Hjelpes, dette ble mye tekst.. ikke bare er jeg.. nei, det blir vel feil å si desperat, og frustrert blir for lett.. men det gjorde hvertfall godt å få det ut.. så til den som henger med helt til endes, på forhånd takk!
Mann 44, ufør, delvis pga. psyken, og har i en årrekke stått mer eller mindre fast på imovane/stilnoct for søvn, og valium for panikkangst.
Både fastlege og psykiater har vurdert det dit hen, at skadeomfanget av et mer eller mindre tilfeldig søvnmønster nok kan ha lik så store konsekvenser som å stå fast på en relativt lav dose benzo - total døgndose 10mg, over det ryker førerkort.
I begynnelsen vekslet jeg mellom imovane og stilnoct for å unngå toleranseoppbygning, noe som fungerte fint i flere år, mens valium ble tatt mer sporadisk. Etter hvert har jeg funnet ut at toleransen kan lures ved å veksle mellom alle kombinasjoner for å få sove, som 10mg imovane, 10mg stilnoct, 10mg valium, 5mg imovane + 5mg stilnoct, 5mg imovane + 5mg valium, eller 5mg stilnoct + 5mg valium.
I tillegg har jeg tatt opptil flere pauser hvert år, fra en uke opp til en måned.
Nei, det er ikke placebo. Jeg har ved enkelte anledninger tatt zyrtec ved en feiltakelse, men til ingen nytte, ingen søvn.
Jeg har vært uredet i alle bauger og kanter, inkludert søvnsenter, men det eneste som har fungert, er benzo.
I fjor vår mistet jeg fastlegen, gjennom 16 år, etter at han gikk av med pensjon, og i fjor høst mistet jeg psykiateren, gjennom 4 år, etter at også han gikk av med pensjon. Etter det har jeg gått som en kasteball fra vikarlege til vikarlege på tildelt legesenter.
Ikke to ganger har jeg truffet samme lege, men ingen av de har hatt problemer med å fornye reseptene mine.
Da jeg nok en gang måtte fornye reseptene mine i august i år, hadde jeg atter en gang fått tildelt ny vikarlege - hele 26 år gammel, for sikkerhets skyld.
Denne møtte meg med en arrogant mine, og nærmest uten en ordveksling bare gikk rett på sak og sa at medisinene mine var skrevet ut på feil indikasjoner, og fulgte opp med at mine forrige leger nok bare hadde skrevet ut medisinene "for å slippe å høre på maset mitt", som svar til min -saklige- protest og redegjørelse for hvorfor jeg brukte medisinene som jeg gjorde.
Avhengighetsfaren var så stor, mente han, til tross for at jeg kunne fortelle at jeg gikk en måned uten hvert år, uten nevneverdige abstineser, og at jeg på daværende tidspunkt hadde vært tom for alle medisiner i over 14 dager allerede. På toppen av det hele satte han meg på en nedtrappingsplan, hvor jeg skulle begynne å ta 2mg valium morgen og kveld - til tross for at jeg allerede hadde vært over 14 dager av de.
Han lukket bare ørene for absolutt alt jeg sa, så da holdt jeg like godt kjeft, bare to minutter inn i konsultasjonen.
Kan en tilfeldig vikarlege virkelig gjøre om på en innarbeidet behandling på den måten, med et pennestrøk, og det i det hele tatt når jeg påpeker at jeg enda ikke har fått ny psykiater?
Etter å ha gått tom ut september, har jeg i løpet av oktober, november og snart halve desember, inntatt benzo en håndfull ganger, av noen piller jeg har klar å gjemme unna til når det virkelig kniper.
Abstinenser? Så lite at det er knapt verdt å nevne, annet enn at søvnen er fullstendig håpløs og upålitelig, og en heller beskjeden angst rebound.
Jeg har selvfølgelig ingen garanti for at jeg ikke tilhører en av de ytterst få som ikke merker noe før plutselig lang tid etter seponering, men likevel...
Ufør på 4. året, utenfor arbeidslivet, og nå også utenfor det lille jeg hadde av sosialt liv.. det går ikke an å planlegge noe som helst når du ikke aner om du i det hele tatt får sove, og ender opp med humpe deg gjennom natta og påfølgende dag, i påvente av å kunne legge seg neste kveld, og prøve igjen i morgen..
Økt risiko for demens en gang i fremtiden, er en liten pris å betale for å prøve å kunne ha et liv i dag.
Kan en tilfeldig vikarlege virkelig gjøre dette med et pennestrøk, eller er dette såpass søkt at det kanskje ikke bare er paranoia når det begynner å demre en forklaringsmodell hvor min psyke X kan ha ringt inn en bekymringsmelding, på gudene vet hvilket grunnlag?
Nei, ikke vet jeg.. jeg prøver bare å få regnestykket til å gå opp.. og forhåpentligvis få tilbake en verdig hverdag.
