Pauliepus

Dette kjennes så irrelevant ut.

Enig med mye av det som er skrevet- at spill er et 'skill-issue' ofte. Men det var en større ting- særlig tidlig i spill-utviklingshistoriet. Bare slå sammen noe så folk holder litt interesse- har egne tanker om hva som skjer, resten så kan den grønne gutten med sverdet få til. I de tidligste videospillene som- noen jeg så nevnte 'Pong' som er et dårlig eksempel (LOL- det var såvidt plass å skrive tallene på skjermen i data); og at det med videogame-dialogue 'peaket' i 1987, som rett og slett er løgn. (Igjen- boomer-take, og IGJEN er det mangel på lagringsplass som førte til dette.) Det finnes drøssevis- av videospill som har kjempebra dialog. Noe man kan forvente- eller forutsi? Ja. Definitivt. Men så har man også sett- og inntatt nok medier for å skjønne hvor serien går, filmen går, og hva andre ting som den kjente "The Hero's Journey" er. Hva er forskjellen? DOOM spillene, handler om å skyte demoner. Og bevege seg fort. Hva trenger man av dialog til det spillet? 'En God Grunn'. That's it. Dette er sagt for å ikke ignorere faktumet at videospill av denne typen er "Adrenalin-fabrikker", som jeg burde vite, jeg er en syk Adrenalin-junkie, særlig når det gjelder mine foretrukne videospill. (Samarbeid, online, og et rush). Ja- så DOTA 2 i seg selv- krever ikke dialog. Det krever mekanikker og lager spenning sånn, for- disse spillerne gir ren blaff i hva som foregår rundt om i det verdenet. Det der handler om immersion. Og til slutt, Mastery. (Ok for å ikke skremme vekk boomer-leserne som vokst opp i et annet univers enn oss *litt* yngre- kommer dette.) Ja- sånn VI (yngre gen) har myyye oftere blitt lært har vært; Quick pleasures, ifht. Medier, telefoni, og MANGE andre ting som ikke er verdt å nevne i diskusjon. Tilbake til saken. Det å vise at man er god/ bra nok i et videospill, etc. Noe som vi savnet mye- ved å låse oss selv vekk fra det som var skummelt, men yknow. Its OK. Vi overlever. Sånn(mastery) kan man gjøre med, og si om MANGE, single-player spill. Hvorfor ble Dark Souls så jævla populært? (Ikke svar meg, jeg vet. Men gjerne drøfte tanken.) Annet enn 'the thrill'- er det 'SHOW- don't TELL.'-type historie fortelling. MEN- folk som meg som mestrer jævla skiten blir skuffet. For nå har de knekt koden. Ja- nye bosser. Wahoo. Yippi. Om ikke det er et stort story-wise expansion, er jeg lite interessert å slåss mot de samme folkene, med litt justert moveset og litt justert tidsramme for meg å gjøre ting i. Såå interessant. Elsker det. ---- Hadde jeg gått inn i et slik Western spill som RDR2- og ingen hadde pratet til/med meg, hadde jeg sikkert skutt meg selv. Dønn seriøs. Det hadde vært totalt tortur. Hvordan er det mulig å oppnå immersion i slike tilstander (western, samme som virkelig liv for x-antall år tilbake) UTEN dialog? - Så- rundt tiden av Dark Souls, finnes det et helt lass av videospill som var fantastiske- MED bra (ikke perfekte- men) nok dialog, og ALLE de var RPG-spill. Åå gamle Bethesda dreiv og skreiv ut penger. Særlig når de satt igang microtransaksjoner, men nok om det. Et liste av spill jeg har delvis glemt som har god- lite men god dialog: Oni (ikke rpg), Unreal 2 Awakening(ikke rpg), KoTOR 1 og 2, Oblivion, Morrowind, Fallout-spillene(1-NV), Mass Effect(Trilogi), lista fortsetter. Dette er desverre *kun* de mest populære og kun 2 stykker utenfor RPG boblen- men saken står. ALLE disse spillene, og utviklere gikk tom for tid å navigere dybde i dialogstruktur. Hvorfor? Fordi tid koster PENGEEEER. Mario trenger ikke å gjøre en jævla dritt. Hva har han noensinne sagt i noen spill? (Jeg spiller ikke det ikke svar meg.) Men.. et platformer med masse dialog? Ja jeg veit Mario har flere spill enn kun det. Hvordan og HVOR kan du presse inn dialog i et platformer?? ÆSJ. Ufyselig tanke. Paper Mario gjorde det bra *kun* fordi det /hadde/ dialog. (er på tlf og orket ikke scrolle opp til å italicize.) Neida. Spillet er bra OGSÅ. Men det hadde et eget verden. OKIDOKE- hvorfor suger spill dialog? Fordi det ikke passer, fordi spillutvikling tar tid, fordi spillutvikling er dyrt (særlig i Norge- de får ikke en dritt LOL,) fordi det finnes MYE bedre måter å tjene penger på. Ser på Bethesda, Blizz, Activision, EA, Ubisoft, SuperCell, alle disse jævla spillene som er MARKEDSFØRT til å huke tak i deg og så få deg til å kanskje bruke penger på de, etc., etc. Det er bare sånn det er. Velg bedre spill. Støtt bedre spill. Verden fungerer på penger, og tid har blitt erstattet med mere og flere sjelssugende ting for det gjennomsnittlige mennesket å unngå. Og til slutt blir de lei. Faller inni det som er enkelt. Å betale for unødig søppel. Som (ekstra-liv og.l.,) Å få det rushet av å faile noe og bli sint.(vanskelig/utfordrende spill) Og sikkert er par andre ting. "Spillselskaper ELSKER det ene enkle trikset! (Å markedsføre til barn !) Psykologer, sosiologer, lærere, gurus etc. hater de! " <- DETTE ER SATIRE/EN MEME FOR DERE SOM IKKE FORSTÅR. De lærte av de store og beste da, Coca-Cola og Pepsi, som begynte sitt store kampanje om å få med barn på Pepsi-Kjøret. Eller å lage et julenisse-figur som er stor, givende og får glede av å gi barn *gratis* fedme (eller rask dopamin.) Rask dopamin fører til at vi ikke jobber for 'noe', og istedetfor å bruke dopamin til å utføre oppgaven, begynner vi å må stresse for å gjøre ting. Økt tidspress og ADHD-utredelser har blitt et /suspiciously/ nært sammenheng i økning mellom det vi har sett over årene.