Livet skjer

Nå har jeg brukt 2 dager på å lese gjennom denne tråden på 38 sider. Det er sånn man kan gjøre når man er kronisk syk og ikke får til noe annet 😏 Jeg pleier egentlig ikke lese på forum, for det er så fryktelig mye rart. Men introen til TS var så god og tydelig, så tok sjansen. Og jeg ble ikke skuffa. Faktisk så bra samtale at jeg måtte lage meg en bruker å sende et svar til dere. Jeg har aldri vært tynn. Men alltid vært høy. På barneskolen var jeg høyest i klassen. Var vel 1 gutt som var like høy. Heldigvis vokste de fleste gutta meg over hodet på ungdomsskolen. Men så kom formene. Heldigvis et par av jentene som fikk former før meg, så slapp unna kommentarer. Men alltid følt meg større enn de andre. Når jeg nå ser på bilder fra den gangen, ser jeg hvor ødelagt syn vi hadde på kropp. Unge i dag opplever ekstremt mye press fra alle kanter og jeg er sjeleglad for ikke være ungdom i dag. Men de har ihvertfall sluppet unna Victoria Secret og størrelse 0. Jeg har alltid vært aktiv og spist rimelig sunt. Husker jeg på barneskolen spurte mamma om godtestopp, for det fikk mange i klassen. Hennes svar var "hvorfor skal du få penger for å ikke spise noe du uansett ikke spiser?" Og hun hadde jo rett, jeg har aldri vært særlig glad i godteri. Eneste er sjokolade og is. Og kresen på det også. I starten av 20-årene var jeg på mitt ideelle. Trente 4-5 ganger i uka, gikk turer hver dag og livet var veldig bra. Så fikk jeg kyssesyken. Det vil si legen jeg gikk til sa det bare var influensa. Og klarer jeg stå oppreist går jeg på jobb og fortsetter med fysisk aktivitet. Ble jo etterhvert bedre. Så dukket det opp nye symptomer. Gikk til en ny lege, som fortalte meg at jeg hadde hatt kyssesyken. Men når man er ung kvinne får man bare høre at man stresser. Så lite ble gjort. Symptomene økte, utmattelsen ble stadig verre og vekta gikk opp. Nesten 15 år senere, etter utallige fastleger, privatleger og alternative kom jeg til en fastlege som tok meg på alvor. Første diagnosen jeg fikk var lavt stoffskifte og flere diagnoser kom. Trodde jo at når jeg begynte på stoffskiftemedisiner ville vekta gå ned. Er jo det man hører - folk bruker stoffskiftemedisin som slankemiddel. Men nei. For hver opptrapping gikk jeg opp 1 kg. Ved nedtrapping stod vekta stille. Ny opptrapping og nye kiloer. Er fryktelig vanskelig å finne riktig dose. Men tror jeg gikk opp nesten 15 kg bare pga medisinene. De som sier det bare er kilo inn og kilo ut vet alt for lite. Spurte fastlegen om dette med vekta. Var da på over 120 kg. Hun sa at det var noe som måtte vente til alle utredninger og behandlinger var under kontroll. Det ga meg faktisk litt ro. Hun kunne si det fordi blodsukker , blodtrykk og andre verdier var tipp topp. Ingen tegn på diabetes eller hjerte-karsykdommer. Med rette diagnoser kom også kunnskapen om hvordan leve med dem. Vekta stabiliserte seg og gikk til og med litt ned. Fysioterapeut hjalp meg til å trene riktig, klinisk ernæringsfysiolog hjalp meg til å finne ut av maten og med skog og fjell rett utenfor døra ble det mange, lange turer. Fastlegen slutta og vi flytta. Ny fastlege. Med mye dårlig erfaring og så erfare hvordan en lege faktisk skal være (har hatt mange hyggelige leger, men de har ikke gjort jobben sin) var jeg spent. Men tenkte at jeg for det første er ferdig utredet. Nå er det bare å finne ut av riktig medisiner og doser. Og at hun er ung. Sannsynligvis rett fra studier og i hennes første jobb som fastlege. Altså for en nydelig person hun er. Veldig oppdatert, som nyutdannet. Så ydmyk - jeg kan komme med hva som helst som jeg har lest og hun undersøker. Er hun usikker spør hun sine kolleger. "Du kjenner kroppen din best, så vi hører på det." Det er første gang en lege har sagt noe sånt til meg. Så jeg spurte hun om vekta. Og vi fant ut at jeg skulle prøve Mysimba. Og får en deilig opplevelse det ble. Jeg fikk så ro i kroppen. Jeg tenkte at sånn er det å ha adhd og få riktig medisin. Startet på minste dose og bygget sakte opp, men jeg fikk faktisk god effekt av 1/2 dose. Gikk i perioder på full dose, men meste av tiden på 1/2. Den hjalp ikke bare på sultfølelsen, søtsuget og det å få ro i kroppen, men også på fibrosmertene. Har senere lest flere steder at Mysimba fungerer bra på de med fibromyalgi. Dessverre er ikke medisinen laget for det og hvem gidder å forske på medisin for fibromyalgi? Etterhvert stoppet vekta på 97. Har en følelse av at kroppen helst vil være der. Den slutta også å virke på fibromyalgien, så da resepten gikk ut bad jeg ikke om ny. For 1 år siden kom en ME-venn og sa jeg burde prøve Wegovy for den gir mer energi. Snakket med legen min om det og hun bekreftet at mange med ME får litt mer energi av Wegovy. Men hvem gidder å forske på medisin til ME? Vi ble enig om at jeg kunne prøve hvis jeg ville, men jeg ville prøve litt andre ting først. Er kjedelig å gå på en livslang medisin hvis det finnes et billigere alternativ. Har vært litt opp og ned rundt 97, men har jo tenkt at bare helsa blir bedre vil det hjelpe på vekta. I tidlig sommer prøvde jeg en ny migrenemedisin. All migrenen forsvant, men vekta hoppa opp 6-7 kg på en uke og kroppen, både fysisk og mentalt ble kjempetung. Så jeg droppet den. Håpet jo at kiloene skulle dette av når jeg droppet medisinen, men de var limt på. Så da bestemte jeg meg for å starte på Wegovy. Har nå gått 6 uker på 0,25 og tok min første 0,5 for et par timer siden. Ingen bivirkninger så langt og gått ned 2 kg. Jeg verken regner med eller har lyst til å gå ned fort. Jeg vet at med mine diagnoser går det kjempesakte å gå ned. Forbrenningen og fordøyelsen er så dårlig at mer enn 1500 kcal om dagen fører til vektøkning. Når jeg bruker apper for vektnedgang må jeg alltid spise minst 500 kcal mindre enn de foreslår. Har til dags dato ikke funnet en app som tar hensyn til kronisk sykdom. Men jeg vil heller ikke fort ned. Jeg vil at både hode og kropp skal klare å følge med. Om jeg klarer å gå ned til 90 til sommeren er jeg kjempefornøyd. Og så bruke 2 år på de neste 20 kg. Er jo litt ironisk at mange av dere sier dere blir mer slitne, mens jeg prøver fordi jeg håper på mer energi. Men så tenker jeg at når dere er mest slitne er dere kanskje i nærheten av når jeg er på mitt beste. Alle de andre symptomene dere nevner, bortsett fra raping og oppkast, har jeg uansett. Jeg har IBS, så veldig vant med mageproblemer. Har sett at noen blir verre av Wegovy, mens andre blir bedre. Og jeg har faktisk så langt blitt bedre. Legen min og andre steder jeg har lest sier at opptrappingen er et minimum for å unngå bivirkninger. Om man vil bruke lengre tide på hver opptrapping eller stoppe på en lavere max-dose er det helt greit. Jeg håper 0,5 både får meg litt ned i vekt og gir mer energi. Legen min har uansett skrevet ut sprøyter på 1 g. Så bruker jeg klikk-metoden for å få riktig dose. Det blir jo vesentlig billigere, ettersom jeg da får flere doser pr sprøyte. Så regner jeg med at det med Wegovy er som Mysimba, når man først har fått godkjent vedtak er det lett å fornye resept selv om bmi-n blir lavere. Jeg fikk Mysimba på blå resept den gangen. Men ettersom jeg stoppet opp måtte vi søkt på nytt nå. Da hadde det blitt på hvit resept. Så da valgte jeg å gå rett på Wegovy. Inspirerende å lese alt dere har fått til. Tror ikke det vil gå like fort her og som sagt ønsker jeg heller ikke det. Men det gir håp om at det vil gå rette veien.