Nathan Algren

Bare for å oppdatere litt: venninnen min har allerede tatt kontakt med krisesenteret, og hun venter nå på en avtale der. Etter det planlegger hun også å kontakte UDI for å prøve å få orden på oppholdssituasjonen sin og sikre en mer stabil fremtid for seg selv og barna. Hun må snart forlate leiligheten hun bor i, og per nå har hun ingen steder å dra med barna. Derfor virker krisesenter og videre oppfølging via NAV som den mest realistiske løsningen akkurat nå. Jeg vil også si at hun er en veldig god og omsorgsfull mor. Hun setter barnas behov først og ønsker oppriktig å beskytte dem. Jeg har selv vanskelig for å se at barna ville hatt det bedre noe annet sted enn sammen med henne, så lenge hun får den støtten hun trenger. Rådet ditt om samarbeid med barnevernet gir veldig mening, og vi har også tenkt at det kan være lurt at en av oss blir med henne i møter som støtte, dersom hun ønsker det. Igjen, takk for at du tok deg tid til å svare så grundig. Det er godt å lese erfaringer og perspektiver som er både realistiske og menneskelige.

Jeg ønsker råd og innspill, spesielt fra folk som kjenner det norske systemet. Jeg bor i Norge sammen med min kone og vår datter på 1 år. Vi leier bolig og har begrensede muligheter, men vi er bekymret for en nær venninne og ønsker å hjelpe henne på riktig måte. Hun er fra Mosambik og har to barn: – en gutt på 9 år, med italiensk far – en jente på 1 år. Barnets far er hennes nåværende partner, som er norsk, men han har ikke formelt anerkjent farskapet ennå. Forholdet hun er i, er preget av vold, i hvert fall psykisk vold, og det er frykt for at dette også kan utvikle seg videre. Barnevernet er allerede involvert, og bekymringen deres er at den eldste gutten kan bli utsatt for skade eller vold fra mors partner. Skolen har tidligere meldt bekymring, og dette er en av grunnene til at barnevernet følger saken. Det er altså ikke snakk om bagateller, men reell risiko for barnet. Moren ønsker å komme seg ut av forholdet, men hun står i en veldig sårbar situasjon: – hun har ingen familie i Norge – ingen økonomisk buffer – ingen bolig hun kan flytte til med barna Vi ønsker å støtte henne, men samtidig vil vi ikke gjøre noe som kan forverre situasjonen hennes overfor barnevernet eller sette oss selv i en juridisk vanskelig situasjon. Mine spørsmål er derfor: – Hva er den beste måten å hjelpe henne på i en slik situasjon? – Hva bør vi som venner gjøre – og hva bør vi absolutt ikke gjøre? – Er det riktig å oppmuntre henne til å samarbeide fullt med barnevernet og benytte krisesenter, eller finnes det andre løsninger som er bedre? Alle seriøse råd mottas med takk. Målet er kun å sikre barnas trygghet og hjelpe moren ut av en destruktiv situasjon.

Vi har bestemt oss for å ta bort Odda fra listen. Vi skal reise til både Flekkefjord og Voss i ferien, og bestemme oss etterpå. Flekkefjord er litt dyrere. Voss har mer natur og er billigere, men vinteren er litt hardere til oss(vi kommer fram varmeste sted i Spania) , og med mer snø. 😊

Takk for tipset! 🙏 Jeg har faktisk en venn i Hammerfest – han er fra Kanariøyene og trives veldig godt der. Men for oss blir det litt for langt nord, og reisen dit er ganske lang.

vi har nå tre finalister på listen vår: Voss, Flekkefjord og Odda. Alle virker flotte på hver sin måte – Voss for aktivitetene og nærheten til Bergen, Flekkefjord for det rolige kystlivet, og Odda for den spektakulære naturen. Spennende å lese erfaringene deres om disse stedene! 😊

Tusen takk. Det var en god hjelp.

Sørover så vi en by som heter Flekkefjord, som virker interessant. Kjenner du til den?

Godt poeng! det høres praktisk og rimelig ut

Takk for tipset! Vi har vært i Haugesund før, og likte ikke byen så godt, men områdene rundt var veldig fine.

Takk! Vi skal sjekke Skien området også.

Tusen takk for tipset!

takk for tipset!

Tusen takk! Dette er akkurat den typen sted vi leter etter.

Hei! Jeg bor i Stavanger sammen med min kona og vår lille datter. Vi har bodd i Norge i tre år og trives her, men vi ønsker å flytte til et sted med mer natur og roligere omgivelser. Stavanger er ganske dyrt å bo i – vi betaler nå 15 000 kr i måneden+ strøm for en leilighet med to soverom + . Min kona jobber som sykepleier på sykehuset, spesialist i psykiatri. Jeg er utdannet regnskapsfører og finansrådgiver, men jobber for tiden som assistent i barnehage. Vi har begge norsk på B2-nivå. Vi leter etter et sted som er trygt og hyggelig for en liten familie, hvor vi kan spare litt mer penger og samtidig ha god tilgang til naturen. Vi ønsker oss et rolig miljø, men med nok muligheter for jobb og et aktivt lokalsamfunn. Vi er fleksible når det gjelder arbeid, men det hadde vært fint om det var innenfor våre fagområder. Har noen tips eller erfaringer om steder som kan passe for oss? Tusen takk for alle råd!

Jeg har en 20 % kontrakt med et vikarbyrå og jobber som assistent i en barnehage hver dag. Firmaet tilbyr ikke fast kontrakt på 100 %, og jeg tror kanskje det er fordi det er bedre for dem. Lønnen min er under 200 kr i timen, og jeg tjener mellom 25 000 og 27 000 kr i måneden. Hvis jeg blir syk, noe som er vanlig i dette yrket med mange virus, mister jeg mye av lønnen min hvis jeg ikke får betalt for sykedager. Hva synes dere? Er det riktig at jeg ikke får betalt når jeg er syk?