Broer

9/11 og 22/7 blir bare småtteri sammenlignet med 7/10. De generasjoner som er født og oppvokst i Israel ser på Israel på sitt rettmessige land og hjem. Den traumen de opplevde og opplever fra 7/10 er svært sterk. Det er ikke deres generasjon, som er født og oppvokst i Israel, sin skyld at dette skjer. De har et legitim sinne, da de ikke er skyld i sine forfedres forbrytelse. Denne generasjonen ønsker å leve i fred. All drap på palestinerne ligger på HAMAS. Likevel vil jeg påpeke, Israel har et ansvar for å unngå unødige drap på sivile, selv om HAMAS bruker mennesklige skjold.

Brutaliteten på drapene overgår antallet drepte. Å sende raketter mot et sykehus med HAMS soldater som akkurat har voldtatt barn eller puttet barn i en ovn tenker jeg er legitimt. Årsaken til min tankegang rundt dette er at man må ta tak i roten med en gang. Slike handlinger tilsier at man må gjøre noe, ikke sitte stille - da risikerer man at slike handlinger normaliseres og man kan fortsette uten konsekvenser med fremgang.

Som førstepost i dette forumet: Veldig vanskelig og komplisert tema, Palestina og Israel konflikten. Forenklet ble staten Israel opprettet på bakgrunn av 2. VK. Verdenssamfunnet akseptere det, den gang, og de som er født og oppvokst i Israel ser på Israel som sitt land og hjem. Dette er realiteten. Å pjatte/mase/argumentere hvem som bodde der for 100 eller 20 år siden blir bare dumt og avsporer dagens situasjon. Situasjon er slik i dag at Israel er et land, og det må aksepteres. Israel må slutte med å utvide sine territorier. Den enes forbrytelse forsvar ikke den andres. Men slik situasjonen er nå, i Gaza og Israel, tror jeg ikke at antall døde skal diktere hvem som er værst eller ikke. Hamas fikk nok, men likevel klarte de ikke å styre seg. De mistet all sympati og gikk til angrep mot de sivile. Vel, det gjør også Israel nå. Forskjellen er hvordan: Angrep på en musikkfestival med lykkelige ungdom, planlagte drap av familier, tortur og voldtekt av kvinner og barn. Det å putte et barn i en stekeovn sier sitt. Om mine naboer kunne utføre slike umenneskelige handlinger, ville jeg satt tydelige markeringer på mine grenser og handlet usympatisk om de angrep meg.