Dessverre er det store mangler i hvordan dynamikken til Ellie er fremstilt gjennom sesong 2. Jeg forstår at det er utfordrende å overføre et spill til en serie, men her oppleves Ellie som en helt annen karakter. Mange av de karaktertrekkene som gjorde henne så sterk og nyansert i spillet – som hennes fryktløshet og driv etter hevn – er tonet kraftig ned. I stedet virker fokuset i serien mer rettet mot relasjoner, sex og en litt urealistisk letthet som ikke harmonerer med Ellies utvikling slik vi kjenner den fra spillet. Flere scener som forsøker å være morsomme, faller flatt og gir heller en slags sitcom-følelse, noe som bryter med den mørke og intense stemningen vi forbinder med originalmaterialet. Det gir en feil og lite troverdig karakterreise.
Et annet sentralt problem er fraværet av Abby. Serien mister noe av dybden ved å ikke vise kontrastene mellom de to perspektivene på samme måte som spillet gjorde. I spillet får vi oppleve Abbys historie i etterkant, noe som gir mening etter å ha sett konsekvensene av hennes handlinger – og vice versa. I serien derimot, ser vi bare vennene hennes bli drept uten at vi har rukket å forstå hennes bakgrunn eller motivasjon. Det svekker den moralske kompleksiteten som var så viktig i spillopplevelsen.