Jump to content

clintonbushobamatrump

Medlemmer
  • Content Count

    10
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

2 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Tror de fleste på videregående synes fy2 er vanskeligere enn kjemi 2. Sprangene er relativt like da - kjemi 2 er veldig stort pensum, men kanskje litt mer rett frem enn fy2? Burde også tenke på hva du vil studere etter vgs. Realfagsstudier krever r1+r2 nå tor jeg, hvert fall på uio. Matten i fy2 handler stort sett om algebra, altså løse likninger ol. Og litt basic derivasjon og integrasjon. Hvis du ser en youtube-video om dette så er det egentlig ikke "nødvendig" med hverken r1 eller r2. Anbefaler også per husum sine videor på youtube i matte og fysikk. Lykke til!
  2. I fjor gikk det ned rundt ti plasser etter supplering hvis jeg husker rett. Tromsø høres i utgangspunktet realistisk ut, eneste problemet er at det er flere kvoter med hver sin venteliste (nordnorsk og samisk tror jeg) i tillegg til ordinær og førstegangs. Alt er mulig, men kan være litt upraktisk å satse på tromsø mtp studentbolig og flytting hvis du bor langt unna når det er så usikkert. Sett litt mer lyst på det, så har du god sjans til neste år. da blir det sikkert normalt opplegg med eksamen for avgangselever (dessverre for dem), så da stiller du fortsatt sterkt som førstegangssøker. Dette så lenge de ikke gjør noen endringer når det gjelder koronavitnemål osv
  3. Sikkert ikke like mange søkere til utlandsstudier i år pga korona, så jeg tipper de tar inn tilnærmet alle for å sikre seg så mye inntekt som mulig.
  4. Kom også inn på Oslo høst. Poenggrensene ble omtrent som forventet. 69 er ikke så mye når man sammenligner med førstegangsopptaket, er nok mer å hente der. Er heller ikke fornøyd med opptakssystemet i Norge, men kunne vært verre da. Det beste hadde kanksje vært en realfags-opptaksprøve basert på fysikk/kjemi/biologi/matte, slik som man har i mange andre land. Litt ressurskrevende å få plass kanskje, spørs jo hvor man vil at pengene skal gå. Per i dag går det vel til utdanningsdirektoratet/privatistkontoret eller noe i den retningen. Alternativt kunne man gitt fag ulik prioritering (mer enn kun realfagspoeng). Er f eks ikke enig at 6 i kjemi 2 skriftlig eller r2 skal telle like mye som en 6er samfunnsfag muntlig. De fleste kjører jo barer hardt på de "enkle" fagene for å komme inn på medisin, trenger egentlig ikke å være spesielt smart for å komme inn. Men så trenger man heller ikke nødvendigvis å være spesielt smart for å bli lege heller.
  5. Ikke uten grunn. Tror det er ganske sikkert at bortfallet av eksamen, spesielt skriftlig, fører til at poenggrensene øker i år for førstegangsvitnemål. I fjor var jo poenggrense på NTNU 61, så tenker at det er i år kan bli rundt 62,5. Kan også hende at jeg tar feil, men det får jo tiden viser. Avhengig av hvor stor økningen er, kommer man nok også til å se et hopp i poenggrensene om 4 år, når årets kull søker med maksimalt alderspoeng. Hvis de snur og bestemmer seg for å fjerne alderspoeng, kommer vi til å se hoppet mye tidligere, igjen - avhengig av hvor stor økningen er. Hadde jeg vært en av dem som gikk ut i fjor og tok et friår, så ville jeg nok vært passe stresset. Samme med neste års kull. Det ville nok vært mest fair å lage en egen korona-kvote på en eller annen måte, så ikke korona-elever blir overrepresentert i opptaket. Men hvis karakterene ikke har økt så mye så er jo det ikke nødvendig, får se.
  6. Takk for rettelsen. Tror det blir mange som får et snitt veldig nærme 6, altså 64 poeng. Det har jo også vært snakk om å fjerne alderspoeng i fremtiden, dersom det skjer vil jo mange av årets avgangselever være med på å øke grensa i ordinær kvote om ikke så lang tid (kanskje til og med neste år?).
  7. Kan se for meg at karaktergrensa for førstegangsvitnemålsøkere stiger noe sinnsykt i år fordi de droppet eksamen. Hvis andre på skolen har lignende snitt eller høyere, tipper jeg vi snakker opp mot 65 poeng. Glad jeg søker i ordinær kvote, for å si det sånn.
  8. Hadde det ikke vært for alt koronastyret så hadde jeg vært ganske sikker på UiO. Vet ikke om jeg skal ta NTNU eller Bergen på andrevalg, hva tenker dere?
  9. Det finnes ulike linjer på vgs. Hvis man vil gå rett på et yrke og jobb, så kan man velge yrkesfag. Hvis man tenker å videreutdanne seg, så velger man studiespesialiserende. Innenfor her har man også flere retninger og valgmuligheter mtp fag, avhengig av hva interessen er. Fagene man velger komplementerer også hverandre. Bare fordi man ikke husker alt senere, betyr det ikke at det er bortkastet å lære. Hvis du vil ha roboter som pumpes ut i arbeidslivet med kun et spesifikt formål, så er jo det greit, men ja... Tror også du feilaktig antar at man ikke lærer noe hvis man kun "pugger" det som står i boka. Fagbøkene er jo skrevet av flinke folk. De skal dekke kompetansemålene samtidig som dem er skrevet på en pedagogisk måte. Ellers har man jo labber i realfagene, gjør oppgaver, skriver artikler i norsk og historie osv hvor man anvender teoretisk kunnskap, så det er nok av anvendelse.
  10. Det er ingen hemmelighet at man glemmer kunnskap som man ikke bruker aktivt eller jobber for å opprettholde. Men man bestemmer seg for et fagfelt etter videregående uansett, og jobber innenfor dette omtrent resten av livet. Det er ikke lenger sånn at man kan gjøre litt av hvert. F eks har vitenskapene blitt såpass avanserte, med mange forskjellige avgreininger, så du kan på en måte ikke bare jobbe med kjemi lenger. Altså velger man en retningen blant mange innen kjemi. Mange av tingen du etterlysere har man faktisk fag for på videregående, men mange av de er valgfrie, som f eks psykologi. Selv synes jeg psykologi egentlig er et ganske kjedelig fag, men får gå. Når det gjelder norsk kultur og historie osv, så har man om dette i... norsk. Generelt om menneskeheten og dens historie, i nettopp historie. Hvis du faktisk lærer det du skal, så får du et veldig sunt syn på livet/verden, selv om man kanskje ikke husker alle detaljene 2 år senere. Tror problemet ligger i at de fleste egentlig ikke lærer så mye på videregående (gjennomsnittelevene), fordi de på en måte bare er passive reisere. For å lære ting ordentlig må man investere tid og finlese det som står i bøkene, ikke bare komme på skolen og halvsove gjennom dagen. Her kan man kanskje snike inn en liten kritikk av dagens skolesystem. Personlig er jeg en stor tilhenger av selvstudium/hjemmeundervisning.
×
×
  • Create New...