det ikke finnes entydige måter å teste på (særlig ikke RAW, som bare kan testes objektivt uten hensyn til bildekvalitet), og at det som kan måles, er bare en liten del av en seriøs test. Og så det er sagt: dpreview.com er nok verdens mest besøkte nettsted om foto, men spesielt imponerende faglig er deres tester ikke. EISA-medlemmene besitter både betydelig lengre og dypere fagkompetanse om tester enn Askey & Co.

Nå er heller ikke EISA-prisene objektive uttrykk for noe som helst, de gjenspeiler hvilke produkter som et samlet utvalg av de ledende papirmagasinene i Europa kan enes om er best i sin kategori innen en bestemt tidsperiode. Alle tidsskrifter er ikke ndøvendigvis 100 % på linje for hvert enkelt produkt. Således viste f.eks. vår test i Fotografi av EOS 500D at selv om kameraet er meget bra, har vi andre tester i samme klasse som er vel så bra. Det er klart det også blir subjektivt til slutt når 90 % av det man tester ikke kan måles objektivt.

Nei, Eisa er ikke noe fasit på hva som er best eller nest best. Eisa-award er en grei merkelapp å klistre på i sin annonse, og jeg vil tro den er verdt en hel masse penger. Og der det er mye penger, er det vel mye snusk...?

Det får en hver bedømme. Noen av de prisene vi deler ut blir ikke brukt i markedsføring i det hele tatt, og produsentene ignorerer dem. Men er produktene etter vår mening best, får de pris likevel. Du har rett, det er penger i dette, penger som dekker kostnadene ved å drive med slike prisutdelinger, men når EISA deler ut priser som ikke blir brukt av produsenten, får vi heller ikke penger av dem - de velger selv om de vil betale for å bruke logoen i sin markedsføring. Reglene for dette finner du for øvrig åpent på www.eisa.eu.

Ellers er EISA en non-profit stiftelse, ikke en kommersiell sammenslutning.

Fint at du kommer med en oppklaring, Toralf.

 

Det jeg undrer meg mest over, er at kategoriene endres fra år til år; er det noe system bak dette ?

 

Tom

Fordi produktutviklingen endrer seg, kan også kategoriene endres. Ellers ville vi fremdeles delt ut flere priser for beste filmbaserte kamera. Om vi ikke har gode kandidater innen en kategori, kan vi droppe kategorien, og gi en pris i en ny kategori der det finnes en verdig kandidat, f.eks.

Fotobøker er et eksempel, det er første gang, bl.a. fordi det først nå er et tilstrekkelig utvalg slike tjenester som tilbys over landegrensene.

Jeg har fulgt dise prisene over litt tid.

 

Det virker ikke som det ligger tester bak prisene, mer at produkter premieres på grunnlag av spesifikasjoner. Men det er bare et inntrykk jeg har, der kan det hende jeg tar feil.

En saksopplysning:

Jeg sitter selv som medlem i EISAs fotopanel, sammen med bl.a. svenske FOTO, engelske Amateur Photographer, franske Le Photographe og andre medlemmer fra 16 europeiske land. I andre juryer/paneler sitter til sammen ca. 50 medlemmer.

EISA er den eneste sammenslutning av tidsskrifter som utelukkende baserer sine priser på dokumenterte og grundige tester i medlemsbladene. Vi må sende de andre medlemmene kopi av hver eneste test vi har publisert, og de ferskeste, ennå upubliserte testene må vi dokumentere med kopi av testartikler, måleresultater og testprotokoller. Uten dokumentasjon av testede produkter, kan ikke et produkt nomineres og voteres over. Minst 5 medlemstidsskrifter må ha testet et produkt for å nominere det. Siden alle våre tester publiseres, kan leserne etterprøve prisene ved å følge med på testene. EISAs tester regnes som de grundigste i bransjen, og har høy troverdighet i hele bransjen, nettopp fordi våre priser har så veldokumentert grunnlag.

I år var vi samlet fire dager i Wien i juni for å diskutere prisene, og der var gjennomgang av tester på alle de nominerte produktene en stor del av programmet. Før vi kommer fram til vår avgjørelse, gås det flere runder med tøffe diskusjoner, der nettopp de dokumenterte testene blir brukt i argumentasjonen om hvilket produkt som skal stikke av med seieren. Vi har 16 priser i fotopanelet, det er (bevisst) betydelig færre enn andre prisgivere, som har opp til 40 (!) fotopriser. Derfor henger også våre priser høyt.

Prisene deles utelukkende ut på bakgrunn av fagmessig bedømmelse av produktene. Faktisk er det en rekke av de produsentene som får priser, som sjelden eller aldri annonserer f.eks. i Fotografi, mens andre gjør det oftere. Flere av våre tyngste annonsører har ikke fått priser.

Mvh

Toralf Sandåker

teknisk redaktør, Fotografi

Nå kan du gjøre noe med det.

 

 

 

Les mer

Hovedproblemet med video på dagens speilreflekskameraer, er at AF og eksponeringsjustering under opptak i praksis må foretas helt manuelt. Kompaktkameraer er stort sett bedre på dette.