Deinosuchus

Hei dere.

Er det noen her dom har erfaring med Nav om å få dekket utgifter til utdanning?

Jeg ønsker å ta opp R1 Mattematikk fra VGs for å kunne studere Biologi.
Dette er noe jeg har genuint vært interessert i fra barndommen av, og har engasjert meg i naturvern på frivillig basis.

Ble permitert fra jobben min for 2 år siden pga nedbemanning, og har siden vært en nav'er. Men sliter med å få jobb, og har dokumentasjon på reelle helsekomplikasjoner som krever litt tilrettelegging.

Setter utrolig stor pris på tips og tilbakemeldinger fra folk med erfaring om å få dekket ting fra Nav; hvordan gå, hva skal til for å få det dekket, hvilke argumenter osv.....

Gracias mucho.. 

Ung og ufør er nok ikke så kult i Norge. 

Men det er fortsatt ypperlig for meg som ønsker å bo i utlandet, og dermed gjøre det jeg virkelig vil. Dessuten er ikke det å hjelpe fattige folk i verda en nobel ting? 

I Norge har vi det allerede utrolig godt og enkeltsammenlignet med restenav verda, og jeg kan utrette mer nyttig for meg der.

Til de som mener at jeg er egoistisk: ALLE er vi egoister, alle vil vi bare leve det livet vi selv ønsker. Du kan ikke for at du er født og alle samfunnets krav tredd nedover deg.

Dersom du får en mulighet til friheten til tross på bekostning av samfunnets beste så hadde 99% av oss gjort det, og de rike og suksessfulle gjør det allerede på andres bekostning. Slik er bare virkeligheten. Så jeg har ikke så dårlig samvittighet over det. 

Jeg blir seriøst helt kvalm og deprimert av samfunnet, jeg har grunn til det. Har bodd 9 måneder i Nepal og sett mer i verden. 

Ung og ufør. 

Hei, jeg lurer på om det er noen som kunne være så snille og gi meg litt tips og råd vedrørende å få innvilget ung og ufør?

Er en mann på 36år, som har dokumentasjon på sterke søvnproblemer og psykiske problemer siden barneskolen av fra ting som har skjedd meg, hvor jeg gikk til psykolog under ungdomsskolen.

Er en veldig snill og idealistisk type, genuint opptatt av rettferdighet, bærekraft og miljø. Likevel i 2015 bodde jeg 5 måneder på et barnehjem i Nepal, og underviste i Engelsk. Dette var både før og mens landet ble rammet av de 2 verste jordskjelvene i landets historie. 

Til tross for tragedien, så var opplevelsen av å bo på barnehjem som en utrolig fin og alt-omvende opplevelse for meg, og jeg lærte mye om verden og meg selv. Men har slitt veldig med depresjon og ulykkelighet etter å komme tilbake til det ‘’normale’’ livet i Norge etter å ha bodd flere år i utlandet.

Går fortsatt i ‘’behandling’’ hos psykolog, men det hjelper jo ingenting, fordi jeg vet hva som gjør meg deppa og hva som jeg virkelig vil, og hvor jeg kan bruke meg selv på en hensiktsmessig måte.

Jeg føler meg ikke lykkelig eller hjemme i Norge og livet her, klarer ikke å bli motivert og eller ville noe særlig her i heimlandet. Dette høres kanskje ekstremt eller fjollete ut, men det er veldig virkelig i mitt hode og liv.

Men derimot så har jeg virkelig lært hva som virkelig gjør meg lykkelig og det livet som jeg vil ha: Å fortsette med å bo ‘’enkelt’’ og nomadisk, hjelpe barn og dyr med det jeg kan (Engelsk). Det er dette jeg føler at jeg virkelig er god på og som føles helt ‘’riktig’’ for meg og det livet jeg vil ha. 

Å bli ufør, eller om vi bare hadde hatt BORGERLØNN så hadde problemet mitt vært løst, fordi da hadde jeg fått økonomisk sikkerhet, og jeg trenger ikke mye penger for å ha det bra. Men trenger å bruke seg selv og bidra i verden.

Jeg er desperat etter å fa dette til, please dont judge me    

Setter stor pris på noens erfaringer og tilbakemeldinger.
 

Chiao🙂