Jeg har alltid vært sporty, men jeg har ikke trent jevnlig. Når jeg hadde tid, syklet jeg, gikk på fjellturer eller drev med vintersport. De siste årene ble det bare litt aktivitet, fordi vi kjøpte hus og jeg hadde mye annet å gjøre (og kanskje var jeg også litt lat når det gjaldt å trene regelmessig 😅).
For ett år siden begynte jeg å sykle igjen – og det eskalerte ganske fort! Etter to–tre måneder ville jeg bli bedre, så jeg startet med treningsplan. Jeg tok også en test for å finne tallene mine på VO2max, FTP osv.
Om sommeren syklet jeg ute, og om høsten og vinteren trente jeg inne mellom 10 og 20 timer i uka. Målet mitt var å delta i Ötztaler Radmarathon i Østerrike 31. august – et amatørritt på 225 km og 5500 høydemeter. Men i år, 15. august, hadde jeg en sykkelulykke og brakk lårbeinet. Jeg ble operert og fikk satt inn en spiker. Heldigvis har helbredelsen gått veldig bra, og for noen dager siden begynte jeg å gå uten krykker. Jeg er også tilbake på sykkelen, og målet nå er å komme tilbake i gammel form – og gjerne enda bedre.
Jeg liker treningen og å se framgangen fra økt til økt. Selv om øktene kan være tunge, gir det en god følelse å ha gjennomført. Jeg liker å se hva kroppen min kan prestere, og jeg liker å bli bedre – å sykle opp stigninger enklere og raskere. Og selvfølgelig liker jeg å sykle bare for å oppleve naturen og landskapet mens man ruller av gårde. Det er motivasjonen min.