Hingst55

Før så bodde det flere på landsbygden men pga industrialisering av blant annet landbruket er det mer sentralisert bosettelse enn da valgsystemet ble utformet. Så kanskje det er på tide å la 1 stemme fra Finnmark telle som 4 fra Oslo.

toro6 skrev (12 timer siden):

Man må vel eksistere for å drømme? 

Det tror jeg, i alle fall!

debattklovn skrev (4 timer siden):

Det er jo rettferdig, siden de store byene har langt større populasjoner.

Bytt ut valgmakt med utdeling av nødrasjoner i en krisesituasjon for eksempelets skyld.
Burde folketette storbyer få like store rasjoner per innbygger som folk på bygda? 
Eller burde folk på bygda få dobbelt så mye nødproviant per innbygger som bybeboeren? Selvfølgelig ikke...

Hvor kommer premisset om at ganske folketom landsbygd bør ha like stor valgmakt som storbyene? Hvor er logikken i det?


 

Nå er det landsbygda som produserer den maten da. Felleskassa er ikke bare for å gi til innbyggere, men også til å investere. Det er fra landsbygda «fysiske» ressursene kommer fra, som mat, kraft etc.

Folk på bygda har selvsagt ikke krav på noe mer personlig sett

Jeg tenker, altså er jeg.

Et bevis for eksistens.

Men kanskje er alt

en drøm.

Også.

Simen1 skrev (20 timer siden):

Hvem er "man" i den setninga?

Nei, ikke lett å lage ny grunnlov... grunnloven er vel satt til å gjelde uansett, som en sikkerhet.

Men, jeg syns det bør være en vekting av stemmer fra landet / at landareal har noe å si. Fordi folk er sitt eget område nærmest, og hele landet må bli tenkt like mye på. Alle kan ikke bo i by.

Det er jo et vanskelig spørsmål, som det ikke finnes noe fasitsvar på i og med at det bare blir en subjektiv vurdering av hva slags distriktspolitikk man vil ha.

Det kan komme en tid hvor vi lever på romstasjoner og kolonier på asteroider. Da blir det nok andre tider i matveien.

Ja, det er veldig mye som kastes. Mat kastes jo også uten å ha vært innom markedet. I et fremtidsscenario hvor man ikke må kaste mat så gir det mening om staten tar for seg mat på linje med skole, helse, beskyttelse etc.

Men det er sikkert bedre å finne mer effektiv produksjon slik at vi kan fortsette å kaste og velge hva vi vil ha, være frie.

ITtraktor skrev (30 minutter siden):

Fordi skole er viktig i det lange løp, mange klarer ikke å tenke så langsiktig, spesielt ikke i skolealder. Og staten må derfor sørge for at folk faktisk går på skole. Mens mat er et grunnleggende behov man har her og nå, et behov de aller fleste av oss instinktivt vil prøve å dekk ved at vi føler sult. Da trenger ikke staten i like stor grad å følge med på at vi faktisk spiser. Men selvfølgelig kan det argumenteres for at sundt kosthold er viktig i det lange løp, men ville du godtatt at staten bestemmer hva du skal spise?

Kunne jo vært et utvalg av ulike råvarer, halvfabrikata og ferdigretter.

Kris85 skrev (5 minutter siden):

Mat er på mange måter gratis. Dersom man er så vanskeligstilt at man ikke evner å kjøpe man, gir myndighetene deg penger til mat. Dette er en del av velferdssystemet vårt - og er inkludert i støtteordningen for sosialhjelp. Kan du ikke jobbe, slik at du er innlagt på sykehus - får du også gratis mat. Det samme gjelder militæret. 

Sosialhjelp inkluderer også boutgifter. Slik at man får "gratis" det man helt elementært trenger for å overleve. Maten blir gitt i form av et verdipapir kalt penger - som kan brukes veksles inn til mat. Mange som er på sosialstøtte velger derimot å bruke pengene på andre ting de mener er mer viktig for dem. Slik som rus og alkohol. Da kan man få utdelt gratis mat gjennom veldedige organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Dersom du ikke klarer å veksle penger inn til mat grunnet psykisk sykdom eller lignende, finnes det en ordning som heter "økonomisk verge" - som kan hjelpe deg med dette, slik at du får mat levert på døren din. Klarer du ikke å spise og tilberede maten selv. Finnes det hjemmesykepleie - en offentlig helseordning betalt av skattebetalerne som lager og serverer deg mat. Klarer du ikke spise selv, kan du til og med få en personlig assistent som hjelper deg med dette. 

Det er de som har råd mer enn de elementære livsoppholdsutgiftene som betaler for dette. Tjener du mye, må du betale for disse ordningene. Da kvalifiserer du ikke til "gratis mat" - men - da har du også råd til egen mat, og vel så det. 

Slik skaper man en godt fungerende modell der alle som trenger det får mat. Ingen trenger å lide. 

Ser hva du mener, men det er ikke gratis selv om man kan få penger til å kjøpe det, mener nå jeg...

Det er veldig mye som dekkes utenom betaling i Norge, som skole, helse, beskyttelse, infrastruktur... men det er en ting som er så grunnleggende for oss at vi deler behovet med alle levende vesener; mat...

Og det er litt pussig.

LMH1 skrev (2 minutter siden):

Kutt i lønn hvor mye? tape 4000 kr måneden for å få gratis mat? nei takk.

Flere arbeidsplasser vet ikke om gratis mat er å påvirke arbeidsplasser, de fleste arbeidsplassene stenger på grunn av corona ikke mat.

Hvordan kan mat gi lavere sykefravær? statisktisk sett er vel fest og corona virus det som er økning på fravær nå for tiden.

Øke skatter vil kun gjøre flere snyter seg unna og straffe de som tjener minst, så er jeg usikker på matvalget skal avgjøre av lønnnivået? om man tjene under 300 000 kr skal man kun få 100 kr dagen.

Mens tjener man 600 000 kr i året skal man få 500 kr dagen?

Ville gitt veldig mange arbeidsplasser i tilberedningen av ferdigretter og distribusjon av disse.

Det ville helt sikkert gitt bedre folkehelse, mat er viktig og medisin.

Er vel prosenttrekk man går for og ikke en viss sum...? Kanskje dette kunne vært en buffet som bare de rike skulle betale for, og hvorfor ikke siden det er folks forbruk av blant annet mat som gjør at de tjener penger...

Nei, jeg vet ikke, men det er litt rart at man får ekstremt mye dekket i stater som norge men ikke noe helt fundamentalt som mat...

LMH1 skrev (1 minutt siden):

Tror er større sansynlig å få arbeidgiver å finne løsning særlig på båt eller der det er få løsninger å ta med mat selv. Hvis kan jobber på på statoil i havet og pumper olje eller som fisker er vel litt sansynlig man kan få spandert mat. Eller jobber i større firma med egne katiner, men man kan også få dyrt kostnad med full buffe.

Det hadde kostet, men flere ting ville gitt innsparing andre steder:

- kunne senke utbetalinger fra NAV siden folk ikke trengte så mye til mat

- flere arbeidsplasser gir også mindre på nav-budsjett

- bedre folkehelse ville gitt lavere sykefravær etc

Også kunne man sikkert økt skattene for å dekke resten.

LMH1 skrev (2 minutter siden):

så hva mener du? rasjonkort slik de hadde under 2 verdenskrig? ble begrenset mengde man fikk da, så er vel bedre dagens ordning å få penger fra nav.

Det var fordi det var knapphet man rasjonerte.

Kanskje staten bare kunne sørge for en basispakke med mat. Og ferdige retter til de som trengte det. Masse nye arbeidsplasser og. 2000 kcal per person med god næringsrik mat.

Gavekort skrev (20 minutter siden):

Det er derfor vi har behovsprøvde sosialordninger. Millionærer og millardærer betaler skolen gjennom skatter og avgifter.

Ja, men det samme med skole ville vært om de som ikke hadde råd til det fikk utdelt penger de kunne brukt på skole, dvs ofte deres barn såklart. Dvs veien om penger, som kan brukes på alt mulig som kan kjøpes for penger ikke bare mat...

Og jeg syns det er rart, fordi da tvinges en på skole men ikke mat, samtidig som mat er mer viktig.

Noen bruker jo pengene sine, som kan være utbetalt gjennom NAV eller ikke, først og fremst på ting som går ut over inntak av tilstrekkelig med sunn mat.

Sier ikke at jeg ville innført «gratis mat», det er kanskje mer filosofisk dette.

Skatter og avgifter ja, det er vel en finansiering av alt staten driver med, ikke den skolegangen de fikk for lenge siden.

Burde ikke mat vært gratis? For hvis man ikke spiser så dør man. Og man dør ikke uten skolegang feks, og utdannelse er gratis i Norge. Ønsker myndighetene at de som er fattige skal være sultne, mens millionærer og milliardærer ikke har betalt en krone for skolegangen?