LarsEdward

Hei,

Kontakt meg på Messenger så kan jeg gi deg litt mere utfyllende informasjon. 

I lys av Gjerdrumkommisjonens betydning for både de etterlatte etter skredet, samfunnet rundt og for fremtidig håndtering av kvikkleire i Norge er det viktig at dens arbeide vurderes kritisk av relevante fagmiljø for å sikre at vi reduserer usikkerheten og risikoen knyttet til kvikkleire så mye som mulig. Når Multiconsult sitt bidrag vurderes etter de samme kriterier som hver dag brukes for å vurdere geologiske modeller brukt i oljebransjen så er resultatet dessverre slik jeg har konkludert i min kronikk.

I forhold til betydningen som legges på skråningsstabilitet i geoteknisk metodikk må det forventes at det er en sammenheng mellom skredforløpet og de beregninger som gjøres. I og med at det ikke er en relasjon mellom beregningsflater og terreng etter skred, og de initielle utglidningene i Steg 0 er beskrevet som mye mindre enn de indikerte beregningsflatene, så ser det imidlertid ut til at denne sammenhengen mangler. Det kunne derfor være relevant med et grundigere begrunnelse for de beregninger som er gjort, og hvordan de er relevante for det faktiske skredforløpet. Dette spesielt i lys av at forklaringsmodellene for bruddmekanismen nok er mer nyansert enn det som legges til grunn i geoteknisk metodikk. Videre savnes det også et tilsvar på de andre punktene som er tatt opp, bruken av 2D snitt kontra 3D/4D modeller og manipulasjon av parameterverdier.

Jeg støtter forøvrig Klumpfotens kommentarer og ser frem til et konstruktivt tverrfaglig samarbeide der geoteknikernes kompetanse om bygging på vanskelig grunn kan kombineres med geologer, geofysikere, geostatistikere og andre relevante fagdisipliners bidrag til et tryggere samfunn.

Slik professor emeritus i geologi ved Universitet i Oslo, Johan P. Nystuen, påpeker is sin anmeldelse av Rune Østgård sin bok "Kvikkleire - farlige teorier" https://geo365.no/ytring/kontroversielt-om-kvikkleire/ så er forståelsen av bruddmekanismer og bruddutvikling for kvikkleireskred litt mere nyansert enn det som normalt anvendes i geoteknisk praksis. Videre så vil jeg påpeke at en 3D representasjon, basert på en 4D geologisk forståelse, er en forutsetning for å kunne belyse noe som helst som er relatert til undergrunnen. Det var nettopp fordi man konstaterte at idealiserte 2D snitt ga feil resultater at man startet utviklingen av 3D/4D modellering. Dette er imidlertid en viktig diskusjon som jeg håper at et tverrfaglig miljø med geoteknikere, geologer, geofysikere, geostatistikere og andre disipliner kan fortsette.

Stabilitetsberegninger må utføres i tverrfaglig samarbeide med utgangspunkt i 4D geologiske modeller. Idealiserte 2D-snitt gir for stor usikkerhet, spesielt for skred i flatt terreng og skred med sideveis utvikling.