Grønn420

For du har ikke moraliserende og nedlatende holdninger ovenfor for eksempel kvinner, eller?

Den som sier sånt har selv valgt kvinnen de betaler regninger for.

Reddit subs for gitt hobby er 10/10, sosiale medier som instagram og tik tok har bare blakka meg og ikke helt vært en verdig kilde til inspirasjon da mye er reklame.

Løsningen jeg presenterer om fullstendig økonomisk trygghet for henne i tilfelle brudd, samt oppsparing til hennes pensjon? Ja, da klapper jeg i hendene, sånn oppriktig. For da er det jo ikke noe problem med den livsstilen i det hele tatt. Ingen taper. Begge vinner. Likestilling.

Pøh. Jeg ønsker ikke en mann i senga men jeg ønsker de i samfunnet på veldig mange andre måter. Enkelte menn må forstå at bare fordi ingen (der er sannsynligvis noen men satt på spissen, da) vil ha sex med de så betyr ikke det at de er verdiløse. Jeg ville aldri pult psykologen min eller fastlegen min, men de betyr likevel ekstremt mye for meg fordi de har vært kjempe viktige menn i mitt liv. Samme med menn i familien, og gode kollegaer. Og dette er jeg ikke alene om!!

Jeg har en teori om hvorfor menn har en tendens til å lytte mer til "husmoarktivister", men jeg tror jeg skal holde kjeft... Men kan si så mye som at disse fire damene er på ingen måte representative for alle unge kvinner, nei. Av de mange unge kvinnene jeg kjenner så er det èn som har stiftet familie, da både hun og mannen var ferdig med fagbrev veldig tidlig. Hun er ikke hjemmeværende, men har ytret ønske om å være det, men med hans lønn alene går ikke det. Stort, dyrt hus, flott bil og et par unger, det er dyrt, det.

Helt innafor å stille kritiske spørsmål til det man kan kalle en ekstrem livsstil. For jo, det er ekstremt å droppe utdanning, ikke være i jobb og gi den ene parten i forholdet all økonomisk makt i en relasjon, i 2025. Det er ikke noe feil med å velge livsstilen om visse vilkår er oppfylt, og økonomisk trygghet sikret for den parten som stiller seg svakest. For eksempel garanti om oppspart pensjon, egen konto hvor det jevnlig settes inn penger som den hjemmeværende kan disponere selv til eget bruk og til sparing, på forhånd avklart hvordan hus og andre midler skal fordeles ved skilsmisse osv. Men hvor mange menn går med på dette - og ikke minst, har råd til dette? Det tror jeg er svimlende få. Og det sier veldig mye om hvordan de ser på relasjonen og kvinnen de setter til å gjøre husarbeid og oppdra unger. Dette er noe unge kvinner MÅ høre og trenger å vite, og så kan de da valgene sine deretter. De blir utsatt for nok "ekte kjærlighet"-propaganda som det er, og vi lærer fryktelig lite om monogami og biologi i skolen. Hadde vi lært alt vi burde vite, så hadde nok enda færre valgt å gifte seg, ei være i monogame relasjoner. Vi blir servert løgnen om at monogami fungerer og er det eneste riktige i en intim og nær relasjon mellom to mennesker, når sannheten er at det for de aller fleste ikke fungerer. Men dette er en helt annen debatt, men av relevans. Og heldigvis gjør sosiale medier en utrolig god jobb her. Kvinner lærer mer om seg selv, menn, hvordan relasjoner fungerer, hva de kan forvente i en relasjon osv. Og vi ser at flere og flere kvinner velger å være single. Forstå det den som kan.

Og det er mange måter å løse den problemstillingen på. Den eneste løsningen er ikke at kvinnen skal ta seg av alt hjemme mens mannen er i arbeid. Det vi derimot ser at flest kvinner klager på, er at mannen ikke bidrar hjemme - og da jobber både mann og kvinne. Det bildet man har av "tradewife" livet kommer fra sosiale medier, hvor disse kvinnene får betalt for å produsere innhold. I det virkelige liv vil en slik livsstil være svært vanskelig å opprettholde for de aller fleste, og de færreste har lav nok standard til at en halv million i årsinntekt er nok til å få ting til å gå rundt. Senker man forventninger og krav betraktelig så kan nok alt være mulig, men de færreste ønsker nok det, da "tradwife" livet blir sett på som "luksuriøst". Også viktig å påpeke at en kvinne bør aldri finne seg i en slik livsstil uten å blande inn advokat, og få det svart på hvitt at ved skilsmisse skal alt fordeles rettferdig, og mannen skal også spare til hennes pensjon - og da ikke så lite som mulig, men nok til at hun skal leve godt, akkurat like mye som han sparer til sin. Det skal være gjensidig tillit; kvinnen skal stole på at hun er trygg økonomisk i relasjonen OG når relasjonen tar slutt (la oss være ærlige, ingenting varer i dag), og mannen kan jo håpe så langt det lar seg gjøre at skilsmisse ikke vil skje, slik at han slipper å lide økonomisk. Unge kvinner må gjerne velge denne livsstilen. Men det er viktig at de opplyses slik at de ikke tar dumme valg, for du kan leve et slikt liv uten å havne i økonomisk ruin når relasjonen tar slutt, men det krever tillit og samarbeid med mannen. Og vil han ikke gå med på det, da har du allerede svaret. Han vil ikke forsørge deg, og han setter heller ikke pris på deg og arbeidet du gjør for han.

For ikke å snakke om at det blir vanskeligere å oppdage overgrep og vold i hjemmet når barnet ikke er sosial med andre barn og voksne.

Og sykefraværet blant kvinner vil ikke gå ned om vi får flere barn, det kan jeg vedde levra og ene nyra mi på. Skal flere være hjemme, og kanskje i tillegg snylte på staten fordi mannen deres ikke har råd til å forsørge de, så vil vi også få store problemer med arbeidskraft.

Klart jeg mener det, hvorfor skal jeg ellers skrive det?

Du tåler ikke at noen mener noe annet enn deg?

@Fatninja Hva som fungerer for MENN i andre land, mener du? Hvor mannen er i sentrum og kvinnen og hans barn skal alle tilbe han? 😂 Den såkalte "kjernefamilien" du gnåler om er kun en fordel for maktsyke menn som bryr seg kun om seg selv.

Mennesker er like forskjellige som de er like.

Hvorfor i alle dager skal vi reprodusere i en slik verden med så mye ondskap? Nei, ellers takk. Det finnes ikke noe jævligere enn menneskeheten.