hopefulltransmission

Hmm jeg har hørt fra foreldrene mine at leger ofte prioriteres ved boliglån, eller at det i hvertfall ikke er vanskelig å få boliglån som lege. Som du sier så kan man jo jobbe i godt betalte vikariater og dersom det blir situasjonen for alle nyutdannede så betyr jo ikke det at vi ikke klare å betale regningene! Kanskje vil mange ikke kjøpe ettersom det er usikkert om de får fornyet vikariat eller om de får tilbud om fast jobb et annet sted. Man sulter i alle fall ikke:)

probedroid skrev (6 timer siden):

Ja, 

1. staten må ta ansvar å øke antal studieplasser i Norge og øke antall LIS1 stillinger.

2. Slutte å imortere spesialister fra utlandet og bruke ressurser på arbeidere som ønsker å spesialisere seg.

3. Sette tak på antal studieplasser i utlandet, når prognoser tilsier at det vil bli for mange.

Dette er svært kostbart løsning for Norge AS og det er mye lettere for staten og se på at vi retter søkelyset og irritasjonen vår på utenlandsstudenter som gjør sitt beste.

 

Norske utenlands studenter som studerer medisin hadde knust oss på nasjonale prøver. Og om ikke, så ville bare tanken på risikoen gjøre at det aldri vil komme en prøve som kan undergrave medisin utdannelse i norge. En nasjonal prøve internt i Norge, hvem bryr seg?

Det har alltid vært kjennskap og vennskap i alle yrker, jeg syns forøvrig det er flott at vi søker om jobb og "beste" søker får jobben.

I alle yrker er det risiko for å ikke jobbe, få jobb, få sparken osv. Tilbud og etterspørsel, man må inn i yrkeslivet med ydmykhet som alle andre, ikke bare kreve at du skal ha jobben fordi du utdannet deg som siving på NTNU eller var superflink på VGS.

Definer "DEN BESTE KANDIDAT". Jeg har en sterk mistanke om at du tenker den beste er den med høyest snitt.

 

Jeg ser ikke på meg selv som bedre enn andre fordi jeg har et høyt snitt. Ja jeg kunne ha studert Indøk på NTNU men det er ikke der interessen min ligger og jeg vet jeg hadde blitt en bedre lege. Jeg synes ikke man kun kan tenke på hva som gir best jobb eller høy lønn. Man burde ha en indre motivasjon uansett! Men ja, hadde jeg studert siving på NTNU hadde jeg hatt muligheter privat rett etter utdanning, også i utlandet. Den muligheten har ikke leger uansett om de har studert på Harvard eller hvor som helst. De som kommer inn i Norge har jobbet hardt for det og det synes jeg burde gi uttelling, men det er min mening. En nasjonal prøve som tester faglig kunnskap, dedikasjon, samarbeid, prosedyrer og empati samt evnen til å se pasienten høres vel ikke så dumt ut? Hvorfor utenlandsstudentene skulle ha knust oss der ser jeg ikke helt, men i så fall burde jo alle studert i utlandet, det hadde staten spart enda mer penger på. Jeg synes det er litt merkelig at alle andre land vi sammenligner oss med prioriterer de nasjonale søkerne, men ikke vi i Norge. Dersom staten har oppfordret folk til å ta utdanning i Øst-Europa synes jeg det blir deres ansvar å sørge for at det er jobb til dem også. Det har ingenting å gjøre med at de er dårligere, tror ingen tenker det lenger. Er du lege må du gjennom lis1, og at ikke studenter, leger og fakultetene jobber hardere for å løse dette er jo veldig rart? Synes dere ikke?

probedroid skrev (4 timer siden):

 

Bare fordi jeg kom inn i Norge og har hatt gratis skolevei betyr ikke at jeg har rett på en turnusplass mer enn en som valgte å dra til utlandet, med støtte fra lånekassen. Norge betaler for utdannelsen til de i utlandet også, og de tjener ganske fett på det vs. å åpne opp egne studieplasser i Norge.

Om det er snitt karakteren din du bruker for at du føler du har denne retten på plass forran en so har gått i utlandet, eller hva som helst argumentasjon du bruker for å være så eminent, så skal jeg ikke ta den fra deg. Men faktum er at det ikke er noe som helst grunnlag som sier at jeg, en som har studert i Norge, er bedre enn noen som har studert i utlandet og ikke går jeg rundt på sykehuset og tror det heller.

Hvis du hadde satt søkelyset mot at utenlands studenter var en god ting, fokusert på det som ett mangfold og ikke vært så snurt for at de også fortjener en jobb. Så hadde du kanskje sett at vi trenger dem, og statistikk underbygger dette.

Når det er sagt så kan ikke Norge utdanne uendelig mange studenter i utlandet og bare se på de som ikke får jobb. På samme måte som at man ikke kan utdanne og åpne opp uendelig mange studieplasser i Norge. Man må regulere det.

Problemet med reguleringen er bare pr dags dato at det ikke er for mange studenter totalt(det kan godt være at det KOMMER til å bli for mange, men det er en annen diskusjon), problemet er det ikke er nok LIS1 plasser.
Svar: Det er Ikke nok LIS1 plasser, det er legemangel i Norge.

 

Hvis du stryker ut og kaster vekk ALLE utenlands studenter så vil det være NOK LIS1 plasser til alle.

MEN IKKE NOK LEGER.

Så slutt å fokuser på at flinke dedikerte fremtide kollegaer av oss som tar utdannelse i utlandet er problemet og rett søkelyset mot for få LIS1 plasser.

 

 

Jeg mener på ingen måte at de i utlandet er dårligere. Jeg mener heller ikke at noen har mer rett på lis1 enn andre. Men legeyrket står i en særstilling ved at vi i grunn ikke har andre muligheter enn å fullføre lis1 og spesialisere oss, i Norge. Da synes jeg staten må ta ansvar og rydde opp. I det minste burde det finnes en slags nasjonal eksamen eller andre muligheter for oss til å bevise at vi er gode nok. Så uryddig som det virker nå gagner vel ingen? Er det virkelig sånn at om foreldrene dine er overleger på sykehuset er det ingen problem å få turnus? Tror dere ikke at dersom det fortsetter slik så kommer ikke de beste studentene til å velge medisin lenger? Det er vel heller ikke ønskelig for fakultetene eller staten fir øvrig? 

probedroid skrev (1 time siden):

Fordi utdanning i Norge gir mer rett enn utdanning i utlandet?

Ikke bare er forslaget meget polariserende, men det løser jo overhodet ingen ting.

Det er ikke utenlands studenter som skaper trøbbel for oss og det er trist at du ikke ser det.

Vi kan godt slutte med ALL medisin utdannelse i utlandet, noe vi har holdt på med i hele norges historie, men prøv å se på hva det vil utrette.

Jeg mener ikke at de er dårligere eller at de ikke fortjener å få jobb. Men behovet for leger er vel dekket og vel så det? Hva mener du at skaper trøbbel utover at det er for mange nyutdannede? 

probedroid skrev (6 minutter siden):

Mener du de som studerer i medisin i Norge? Eller norsk statsborgerskap?

I Norge ja

dingenogdubben skrev (2 timer siden):

Det er veldig merkelig at vi har det problemet vi har i Norge. Lis-1 er flaskehalsen som du sier. For sommerjobb med studentlisens (noe du må omtrent ha for å turnus med en gang) er det helt enormt mange søkere. Type rundt 30 plasser og gjerne 400-500 søkere. Dette er altså kun sommerjobb jeg snakker om. De som ikke har fått turnus søker på akkurat samme jobb. Det vil hope seg opp. Og nå snakker de om flere studieplasser på vestlandet ved å gjøre Stavanger til ett eget studiested eller da delt med preklinikk i Bergen. Det er helt vilt. I Tidsskriftet (som er åpent på nett) anbefaler jeg deg å lese litt om dette. En ny utdannet skriver om hvor kjekt det er å jobbe som "postlege" mens man venter på turnus, hvor legeforeningen svarer med at disse stillingene må vekk fordi skjuler det reelle behovet for faste skikkelig stillinger som gir uttelling i spesialistløpet. Hvor skal dette ende. Personlig, jeg kommer nok til å trives når jeg en gang kommer på plass som lege, men hadde jeg valgt om igjen i dag hadde jeg blitt sivilingeniør innen IT. Med det sagt er givende å studere medisin. Lærer mye om seg selv, livet osv. 

Takk for svar! Det er nettopp dette jeg har tenkt på. Det blir jo ikke kun lis1 det blir vanskelig å få, men det vil forplante seg nedover i de lavere årene også. Gjøres det ingenting for å prøve å bedre situasjonen? Gjøre lis1 førsteprioritet for de norske? Det kan jo faktisk ikke bli sånn at man må gå «arbeidsledig» i 2-3 år før man får starte på spesialisering, når studiet + spesialiseringen er så lang? Hva skjer om en kvinnelig lege blir gravid i løpet av de årene hun må vente? Ingen rettigheter? Mange er jo i slutten av tjueårene når de blir ferdig på studiet. Nei jeg synes situasjonen er fryktelig håpløs! 

Så problematikken er overdrevet? Det ordner seg for alle?

Hei! Jeg har 68.5 i snitt og håper det er høyt nok til medisinstudiet i Norge til høsten. Men jeg har mange bekymringer som jeg bare ikke klarer å legge fra meg. Det holder meg våken om nettene. Jeg bekymrer meg sånn for alt dette rundt  Lis1. Er det så mange som blir leger at flere av oss utdannes til arbeidsløshet? I USA og England blir jo landets egne studenter prioritert foran studenter fra andre land og jeg vet det ikke er sånn i Norge men har vi mulighet til å ta spesialiseringsløpet i andre land? Jeg hadde vært åpen for det men slik jeg har forstått det er det få/ingen som gjør det? Vet situasjonen er ganske ille allerede nå, så tanken på at det kan være 6 år med leger foran meg i køen når jeg blir ferdig er mildt sagt demotiverende. Jeg kjenner ingen leger, foreldrene mine er økonomer og jeg har dermed ingen kontakter som kan råde meg eller foreldre som kan gi meg jobb etter utdanning. Jeg vil bli lege, tror jeg hadde elsket både studiet og jobben og jeg har jobbet hardt for karakterene akkurat som vi alle har gjort, men jeg kan ikke ha så mye gjeld uten å få jobb. Kan noen av dere som er integrert i systemet råde meg slik at jeg kan ta et mest mulig veloverveid valg til våren? På forhånd tusen takk!