Pamp

Forresten, har du prøvd å skru den på uten å ha den ødelagte høytalerkabelen koblet til? Kan hende kabelen er blitt kortsluttet…

Hmm, synd det ikke løste seg. Men det begynner vel å bli vel seint å lytte på musikk (og skrive på forumet) nå 😁

Så lenge det kommer lys fra forsterkeren, tror jeg ikke der er noe sikring som er gått. Mistenker litt at det kan være en kondensator som har tatt kvelden. Men dette blir bare spekulasjoner.

Håper det ordner seg! 😊

Du kan også forsøke en factory reset som beskrevet her (vil fjerne alt av innstillinger):

https://usa.yamaha.com/support/faq/audio_visual/8964.html

Dersom feilårsaken faktisk er den som beskrives under “The power does not turn on” i bildet ditt, tipper jeg denne vil fikse biffen. Blinker standby-lyset ditt som beskrevet under “cause”?

Hvilken ledning er skadet? Strømledningen inn til enheten, eller en av høytalerkablene?

Du skriver at forsterkeren sluttet å virke - skjedde dette mens den var i bruk? Hva skjer når du forsøker å slå på forsterkeren - lyser noe opp i det hele tatt, hører du releer som lager klikkelyder? Har en eldre Yamahaforsterker som etter oppkobling skrudde seg av, rett etter å ha blitt skrudd på. Da var problemet at en tråd på ene høytalerkabelen hadde lurt seg bort til metallchassiet på forsterkeren, slik at det skapte en kortslutning. 

Om du ikke finner ut av det før du evt. må sende inn forsterkeren på service, regner jeg med at det ikke skader å prøve å resette forsterkeren som beskrevet i løsning 2 / 8. Kan hende forsvinner noen innstillinger 😊

Fordi Google respekterer finn.no’s robot.txt. Hvorfor Finn ikke ønsker crawlere, vet nok de best selv 😊

Når jeg tenker meg om, tror jeg faktisk den likevel vil “falle innover” mot L2! Tenker man seg et objekt som starter i L2 og beveger seg i rett vinkel ut fra linjen mellom sola og jorda,  vil gravitasjonskreftene virke innover mot L2 langs dette planet.

Den er vel stasjonert i et likevektspunkt i gravitasjons(kraft)feltene til jorda og sola. Sola er mer massiv og trekker mer enn jorda, derfor er likevektspunktet L2 nærmest jorda. 

Min hypotese ang. at den går i bane rundt L2 er at den kanskje gjør det omvendte av hva en satelitt gjør: så lenge satelitten har riktig fart og radius, vil den holder seg oppe på grunn av kontinuerlig akselerasjonsendring. Den faller, men taper ikke høyde. Tilsvarende burde det vel gå an for en satelitt å gå i bane rundt et slikt likevektspunkt mellom to himmellegemer. Den faller/trekkes da kontinuerlig utover langs planet som treffer L2 og er rettvinklet på en tenkt akse mellom sola og jorda. Så lenge den får riktig radius ut i fra egen fart vil den danne en stabil bane… 

Takker for svar! 

Bare for å presisere, dette er på ingen måte noen dealbreaker sånn som situasjonen er nå, med pandemi og smittefrykt osv. Er jo glad i jenta, og forstår jo prioriteringen hennes.

Har ikke vært i noe seriøst forhold sia ungdomstia (i den grad man kan kalle sånne forhold seriøse), så har vært litt i tvil om hva som er innafor og ikke. Ønsker så klart ikke å gjøre noe stor greie ut av det, så tenkte det var greit å spørre her inne først. Ut i fra det dere skriver, er det innafor, og bekymringen min er derfor uberettiget. Man skal jo gi og ta i et forhold. Så får jeg heller ta det opp i “fredstid” dersom det skulle vedvare etter pandemien har roet seg, evt. om det eskalerer. Ønsket en reality check, og det har jeg fått 😊

Traff ei jente i høst som jeg har rukket å bli ganske glad i. Vi har vært sammen i 3-4 mnd, er begge studenter i slutten av 20-åra. Føler vi matcher godt, og har hatt det fint sammen så langt. Men det er noen situasjoner som gjør meg litt i tvil. Det går da på hennes frykt for selv å bli smittet, og å smitte andre.

Hun bor i et kollektiv med to andre jenter. Jeg ble invitert til en middag sammen med disse i høst. Kjæresten til hu ene skulle også være med, han studerer i Polen, men var innom på besøk. Så ble jeg syk 4 dager før middagen, men frisknet til etter noen dager. Koronatest var såklart negativ. Ringte henne på selve dagen og sa at jeg nå var blitt nesten frisk, men fikk til svar at det “nok var best” at jeg holdt meg hjemme. Fordi kjæresten til hun i kollektivet snart skulle reise tilbake til Polen, og han burde jo ikke risikere å bli smittet.

Hjemme har hun også noen besteforeldre godt oppi åra som hun har et nært forhold til. Klarte selvsagt å bli småsyk ei ukes tid før hun skulle reise hjem til jul. Nok en gang, negativ koronatest, og frisknet til etter noen dager. Det ble ikke akkurat den avskjeden jeg hadde sett for meg. I stedet for å tilbringe helgen sammen som planlagt, møttes vi utendørs, og avsluttet med en hurtig, nærmest motvillig klem før hun reiste hjem. Ikke noe dårlig stemning altså, men jeg følte meg litt “snytt”.

Det er jo prisverdig at hun tar så mye hensyn til de hun har rundt seg. Men føler at jeg havner litt i andre rekke. Dette er nok noe jeg burde ta opp med henne, men jeg vil jo da argumentere for min egen egoisme - mitt eget ønske om å treffe henne. Jeg skjønner jo at det er litt krise å bli syk i disse tider. Så frykter jeg jo også at det har noe med mismatch i følelser å gjøre. Hvis hun hadde følt det samme som jeg gjorde, ville hun kanskje gitt faen og truffet meg likevel? “If there’s a will, there’s a way” osv..

Det jeg egentlig lurer på, er om dere hadde funnet dere i samme situasjon? Hadde det ikke vært for at det er korona osv., hadde jeg ikke orket så mye forsiktighet. Og så vet vi jo så altfor godt at denne pandemien bare varer og varer…