ErikEH

Salvesen. skrev (3 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor folk vill bakover i tid. En god app er jo langt bedre enn kort. Husker ikke sist jeg hadde med meg kort, kanskje når jeg var i USA i mars som backup.

 

Edit: Når de først er i gang, hva med myntinnkast?

Kanskje...

Men en app for hvert produkt er en dårligere løsning, og en app for hver leverandør av et produkt er enda værre.

Innlegget mitt over var ment som et slags svar på spørsmålet

"Batteriet forstod jeg var på 4kWh. Med strømpris på 2kr er det 8kr å spare på en full ladesyklus på batteriet. Hvor mange ladesykluser er det igjen på et gammelt batteri brukt i en bil?"

.... Men det kom tydeligvis ikke frem av renderingen i innlegget mitt..

Det er forsåvidt prisdifferansen mellom spotpris på produksjonstidspunktet og pris på brukstidspunktet + nettkostnad (inkl avgifter) man sparer. Det er et tall som er langt lavere enn 2kr/kwh - vil si det i en normalsituasjon ligger på ca 50øre pr kwh. For tiden er det ingenting å spare pga strømsubsidiemodellen og strømprisen. (Man får høyere spotpris for den strømmen man selger enn man betaler for den man kjøper.

Hvis dette er batterier fra 1stgen leaf 2010-2012 så har de ikke veldig god levetid. Gen 1.5 fra 2013 er bedre. Hvis vi antar at de f.eks har 3.000 sykluser igjen å leve så er nok regnestykket at dette er svært langt unna lønnsomhet.

Men gøy er det - enig i det.

"I den offentlige debatten ser man forskjellen mellom nord og sør. Hvor sør er tilkoblet utlandet og nord ikke er det. Og man ser at på tross av at produksjonen i norge er billigst, så er norge konsekvent blant de dyreste eller dyrest."

-> Kablene betyr nok en del, men hovedårsaken til at Nord-Norge/Trøndelag ligger lavere er nok at det har vært betydelig mer nedbør der (i forhold til normalen) det siste året enn i sør. I tillegg har det blåst mye i nord-sverige - der det er mye vindkraft. Kombinert med lav overføringskapasitet til Sør-Norge gir det overskudd/lave priser.

Spørsmål fra «daha»:

>ErikEH – Når du sier at du klarer å bruke 75% selv. Tar du hensyn til at vi nå har fått timesavlesning av strømmen og vel må selge og kjøpe tilbake strømmen på samme dag hvis strømmen produseres på dagen og elbilen skal lades på kvelden etter jobb?

Svar:

Ja for så vidt, dette går ‘av seg selv’. Timesavlesningen gjelder egentlig bare priser, mens måling av forbruk/kjøp (og leveranser/salg til nettet) går kontinuerlig, på sett og vis på to ‘målere’. I sum så har jeg altså levert ca 2.000 kwh ut til nettet i de periodene jeg har vært netto leverandør av strøm. En kan være leverandør et sekund og kjøper det neste (og må betale nettkostnader og avgifter når man kjøper) så man vil typisk være både kjøper og selger innenfor samme time, begge tall akkumuleres kontinuerlig. Får betalt/trukket fra å strømregningen fra strøm-leverandør. Det er typisk i perioder fra formiddag til ettermiddag man er netto-leverandør/selger.

(De finnes varianter (utenom spotbetaling for levert strøm) der man får overbetalt eller regnskapsmessig setter strøm ‘på konto’ og kan ta ut senere, men disse ordningene vil neppe vare evig og kommer gjerne i en ‘pakke’ der pris for kjøpt strøm kanskje er dyrere).

"Nedbetalingstid på 5 til 12 år er vanlig for solceller" -> Nå må TU slutte å gjengi slike påstander ukritisk. Dette er bare tøys. Er selv positiv til solceller og har selv et 10kwp anlegg, men realiteten er at tilbakebetalingstiden realistisk sett er typisk dobbelt så lang som de nevnte 5-12 år for privat-anlegg. Mange caser vil med dagens priser på solcelleinstallasjoner og en fornuftig internrente aldri bli lønnsomt.

 HEIDI SÆVOLD:

Byttet om tallene for 2020/2021 for Data- og nettverkssikkerhet? 

Kan vel ikke stemme at lønna der har gått betydelig ned... 

Det var jo akkurat det som er poenget mitt (

Den posten du har kommentert på er liten korreksjon til en lengre post der det er poenget mitt - de aller fleste solanlegg har nesten ingen produksjon om vinteren og regnestykket i artikkelen er helt urealistiske. (Se rett over den du kommenterte på...).

Bruker forøvrig aldri aircondition. Bassenget er også isolert og bruker nokså lite strøm i utgangspunktet.

>Theo343

>"Hvordan bruker du strømmen du får inn via solcellepanelene? Har du en form for strømstyring som kun tapper batteriene når det er dyrest strøm? Hvor stor batteribank har du tilkoblet systemet?"

-> Solceller er så å si alltid koblet rett inn i "sikringsskapet" uten batteri. Kommersielle batteriløsninger er svært sjeldne, grisedyre og er ikke i nærheten av å lønnsomhet for 'folk flest'.

Strømmen fra solcellene må brukes der og da, resten selges til spotpris til strømleverandøren. Det lønner seg å bruke mest mulig selv (da sparer man også nettleie og elavgiften). Jeg har utendørs basseng (med tidsstyrt sirkulasjonspumpe og varmepumpe som er satt opp til å kjøre på de tidspunktene solcellene typisk har høyest porduksjon), samt elbil der lading kan styres ihht til strømproduksjonen. Selv da klarer jeg bare å bruke ca 70% av strømmen selv; resten blir solgt til spotpris (som er nokså lav om sommeren, var vel ca 2 øre i fjor og 60 øre i år).

Korreksjon/edit - anlegget er 9,6kwp. Produserer ca 8.000kwh pr år.

Synes informasjonen i artikkelen idealiserer inntjeningen for mye.

Tallene kan ha noen relevans for helt ideelt plasserte anlegg, men for mer gjennomsnittlige anlegg mener jeg regnestykket blir nesten meningsløst.

Kan bruke mitt eget anlegg som illustrasjon. Jeg har en anlegg som er ganske likt det som er diskutert i artikkelen (mitt er 9,8kwh). Det har en , antagelig gjennomsnittlig god plassering – vender på skråtak (12 grader helling) – retning vest-sørvest – noe topografi, biologi og bygning som roter til litt (skygger) i vinterhalvåret.

85% av produksjonen er på månedene april – august

15% er i sept+okt+ mars

5% er november – februar.

Med andre ord er de høye vinterprisene (som vi ser nå) på strøm helt irrelevante. Pristoppene morgen / ettermiddag vår/høst er også irrelevante da produksjonen vår/høst bare er midt på dagen.

Det er prisen kl 10.00 – 16.00 i sommerhalvåret som er den klart tyngste prisen som dette må veies mot. Det å tro at denne skal nå kr 1,50 (spotpris ekskl avgifter som figuren nevner) er helt utopisk.

"– Men hvis Frederic tror det ikke oppstår partikkelutslipp ved å kjøre en elbil på 2,5 tonn gjennom Oslo gater, så tar han feil. Elbilen sliter mer på veien, bremseklosser og dekk enn en liten personbil, fordi de er tyngre, kommenterer hun."

-> Hva er poenget med å sammenlikne "en elbil på 2,5 tonn" med "en liten personbil" ? Et raskt søk viser at eGolf veier 110 kilo mer enn en fossilgolf. For større biler er kanskje forskjellen dobbelt så stor.

kilde : motor.no: "Den økte vekten (E-Golf veier 110 kilo mer enn en tilsvarende Golf med firehjulstrekk og automat) merkes ikke."

Videre: Påstanden om at en elbil sliter mer på bremseklossene en vel fullstendig meningsløs (?). Et velkjent problem med elbiler er jo at på grunn av induksjonsbremsing (regenerering) så brukes bremsene så lite at de ruster snarere enn slites.

Ref Complexity "

Vet om mange som sier at de vil ha elbil men venter til det kommer en stasjonsvogn.

Tror ikke folk er klar over hvor svær Model S egentlig er. "

Tror veldig mange vil ha statsjonsvogn og ikke en "svær" bil. Altså noe som tilsvarer Toyota Avensis, WV Golf statsjonsvogn eller likende. Ikke et semi-luksuriøst "flak" som Tesla S (ikke negativt ment, men den har jo en enorm ´grunnflate´) eller SUV som det finnes ørten varianter av. For min del hadde det holdt med en Leaf med større bagasjerom, hengerfeste og takrails.