Nicolas Holvik Nygård

Pinlig lesing på vegne av Equinor. Det er på tide å gå helhjertet inn i fremtiden, ikke vakle mellom gårsdagens mest profitable investeringer og symbolske investeringer i grønt. 0.2% er naturligvis en start, men jeg tror mange ville forventet en langt større andel grønt. Ungdommen er ikke imponert over oljå, vi vil ha handling - fortløpende.

Jeg bodde nylig i Spania på utveksling som student. Min huseier byttet vår elektriske komfyr til gassdrevet. Hvorfor? For å spare penger. Så enkelt er det - og derfor *må* man gjøre fossilt dyrere og elektrisk billigere. Forurenser må betale, og ingen kan ærlig si at noen av oss betaler den ekte, langsiktige prisen av fossile brensler per idag. Den deles på alle utover kloden grunnet arbitrærere landegrenser, og da er det vi i rike land som slipper for billig unna. Prisene må opp på fossilt, og jeg tror store deler av den yngre befolkning er både enig og villig til å gå med på dette i Norge.

Fornuftig og godt skrevet. Jeg er veldig enig i hvordan forfatteren skriver at selskapene må bygge tillit for å jobbe på lag med fremtiden når de nå også mottar støtte for å overleve. Mange av oss som er under teknisk utdannelse er grovt misfornøyd med ambisjonsnivået- og tempoet mange norske bedrifter viser i det grønne skiftet. Og det er klart at det ikke bygger særlig tillit.

Skuffet over organisasjoner som Motvind og deres kortsiktighet i klimaperspektivet. Selv har jeg sterk tilknytning til Måløy, hvor det allerede fins flere vindmøller som jeg personlig syns ser elegante ut i den flotte naturen der. Organisasjoner som dette gjør at jeg får ekstremt liten lyst til å flytte til slike områder etter fullført studietid, nettopp fordi jeg ønsker å jobbe med fornybar kraft og bidra til å nå klimamålene våres. Denne eldre garde må innse at iblant må man tape noen slag for å vinne krigen - og å bygge ut vindkraft i Norge er et tiltak som både monner og er nødvendig. Og er enkelt.