Only Me

_Vegard skrev (5 minutter siden):

Fordi jeg hadde det på ungdomsskolen med tentamener og karakterer på vitnemål. Hvis det ikke er sånn lenger så er det bare bra.

En karakter betyr ikke nødvendigvis eget fag. Jeg hadde ikke mindre enn fem karakterer i faget norsk på ungdomsskolen da jeg fikk mitt vitnemål: Norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål skriftlig og norsk muntlig som standpunktkarakterer, de to første også som både eksamenskarakterer. Jeg hadde bare faget norsk likevel og faget utgjorde ETT fag med tilsvarende vekt da jeg søkte vgs og gjennomsnittskarakter skulle regnes. 

.berZerk skrev (19 minutter siden):

Nei

Hjertelig takk  for levering av et godt argument for betydningen av - og viktigheten av - sidemål, presis slik jeg påpekte over: Betydning av å gjøre noe med språklig forståelse så vidt lengre enn egen nesetipp  og litt lengre enn egen andedam hvor alt derfor tilsier behov for utvidelse av såvel kunnskap som forståelse innen fagfeltet norsk. 

_Vegard skrev (15 minutter siden):

En ting er sikkert, det burde ikke være et helt separat fag med egen eksamen på skolen.

Ditt svar impliserer at du oppfatter  sidemål/nynorsk  som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

Alexander.jeppson skrev (På 29.10.2021 den 22.51):

Klarer ikke å finne ut av det? Hva betyr huglaug? 🤯

Vanligvis blir jeg bare irritert når jeg opplever at en ny bruker på et forum vekker til live tråder som har vært inaktive i årevis, men i dette tilfellet gjør jeg unntak pga følgende: Det er 15 1/2  - femten et halvt år!! - siden brukeren Isbilen stilte et samlet forum spørsmålet en ny bruker tar tak i, men i løpet av de 15 1/2 årene har ingen - I N G E N ! - på forumet faktisk besvart Isbilens helt kurante spørsmål: Vår nye bruker - velkommen til forumet, selv om jeg ikke er mange dagene eldre selv -  burde strengt tatt klart å finne ut av dette på egen hånd, men sett fra annen vnkel: Dersom man faktisk klarte å finne ut av alt man burde klare å finne av selv fikk et forum tiltenkt bl a spørsmål om språk  liten verdi. 

Huglaug er et ord som første gang ble registert brukt av de norske språkmyndigheter for et par et par tiår siden, for øvrig samme møte som tankespinn. Det er imidlertid lett å lede ut meningen av fordi det er satt sammenav to gamle og velkjente ord i nynorsk, nemlig hug og laug  Laug kan ha med bading å gjøre, jfr “lau(ga)rdag” som var badedagen, men sammensetningen her viser at det må ha å gjøre med ordets andre mening, forening/sammenslutning. Hug har å gjøre med hva som er ens hjerte og/eller hjerne kjært.. (Husker engang at en elev i klassen omskrev bokmålssetningen “jeg elsker deg av hele mit bevende hjerte” til nynorsk som “eg hugheld deg av heile mi hoppande blodpumpe”. Språkteknisk sett hadde han jo helt rett, men betydningen av synonymers mer sublime nyanser hadde til en viss grad gått tapt på veien kan man trygt si...) Alså er huglaug en forening/sammenslutning som har noe/noen medlemmens hjerte/hjerne har kjær(t) felles, på bokmål altså tilhengerforening/-klubb og på norwinglish “fan club”. 

Første gangen uttrykket ble observert var i”huglauget åt Audhild G Rotevatn”, en journalist det står språkrespekt av! Fr Rotevatn rystet Universitetet i Oslo dypt i sin akademiske sjel ved ganske enkelt uten videre levere sin masteroppgave i statsvitenskap på nynorsk og hun rystet nok en del Oslo-lyttere hos NRK dypt i sjelen også Hun var nemlig nyhetssoppleser og sportjournalist i 1993-2003 (innomNorge Rundt som programleder en periode også) gikk så over til kanal 24, ut i barelspermisjon og inn som redaktør av Allkunne, digitalt leksikun på nynorsk. Fra hennes hånd ble alltid levert nynorskmanuskripter i en kvalitet som virkelig både holdt vann og hadde klang, det var derfor absolutt ikke ufortjent at hun i 2004 fikk kringkastingsringens pris for god språkføring. 

Tid for en ny oppgave – høy tid også etter 15 1/2 år! - og la oss holde den enkel basert på den i gjennomsnitt elendige nynorskkunnskapen forumets brukere i gjennomsnitt later til å ha: Kan noen nynorsk som holder til en fortjent ståklarakter i nynorsk som sidemål vgs III tar de denne på strak arm. 

Tri ord har eit klårt indre hopehav; namneordet “kav”, namneordet “kavar” og verbet “kava”.  Kva omgrep vil vera gode å nytta på bokmål for desse tri orda? 

Presisering: Alle ordene kan også ha minst en annen betydning, men da er det ikke lengre noen fornuftig indre sammenheng mellom ordene. Den betydningen/de betydningene av ordet blir derfor feil svar i denne sammenhengen. 

Jeg er sterkt fristet til å si at TS’ automatske sidestilling av sidemål og nynorsk er den aller beste grunnen for at vi bør ha. Norge har faktisk rundt 100000 - ETT HUNDRE TUSEN - grunnskoleelever hvis sidemål er bokmål og hvis hovedmål er nynorsk. Det er en tanke som later til å være TS totalt fremmed, i så fall vitner om betydning av språklig forståelse så vidt lengre enn egen nesetipp og hvor alt derfor tilsier behov for utvidelse av såvel kunnskap som forståelse. 

Ellers står grunnene i kø for å ha obligatorisk sidemålsopplæring i Norge, for å ta fire av dem: 

1. Norsk er ETT språk, men har to likestilte former skriftlig, nemlig bokmål og nynorsk. Det er ikke mine ord, det er slått fast av Stortinget 12.5.1855. Etter mer enn 166 år og mange forslag har sStoringet aldri avgjort noe annet og resultat: Den som ikke behersker begge formene norsk skrifltig kan ikke norsk skriftlig - de kan halvparten. Absolutt intet land over bananrepublikknivå har godtatt at deres innbyggere etter ti år skolegang behersker bare halvparten av slitt langds (hoved)språk, så hvorfor skulle Norge være først i race to the bottom her? 
2. En person ansatt i det offentlige har lovbestemt plikt til å besvare enhver henvendelse mottatt skriftlig og på norsk på samme målform som den mottas, altså er en person som ansettes i det offentlige pr definisjon ikke kvalifisert for din stilling om vedkommende pga den kan motta noe skriftlig vedkommende også skal besvare skriftlig. Hva er da merst fornuftig gitt det faktum at annenhvr nordemm arbeider nettopp i/for det offentlige: La beherskelsen av HELE området nnorsk skriftlig være en del av aboligatorisk utdannelse eller fcorlange tre måneder ekstra kurs for å utvide norskkunnskapen til å omfatte norsk i sin helhet før man i det hele tatt er kvaifisert for en slik stilling i det offentlige. 
3. Skal en person være kvalifisert for høyrere studier i Norge må han/hun som minimum kunne både lese og forstå norsk i sin fulle bredde, ganske enkelt fordi det er skrevet mye viktig på begge skriftlige former. Litteraturen gir seg selv, å hevde at nynorsk ikke er viktig vil da være det samme som å hevde at hva Ivar Aasen, Aasmund O Vinje, Arne Garborg, Per Sivle, Olav Aukrust, Haldis M Vesaas, Terje Vesaas, Svein Moren, Tore Ørjaseter,Arthur Klæbo, Rasmus Løland, Kjartan Fløgstad, Halvor Floden, Johannes Heggland, Einar Økland, Olav H Hauge, Edvard Hoem osv osv skrev overhodet ikke er viktig å ha innsikt i for en person som skal studere norsk på høyere nivå, f eks som lærer. Også en hel del viktig faglitteraur og faglge kilder man kan trenge som student på høyere nivå er imidlertid skrevet på nynorsk og her er man like utenfor om norske forhold skal studeres og man ikke behersker norsk i sin fulle bredde, bare den halvparten som kalles bokmål. Tilsvarende vil selvfølgelig også gjelde bokmålfor de årlige 100000 grunnskoleelevene som har nynorsk som hovedmål, men jeg har aldri hørt om at noen av den grunn mener de kan bli fortreffelige studenter f eks som norsklærere uten å kunne sitt sidemål bokmål... 
4. Et av norsk skolens uttrykte mål er å fremme toleranse, og til dette er opplæring - god opplærng - i sidemål fremragende egnet. Aller beste eksemplet her sørger en del personer hvis hovedmål er bokmål for selv gjennom et nynorskhat så dypt det i dag faktisk er brudd på norsk lov å gi uttrykk for det! (Forbauset? Å behandle en person indirekte diskriminerende pga vedkommendes språk - herunder bruk av nynorsk - vil rammes av likestillings-og diskrimineringslovens § 6, 1. ledd,2. punktum, jfr§4,og “indirekte diskrimeninerende vil si “ enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.” - f eks rett til å bruke sin naturlige del av det norske språket i skriftlig form som norsk innbygger.) Bare selve bruken av begrep som “norsk og nynorsk” (eller for den del “norsk og bokmål”) i det offentlige rom vil her rammes av loven helt på linje med begreper som “nigger” og “pakkis”, og vise at man ikke er et tolerant menneske. (Hvorvidt dagens opplæring i sidemål - særlig der sidemålet er nynorsk - er egnet til å fremme toleranse eller det motsatte er et annet tema,  det faller  utenfor TS’ spørsmål og jeg går derfor ikke i dybden. Min  korte vurdering er at opplæringen i en del bokmålsmiljøer med lang nedarvet intoleranse til motsatt del av norsk feiler fullstendig fordi den langt fra er omfattende nok, har altfor lave krav til bestått og utføres av lærere med svak kunnskap både i og om nynorsk, men tilsvarende høy intoleranse mot denne delen av norsk selv. Motsatt kan selvsagt også forekomme der bokmålsintoleransen er på tilsvarende nivå, men jeg har inntrykk av at det er lengre enn langt mellom slike steder i dag. Kur mot dårlig nynorskopplæring kommer jeg for øvrig til i slutten.) 

Og for nå å sette meg på den høye hest et øyeblikk:Dersom melder seg i debatten, men ikke kan 

• plukke argumentene ovenfor i stykker og stumper, og/eller 
• levere noen argumenter for hvorfor vi ikke bør ha sidemål i skolen som er tygre enn disse 

har vedkommende selv gjennom å ta til orde i debatten levert et forsvar for hvorfor vi faktisk bør ha sidemål! 

Pizza3333 skrev (På 29.10.2021 den 10.29):

Unødvendig tull da de fleste snakker bokmål.

Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du uthevet påstand med? Meg bekjent snakker presis ingen nordmenn verken bokmål eller nynorsk, de snakker dialekt av ulik type. Naturlig nok da både både bokmål og nynorsk er at slags minstefelles multiplum av dialekter for å lette skriftlig forståelse, ikke  noen dialekt i egen kraft. At den ikke er dette beviser feks Oslos innbyggere straks de serverer en glose som ikke er bokmål, men Oslo-dialekt og derfor avslører de geografiske omgivelser hvor de lærte norsk muntlig. 

Pizza3333 skrev (På 29.10.2021 den 10.29):

 Greit det er innenfor kapittel men karaktersetting/eget fag burde det ikke være.

Ditt svar impliserer at du oppfatter  “det” som eget fag. Hvilke målbare og etterprøvbare fakta belegger du den påstanden med? 

shockorshot skrev (På 29.10.2021 den 10.31):

Ser mye større grunn til å ha Samisk på skolen enn nynorsk. Det er jo tross alt to språk i dette landet, men folk flest lærer bare en av dem på skolen.

Dine fakta presentert i  siste setning er feil og derfor blir din konklusjon tilsvarende. Det er mange språk i Norge og ikke mindre enn seks av dem er gitt vern og beskyttelse  i norsk lov hva gjelder rett til å eksistere. To av dem - norsk og samisk -er offisielle språk, men disse to språkene er ikke av den grunn likestilt: Norsk er administrasjonsspråk for alle landets statlige etater, fylker og kommuner fra Lindesnes til Nordkapp og fra Utsira til Grense Jakobselv, samisk er likestilt i de kommuner som har gjort vedtak om dette. Norsk i begge sine skriftlige forme er derimot likestilt og har vært det 166 år. Hvorfor er det på bakgrunn av dette da større grunn til ha samisk enn nynorsk på skolen, eller - sett på landsbasis - lik grunn for den del? 

Der jeg selv mener det svikter i Norge er som nevnt altså nettopp mht opplæring i sidemålet og helt særlig gjelder dette i de deler der man lar seg forbause over at det faktisk finnes en verden utenfor egen andedam hvor bokmål ikke er det opplagte valg og nynorsk det like opplagte hat-objekt. Jeg kunne derfor tenke meg følgende endring for å sette press på vgs-skoler på dette området: (Vgs valgt grunnet følgende: Dette er frivillige skoler som forbereder for en ny skoletype, de høyeste - hvor altså begge former er en nødvendighet å kunne lese/forestå, jfr hva jeg har skrevet ovenfor. Skoler over dette nivået - som altså ikke forbereder til et nytt nivå - ser jeg ikke samme grunn til å sette regelverk for. Skoler under er obligatorisk undervisning hvor foreldreretten har vesentlig sterkere rett enn etter fullført obligatorisk skole). Ved enhver vgs der elevene ikke helt naturlig og frivillig valgte slik at minst 20 % erklærte som sitt hovedmål motsatt av skolens og så bestilte dette til eksamen ble i hvert fall norskeksamen avviklet slik: Skolen hadde instruks om å sørge for at fordelingen ble slik - minst 20 % av kandidatene hovedmåleksamen i motsatt valg av skolens - og skulle gjennomføre dette ved at hver femte elev som ikke selv og frivillig hadde valgt motsatt fikk sin hovedmålseksamen på motsatt form av skolens offisielle (altså nynorsk på skoler som har bokmål som sitt offisielle språk og motsatt), utvalg plukket etter etternavn og med start på bokstavkombinasjonen XYZ. Altså, resultat: Så godt som hver femte avgangselev ved f eks Ullern vgs, Oslo Katedralskole, Amalie Skram vgs eller Bergen Katedralskole fikk sin eksamen i norsk hovedmål (bedre kalt norsk 1) på nynorsk, så godt som hver femte ved f eks Ivar Aasen vgs, Stryn vgs, Firda vgs eller Voss Gymnas fikk sin eksamen i norsk hovedmål på bokmål - og hvilke “femte” visste elevene først den dagen de satt på eksamenspult og oppgave på bokmål/nynorsk falt ned på pulten, rektor kvelden før. 

Fordelene ved en slik løsning står i kø: Den ville tvinge skolene til en langt bedre opplæring i sidemål enn i dag om de ikke skulle rutsje ned over prestisjeskalaen og bli saksøkt for opplæring som ikke holdt mål. Den ville tvinge elever - helt særlig i disktriker med nynorskallergi og oppfatning norsk/nynorsk, men også noen elever i områder der bokmål konsekvent omtales som dansk - både til mer toleranse og bedre innsikt i hele faget norsk. Den ville effektivt fjerne lærere uten kunnskap i hele norskfaget selv samt gjerne med intolerante holdninger som som “norsk og nynorsk” eller “norsk og dansk-norsk” Hvilke andre grunner enn økonomien for skoleeierene (stort sett fylkene) tilsier da at man ikke  burde hatt en slik endring i norskfagets eksamen i vgs, og hvorfor har de grunnene evt validitet i saken? Noen påstand om at man ikke burde ha en slik endring fordi nynorsk er vanskeligere enn bokmål kjøper jeg ikke før et etterprøvbart bevis uten påviselig bias ligger på bordet, inntil da er mitt motargument: En slik påstand gjelder  - i begge retninger - utelukkende for de dovne slasker med høy navlebeskuelsesfaktor,  lav forståelse for at det er en verden utenfor egen andedam å sette seg inn i også og høy språklig intoleranse pga dette. Nynorsk er ikke en millimeter vanskeligere enn bokmål (eller motsatt) og ingen har klart å motvise dette uten å være lastet med bias selv så det holder, slik at påstandene deres er ikke-etterrettelige og konklusjonen  utelukkende et spørsmål om egne holdninger mht dovenskap og/eller intoleranse. Er en 18-åring så oppegående han/hun har noe fornuftig å gjøre ved et universitet/en høyskole, kan han/hun kan veksle minst like lett nynorsk/bokmål som sitt norsk hovedmål/engelsk og med bare ett unntak: Dersom  dovenskapen, intoleransen eller begge deler i kombinasjon tar overhånd hos 18-åringen. 

Her lurer jeg på hva som har skjedd på forhånd. 

Når den andre parten - her kreditor - sender en sak til forliksrådet vil man først få en forliksklage til uttalelse (tilsvar) og en frist for dette. Er forliksklage ikke mottatt slik at tilsvar av den grunn ikke er gitt må man ta denne siden opp med forliksrådets sekretær og samtidig hurtigst be om å få kopi av både forliksklagen fra innklager og forliksrådets følgebrev til denne. Uten kjennskap til forliksklagen kan man selvfølgelig heller ikke gi noe fornuftig tilsvar. Det er suverent opp til forliksrådet om man vil tro deg på en påstand om ikke fått forliksklagen, men de fleste sekretærer er fornuftige mennesker og forstår at Posten Norge ikke er uten en liten feil-/forsinkelsesprosent. 

Straks fristen satt for tilsvar er gått ut setter forliksrådet opp saken til et bestemt møte og da er det utsettelse ikke aktuelt tema så lenge man antas å ha fått forliksklagen og ignorert tilsvar. Møter ikke innklager avvises saken, møter ikke den som er innklaget får innklager dom ihht sin påstand. 

Etter forliksrådets avgjørelse kan en innklager begjære en fornyet behandling, i dag høyst kurant å få når det gjelder inkassokrav så lenge man enten blir trodd av forliksrådet på en påstand om at man aldri har fått mulighet til å gi et tilsvar eller hadde en til fravær forliksrådet godkjenner som gyldig. Klart viktigste grunnen er sykdom på et slikt nivå at man er møteudyktig/-uegnet (f eks på grunn av smittefare) og bekreftet av lege/sykehus. Svært lite annet godtas i praksis og fristen for å reise begjæring om fornyet behandling er kort  (14 dager etter forkynt dom mener jeg husker) Gebyr må betales ved fornyet behandling, tror det er ca 600 kr. Det er der og da utlegg for å få ny behandling i forliksrådet, ingen endelig avgjørelse. Hvem som skal betale til slutt avhenger av avgjørelsen tatt i fornyet behandling. Man får ellers en side orientering i saken sammen med forliksrådets dom. 

Uten fornyet behandling er neste skritt å anke saken til tingretten og innbetale gebyret for det, mange ganger høyere enn ved en fornyet behandling, men også litt lengre anketid enn fristen for å kreve fornyet behandling. Man må imidlertid så vidt jeg forstår velge mellom å begjære fornyet behandling eller å anke. 

Reglene finner du ellers basic i lov av 2005-06-17-90, kap 6. Søk opp loven på www.lovdata.no