Haak91

Sett dere ned å snakk sammen. Målet må være å sette av penger som skal brukes til fellesposter som feks. felles ferie/kos som dere kan ta av til slike formål. For han er det åpenbart vanskelig å bruke penger å da er det uheldig at hver gang dere skal på hytta så blir det en valgsituasjon om penger. Dere burde ta et slikt valg rolig å rasjonelt sammen på forhånd ved at dere setter opp en budsjett. Da slipper dere at det alltid blir en vurderingssituasjonom penger og det blir heller et spørsmål om det er penger igjen på felles ferie kontoen eller ikke. Valget er da allerede tatt, fra en felles rasjonel situasjon.

Det kan også være fint å snakke om hva en ønsker å  bruke tiden på. Hva liker en å gjøre sammen. Hvis en får klarhet i dette kan en letter være enige om hvor pengene bør prioriteres.

Dersom han nekter å bli med på et minimumsnivå av en fellespot dere kan bruke på å være sammen så blir ikke du prioritert. Hvis du ikke ser en mulighet for at dette kan endre seg så bør du tenke på om dette er et forhold du mener du vil trives i over tid (noe du antageligvis ikke gjør da du skrev denne posten). Men! du må også si dette til han. Det siste en ønsker er at forholdet ble slutt fordi han ikke forsto alvoret i situasjonen fordi du bare snakket om problemene med folk på nett og ikke han selv. Det er mange eksempler der ute av forhold som tok slutt da kvinne fikk nok der mannen ikke engang var klar over at det var store problemer pga dårlig kommunikasjon. Hver tydelig å direkte med han. 

Uten all info er det vanskelig å gi konkrete råd, men det fremstår som om dere har en relativt høy gjeldsgrad. Høy gjeldsgrad + billån gjør at det kan være smart å vente med å få spare i fond. Prioriter å få ned gjeldsgraden først. Du sier også at dere ikke har så mye til overs hver måned. Husk at renten skal opp i nær fremtid så dere må kunne betjene høyere månedlige kostander pga dette. 

Personlig ville jeg nok forsøkt å få bakt bilånet inn i boliglånet. Dersom dette ikke er mulig hadde jeg forsøkt å betale ned billånet så fort dere kan til det er lite nok til å føre inn på boliglånet. Bsuen kan brukes til dette, men det kan også hende at det kan være smart å beholde bsuen som en buffer konto. Dersom du får billånet bakt inn i boliglånet er det viktig at dere betaler inn ekstra på boliglånet.

Som foreslått kan elbil være en smart pendlerbil for deg avhengig av hvor du bor. Men det siste deres økonomi trenger er mer gjeld i form av et dyrt billån. Jeg ville derfor vurdert å kjøre golfen til eu kontrollen kommer og så kjøpt en brukt billig elbil. 

Dersom dere lever veldig på kanten av hva dere klarer selv føre de kommende rentehevingene hadde jeg vurdert om jeg virkelig trenger den Mazdaen. Det finnes mange "kjedelige" men rimelige og driftsikre bilder for en del mindre. 

Et spørsmål som er litt på siden av FIRE, men som påvirker vår økonomiske situasjon er jo boligprisene som løper av sted nå, spesielt i Oslo. Hva tenker dere om dette og tiltakene som foreslås?

Eiendomnorge roper høyt etter mer bygging og at en skal kunne bygge mindre samt at renten må opp. Alternativet er å regulere boliglånsforskriften. 

Personlig heller jeg mot alternativ 2 hvis en absolutt på innføre tiltak. Dersom en bruker renten vil det treffe bredt å legge press på bedrifter i en krevende korona situasjon. Å potensielt skade økonomien vi skal leve av for å stagnere boligpriser i byene sliter jeg med å se er en god løsning. En innstramning av boliglånsforskriften til feks. 4.5 i byene (hovedsaklig Oslo) som har vært diskutert tidligere vil være et mye mer treffsikkert tiltak som treffer boligsektoren uten å skade den generelle økonomien. 

Et tredje alternativ er jo at en gjør ingen ting å tenker at 5x regelen begrenser gjeldsrisikoen til et akseptabelt nivå samt at det finnes tilstrekkelig muligheter for boliger innenfor 30 min med kollektiv til Oslo S (Drøbak, Ås, Ski, Drammen, Eidsvoll)

PS: skjønner at dette temaet kan blir veldig politisk, men la oss forsøke å holde det saklig. 

kremt skrev (1 time siden):

Inflasjon er et av de tallene som er så til de grader manipulert. Core PCE som man sier i statene. Excluding food and energy. Mange matvarer har over 10-15 % inflasjon. Gas i LA er over 5$ per gallon. Hadde man tatt med boligpriser, biler osv så hadde dette tallet vært tosifret, også i Norge.

Enig at det eksisterer inflasjon, men det ser foreløpig ut til å holde seg i bolig og aksje markedet. Det blir spennende å se om det i åpningen etter korona flytter seg over i den viere økonomien. 

Dersom inflasjonen i dollaren tiltar som følge av det økte printingen er jo spørsmålet hvordan del vil påvirke kronen. Noe som er klart er at renten må opp dersom inflasjonen begynner å løpe, og her må Norgesbank følge det internasjonale markedet. En ser jo hvordan markedet er ekstremt volatilt som følge av usikkerheten rundt inflasjon de siste ukene, så det er ikke noe å ta lett på. Samtidig er det vanskelig å spå og dermed vanskelig å agere på en god måte. 

Dersom vi får inflasjon og økte renter er det sannsynligvis få trygge havner. Inflasjonen spiser sparing og obligasjoner. Renten presser alt som har skutt i været de siste arene pga. gratis penger, bolig og askjer. Aksjer vil nok krasje ev. en slow bleed som på 70-80 tallet, spesielt growth sektoren. Boligmarkedet vil nok ikke krasje, men kanskje heller falle noe og så stagnere. Mange tenker jo leiebolig i slike tider da en kan øke leien i takt med inflasjonen, men hvis en skal kjøpe seg inn på Østlandet per i dag er inngangsbilletten høy og leieprisen lav, pluss at en vil slite med stigende rente hvis en er belånt. Noen vil sikkert tenke at krypto er en safe haven som digitalt gull, men krypto har ekstrem volatilitet og ser ut til å krasje sammen med aksjemarkedet, så noe gode "store of value"er det ikke. 

Personlig endrer jeg ikke mye i mine investeringer, mesteparten står i bolig, noe i aksjer samt litt i bsu da 3% rente fremstår som en ok sparekonto der en kan ha litt penger i bakhånd i tilfelle markedet faller fra sin høye prising.

Bjarnemann skrev (16 minutter siden):

Kan det hjelpe å lyve, og si at samboer skal søke seg jobb til høsten? Med mindre hun har en aktiv kontrakt å vise til, så hefter det jo usikkerhet ved denne lønna, men kanskje kan banken gå med på å legge til grunn feks en årlig inntekt på 300k?

Hvis samboeren hadde en aktiv kontrakt var det nok lettere, men dersom en skal forsøke å selge inn en fremtidig hypotetisk kontrakt er vel vanskeligere for bankene etter at 5x reglene trådde i kraft. i så fall må de bruke av fleksibilitetskvoten og det kan sitte litt langt inne. 

Jeg har også et par spørsmål. Trenger dere egentlig en ny bolig? Det er knyttet en rekke kostnader ved kjøp av bolig så det kan ta lang tid å tjene dette inn dersom det er en ren investering. Dersom dere trenger ny bolig uansett kan utleiedel en smart tanke pga skatteregler. 

Jeg vil allikevel anbefale deg å tenke over følgende. 1. Er det et godt utleiemarked der du bor og står bolig/utleieprisene i stil til hverandre? På sentrale deler av østlandet er nå boligprisene så høye og leieprisene så lave at fremtidig avkastning ofte må ligge i verdistigning heller enn leieinntekter (det er selvfølgelig lokale variasjoner). Leiemarkedet har også gått veldig tregt i disse korona tider, men vi får håpe det løsner snart. 2. En må være forberedt på at utleie drar med seg en del jobb, ofte mer enn mange tror samt at en kan ha noen uheldige leietakere som fører til betydelig problemer.

FIRE handler jo i stor grad om tid og indeksfond er jo veldig kjekke på denne fronten da de krever lite arbeid. Dersom du kunne klart deg med eksponering i markedet igjennom et eiendomsfond. Samtidig kan det være kjekt å tenke på hva Halgeir pusher på at vi nordmenn flest har eksponering til eiendomsmarkedet igjennom egen bolig, obligasjoner igjennom pensjon, slik at hvert fall deler av egen sparing gjerne kan eksponeres mot aksjer i form av indeksfond. 

Alt i alt tenker jeg det kommer ned til 1. dere trenger et nytt hus, 2. bor et sted med et god leiemarked, 3. boligprisene og leieprisene står i stil til hverandre 4. er villige til å ta arbeidet det medfører. Kan dere checke alle er de fleste av punktene kan bolig med utleie være et godt alternativ. 

hfthomas skrev (På 5.3.2021 den 8.46):

FIRE er jo uansett bare en teori fra en bevegelse basert på 50-100 år historie i markedet.

Vi kan uansett ikke kontrollere utfallet, så det enkleste jeg ser for meg er at jeg:

• Sparer så mye jeg kan
• Passer på å fortest mulig nedbetale bosted
• Investerer i indeksfond og andre "sikre" ting.

Hvis vi da også holder oss relevant i arbeidsmarkedet, så har vi gjort alt som er i vår makt. Det andre kan vi dessverre ikke kontrollere

Dette er en veldig pragmatisk tilnærming som flere vil ha nytte av i mange aspekter av livet. Men selv en pragmatisk person vil kunne miste motivasjonen når han eller hun ser at fremtidige forventninger ikke blir møtt. Derfor vil det fortsatt være nyttig å ha en så god å reflektert forståelse av fremtiden som mulig. 

Videre vil punktet "spare så mye en kan" påvirkes av hvor lenge en må holde på (altså fremtidsutsikter). En kan fint spare ekstremt i noen få år dersom det gir en mange år med frihet senere. Men dersom en ser at en ikke kan realistisk forvente å oppnå FIRE før 30 år så vil en kanskje velge å prioritere annerledes slik at de 30 spareårene også blir bedre år der en ikke sparer seg rakka fant. 

PgUp skrev (10 minutter siden):

Spørsmålet er vel om vi lever i en annerledes tid, der de neste 30-50 åra vil ha lavere vekst enn det vi så tidligere.

I et 30-50 års perspektiv er det uklart. Fra et FIRE perspektiv er det vel mer normalt å se for seg 10-20 år opptjeningsperspektiv. Hvis du ikke er i mål da så blir det jo bare en god vanlig pensjon som du kan ta ut noen få år før vanlig pensjonsalder. 

Jeg håper AI kan drive økonomien fremover som det neste store. Men jeg må si at jeg er usikker på hvordan det vil slå ut for samfunnet da det kan ha en svært konsentrerende effekt på kapital. Dersom en ikke handterer overgangen på en god måte kan dine alternativ 1&2 sammenfalle. 

Jeg er helt enig i at en må investere, det finnes ingen gode alternativer. Er selv investert i indeksfond og kjøper stadig mer. 

Antar at jeg opplevd en frustrasjon om at mange som reklamerer for FIRE (hovedsakelig fra USA) kommer fra 10 år med ekstrem vekst (12-13%) som sannsynligvis ikke kan fortsette. For å så pushe en blogg eller youtube videoer om at en kan pensjonere seg om alt fra 3-7 år dersom en følger disse stegene. Jeg bare ser på tallene og forsøker å dele det jeg mener er en mer realistisk fremtidsutsikt gitt dagens økonomiske situasjon. 

PgUp skrev (11 timer siden):

Hvorfor er det så urimelig å forvente at økonomien kan fortsette å vokse tilsvarende den har gjort? 

Først hadde vi energi økonomien, så hadde vi informasjons økonomien. I fremtiden får vi AI økonomien. Ser ikke helt hvorfor man kan være så sikker på at den globale økonomien ikke vil vokse med 7-8% fremover, eller mer. 40 millioner virker voldsomt. Det er 80 år med 500 000 i året, uten å regne med avkastning.

Jeg kan utdype mitt resonnement noe

1. er som beskrevet over at tallene baserer seg på det beste markedet over den tidligere perioden, ikke globale indeks fond. 

2. Hvorfor er det sannsynlig med tregere vekst? 

Vel det baserer seg på noen faktorer. De lave rentene vi har hatt siden finanskrisen har ført til at det har blitt tatt opp mye svært mye gjeld. Dette kan være veldig bra for markedene og økonomien på kort sikt, men det vil redusere fremtidige utsikter da gjelden må betales tilbake. Det neste spørsmålet blir da, kan vi ikke bare fortsett å øke gjelden? Egentlig ikke, dersom du ikke er en stat som kan trykke penger selv. Renten har vært rundt 0 svært lenge, å gå lavere enn dette er ikke ønskelig av flere grunner. Dette vil si at de som har ønsket å låne penger har fått muligheten til det, men det vil ikke kunne øke dette videre ved å redusere renten ytterligere da renten har nådd et gulv. 

De lave rentene har også ført til at obligasjoner gir negativ avkastning etter inflasjon og at gode firma har tatt opp gratis gjeld for å blant annet kjøpe tilbake aksjer. Dette påvirker aksjemarkedet ved 1. tilbakekjøp presser prisene opp. 2. obligasjoner er uattraktivt, så penger som jakter avkastning presses inn i aksjemarkeder, selv om det allerede er høyt verdsatt. 

Dette har ført til å aksjemarkedet har løsrevet seg fra den reelle økonomien, altså den vokser raskere. Normalt sett forventer en at disse vil bevege seg sammen, og at de ikke gjør dette nå er en av årsakene for hvorfor flere mener at dette er en boble. Se på denne siden for en grafisk illustrasjon https://www.longtermtrends.net/market-cap-to-gdp-the-buffett-indicator/ 

Vil det si at markedene må krasje? Nei. Men en forventer at på et eller annet tidspunkt vil markedene falle tilbake til den reelle økonomien den bygger på. Dette kan skje enten ved et krasj, eller lavere vekst over lang tid. Alternativet, at askjemarkedet bare fortsetter å vokse uten rot i den reelle økonomien blir fort ganske absurd. 

Tilbake til renten. Vi kan også spørre oss hvorfor renten er lav? Det er mange årsaker, men i utgangspunktet er en kunstig lav rente et sykhetstegn for økonomien. Med en svak økonomi er det vanskelig å se for seg sterkt reell vekst. Alternativet er at økonomien kommer seg ut av gropen en har sittet i siden 2009 og vi begynner å gå tilbake til normale renter. I dette alternativet vil all gjelden en har tatt opp virkelig begynne å svi å hemme fremtidig vekst til den er betalt ned gjelden til mer moderate nivåer. 

Men hvorfor kan ikke sentralbankene fortsette å støtte markedene inn i evigheten. De kan det, men vil markedene tro på de etter hvert? Sentralbankene kan bare styre så mye med renter å pengetrykking. Dette er veldig sterke virkemidler, men renten er allerede så lavt den går så en sitter egentlig bare igjen med trykking. Dette har fungert for markedene så langt, men flere å flere begynner å stille seg et spørsmål om inflasjonen er uunngåelig dersom en fortsetter. Dersom inflasjonen begynner å vokse må blant annet bruke renten for å få kontroll. Og vips er vi tilbake til svakere fremtidig vekst da verdens enorme gjeld begynner å svi noe som vil gi lavere vekst og treffe aksjemarkedet hardt. Hvis en ser tilbake noen 10år når renten løp av sted endte aksjemarkedet med 20 år uten å produsere inflasjonsjustert avkastning, noe som vil være et problem dersom en har et vindu på 20 år å spare. Se denne grafen https://www.selectionsandtiming.com/fed-funds-and-stock-relationships/

Vi har også begynt å forvente at krasj er tjent inn veldig raskt i disse dager, men historisk kan det ta 10-20 år inflasjonsjustert dersom en er uheldig. https://www.macrotrends.net/2324/sp-500-historical-chart-data

Nå kan det jo hende at denne gangen er annerledes, markedene trenger ikke forholde seg til økonomien, MMT og pengetrykking fungere som bare det uten inflasjon eller andre problemer. Jeg sier ikke at det ikke er mulig, bare at jeg forholder meg skeptisk.  

Hvor realistisk mener dere dere F.I.R.E er i Norge uten en bi inntekt ved siden av? 

Jeg har sett en del på teamet og mener personlig det er svært vanskelig å oppnå av følgende årsaker:

Fremtidig avkastning

FIRE gruppene baserer seg på historiske gjennomsnitt og snakker ofte om 7-8% i markedet. 

1. De 7-8% er forøvrig basert på USA markedet som har vokst betydelig raskere en den globale økonomien. Ergo hvis en bruker globale indeksfond kan en ikke forvente 7-8%. Mener også det er vanskelig å treffe blink på regioner som vil gjøre det best fremover, hvis du kan det kan du like gjerne drive aktiv aksjeplukking å blir rik i en fei. 

2. Nåværende verdsettelser er svært høye slik at en må forvente enten en krasj ev. lavere vekst i lang tid fremover.

En kan selvfølgelig se bort ifra dette dersom en er tilhenger av pengetrykking i stor skala og ikke ser noen risiko ved det. Personlig antar jeg at vi kun vil kunne forhindre økonomisk ustabilitet ved pengetrykking enn så lenge før vi krasjer eller får inflasjon og ser derfor ikke på dette som en redning (husk at vi snakker 40-50 år perspektiver her).

Total sum du trenger for å kunne ta ut penger over lang tid. 

De fleste som snakker om FIRE bruke 4% regelen basert på the trinity study. Dette er urealistisk høyt av flere årsaker. 

1. Tallene er basert på amerikanske data som i perioden var betydelig bedre en snittet = fungerer ikke for globale indeks fond. 

2. Studien tar utgangspunkt i 30års perspektiv. Tidlig pensjon betyr ofte 40-50 år perioder. 

3. En bør ta høyde for lavere vekst fremover gitt dagens verdsettelser som beskrevet over. 

4. Trinity studien bruker 50%aksjer 50% renter. Med dagens lave renter vil det være svært vanskelig å oppnå tidligere avkastning. En kan selvfølgelig få all inn på aksjer, men dette øker igjen risikoen noe som kan være skummelt hvis en trenger at pengene skal vare i 40 år. Med 100% aksjer vil en også være svært sårbar når markedet tar seg en tur nedover. 

Jeg anbefaler følgende video som er meget bra og som beskriver punktene jeg har listet opp pluss noen til. https://www.youtube.com/watch?v=z7rH7h7ljHg  

Basert på dette vil jeg tenke at 2,5-3% er mer realistiske tall. Dette har dramatiske følger for hvor mye du trenger for å kunne gå av med tidlig pensjon. For å ha en årlig inntekt på 500 000 etter skatt på 30% vil et par må ha spart over 23 mil i dagens pengeverdi (3% regel benyttet). Dette tar det lang tid å spare opp, og om en hadde klart å spare det innen 10 år, noe som er svært fort så vil inflasjonen på 2% ha dyttet beløpet du trenger til over 30 mil. Dvs at en fort trenger å spare 30 mil på 10 år, noe som er umulig for de fleste av oss. Og hvis du tenker at du har mer en 10 år og kan legge inn en tidshorisont på 20 år så vil inflasjonen dytte beløpet til 40 mil. Dette må også skje vedsiden av at en betaler ned boligen for å være gjeldfri slik at en kan holde kostnadene nede i pensjonstilværelsen, har barn og lever et liv du trives med. 

Skatter og avgifter.

Skattenivået vil kunne føre til utfordringer for slike strategier da selv små kostnader reduserer vekst over tid betydelig

Høye levekostnader.

Vi lever i et fantastisk land, men vi har høye levekostnader. En kan kutte mye, men husk at vi må ha råd til å leve livet vi ønsker når vi pensjonerer oss. Vi må også ha nok til å holde hjemmet i stand. Her kommer det fort kostnader på 200-500 tusen når en må pusse opp kjøkkenet, bad eller skifte tak, for å ikke snakke om det årlige vedlikeholdet. 

TLDR (oppsummering)

Vi lever i et fantastisk, men dyrt land der det vil være vanskelig å oppnå en tilstrekkelig høy nettoformue for å kunne pensjonere seg i 40-50 års alderen uten betydelig arv, flaks på bitcoin eller en svært høy lønn. Spar gjerne en del, men ikke mer en at du har råd til å leve litt i nuet så vil du kunne gå av "tidlig" (60) sammenliknet med normal pensjonsalder når vi kommer så langt 70-75. 

Jeg er forøvrig en tilhenger av coasting F.I.R.E der en sparer mye tidlig i livet til pensjon, barn og annet og så lar rentes rente effekten ta seg av resten. Så kan du leve fett på 100% lønn, eller innholdsrikt på 50% lønn med mye fri. Dette fremstår mye mer oppnåelig og mindre stressende for oss dødelige. 

Husk at det siste du ønsker er å gå av tidlig for å så ende opp med for lite penger etter 20 år. I informasjonssamfunnet vil det ikke eksistere så mange stillinger for ufaglærte en kan ta på siden dersom en trenger ekstra inntekt når en er utdatert etter 20 år som pensjonist. Legg derfor inn litt ekstra sikkerhet i beregningene. 

Fra et samfunnsperspektiv er vi nok også avhengig at flest mulig jobber så lenge som mulig. Så å planlegge å stå i jobb til en er i hvert fall 60 kan være smart om en føler på et samfunnsansvar. Jeg forstår at dette er litt på siden av tråden, men verden er kompleks og våre handlinger har konsekvenser andre steder i samfunnet.