Takk for alle innspillene så langt. Jeg har nå gravd frem det som trolig er den definitive "spikeren i kista" for bankens forsvar:
Nytt hovedbevis: Refinansiering via Startlån i 2024
I 2024 ble mine daværende lån hos SpareBank 1 refinansiert gjennom et startlån fra kommunen. I denne prosessen kom min spilleavhengighet tydelig frem som selve årsaken til lånebehovet.
Dette betyr:
Ekstern bekreftelse: Banken har ikke bare sett varsler i egne systemer; de har mottatt et betydelig beløp fra kommunen i en prosess der spilleavhengighet var dokumentert og kommunisert.
Total svikt i 2025: Når den samme banken, under ett år etter at de ble "kjøpt ut" av kommunen på grunn av mitt spillproblem, velger å innvilge nye lån på over 350 000 kr, er det snakk om en systemsvikt som grenser til det forsettlige.
Min reviderte logikk til Finansklagenemnda:
2023: Banken sperrer mastercard pga. spill og får vite om NAV-bistand.
2024: Kommunen må inn og "redde" situasjonen med startlån pga. dokumentert spilleavhengighet. Banken mottar pengene og er fullstendig klar over situasjonen.
Juli 2025: Banken ignorerer hele denne historikken, ser bort fra et ferskt svindelvarsel (6. juli), og gir meg massiv ny kreditt.
Spørsmål til forumet:
Mener dere at dette beviset fra 2024 (startlån-prosessen) gjør at banken i praksis har mistet enhver rett til å kreve inn 2025-gjelden? Dette må vel anses som det groveste bruddet på god forretningsskikk (§ 3-1) man kan tenke seg?
Jeg har oppdatert klagebrevene mine nå. Hva tenker dere om slagkraften i dette?