Gå til innhold

A.H

Medlemmer
  • Innlegg

    15
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av A.H

  1. Hurra! dette tjener staten, kommunene og strømselskapene rått på. Og staten det er oss, så da kommer det vel noe bra ut av det. Og hvis staten hadde brukt milliardene i strømstøtten til å utstyre offentlige bygg med solceller, og fornyet vannkraften, kunne de fått noe tilbake for pengene og gjort noe på lang sikt for å øke strømproduksjonen. og tjent enda mere.....hva får de igjen for strømstøtten på lang sikt?

     

    • Liker 1
  2. tja....møtespor / krysningsspor / sidespor.

    De sporene godstogene står og venter på når jeg kjører passasjer tog mellom Oslo-Bergen, oslo-Trondheim, Trondheim-Bodø.

    Eller når godstogene står og venter i brynsbakken på åpning mellom passasjertogene gjennom oslotunellen.

    Du kan velge å skjønne hva jeg mener eller prøve å ikke skjønne. Da ender du opp med at sidespor, menes blindspor ut i gokk og at man må rygge tilbake og fortsette ferden.

     

  3. niks. godstog i norge er 400 til 500m lange for å kunne kjøres ut på sidesporet når passasjertogene kommer. Samfunnsøkonomisk er det mere lønnsomt å gjøre det motsatt.......men konteinere har mye mere tålmodighet til å stå og vente, og så har de ikke stemmerett.

    Men det hadde sikkert løst seg selv med 750m lange godstog og ingen sidespor som er lange nok til å ta dem imot…så kun sent et godstog på hevert spor hver dag og natt😊

     

  4. Et kjapt grep, som har vært regnet på og funnet samfunnsøkonomisk lønnsomt er å gi godstog prioritet fremfor passasjer tog.

    Det kan til og med løses på Teams fra hjemmekontor, uten at noen er ute og fryser på hendene.

    Så får man sette fart på krysnings spor for 750m godstog og delelektrifisering i hele landet.

    Alltid lurt på hvorfor disellokket med drivstoff til Gardermoen dundrer gjennom Groruddalen, når det kjører under strømledning hele veien utenom inne på terminalen.

    Det burde være en enkle måte å redusere støy og forurensning. (gjeller alle disel-lokk)

     

  5. Men det er fritt frem å kjøre med El-bil brikken i dieselbilen din, for Fjellinjen kryssjekker aldri brikke mot bilnr.

    Det burde de kanskje begynt med. Mulighet for å avsløre svindel med brikker, stjelte bilskilt, stjelte bom brikker osv.

    Snakker av erfaring da jeg glemte å ta brikken ut av en bil som ble skrotet for flere år siden. Den begynte plutselig å kjøre rundt igjen nå. Og ikke mulig å finne ut hvilke bil som bruker den.

     

  6. Det finnes allerede hybrid tog, og lokk. Dog disle-elektrisk med pantagraf. De kunne vært kjøpt allerede for bruk på de linjene som allerede er delelektrifisert. Rauma-Oslo er erlektirsk mellom oslo og Dombås, og kan enkelt få kjøreledning fra Rauma og inn Romsdalen til tunnellene begynner. Norges nest tyngste godstog (flydrivstoff oslo-Gardermoen) går under kjøreledning 90% av tiden, og har allerede elektrisk lokk som er med og dytter opp kneika fra Oslo til Bryn. Gjennom et område som allerede er overbelastet med støy og luftforurensning.

    Kjør på! Og jo mere kjøreledning man får, jo mindre krav trenger man til energilagring og lading på toget.

    Hydrogen kan også fint kombineres, med fredig fylte konteinere som kan byttes på stasjoner. Da kan man få synergiefekt med fyllestasjoner for lastebiler og biler langs E6 hele veien opp også. Og så er det snakk om hydrogen ferge Bodø-Lofoten allerede, med avgang rett ved stasjonen. Da kan godstogene ta med ekstra konteinere med Hydrogen fra de områdene langs nordlandsbanen som har "overproduksjon" av elektrisitet, og avlaste strømmnetet.

    • Liker 2
×
×
  • Opprett ny...