tamsyf

Plonky skrev (4 timer siden):

Om du skal ta doktorgrad eller ikke ville jeg ikke tenkt for mye på akkurat nå. Du skal først i gjennom 5 år med studier, og mange er veldig lei av å være student når slutten på masteren nærmer seg. Dersom du merker at du ønsker å lære mer når du nærmer deg slutten av masteren ville jeg vurdert å ta en doktorgrad, men husk at det er 3-4 år med videre studier der du jobber veldig mye alene. 

Angående jobbmuligheter kommer det litt an på hva slags forskning du ønsker å drive med. Karakterene har også mye å si da det ofte er konkurranse om de beste/gøyeste jobbene. Det er hovedsakelig tre typer forskning du kan drive med:

1.  Dersom du skal forske i akademia, altså på et universitet, må du ha en doktorgrad (du må også ofte gjennom flere post-doc posisjoner etter endt PhD før du begynner å lete etter fast jobb). Som forsker i akademia bestemmer du stort sett selv hva du vil forske på, men du må hele tiden søke om funding fra forskningsrådet etc. 
2. Om du ønsker å jobbe på et forskningsinstitutt, e.g. SINTEF, er ikke doktorgrad et krav. I utlysningene står det vanligvis at du må ha master eller doktorgrad. Jeg vil anta at det er en fordel å ha tatt en doktorgrad, men jeg vet om flere som har fått jobb i SINTEF etter endt master. Disse har ofte hatt sommerjobb i og/eller skrevet masteroppgave for SINTEF. På et forskningsinstitutt må du også ofte søke etter funding (konkurrerer med akademia), samtidig som du også har kunder i industrien som du forsker for. Fordelingen av de to typene forskning kommer an på hvilken forskningsgruppe du jobber i, noen er mer teoretiske enn andre. 
3. Til slutt kan du også være forsker i industrien. Her forsker du på det bedriften du er ansatt i ønsker, e.g. om du jobber i en bedrift som lager sensorer forsker du på hvordan de kan lage sensorene billigere og bedre (skape konkurransefortrinn for bedriften). Om du må ha en doktorgrad for å forske i industri kommer an på hva bedriften holder på med. Enkelte bedrifter foretrekker PhDer da de har mer faglig tyngde, andre foretrekker folk med master da de er billigere å ansette.

Den er grei! Fint å få så god og fyldig informasjon  Stor hjelp for en litt usikker student!

Plonky skrev (19 timer siden):

Fysmat er mer fokusert på teori enn andre sivilingeniørlinjer. Der andre linjer fokuserer på hvordan å bruke gitte ligninger til å løse gitte problem fokuserer fysmat mer på bakgrunnen bak ligningene og hvor de kommer fra. Dette merker man allerede fra første semester da fysmat hadde (usikker på om det fremdeles er slik) egne forelesere i mattekursene. Fysmat passer bra til deg som lærer basert på forståelse. Dersom du lærer basert på pugging kan fysmat bli hardt.

Etter å ha gått fysmat har du veldig mange jobbmuligheter. Siden fysmat fokuserer veldig generelt på fysikk og matematikk, og programmering er en sentral del av studiet (i hvert fall på teknisk fysikk), er du til en viss grad kvalifisert til alle jobber der regning eller programmering er en sentral del av jobben.

For å jobbe innen teknologiutvikling er fysmat et bra valg da mesteparten av dagens teknologi er basert på det som begynner å bli ganske avansert fysikk. For en jobb innen AI og maskinlæring er nok folk som har gått på data bedre kvalifisert, men det er ikke umulig. Maskinlæring har begynt å bli en ganske viktig del av fysikken, så det kan til og med være du klarer å få deg en masteroppgave innen maskinlæring selv på fysmat. Personlig kjenner jeg flere som jobber som forskere i SINTEF og FFI, men mestparten av disse har tatt en doktorgrad etter fysmat. 

Takk for et godt svar!

Opplever du at man må helst ha en doktorgrad for å jobbe innen forskning, eller kan det holde med en master? 

Hei,

noen som vil dele erfaringer med fysmat? Eventuelt videre jobbmuligheter? Jeg er ganske interessert i teknologutvikling, klima/rom-forskning og generell fysikk. Er også interessert i AI og maskinlæring. Tenker fysmat kan dekke mye av disse interessene og i tillegg gjøre meg fleksibel når jeg skal søke jobb. Noen som har fått jobb i f.eks sintef, kongsberg, abb eller ffi?