Hermina

Avvikl hele forsvaret og opprett en automatisk telefonsvarer med meldingen:

Vi overgir oss

Utrolig mye penger spart som kan benyttes til noe fornuftig.

230V TT vs 230V TN

Først litt grunnleggende om fordelingssystemer i Norge og Europa.

Det forekommer upresise formuleringer i tekniske artikler hvor det er en sammenblanding av ulike systemer.

I Norge har vi normalt følgende systemer, beroende på hvor en befinner seg:

230V IT, 230V TT eller 230V TN

Den første bokstaven sier noe om nøytralpunktet på fordelingstransformatoren til netteieren er jordet eller ikke jordet.

T betyr Terra som det er latinske ordet for jord.

Første bokstav:

I sier at nøytralpunktet er isolert fra jord.

T sier at nøytralpunktet er direktejordet, eller system jordet.

Andre bokstav:

T sier at systemjord ikke er fremlagt fra netteier til forbruker.

Forbruker må besørge sin egen systemjord.

N sier at systemjord er fremlagt fra netteier til forbruker.

Tidligere netteier Bergen Lysverker hadde et 230V IT system i bergensregionen.

Nøytralpunktet var isolert med en såkalt disneuter(gjennomslagsvern).

Men denne fikk gjennomslag til jord ved overspenninger, til eksempel ved vær med lyn og torden.

Dette ble registrert som en jordfeil som de måtte rykke ut for å feilsøke i nettet.

Til slutt gikk de lei av dette og besluttet og innføre direkte jordet nett ved at nøytralpunket på transformatoren ble forbundet til jord.

Systemet gikk da fra 230V IT til 230V TT/TN.

Fordelingssystemet til netteier BKK består av jordkabelnett og luftnett.

Jordkabelnettet er et 230 V TN nett med fremlegg av systemjord til forbruker.

Luftnettet er et 230 V TT nett hvor systemjord ikke er fremlagt til forbruker.

230 V fordelingssystem har tre faseledere: L1-L2-L3 hvor spenningen er 230V mellom faselederne.

Elektrisk utstyr er normalt normert for en forbruksspenning 220V til 240V.

Utstyret blir enten tilkoblet med to faseledere L-L eller tre faseledere L1-L2-L3  

Den første er da 230V tofase(og ikke misvisende enfase) og den andre er 230V trefase.

Når det sies 230V enfase i Norge refereres det til det europeiske fordelingssystemet

230/400V TN hvor det kan være fremlagt to ledere L-N, tre ledere L1-L2-L3  eller fire ledere L1-L2-L3 –N

Faseleder og nøytralleder, faseledere, alle faselederne pluss nøytralleder.

Elektrisk utstyr produsert utenfor Norge har normalt klemmemerking med L-N.

I Europa hvor det tilkobles med L og N er det korrekt å si enfase.

I Norge hvor det tilkobles med L og L er det tekniske korrekte å si tofase.

I daglig tale sies det enfase som jo er en misforståelse,

Konferer for øvrig internett vs bredbånd.

Men i tekniske artikler bør det skrives korrekt.

I Europa er det fordelingssystemet 230/400V TN.

Enkelte steder i Norge har netteiere også tatt i bruk dette systemet.

Systemet kan være et 230/400V-TN-C eller et 230/400V-TN-S

C betyr at jordleder(PE) og nøytralleder(N) er en og samme leder.

S betyr at jordleder og nøytralleder er separert i to ledere.

Fra fordelingstransformator til hovedfordeling kan netteier fremføre en kombinert leder eller to separerte ledere.

Men i hovedfordeling skal en PEN leder separeres til PE leder,farge gul/grønn og N leder med farge blå.

En kombinert leder(PEN) kan ved en jordfeil føre en jordfeilstrøm og ved en ubalanse

i effektbelastningen føre en skjevlaststrøm.

Derfor er det ønskelig å ha separerte ledere for PE og N.

I et system uten jordfeil vil potensialet i PE være 0V.

I et balansert system vil det føres null strøm i nøytrallederen N, derav det feilaktige ordet nulleder.

Ved ubalanse vil det føres en strøm som er større enn null i N lederen.

Da kan potensialet i et PEN punkt bli større enn null, som ikke er ønskelig.

Ved fremlegg av kabel til ladestasjoner med fordelingssystem 230 V IT, 230V TT eller 230 V TN er det normale å benytte en tolederkabel for to fase spenning 230 V.

2 pol overstrømsvern med merkestrømmer 16A, 20A, 25A eller 32A.

Effektuttak blir da: 3.68 kW, 4.6kW, 5.75kW eller 7.36 kW.

Noen produsenter av ladestasjoner har reklamert med 230 V trefase spenning til lading, blant annet Ease.

Effekten med 230V trefase og 32A merkestrøm angitt til 12.8 kW(√230·32).

Det er ombordladeren i bilen som bestemmer hvorvidt det kan benyttes

230V trefase, konferer blant annet programvare.

Tesla Modell 3 virker å være det eneste bilmerket som støtter dette.

Fordelingssystemet 230/400V er et mer akseptabelt system for å lade elbiler.

Maksimal effekt vil være 22 kW( √400·32).

Har en ladekabel tilstrekkelig ledertverrsnitt for et ”teoretisk” ladesystem med 230V trefase?

Teoretisk: Det kan flyte 28A i den ene lederen til ladekabelen, og 16A i de to andre lederne.

Spørsmålet er om det er lovlig med 230V trefase til lading av elbil.

Maksimal spenning er 230V < 400V som i et 230/400V TN system.

Fremlegg av kabel fra sikringsskap til ladestasjon.

3 pol overstrømsvern med merkestrøm 16A i sikringsskapet vil verne kabel mot overlast.

Vern vil løse ut med en faselederstrøm på 28A.

En faseleder tilkoblet N:

På klemmene vil spenningen mellom L1-L2, L1-N og L2-N være 230V.

Spenning mellom N og PE vil være 127V som i et feilfritt 230/400V TN system vil være 0 V.

På en lampe med merkeklemmer L-N vil en i Norge tilkoble to faseledere og i Europa tilkobles faseleder på klemme L og nøytralleder til klemme N.

I begge tilfeller får utstyret tilført 230V.

I Norge vil en måle 127V mellom klemme N og klemme PE.

Som jo ikke er feilt.

I Europa vil en måle 0V mellom klemme N og klemme PE.

Som jo er korrekt.

Når en tilkobler en faseleder på klemme N som er tiltenkt for et 230/400V TN system blir problemet noe annerledes.

Potensialet på N og PE skal være 0V

Og ikke 230V på N.