mrTøffel?

59 minutes ago, krikkert said:

Det er under ingen omstendigheter forsvarlig å karakterisere kausjonsansvar som en formalitet. Det kan være straffbart som forsøk på bedrageri. 

Takk for hjelpen. Dette fikk meg til å kontakte Politiet, som var svært enig, og de ba meg kontakte Finanstilsynet.

Hei
Jeg er midt i et samlivsbrudd, og jeg og eks er i prosessen med å selge huset. 3 barn. Selv har jeg ordnet med ny bolig uten å måtte ta pant i det gamle huset, men eksen vil nå ha meg som kausjonist for selv å kunne få mellomfinansiering. Banken hennes krever slik kausjon, men min egen bank er svært kritisk til at man skal be en eks - midt i en seperasjon - om å stille som kausjonist for den andre parten. 
Opp i dette påstår altså hennes bank - i direkte kontakt med meg - at de synes dette er utrolig skuffende, fordi de mener at å stille som kausjonist er en FORMALITET. Ordrett - og dette har jeg "på bånd", siden det var en av de tingene jeg ønsket å bekrefte at de hadde sagt til min eks. 
Er det i det hele tatt lov at de sier noe sånt med det som hensikt å presse gjennom en slik panteordning? Min egen bank er STERKT kritisk til en slik praksis.
Takk for all hjelp!

Prøvde vel ikke legge skjul på det nei....

Hei min samboer har et behov for tid utenfor familien, stadig økende behov som følge av problemer med samliv og barneoppdragelse. Hun har tatt på seg verv i en aktivitet ene barnet vårt har vært med i, et verv som tar veldig mye tid. Nå har barnet slutta med aktiviteten, det ble for seriøst tenker jeg, bl.a. fordi mor gjorde litt for mye ut av det (som også har tatt bort gleden ved dette som en familieaktivtet), men f.o.f. så har alle venninnene hennes (barnet sine) slutta også.

Nå ønsker mor/min samboer å fortsette i vervet. Det tar veldig mange kvelder med administrasjon hver uke, en helg i måneden borte på tur, en kveld i uka møte med barna 2 timer og en gang i uka også et planleggingsmøte blant lederne.

Jeg mener dette nå må defineres som egentid. Hvis hun på død og liv skal fortsette, må vi på en eller annen måte organisere tiden så jeg får tilsvarende mye egentid, mens hun mener jeg må se på det som et bidrag til barn i lokalsamfunnet, og bare snakke positivt om at hun er så mye borte ovenfor ungene.

Tanker? Jeg kan ev. fortelle litt mer....?