Børge A

Et system som vil ha et betydelig marked dersom det lykkes å få den i serieproduksjon. Håper at selskapet skjermer hemmelighetene sine og unngår at noen andre rapper konseptet og i tillegg serieproduserer i et land som ikke bryr seg om intelektuelle rettigheter.

En god studie i hvordan ansvar og oversikt har blitt pulverisert i samfunnet i de siste tiår. La oss håpe at de som eier samfunnskritisk infrastruktur har oversikt over hvilke kabler som går inn til dem og hvem som eier dem.

Dette er en positiv nyhet for Norge. Både for industrien og ikke minst norsk natur. Dersom tallet i artikkelen er korrekt vil effekten på 4500 MW være fire ganger så stor som landfeltene til Fosen vind (1057 MW i følge deres hjemmeside), men uten å skape problemer for lokalbefolkningen, reinnæringen og urørte naturlandskaper. Med tanke på hva som skjer på Haramsøya denne uken setter det ting i perspektiv.

Tiden vil vise om tapte/reduserte turistinntekter oppveier for inntektene og strømproduksjonen fra dette feltet med skammøller. I tillegg hvordan det vil gå når havvind blir en faktor på det europeiske markedet. En ting er sikkert - turistene er ikke imponert når de ser skammøllene på fjellet.

Om du forsto meg på den måten, så skrev jeg klønete. Mitt poeng er at det er kostnader ved landkraft som ikke har fått en reell pris. Dermed blir kostnadene "lavere" enn andre kilder som ikke ødelegger uberørt natur. Personlig mener jeg at havkraft er det Norge bør satse på; blant annet for å utnytte den maritime kompetanse som finnes langs kysten og som i dag sliter på grunn av COVID.

Uberørt natur er et gode, men der prisen for å benytte slik natur ikke prises i markedet på en reell måte.. Dermed får utbyggere bygd vindkraft på land til kostnader som ikke nødvendigvis er samfunnsmessig riktig, eller riktig i forhold til andre grønne energikilder. For eksempel er sjøbasert vindkraft materiellmessig og driftsmessig dyrere enn landvind i DAG, men der prisen for å benytte en kvadratkilometer hav ikke bør være den samme som å benytte tilsvarende område på land. Bakteppet er at det på kontinentet vil ta noen få år før arr etter vindkraft har grodd igjen. Ser man på utbyggingen av kraftdemninger i Nord-Norge, så ser man 30 til 50 år senere fortsatt store skader i terrenget knyttet til anleggsveier. Så for all del bør man satse på vindkraft, men priset riktig og til havs først og fremst. Og for å synke ned til nivået til kronikkforfatteren: Vindskam er en tilstand som de som forfekter vindmøller i uberørt natur bør føle.

En meget god nyhet for Flyhistorisk museum og ildsjelene som forvalter norsk lufthistorie! Dette er historie som må tas vare på!