Jubutak

Forøvrig her er link til anmeldelsen skrevet av Julian Buckholm Taknæs: https://snopogspill.transistor.fm/episodes/julian-anmelder-death-stranding-2-on-the-beach

Jeg har anmeldt det for Snålt Snop og Spill i Radio Nova! Gjerne si fra så sender vi over en kopi av anmeldelsen og en karakter om dere ønsker det

Directed by Hideo Kojima.

Det ser fabelaktig ut!

Igjen; den solidaritetskampen jeg ser spillinteresserte snakke om når det gjelder spillstudioet må gjelde for alle bransjer. Det er faktisk kun i en kommunal stilling i Norge man har den beskyttelsen du ser for deg. Jeg er enig i at kampen må tas, men det er veldig rart å se hvor mye dette engasjerer samtidig som at «alle» fortsetter å bruke Spotify selv om det finnes langt mer rettferdige alternativer for musikk konsum. Du sier noe der, Jørn! Vi har en lang vei å gå. Takk for kommentar og engasjement! :) - Julian

Det har aldri vært bedre å være gamer enn nå, men det har aldri vært mer vanskelig og usikkert å jobbe i bransjen. De ansatte sitter i usikre stillinger med press fra oven for at du og jeg skal kunne slakte demoner med death metal i bakgrunnen, eller drepe clickers i Seattle. Jeg er forøvrig enig i at det FINNES gode AAA-spill, men disse er unntak, og jeg står for at de ikke gjenspeiler budsjettenes kvalitet kontra Rockstar. Nå er vel musikken i Doom vanlig metal og dessuten føltes det ikke et sekund som om det var et press fra aksjeholdere som hadde styrt utviklingen av dette spillet. I The Last Of Us 2 ble det også tatt store sjanser i historien, noe som det ser ut som de fleste likte ifølge salgstallene. Når det gjelder de ansattes usikre fremtid; velkommen til 2025 alle sammen! Vi lever i en tid der de som har mest skal ta alt fra oss, med mindre vi klarer å skape en global bevegelse som ivaretar vanlige og dødelige middelklassemennesker. Det at det skulle være vanskeligere å være spillutvikler nå enn f.eks på 90 tallet er jeg også usikker på om er virkeligheten. Det er klart at bransen går igjennom en justering etter å ha blitt veldig oppblåst under pandemien. Poenget mitt er at spilljournalister må få hodet opp fra skjermen og ta en titt på hva som skjer i absolutt alle bransjer. Når alt dette er sagt så stemmer det at indieutviklere kan ta større sjanser, men det betyr på ingen måte at ikke AAA spill stort sett leverer varene. Hva som er å "levere varer" ville nok vært subjektivt, men salgsnummer er mer objektivt, og de fleste AAA-selskaper sliter med å nå tallene de hadde sett for seg ut fra budsjett, som igjen fører til nedbemanning. Dette er ikke bærekraftig i det heletatt. Å være spillutvikler i dag er nok lettere på enkelte måter, og vanskelig på andre måter. Slik jeg ser det er en av de største problemene i bransjen per nå som du sier at "de på toppen" ønsker å kontrollere det meste. Heldigvis ser vi ildsjeler som Marijam Didžgalvytė med Game Workers Unite, og engasjerte aktører innad i SAG-AFTRA ta til ordet for å skape en bedre bransje for alle. Ja, vi kan løfte blikket vårt å se på hva som skjer i "absolutt alle bransjer", men det hjelper lite når spillbransjen henger etter på flere av det jeg ser på som fundamentale rettigheter for arbeidere. Vi kan ikke sitte på benken å se på at ansatte blir overarbeidet og si at "det er 2025, sånn er det". Spillbransjen er fremdeles ung, og har en lang vei å gå, så vi må begynne i det små om vi en dag ønsker å endre bransjen til en mer forutsigbar, rettferdig og humanitær bransje. - Julian

Det har aldri vært bedre å være gamer enn nå, men det har aldri vært mer vanskelig og usikkert å jobbe i bransjen. De ansatte sitter i usikre stillinger med press fra oven for at du og jeg skal kunne slakte demoner med death metal i bakgrunnen, eller drepe clickers i Seattle. Jeg er forøvrig enig i at det FINNES gode AAA-spill, men disse er unntak, og jeg står for at de ikke gjenspeiler budsjettenes kvalitet kontra Rockstar.

Jeg er usikker på hvorvidt maktskiftet kommer til å endre seg, men jeg er glad for å se at noe mindre spillstudio klarer å levere produkt av lik, og i flere tilfeller høyere, kvalitet enn AAA-selskap gjør. Clair Obscur er soleklart mitt Game of The Year sålangt, og jeg har Silksong å se frem til i år også!

Dataspill er tilbake.

Glad for å se AC Unity få oppmerksomheten det fortjener

Aldeles ikke. Det første som står i artikkelen min er at jeg forstår at jeg klager på prisen. Hovedfokuset i min artikkel er hvorfor JEG er villig til å kjøpe en Switch, og hvor gode jeg synes spillene er samt hva de betyr for MEG. Det at jeg påpeker viktigheten av å skildre ulike perspektiv på samme sak har ingenting med uvitenhet ovenfor andre sin situasjon å gjøre. Jeg bryr meg om prisen i den forstand at jeg forstår det er vondt for de som ikke har råd / synes det er for dyrt, men for min egen del er ikke prisen en bekymring. Jeg har spart, fikk igjen på skatten og har mer til overs etter jeg har kjøpt konsollen = Jeg bryr meg ikke om prisen, bare gi meg spillene. Såklart jeg tenker over situasjonen til andre, så trangsynt er jeg ikke. Håper dette oppklarer. - Julian

Tror Nintendo føler seg ganske uslåelige som du sier, spent på å se de eventuelle konsekvensene av dette! Blir nok ikke mangel på spillnytt fremover - Julian

Flott artikkel! Delte den videre - mange interessante og gode perspektiv på hvordan du har opplevd spill gjennom livet Vi er alle skrudd sammen forskjellige og det er viktig å få frem ulike historier og perspektiv rundt tematikken. Jeg elsker Nintendo sine spill, men har også en stor forkjærlighet for alt av PlayStation, (noe av) Xbox, og retrospill fra SNES og Sega Genesis holder jeg nært hjertet. *Det skal også sies at jeg anerkjenner at jeg er en privilegert ung utdannet mann med utdannet samboer og en solid inntekt, uten barn + at jeg fikk igjen et fint Switch 2 size beløp på skatten, som putter meg i en posisjon der jeg ikke kunne brydd meg mindre om prisen. Jeg vil bare ha mer av spillene jeg er så glad i Forstår perspektivet ditt godt, til tross for min «spinnville» artikkel. - Julian

Dette blir min siste kommentar her da jeg vet ikke hvordan jeg kan gjøre det mer klart og denne diskusjonen går ingen steder: Enig med de ballene med vann, men om du ser etter abilities som brukes gjennom hele spillet så får de du i starten av begge spillene. Zelda er en sentral karakter i både Breath of The Wild og Tears of The Kingdom. Begge spillene går ut på å finne ut hvor hun er og hvordan vi kan finne henne Hun, og hennes tilværelse, er kjent gjennom hele Breath of The Wild, og flashbackene omhandler i all hovedsak hennes utviklin. I Tears of The Kingdom er hun enda mer viktig, og spillets største emosjonelle øyeblikk er sentrert rundt hennes rolle i spillet og hva hun går igjennom. I begge spillene kunne ikke Link ha oppnådd noe uten henne. Takk for engasjement - Julian

Du må ha dungeons, progresjon gjennom ting i dem, og en historie som inneholder Zelda. Utenfor dette kan du gjøre mye. Problemet oppstår når du fjerner det som gjør en serie til den bestemte serien. Jeg spiller gjennom ToTK i dette øyeblikk og gjorde nettopp Water Temple. Dette er en mer tradisjonell dungeon hvorav man finner flyvende baller med vann som man må bruke kreativt for å løse problemer. Disse ballene finner man ingen annet sted i spillet. De brukes kun i denne dungeonen for å teste din problemløsning og kreativitet. Progresjonen er avhengig av hvorvidt du klarer å bruke disse ballene i kombinasjon med din companion sine abilities. Alt dette gjør du fordi HELE SPILLET dreier seg om å lete etter Zelda, som har en mer sentral del i historien enn andre Zelda-spill. Og etter din definisjon er Majoras Mask IKKE et Zelda-spill, fordi historien har ingenting med Zelda å gjøre.