Magnus Nyborg

Er det strømnettet eller produksjon som er hovedutforing i samfunnet for tiden?

 Lading på kalt batteri og med lav effekt gir større tap, slik at forbruket totalt øker. Spesielt i den kalde årstiden.  For meg som har variabel strøm i stedet for spot, er det derfor hensiktsmessig å lade når jeg kommer hjem med varmt batteri. Forbruksmessig vil det vel også lønne seg at alle lader med god effekt rett etter bruk, selv om det prismessig ikke nødvendigvis er gunstig.  Synd at skåning at nettkapasitet og strøforbruk her virker mot hverandre.  Hva bør prioriteres? Skulle gjerne sett noen forsøk på hvor mye det utgjør ved ulike temperaturer og ladehastigheter.

Dersom det endres, må det være til kontinuerlig sommertid, ikke vintertid.  Norge er et kupert land, og mange vil få betydelig nedsatt livskvalitet om sola går ned en time tidligere om sommeren. Det er vesentlig forskjell på å kunne oppholde seg ute når sola går ned bak et fjell kl 19 i stedet for kl 20! 

Testing av tannbørster og anbefalinger om hva som er gode tiltak, virker ofte litt ensidige.  Tenner våre er utrolig holdbare, med en veldig sterk emalje, innfesting med fjæroppheng som gir nok stabilitet til å kunne tygge hardt mot hardt, men samtidig nok fjæring til at de sjelden skades.  Ikke minst kan de ha en levetid på kanskje 90-100 år i aktiv bruk.

Emaljen kan slites vekk, ikke alle har like sterk emalje.  Dersom tannkjøttet trekker seg tilbake, enten det skyldes mekanisk skade fra pussing eller bakterier på tennene - eller annet, avdekkes deler av tannen som ikke har emalje.  Disse delene av tenner har porer, som kan være svært følsomme for temperaturendring osv.  Slike skader kan derfor være svært smertefulle i perioder, selv om det ikke er bakterielt fremkalte hull.

Pussing av tenner er et godt hjelpemiddel for å hold bakterietallet nede, da endel bakterier lager syrer som tærer på emaljen.  Samtidig er det som med annen mekanisk håndtering - det sliter.  Det sliter på emaljen og det sliter på tannkjøttet.  Tenker vi i et 10-20år perspektiv, spiller dette kanskje lite rolle i praksis, men tenker vi i et 50-60års perspektiv risikerer en å lage endel problem med forebyggingen.  I allefall om en ikke tar nødvendige forhåndsregler.

Varighet?

Hvorfor anbefales det alltid svært langvarig pussing?  Jeg ser klart at det gir en bedre effekt mot bakterier enn kortvarig, men det vil helt klart også gi økte pusteskader på sikt.  I teorien vil dobbelt så lang tid forventes å gi pusteskader etter halvparten så lang tid.  Hvor stor er gevinsten i forhold til risikoen?

Mykhet og trykk?

Myk versus har børste - i artikkelen vises det til myk børste som føles mindre effektiv.  Mye børster har trolig kortere kort holdbarhet, da de er avhengig av spensten i fibrene, men du kan også forvente mindre pusteskader på emalje og tannkjøtt.  Og det er også naturlig å spørre seg - mister du effekten spensten på tuppene av fibrene gir om du trykker tannbørsten hardt inn.  Så å ha en eller annen form for varsel om når du har riktig trykk hadde kanskje vært gunstig.  Burde vel ikke være umulig å få til med all elektronikken de putter inn?

Frekvens i ossilering?

Så vidt jeg forstå vil høy frekvens gi bedre fjerning av bakterier.  Det er vel noe av gevinsten med elektriske børster.  Samtidig er det, som det så vidt ble nevnt under en av børsten ting som tyder på at for høy frekvens kan ha skadelige effekter.  Det hadde derfor vært hensiktsmessig å oppgi frekvens på de ulike børstene, og samtidig informere om hva slags grenser som er vurdert som uheldige. Så kan den enkelte velge hva de prioriterer.

Og litt annet:

Noe som i og for seg ikke har noe med testen å gjøre, men som kan være nyttig å være bevisst på.  Mht pusseskader, bør en enten å la være å utsette tenne for syre (eple, juice, syrlige søtsaker osv) siste timen før tannpuss eller bruke endel tid på å nøytralisere syrene med f.eks. syrenøytraliserende tyggegummi, før en pusser. Syrene gjør at emaljen blir mer utsatt for pussing, og en får mer slitasje.  Og vil en likevel pusse, så er det bedre å gjøre det kort og forsiktig for å finne et kompromiss mellom gevinst mellom rensing og varige slitasjeskader.

Ser mange legger mye oppmerksomhet og kanskje penger i utstyr til overvåking av forbruk, men ser ikke for meg at jeg orker det. For meg er strømmen et hjelpemiddel, ikke en hobby.  Så regningen får bli det den blir. 

Men noen av trådene har luftet en problemstilling jeg kunne tenke meg å høre om noen med mer kunnskap kunne gitt tilbakemelding på.

Lading av elbil:

Jeg har tidligere lest at en bør lade elbil mens batteriet fortsatt er varmt etter kjøring, ellers vil forbruke gå opp pga at batteriet må varmes på nytt.  Hvor mye økt forbruk er det snakk om her?  Og hvordan blir kostnaden i forhold til til å vente.  For meg som ikke har spotpris, vil det vel uansett ikke være lønnsomt å vente.

Også rask versus langsom lading er diskutert.  Forstår det slik at langsom ladning øker forbruket pga mer tap i varming av batteri.  Hvor mye er det snakk om her? F.eks. i prosent. Min lader gir 32 A,  leser endel bruker 6A.  På en 10-80% ladning vil vel forskjellen kanskje være 8 (som jeg ser bilen angir nå) og minst 24 timer?

Videre har jeg forstått at når det finnes vann i magasinene, kan vannkraft reguleres raskt opp og ned.  Hva er da mest miljøvennlig i Norge - den reguleringen det stimuleres til nå, eller å lade med en gang og med OK effekt (så sant nettet ikke bryter sammen - tror ikke det gjør det i grisgrendte områder der jeg bor)