Rune_M

Spill og gaming er ikke spesifikt nevnt i Helsedirektoratets forslag. Det er trolig heller ikke de lærerike, pedagogiske og utviklende spillene barna bruker mest tid på når de er på mobil eller nettbrett. Ingenting er nevnt i forslaget annet enn det meningstomme begrepet "skjermbruk". Men, i bakgrunnsdokumentene er skjermbruk definert slik: "Skjermbruk refererer til hvordan og hvor mye tid en person bruker på elektroniske enheter med skjermer, som smarttelefoner, datamaskiner, nettbrett og TV-er. Det inkluderer både passiv og aktiv skjermbruk, inkludert aktiviteter som å se på TV, surfe på internett, lese nettaviser, bruke apper, se på videoer, spille spill, og kommunisere via meldinger eller sosiale medier." ..så joda, spill er med, klokken går i familiens Mario Kart-turnering!

Det er ikke veldig mystisk, jeg liker faktisk denne delen av Hdirs anbefalinger. De er gode og ganske fornuftige. Jeg liker også det de skrev i sin egen nyhetssak om rådene om viktigheten av å ha fokus på balanserte liv som gir plass til alle ulike behov. Det er de konkrete skjermtidrådene jeg har problemer med. De er stort sett de eneste som får oppmerksomhet (noe vi jo paradoksalt nok bidrar til), og det er de skjermskeptikerne har bedt om å få. Og de er altså i mine øyne ganske meningsløse.

Problemet er jo at anbefalingene faktisk ikke skiller mellom nettopp disse tingene. Tvert imot er alle mulige ulike måter å bruke skjerm på eksplisitt inkludert i rådene. Og det finnes det altså ikke noe kunnskapsgrunnlag for å gjøre. Hvis du tenker at skjermbruksutvalget med sin setning kun har siktet til å regulere skjermtid ved lov, altså at det skulle være forbudt å bruke skjerm i mer enn f.eks halvannen time på fritiden, så tror jeg du bommer grovt. Dette har aldri vært foreslått av noen. Hvis det hjelper deg noe mer utover at jeg sier "trust me bro" så kjenner jeg flere av medlemmene i skjermbruksutvalget og har avklart med dem at de faktisk mener det ikke er grunnlag for råd om konkrete tidsgrenser for skjermtid, slik dette begrepet brukes av hdir. Da får vi være enig om å være uenige. Men det er ikke en setning tatt ut av sammenheng, det er konklusjonen til skjermbruksutvalget om akkurat det som er sakens kjerne her. Antar du forstår at jeg ikke ville lime inn hele rapporten på 280 sider. Du kan jo se hva helsedirektoratet selv sier om kunnskapsstatus om skjermbruk blant barn og unge: "Dette medfører at mange funn spriker i ulike retninger, særlig det vitenskapelige grunnlaget for definerte grenseverdier for skjermtid. I utarbeidelsen av faglige råd for skjermbruk har Helsedirektoratet valgt å følge forsiktighetsprinsippet («føre-var-prinsippet») som handler om å redusere risiko for negative konsekvenser, til tross for manglende kunnskap om potensielle skadevirkninger" De sier altså selv langt på vei at rådene ikke er basert på forskning, men på et forsiktighetsprinsipp. (Bakgrunn, metode og prosess - Helsedirektoratet).

Hei, det er en kommentarartikkel så det er vel ikke helt urimelig at det er et visst innslag av synsing i det vi skriver. Et av problemene med Hdirs anbefalinger er at de ikke er tydelige på hva kunnskapsgrunnlaget de snakker om er. Artikkelen du linker til er ikke forskning, men en policy-uttalelse om hva et utvalg fagfolk *mener* er beste vurderinger basert på forskning som er gjort. Og den gjelder aldersgruppen 0-5 år, mens hdirs råd går hele veien til fylte 18. De yngste barna er gruppen Hdir bommer minst for. Det er vanskelig å se at denne gruppen skal få veldig mye nyttig ut av skjermbruk, og det er grunn til å være varsom. Når det er sagt er det selv for denne gruppen ikke grunn for å være veldig urolig om de skulle se på Barne-TV innimellom, se en barnefilm som varer lengre enn 1 time, bruker nettbrett til kreativ utfoldelse som tegning, musikklaging eller litt spilling. Men det er først og fremst for de eldre barna, fra skolealder og opp, at rådene i mine øyne blir fullstendig skivebom. Det finnes enkeltstudier som mener å vise negative effekter av ulike former for skjermbruk for særlig unge barn. Men når en ser på forskningen samlet sett er det i beste fall utydelig. Skjermbruksutvalget sin NOU som vi lenker til i kommentaren er den beste kunnskapsoppsummeringen jeg kjenner til på norsk. 280 siders oppsummering av forskningen på feltet. De sier tydelig: "Det finnes per i dag ikke kunnskap som tilsier at myndighetene bør bestemme hvor mange timer skjermtid barn og unge skal ha, eller om de skal bruke sosiale medier eller ei." Og dette *er* jo faktisk blant det lille hdir oppgir som kunnskapsgrunnlag. UNICEF har også gjennom mange år drevet med både egen forskning og kunnskapsoppsummeringer på temaet. De kom med nye funn sist uke, og oppsummerer: "Our results suggest that preventing children from going online may undermine their skills development, while doing little in the way of protecting their mental health in the areas covered by this report." (Childhood in a Digital World | Innocenti Global Office of Research and Foresight) Uansett er det vanskelig å komme forbi at selve begrepet det settes tidsgrenser for, "skjermtid", er på grensen til meningsløst. Det rommer et så stort spenn av vesensforskjellige aktiviteter at det neppe er mulig å snakke om at det i seg selv skal gi bestemte effekter i verken den ene eller den andre retningen.

Hei Aspiranten, jeg (som er intervjuet i saken) kan betrygge deg med at jeg er tilhenger av både statlig regulering og foreldresatte grenser for spill. På toppen av det hele kan jeg også betrygge deg med at ingenting tyder på at vi har fått en generasjon menn som er slik du frykter. Budskapet mitt er egentlig ikke mer dramatisk enn at foreldre bør sette seg inn i hva spill handler om før de setter grensene for sine familier. Men på deg høres det ut som at all form for gaming i utgangspunktet er negativt. Det er jo rett og slett feil, og vi blir aldri enige hvis det er premisset.